CRPD i norsk lov– om rettigheter og saksbehandling

Fra 1. januar 2026 gjelder CRPD – FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne – som norsk lov, med forrang foran annen lov dersom det er motstrid. Dette betyr at CRPD skal brukes aktivt i vurderinger som gjelder barn med funksjonsvariasjoner og deres familier.

CRPD er til for å sikre at barn og voksne med funksjonsvariasjoner får reelle og likeverdige menneskerettigheter, og at staten, kommunene og tjenesteytere handler i tråd med dette, og Løvemammaene har deltatt på flere debattinnlegg og høringer for å jobbe CRPD inn i norsk lov.

Hva er CRPD?

CRPD er en internasjonal menneskerettighetskonvensjon som beskriver hvordan mennesker med funksjonsvariasjoner skal sikres likestilling, ikke-diskriminering, selvbestemmelse, deltakelse og tilgjengelighet på alle samfunnsområder – skole, helse, fritid, arbeid, familie og samfunnet generelt.

I Norge er det offentlige– også kommunene, folkerettslig og politisk forpliktet til å følge konvensjonen, og fra 2026 også juridisk forpliktet som følge av inkorporeringen i menneskerettsloven.

Hvem gjelder CRPD for?

CRPD har en vid definisjon av funksjonsvariasjoner, og både «fysiske, mentale, intellektuelle og sensoriske funksjonsnedsettelser» er omfattet. Eksempler på grupper som har rettigheter etter konvensjonen er rullestolbrukere, syns- og hørselshemmede, personer med utviklingshemming, personer med psykiske lidelser, eldre med demens og personer med kroniske lidelser.

Hva betyr CRPD for ditt barn/ungdom?

CRPD bygger på en viktig endring i tilnærmingen av hvordan samfunnet skal møte barn og voksne med funksjonsvariasjoner. CRPD fastslår at de alminnelige menneskerettighetene gjelder fullt ut for mennesker med funksjonsvariasjoner.

En rød tråd i CRPD er at den målbærer et paradigmeskifte i tilnærmingen til personer med funksjonvariasjoner, fra en medisinsk tilnærming til en rettighetsbasert tilnærming. Dette betyr at fagpersoner skal gå bort fra vurderinger av hva som er til personens «beste» til en kartlegging av personens ønsker. Selvbestemmelse er derfor en sentral del av konvensjonen.

CRPD gir uttrykk for åtte sentrale prinsipper og flere av bestemmelsene stiller forholdsvis detaljerte krav til hva myndighetene, her også kommuner, skal eller bør gjøre. Prinsippene er:

1. Iboende verdighet og selvbestemmelse. Alle barn har en iboende verdi og rett til å bestemme mer over eget liv. Barn skal bli hørt og få hjelp til å uttrykke meningene sine hvis de trenger det. Eksempelvis at barnet får ASK, tegnspråk eller kommunikasjonshjelpemidler og opplæring i bruken av dem.

2. Ikke-diskriminering. Barn med funksjonsvariasjoner skal ikke behandles dårligere enn andre. Barnehage, skole, helse- og velferdstjenester skal være tilgjengelige og likeverdige.

3. Full deltakelse og inkludering. Barn skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre – i barnehage, skole, fritid og helsetjenester.

4. Respekt for forskjeller og funksjonsmangfold. Forskjeller mellom mennesker er en verdi. Funksjonsmangfold er en naturlig del av samfunnet, og det er tjenestene som skal tilpasses barnet – ikke barnet som skal tilpasses systemet.

5. Like muligheter. Barn med funksjonsvariasjoner skal ha samme mulighet til å delta, utvikle seg og lære som andre barn.

6. Tilgjengelighet og tilrettelegging. Kommunen må sikre universell utforming for alle og vurdere rimelig tilrettelegging for det enkelte barn, med den hensikt at barnet skal kunne delta.

7. Likestilling mellom menn og kvinner. Gutter og jenter med funksjonsvariasjoner har like rettigheter og skal ikke diskrimineres.

8. Respekt for barns utvikling og identitet. Barn skal få utvikle seg på egne premisser, med den støtten de trenger. Identitet, språk, kultur og kommunikasjon skal beskyttes. Barn skal få utvikle sine interesser, styrker og identitet. Eksempelvis skal barn som bruker tegnspråk, ASK eller andre språkformer få beholde og utvikle dette.

CRPD og saksbehandling – hva betyr det i praksis?

CRPD har forrang, noe som betyr at kommunen må legge CRPD til grunn i all saksbehandling som gjelder personer med funksjonsvariasjoner. Statsforvalteren er tydelig på at CRPD skal vurderes, selv om gjeldende helse- og omsorgslovgivning stort sett anses å være i samsvar med konvensjonen. Dersom det er motstrid mellom annen lov og CRPD, så går CRPD foran.

Klage

Dersom vedtak bryter med barnets menneskerettigheter eller ikke tar hensyn til tilretteleggingsbehov, kan CRPD brukes direkte som rettskilde og argument i klagesaker.

Er du medlem i Løvemammaene, kan du laste ned mal og eksempel på klageoppsett i vårt lukkede intranett for medlemmer: Gnist 