Foredrag for legestudenter i Bergen

Løvemammaene blir en gang i halvåret, i regi av Bære sammen-prosjektet, invitert til å holde et foredrag om pårørendeperspektivet for fremtidens leger som er i 9. termin av medisinstudiet. Styremedlem Lene Nilsen og hennes datter Amalie på 15 år, holdt foredraget sammen.

Lene og Amalie snakket om hvordan det er å være i en familie når lillesøster får en alvorlig diagnose, der ingen kan si noe om fremtiden. Legen til Lea forteller litt om perspektivet som lege, når man skal gi en diagnose og oppfølgningen videre. Amalie snakket om hvordan det var å håndtere den ene diagnosen etter den andre, og i en periode føle at det aldri tok stopp. Hvordan bekymringene er når man går på skolen og vet at lillesøster er dårlig hjemme, og har et blikk ut vinduet og bare venter på at luftambulanse skal passere i luften over.

Begge snakket om den hvite sorgen, og hvordan den arter seg både for en løvemamma og fra et søskenperspektiv. Amalie snakket også om det å se andre venners søsken som er like gammel som Lea, og forskjellene på hva de kan og hva Lea kan. I tillegg snakket Lene om tankene rundt at Lea ikke når de samme milepælene som andre barn og den sorgen over at det vil ikke bli det samme med Lea

Da de snakket om den hvite sorgen, kom Amalie også inn på temaet «de forbudte tankene», som handler om de tankene hun kan ha rundt det å ha en syk lillesøster, og hvordan livet hadde vært uten en syk lillesøster. Den erkjennelsen at vi alle er mennesker og vil tenke slik når man står en slik ekstrem situasjon. Men også viktigheten av å snakke om det hjemme, at det er greit å ha dem. Amalie og Lene ønsker at helsevesenet skal ha mer åpenhet rundt det å ha disse følelsene, og at helsepersonell våger å snakke med familiene om dette. Det er greit å kjenne på disse følelsene. Man skal ikke bære på en skam over å kjenne på dem i blant.

Lene snakket om hvordan det er å være mamma og ivareta både seg selv og søsken. Det å gi nok informasjon, men samtidig ikke overføre mer belastning enn nødvendig til barna sine, samt hvordan hun tilrettelegger for at de skal få leve ungdomslivet til tross for en alvorlig syk lillesøster. Amalie snakket om hvor viktig det er at man legger til rette for at barn og ungdommer fortsatt kan leve et så normalt liv som mulig, og hvor viktig det er å få hjelp inn i hjemmet slik at mamma kan være mamma for alle barna.

En opplevelse om Amalie trekker fram som fin, er måten barneavdelingen la opp til at søsken skulle få bli kjent med utstyret den gang Lea fikk PEG. At sykepleierne tok seg tid til å vise med dukke og alt tilbehør, forklare hva som skjedde hvis den falt ut og hvordan man satt den på plass. Det at de bidro til å ufarliggjøre dette og bekrefte at det ikke ville gjøre vondt å bruke utstyret på henne, gjorde dem trygge på at de kunne leke og gjøre som de pleier med Lea etter operasjonen.