Høring i kommunal- og forvaltningskomiteen

I dag har nestleder i Løvemammaene, Elin Gunnarsson, deltatt på muntlig høring i kommunal- og forvaltningskomiteen ang. statsbudsjettet 2025. Elin snakket om konsekvensene av dårlig kommuneøkonomi og hvordan det rammer våre barn og unge. Nedenfor kan du lese det som ble sagt i den muntlige høringen, og hva som er sendt inn som skriftlig innspill.

«Innledningsvis vil jeg si noe om konsekvensene av dårlig kommuneøkonomi og lang saksbehandling. Mange kommuner er så presset økonomisk at de strever med å gi nødvendige og lovpålagte tjenester. Vi vet at når kommuner må kutte så er det også lavterskeltilbud og ikke lovpålagte tilbud som ryker først. Særlig gjelder dette barn og unge og mennesker med funksjonshinder f.eks. tilrettelagte fritidstilbud, støttetilbud til pårørende søken, psykososiale tiltak og lavterskeltilbud innen psykisk helse.

Man vet at en kommune i dette landet har gått in for å sette et tak over hvor mange BPA-timer man kan få. Vi risikerer å se stadig fler kommuner som fatter lovstridige vedtak for å spare penger. Dette vil gå ut over de stemmeløse – barn og unge med sykdom og/eller funksjonshinder. Denne målgruppa har det allerede vanskelig fra før i form av meromsorg, koordinering, isolasjon, manglende fritidstilbud, uforutsigbar hverdag preget av sykdom og de er prisgitt gode kommunale vedtak. Den samme målgruppen står i lange, endeløse søknads- og klageprosesser, som tragisk nok kan ta flere år. Når det endelig fattes et vedtak kan hjelpebehovet ha endret seg dramatisk, og i verste fall dør barnet i klagekø.

Et statsbudsjett som er så stramt går ut over kommunens evne til å gi tilstrekkelige og forsvarlige tjenester, noe som vil ramme våre medlemmer spesielt hardt. Løvemammaene er svært bekymret for tjenestetilbudet til våre barn og unge.»

Skriftlig høringsinnspill:

Høringsinnspill til prop. 1 S (2024-2025) fra Løvemammaene

Løvemammaene velger å gi innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteens sine kapitler i statsbudsjettet.

Regjereringens boligpolitikk og prioriteringer

Flere ganger i forslaget så viser regjeringen til Meld. St. 13 boligmeldingen – en helhetlig og aktiv boligpolitikk som ble vedtatt i 2024, hvor en av satsningsområdene er at flere skal få mulighet til å eie egen bolig. Boligmeldingen viser også til at kommunene skal legge til rette for gode og varierte boligområder og ta en aktiv boligpolitisk rolle i boligpolitikken.

CRPD, FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 19 fastslår retten til:

Å bo hvor en vil

Å bo med hvem en vil

At en ikke skal måtte bo i en spesiell boform

At en skal få tjenester der en bor

Flere medieoppslag den siste tiden dokumenterer alvorlige brudd på menneskerettighetene til personer med funksjonshindringer, og illustrer hvor lang vei kommunene har å gå. Flere familier og unge voksne forteller om tvangsflyttinger og uverdige boforhold.

Regjeringen flagger at de arbeider med å inkorporere CRPD i norsk lov, et arbeid som virker å krype baklengs i tempo. At regjeringen i budsjettforslaget som omhandler boligpolitikk og Husbanken, ikke nevner CRPD en eneste gang i et fremlegg på 167 sider, viser hvor lite prioritert dette arbeidet har når det egentlig kommer til stykket. Løvemammaene mener at det minste som kan forventes er at CRPD også legges til grunn når en viser til boligmeldingen og Husbankens prioriteringer.

Ledsagerbevis

Mange kommuner praktiserer fortsatt den selvpålagte nedre aldersgrensen på 8 år.

På Bufdir sine nettsider kan vi lese i veilederen:

Ledsagerbevis – Veiledende nasjonale retningslinjer

5. Aldersgrense

Det er ingen øvre eller nedre aldersgrense for å få ledsagerbevis, dersom behovet er dokumentert. For barn under skolealder må det dokumenteres at barnet har et større ledsagerbehov enn det som hadde vært tilfelle dersom barnet ikke hadde en funksjonsnedsettelse, og at det derfor påløper ekstrautgifter, sammenlignet med jevnaldrende som deltar på samme type aktiviteter. Det betyr at det er barn med et særlig omfattende assistansebehov som til vanlig vil kunne tildeles ledsagerbevis helt fra småbarnsalder av.

Det er svært spesielt at Bufdir er tydelige på at det ikke finnes nedre aldersgrense for ledsagerbevis, samtidig som kommunene får lov å fortsette å gi avslag grunnet for lav alder. Løvemammaene har gjentatte ganger spilt inn at ledsagerbevis må rettighetsfestes for å få vekk ugunstige forskjeller i kommunene for mennesker med funksjonshindringer. Løvemammaenes regionslag har jobbet over lang tid med å informere kommunene om veilederen til Bufdir og hvorfor det er viktig at de fjerner aldersgrensen. Mange kommuner har nå fjernet nedre aldersgrense, mens flere ikke responderer på henvendelsene. Hvis ikke dette blir rettighetsfestet så er barn avhengig av kommunens godvilje til å kunne likestilles jevnaldrende.

Ved å fjerne aldersgrense for ledsagerbevis gjør også kommunens saksbehandling enklere da saksbehandler kun trenger å vurdere behovet. Som kjent vil ikke en slik endring ha økonomisk effekt for staten eller kommunen, men sørge for å hindre diskriminering og segregering.

Med vennlig hilsen
Løvemammaene