INNSPILLSMØTE MED SV PÅ STORTINGET

I dag deltok Løvemammaene i innspillsmøte for interesseorganisasjoner av og for personer med funksjonsvariasjon og deres pårørende på Stortinget. Dette var et møte initiert av SV som ønsker å være oppdatert på det som rører seg i våre organisasjoner. SV vil, sammen med eget funkisnettverk, lage et dokument (på en måte en egen handlingsplan) som skal være til nytte i ulike fraksjoner innad i partiets arbeid slik at det kan bistå representanter og rådgivere i å ta ansvar for politikken for vår målgruppe.

Alle organisasjonene fikk 5 minutter taletid hver, og kunne velge seg to hovedsaker å “fremsnakke”. Det var mange organisasjoner som deltok og som kom med gode innspill i løpet av innspillsmøtet, og Løvemammaene hadde tatt høyde for at BPA og BPA med helsehjelp ville bli løftet av flere. Derfor valgte vi å henvise til vårt omfattende høringsinnspill om BPA, og heller fokusere på to av hovedsakene i arbeidsprogrammet vårt, nemlig retten til et språk for dem som har ASK/symbolspråk som sitt hovedspråk og noen av (de mange) forbedringspunktene vi ønsker i pleiepengeordningen, da vi antok at eller ingen kom til å løfte dette – noe vi hadde rett i.

Nedenfor kan dere lese det muntlige innlegget som vår styreleder Bettina Lindgren holdt i innspillsmøtet.

I tillegg sender vi et mer omfattende skriftlig innspill i etterkant av møtet.

Symbolspråk/ASK må inn i språkloven

Er det mulig å føle seg fri om man ikke kan snakke? Hvordan er det mulig å forme eget liv uten språk? Hvordan skal du kunne få sagt hvilken kjønnsidentitet eller legning du har, om du ikke kan snakke? Hva er poenget med å gå på bibliotek om du ikke kan si hvilken bok du vil ha? Hvem anser det som å delta på en fritidsklubb, om det eneste du kan gjøre er å se på at andre samhandler og har det gøy? Hva er poenget om turninga er gjort tilgjengelig for alle om du ikke kan si du ikke vil gå der, men heller vil gå i speideren? Er det mulig å bli selvstendig uten å kunne snakke? Hvordan kan man velge utdanning om man ikke kan si hva man liker eller vil? Hvordan kan vi ta på alvor en regjering som sier det er sentralt å arbeide for likestilling og mot diskriminering, når de samtidig med full viten og vilje ekskluderer 10 000 barn og unge fra å delta i eget liv både hjemme med egen familie, i barnehage/skole, fratas mulighet for å delta og lære på alle arenaer som det satses på med bred statlig støtte?

Retten til et språk er stadfestet i språkloven, herunder er flere minoritetsspråk anerkjent som nasjonale minoritetsspråk.

Vi har i dag anslagsvis 10 000 barn og unge i Norge som har symbolspråk/ASK som sin kommunikasjonsform, det være seg i form av, bildekort og språkbok i bokform, på iPad eller øyestyrt PC. Skal vi medregne alle over 18 år som bruker symbolspråk/ASK, deres pårørende, venner og kjente, så omfatter symbolspråk/ASK langt flere enn 10 000. For å sette det litt i perspektiv er kvensk anerkjent i den norske språkloven som minoritetsspråk med sine ca. 2000 kvensktalende. Å anerkjenne symbolspråk/ASK som minoritetsspråk i lovverket vil sikre alle med store verbale kommunikasjonsutfordringer og non-verbale mennesker retten til et språk. Språk og kommunikasjon er en forutsetning for å kunne lære, utvikle seg og uttrykke behov, samt delta i utdanningsløp, sosialt og i samfunnet forøvrig.

Vi vet at barn og unge, da særlig dem med kognitive utfordringer, har økt sannsynlighet for å bli utsatt for seksuelle overgrep og vold. Disse barna og ungdommene, herunder flere uten verbalt språk, blir dermed diskriminert av politiet som henlegger saker fordi de ikke har kompetanse på avhør av barn som kommuniserer på andre måter enn med verbalt språk, noe som svekker barns rettssikkerhet.

Språk er så uhyre viktig for oss mennesker for å kunne leve frie og likestilte liv. På grunn av dagens manglende rettigheter i lovverket blir barna kasteballer i systemet og forblir språkløse i lang tid, og i verste fall for alltid, med mindre de har ressurssterke nok foreldre som orker å kjempe. Dette begrenser ytringsfriheten og er diskriminering satt i system.

Løvemammaene mener at symbolspråk/ASK må anerkjennes og innlemmes som et språk i språkloven.

Pleiepenger

Etter barnets død
Hvis et barn dør, vil man få pleiepenger i tre måneder etter dødsfallet dersom man på forhånd har mottatt pleiepenger i mer enn tre år. Har man mottatt pleiepenger i mindre enn tre år før dødsfallet, får man pleiepenger i seks uker etter dødsfallet. Dette er en urimelig forskjellsbehandling. Vi kaller det sorgdiskriminering. Å miste et barn er vondt uavhengig av hvor lenge man har mottatt pleiepenger. Vi mener at alle foreldre på pleiepenger bør beholde disse i minst tre måneder etter et dødsfall. Tre måneder er i seg selv svært kort tid å sørge uten å bekymre seg for at en bruker opp sykedager. 

Honorar
Foreldre som mottar pleiepenger må kunne engasjere seg i frivillig arbeid og organisasjonsarbeid på lik linje som foreldre til funksjonsfriske barn kan, det være seg innen idrett, likemannsarbeid og annet engasjement i interesseorganisasjoner, eller politisk. Slike verv gjøres ved siden av ordinært arbeid. Pleiepenger er erstatning for nettopp ordinært arbeid, og da må det fortsatt være mulig å opprettholde verv på si. Det kan ikke være slik at man må gi opp alt av egne interesser/frivillige verv bare fordi man får et sykt barn. Det er viktig at foresatte som må gå på pleiepenger fortsatt kan engasjere seg og være aktive bidragsytere i samfunnet – og kanskje særlig viktig i slike livssituasjoner. Det er tross alt ikke de foresatte som er syke, men barnet. Foreldre må derfor kunne motta årlig honorar og/eller godtgjørelse for slike frivillige verv opp til 0,6 G. 

Dagpenger
I Lov om folketrygd (Folketrygdloven) § 4-4 Krav til minsteinntekt er ikke pleiepenger likestilt med arbeidsinntekt og gir dermed ikke rett på dagpenger ved arbeidsledighet. Det skjer dessverre at folk mister jobben eller at et vikariat ikke blir fornyet i perioden de mottar pleiepenger for å ta seg av et sykt barn. Når pleiepengeperioden er over og man skal ut på arbeidsmarkedet igjen har man da ingen inntekt. Dette er diskriminering av personer som har barn med kronisk sykdom og funksjonsvariasjon. Det eneste alternativet er da å motta sosialhjelp inntil de finner en ny jobb. 

Løvemammaene takker for invitasjonen til SVs innspillsmøte, og håper flere politiske partier følger etter med lignende initiativer. Det er så viktig at interesseorganisasjoner får fortelle hvor skolen trykker og bidra med direkte politisk påvirkning.

Rull til toppen