Mandag 1. august iverksettes nye velferdsordninger for familier som har syke og/eller funksjonshemmede barn og unge, blant annet en ny støtteordning for barn som trenger briller og barnekoordinator.
Brillestøtte
Den nye brillestøtteordningen gir barn som falt ut av ordningen med behandlingsbriller i 2020 (briller til forebygging eller behandling av amblyopi), en ny rett til brillestøtte.
Ordningen vil omfatte rundt 140.000 barn, i tillegg til dem som får dekket briller etter eksisterende støtteordninger og gjelder fram til barnet fyller 18 år.
– Denne brillestøtteordningen vil gi barn og familier som trenger det, hjelp til å få en god brille, sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen til nettstedet Fri Fagbevegelse.
Vel, så enkelt og flott er det nok ikke.
Hva Løvemammaene mener om den nye brillestøtteordningen kan dere lese her.
Barnekoordinator
Retten til barnekoordinator skal gis til «familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester».
Rettigheten gjelder fra man ev. får påvist at man venter et sykt eller funksjonshemmet barn i svangerskapet og frem til barnet er 18 år.
Løvemammaene har tidligere uttrykt vår skepsis ang. ordningen.
1. august 2022 skal barnekoordinator være på plass i alle landets kommuner. Det høres flott ut og med brukermedvirkning, riktig organisering og kompetanse, og ikke minst nok midler, vil dette kunne bli en god ordning for medlemsfamiliene våre.
Slik koordinatorordningen er i dag er det ofte stillinger oppå allerede 100% stillinger som fysioterapeut, helsesykepleier o.l. og tiden eller ressursene strekker ikke til for å kunne gi familiene reell og god hjelp. Det finnes heller ikke en formell kursing/utdanning de kan ta som inkluderer hvordan å ivareta en familie i krise, søsken som pårørende, svært medisinsk komplekse barn m.m., og de digitale verktøyene man trenger for å koordinere en families behov og sikre tverrfaglig/tverrsektoriell samhandling eksisterer ikke. Teknologien som trengs er rett og slett ikke på plass enda, som f.eks. tverrsektoriell kalenderfunksjon, journalsystemer som snakker sammen o.l. Sånn sett er barnekoordinator en anelse prematur i utgangspunktet, men mye kan gjøres likevel, som f.eks. god opplæring og kursing, og egne hele barnekoordinatorstillinger som gir mer tid til å hjelpe den enkelte familie. Det er viktig at barnekoordinator har kunnskap på familier i krise og familier med stor totalbelastning, og hva som vil være avhjelpende tiltak for familiene. Familier som har barn og unge med omfattende hjelpe- og omsorgsbehov vil som oftest ha et stort tverrfaglig hjelpeapparat å forholde seg til, herunder mange ulike avdelinger og mennesker innenfor en og samme instans. Per i dag er det oftest foreldrene selv som utfører koordineringen og samhandlingen disse imellom, og det er høy arbeidsbelastning som mange foreldre beskriver som en fulltidsstilling i seg selv. Det viktigste en barnekoordinator kan gjøre er å redusere denne arbeidsbyrden for foreldrene gjennom å etablere kontaktpunkt med andre instanser, samkjøre avtaler, informere om rettigheter, kartlegge behov, hjelpe med søknader og klager m.m.
Samarbeidsplikt og samordningsplikt
Det skjer også en rekke andre endringer i velferdstjenestelovgivningen. Blant annet innføres det regler om samarbeid mellom velferdstjenestene. Det vil si at det kommer på plass en rekke lovendringer som gir offentlige instanser en plikt til å samarbeide og samordne seg imellom. En forskrift om individuell plan trer også i kraft.
Les mer om hva Løvemammaene tenker her.