VIL DET VIRKE FOR DEM DET SKAL VIRKE FOR?

I dag var Løvemammaene representert med styreleder Bettina Lindgren og leder i barnepalliasjonskomitéen og Bære sammen Eline Grelland Røkholt, på workshop i regi av Helsedirektoratet, Bufdir, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet på Gardermoen. Workshop’en omhandlet den nye tverrsektorielle veilederen som skal utarbeides i disse dager, som blant annet omhandler samarbeidsplikt på tvers av instanser og barnekoordinator.

Bakgrunnen for den tverrsektorielle veilederen er lovendringene om samarbeidsplikt, samordningsplikt og barnekoordinator som trer i kraft 1. august 2022. Lovendringene følges som vanlig av mange fine ord og av intensjoner om bedre samhandling, eller som Helsedirektoratet formulerte i dag: Samhandling handler om å få til å virke sammen. Dette var en hel dag bestående av mye oppgave- og gruppearbeid med alle deltakerne fra ulike instanser, kommuner og interesseorganisasjoner. Formålet med dagen var gi styringsgruppen bestående av de fire ulike direktoratene verdifulle innspill til det videre arbeidet med utformingen av veilederen.

Vi jobbet konkret med tre ulike tema:

  • Samarbeidsplikten
  • Samordningsplikten
  • Barnekoordinator

Vi fikk erfare at kunnskapen om hva våre familier trenger fra hjelpeapparatet og en barnekoordinator er svært sprikende.

I løpet av dagen ble Løvemammaene blant annet spurt om vi har urealistiske forventninger til veilederen og barnekoordinatorfunksjonen. Vi vil heller snu på spørsmålet, og spørre om det i arbeidet med den kommende veilederen egentlig forstås hvor mye arbeid som legges ned av foreldre i koordinering rundt barn med sammensatte behov?

På slutten av dagen presenterte Bettina alle instanser og avdelinger hennes familie må forholde seg til, samhandle med og koordinere i form av et oversiktlig “organisasjonskart”, for å realitetsorientere om hvilke utfordringer vi faktisk står overfor. Tilbakemeldinger vi har hørt en rekke ganger om at “men det er jo ikke sånn for de fleste” og “dette er jo ikke så vanlig”, fikk vi også høre i dag. Men faktum er at for veldig mange av våre medlemmer er det nettopp akkurat slik hverdagen er. En slik fornektelse og forenkling av omfattende, komplekse og krevende hverdager er en av de mange årsakene til problemene vi har med koordinatorrollen i dag, og fortsetter vi med det vil vi heller aldri komme i mål. For virkelighetens virkelighet i slike barneliv, lar seg ikke forenkle av formelle retningslinjer som forsøker å gjøre dette oversiktlig og avgrenset. Skal veilederen være et kart som fungerer, må den kunne beskrive terrenget det gjelder for.

Den store testen for den kommende barnekoordinatorrollen og veilederen om hvordan kommunen skal samarbeide og samordne dette arbeidet, vil tydeligst vise seg nettopp gjennom hvordan den fungerer (eller ikke fungerer) for barn og ungdom med alvorlige, sammensatte og krevende tilstander. For mange av Løvemammaenes medlemmer er normalen nettopp det sjeldne og kompliserte. Det er barn og unge med tilstander som endrer seg stadig, og som også er uhelbredelige.

Slik situasjonen er i kommunene i dag, ser ikke Løvemammaene hvordan veilederen eller barnekoordinatorfunksjonen vil kunne komme hele veien frem til barnet og familien det gjelder. Og uten det, vil det bli med fine formuleringer om bedre velferdstjenester, kommunale enheter som koordinerer koordinering, barnekoordinatorer som ikke har tid og ressurser til å faktisk utgjøre den forskjellen for familiene som lovendringen tok seg mål om å gjøre – og foreldre som dermed vil fortsette å koordinere alt selv.

Vil du lese mer kan du se Løvemammaenes tidligere høringssvar her.

Rull til toppen