OVERGANGSSTØNAD

Er du enslig mor eller far og har barn under 8 år, vil overgangsstønaden vanligvis kun sikre deg inntekt i inntil 3 år. Når du har barn som trenger særlig tilsyn kan du få overgangsstønad frem til barnet ditt fyller 18 år.

Legen må dokumentere den fysiske eller psykiske tilstanden til barnet. Dokumentasjonen må beskrive i hvilken grad barnets tilsyns- og omsorgsbehov hindrer deg i å gå ut i arbeidslivet eller påvirker dine arbeidsmuligheter. 

Inntekten din avgjør hvor mye du har rett til i stønad.

Hvem kan få?

Du regnes som enslig mor eller far hvis alle disse punktene gjelder deg: 

  • du har minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barn alene 
  • du er biologisk forelder, adoptivforelder eller har juridisk overtatt foreldreansvar for barn
  • du er ugift, separert, skilt eller har søkt om separasjon eller skilsmisse hos Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) eller domstolen du bor alene med barn eller deler bolig med annen voksen som du ikke er kjæreste med
  • du bor ikke svært nært den andre forelderen. Med det menes f.eks. samme hus, blokk, nærmeste bolig i samme gate eller rundt samme gårdstun
  • du og den andre forelderen har ikke skriftlig avtale om delt bosted for barnet/barna
  • du og barnet/barna bor og oppholder dere i Norge
  • du har oppholdt deg i Norge de 3 siste årene (det kan gjøre unntak hvis du eller den andre forelderen har sterk tilknytning til Norge)

Du regnes ikke som enslig mor eller far hvis: 

  • du har samboer, uavhengig av om dette er den andre forelderen eller ikke
  • du eller den andre forelderen får, eller tidligere har fått stønad, til enslig mor eller far og får et nytt barn med samme partner
  • du er fosterforelder for barnet du er enslig mor eller far for
  • du er så mye sammen med den andre av barnets foreldre at du ikke regnes som enslig mor eller far.

Når du har barn mellom 1 og 8 år, må du være i minst 50 prosent arbeid, utdanning eller være registrert som arbeidssøker hos NAV for å ha rett til overgangsstønad (dette gjelder ikke dersom du har barn som krever særlig tilsyn pga. sykdom eller funksjonsnedsettelser og du har fått godkjent søknad om overgangsstønad med legeuttalelse om at du er hindret i arbeid med bakgrunn i barnets behov). Du kan også etablere egen virksomhet.

Hvis du uten rimelig grunn har sluttet i arbeid de siste 6 månedene før du søker om stønad, har du ikke rett til overgangsstønad. Du kan få stønad etter disse 6 månedene.

Barnas alder

For å få overgangsstønad må det yngste barnet ditt være under 8 år. I noen tilfeller kan du få stønad etter at det yngste barnet ditt har fylt 8 år, dette gjelder om barnet har særlige behov.

Hvis du er gravid

Du kan få overgangsstønad for den kalendermåneden du har termin, og for måneden før denne. Dette kommer i tillegg til de 3 årene du kan få overgangsstønad etter at barnet er født. Hvis du søker før barnet er født, må du legge ved terminbekreftelse.

Hvis det yngste barnet ditt er under 1 år

Når barnet ditt er under 1 år kan du få overgangsstønad uten å jobbe, studere eller søke arbeid. Det vil likevel være fornuftig å starte planleggingen av barnepass og arbeid eller utdanning / opplæring så tidlig som mulig. 

Hvis du søker innen barnet ditt er 3 måneder gammelt, kan du få overgangsstønad for den kalendermåneden barnet ble født, og for måneden før denne. Dette kommer i tillegg til de 3 årene, eller fram til 18 år når du har barn med særlig tilsynsbehov der NAV har godkjent søknad utover 3 år. 

Hvis det yngste barnet ditt er mellom 1 og 8 år

For å få overgangsstønad etter at barnet ditt har fylt 1 år, må du vanligvis jobbe, studere eller søke arbeid.

Du kan også få stønad hvis du ikke kan jobbe, studere eller søke arbeid på grunn av egen sykdom. Dette gjelder også hvis du har sykt barn eller mangler barnepass selv om du har søkt. Det samme gjelder dersom barnet ditt trenger særlig tilsyn på grunn av fysiske, psykiske eller store sosiale problemer.

Hvis det yngste barnet ditt er over 8 år

Hvis barnet ditt har trenger særlig tilsyn på grunn av fysiske, psykiske eller store sosiale problemer, kan du likevel ha rett til stønad etter at det yngste barnet ditt har fylt 8 år.

Hvis du allerede får overgangsstønad, kan du i noen tilfeller få forlenget stønaden etter at barnet ditt har fylt 8 år.

Arbeid, utdanning og andre aktiviteter

Når du har barn mellom 1 og 8 år, må du være i minst 50 prosent yrkesrettet aktivitet for å ha rett til overgangsstønad, såfremt Nav ikke har godkjent søknad om fritak for aktivitetsplikten med bakgrunn i omsorg for barn med særlig tilsynsbehov. Hensikten er at du skal bli i stand til å forsørge deg selv og barnet/barna. 

Du kan fylle aktivitetsplikten på en av disse måtene:

  • være i minst 50 prosent arbeid
  • være registrert hos NAV som arbeidssøker
  • være i minst 50 prosent utdanning som NAV har vurdert som nødvendig for at du skal kunne komme i jobb og forsørge deg selv
  • etablere egen virksomhet

Hvis du kombinerer arbeid med utdanning, må du enten jobbe eller studere minst 50 prosent.

Du kan likevel få stønad hvis du ikke kan jobbe, studere eller søke arbeid på grunn av egen sykdom. Dette gjelder også hvis du har sykt barn, mangler barnepass eller har barn som trenger særlig tilsyn.

Hvis du skal begynne i arbeid eller utdanning innen 3 måneder, kan du også ha rett til overgangsstønad.

Hvis du er i arbeid

Du må jobbe minst halvparten av det som tilsvarer full tid i ditt yrke.

Arbeidet må være lønnet etter tariff eller det som er vanlig for dette yrket. NAV kan gjøre unntak fra denne regelen hvis du har praksisplass, lærlingkontrakt uten rett til lønn, eller er selvstendig næringsdrivende.

Du kan også ha rett til overgangsstønad hvis du skal begynne i minst 50 prosent arbeid innen 3 måneder, og kan dokumentere dette.

Hvis du tar utdanning

For å ha rett til overgangsstønad under utdanning, må denne utdanningen være nødvendig for at du skal kunne komme i jobb og forsørge deg selv. 

NAV vurderer utdanningen du vil ta når du søker om stønad eller når du allerede får stønad og skal begynne i utdanning. Da vurderer de: 

  • hva som er målet med utdanningen din 
  • om det er nødvendig med utdanning for å kunne nå målet ditt 
  • om utdanningen er hensiktsmessig (da vurderer vi blant annet både arbeidsmarkedets behov og dine muligheter)

Har du allerede en utdanning som gjør deg kvalifisert til et yrke eller som kan benyttes i flere yrker, vil du som hovedregel ikke få støtte til mer utdanning. 

NAV kan gjøre unntak hvis du har en utdanning eller yrkeserfaring som ikke lenger er relevant i dagens arbeidsmarked. Høgskole eller universitetsutdanning blir ikke utdatert.

NAV kan også gjøre unntak fra denne regelen hvis utdanningen din/yrket ditt ikke er forenlig med omsorgen for barn. Dette gjelder ikke vanlig turnusarbeid.

NAV godkjenner kun privat utdanning dersom det offentlige skoleverket ikke har det samme tilbudet. NAV kan godta privat utdanning dersom det er særlige grunner, for eksempel at du ikke har kommet inn ved offentlig skole eller at du har begynt på den private utdanningen før du ble enslig mor eller far. 

NAV kan også veilede deg om yrkes- og utdanningsvalg. De kan også hjelpe deg med å lage en aktivitetsplan, og i en del tilfeller tilby andre tiltak, for eksempel praksisplass eller kurs.

Du må være i minst 50 % utdanning for å ha rett til overgangsstønad.

Du kan også ha rett til overgangsstønad hvis du skal begynne i utdanning innen 3 måneder. Skoletilbudet må være helt konkret og godkjent av oss.

Hvis du er arbeidssøker

Som arbeidssøker må du:

  • være arbeidsfør, og villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller det som er vanlig for dette yrket. 50 prosent aktivitet er tilstrekkelig.
  • være villig til å delta i arbeidsmarkedstiltak.
  • kunne begynne i arbeid innen en uke. Du må derfor kunne skaffe barnepass på kort varsel. Hvis du ikke tar imot tilbud om arbeid, arbeidsmarkedstiltak eller ikke møter til innkalling kan du miste retten til stønaden i 1 måned.

NAV krever ikke at du må flytte eller pendle for å ta arbeid eller arbeidsmarkedstiltak du har fått tilbud om. Du kan velge å søke jobber kun i bodistriktet ditt, slik at reisetiden med transportmiddel mellom hjem og arbeidssted ikke er over 1 time hver vei. Det inkluderer ikke gangtid mellom bolig og transportmiddel, og transportmiddel og arbeidssted. Du trenger heller ikke søke heltidsarbeid, kvelds-, natt-, helg- og skiftarbeid. 

NAV kan informere og veilede deg om yrkes- og utdanningsvalg, og i en del tilfeller tilby andre tiltak, for eksempel praksisplass eller kurs.

Når du er arbeidssøker og søker om eller får overgangsstønad må du:

  1. registrere deg som arbeidssøker hos NAV 
  2. registrere CV-en din på nav.no og holde den oppdatert
  3. søke etter ledige jobber (NAV har gode tips om jobbsøking)
  4. sende meldekort hver 14. dag

Hvis du allerede får overgangsstønad og blir arbeidssøker, må du i tillegg fylle ut skjema for enslig mor eller far som er arbeidssøker.

Meldekortet gir opplysninger om du fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøker, om du har arbeidet og eventuelt hvor mange timer du har arbeidet de siste 14 dagene. Hvis inntekten din endrer seg, må du melde fra til NAV i tillegg til å sende meldekort.

Hvis du ikke sender inn meldekortet eller sender det for sent, risikerer du å bli fjernet fra arbeidssøkerregisteret. Da kan du miste retten til stønaden din, og du vil ikke lenger være aktuell når en arbeidsgiver melder inn oppdrag eller ledige stillinger til NAV.

Hvis du blir fjernet fra registeret, må du registrere deg som arbeidssøker hos NAV og fylle ut skjema for enslig mor eller far som er arbeidssøker på nytt. Det er ikke nok at du sender inn meldekort på nytt.

Hvis du etablerer egen virksomhet

Kravene til virksomheten:

  • Etableringen vil gjøre det mulig å forsørge deg selv 
  • Virksomheten må være ny 
  • Du må enten eie over halvparten av virksomheten alene, eller til sammen med en eller flere andre dagpengemottakere 
  • Du må etablere og drive virksomheten i Norge 
  • Du må melde inn virksomheten din i de nødvendige offentlige registrene i løpet av etableringsperioden 
  • Hvis du får dagpenger mens du etablerer din egen virksomhet er dette godkjent av NAV og du har rett til stønad.

Får du ikke dagpenger mens du etablerer egen virksomhet, må du skaffe næringsfaglig vurdering fra kommunen eller fylkeskommunen. Du kan også bruke en annen faglig kompetanse. NAV trenger denne vurderingen når de skal ta stilling til om virksomheten kan godkjennes som yrkesrettet aktivitet.

Hvis du er syk eller du har et sykt barn

NAV krever ikke at du må jobbe, studere eller søke arbeid hvis barnet ditt er sykt, men du må dokumentere at sykdommen er grunnen til dette.

Du har ikke rett til stønaden dersom andre kan ta vare på barnet ditt.

Hvis barnet ditt trenger særlig tilsyn

Dersom du ikke kan jobbe, studere eller søke arbeid fordi barnet ditt trenger særlig tilsyn på grunn av fysiske, psykiske eller store sosiale problemer, kan du få overgangsstønad frem til barnet ditt fyller 18 år. 

Legen må dokumentere den fysiske eller psykiske tilstanden til barnet. Dokumentasjonen må beskrive i hvilken grad barnets tilsyns- og omsorgsbehov hindrer deg i å gå ut i arbeidslivet eller påvirker dine arbeidsmuligheter. 

Hvis du mangler barnepass

Hvis du mangler barnepass, kan NAV gjøre unntak fra aktivitetsplikten. Du må dokumentere at du har søkt om plass i barnehage eller SFO, og at du har fått avslag eller blitt satt på venteliste. 

Du må søke barnehageplass før barnet fyller 1 år dersom du er enslig mor eller far før dette tidspunktet. Når du søker, må du ønske oppstart i barnehagen senest når barnet ditt fyller 1 år. Husk å søke innen kommunens søknadsfrist.

Hvor lenge kan du få overgangsstønad?

Du kan få overgangsstønad i inntil 3 år, det vil si 36 måneder. Dette trenger ikke å være en sammenhengende periode, men kan deles opp i flere perioder frem til barnet er 8 år.

Du bruker av stønadstiden fullt ut selv om du ikke får utbetalt full overgangsstønad, for eksempel fordi du har arbeidsinntekt.

Du bruker også av stønadsperioden på 3 år hvis du får stønad til barnetilsyn, skolepenger eller tilleggsstønader, selv om du ikke får overgangsstønad. Dette gjelder hvis: 

  • du har rett til overgangsstønad i denne perioden, men ikke har søkt om det
  • du har rett til overgangsstønad i denne perioden, men valgt å ikke få
  • du har fått innvilget overgangsstønad, men inntekten din er for høy til at stønaden blir utbetalt

I noen tilfeller kan du få overgangsstønad utover hovedperioden på 3 år 

Stønadstiden din kan utvides hvis: 

  • du er i utdanning som er nødvendig og hensiktsmessig, kan du få utvidet stønaden i inntil 2 år. Hvis du har aleneomsorg for 3 eller flere barn eller du ble alene om omsorgen for barn før du fylte 18 år, kan du få utvidet stønad i inntil 3 år. Dette gjelder frem til barnet ditt fyller 8 år.
  • du ikke kan arbeide fordi barnet ditt trenger særlig tilsyn på grunn av fysiske, psykiske eller store sosiale problemer. Dette gjelder frem til barnet ditt fyller 18 år.

Hvis du allerede får overgangsstønad, kan den forlenges:

  • ut skoleåret eller lærlingperioden du har påbegynt, maksimalt i 9 måneder
  • i inntil 2 år hvis du eller barnet ditt har en sykdom som ikke er varig og som hindrer deg i å arbeide, maksimalt frem til barnet ditt fyller 10 år. At sykdommen ikke er varig betyr i denne sammenhengen at den ikke har vart i mer enn 2 år eller vil vare i mer enn 2 år.
  • i inntil 6 måneder hvis du har takket ja til tilbud om arbeid, utdanning eller barnepass og venter på oppstart
  • i inntil 6 måneder hvis du er registrert som arbeidssøker. Hvis du har vært arbeidssøker i løpet av de siste 6 månedene av hovedperioden, kan antall måneder reduseres.

Hvor mye kan du få?

Inntekten din avgjør hvor mye du får utbetalt. 

Full overgangsstønad er 2,25 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet reguleres 1. mai hvert år.

Dersom du ikke har inntekt, kan du få full overgangsstønad. Det samme gjelder dersom du tjener mindre enn 4 160 kr i måneden før skatt.

Dersom månedsinntekten din ganget med 12 er over 6 ganger grunnbeløpet, vil du ikke få utbetalt overgangsstønad.

Hvis du tjener 4 160 kr i måneden eller mer før skatt, reduserer NAV overgangsstønaden din med 45 øre for hver krone du tjener. (Nb dette er tall fra 2020)

Alt du tjener tar NAV med i beregningen vår. Får du stønader fra NAV, er også disse med i beregningen: 

  • dagpenger
  • sykepenger
  • pleiepenger, omsorgspenger, opplæringspenger 
  • arbeidsavklaringspenger
  • foreldrepenger 
  • omsorgsstønad/fosterhjemsgodtgjørelse 

NAV beregner overgangsstønaden ut ifra inntekten du har eller kan forvente å få i tiden som kommer. Som hovedregel bruker NAV inntektsopplysninger arbeidsgiverne dine har meldt inn til offentlige registre. Du finner dette på skatteetaten.no. Dersom NAV beregner overgangsstønad tilbake i tid, vil de beregne den etter den faktiske inntekten du har hatt hver måned. 

For å beregne inntekten din framover, eller for perioder NAV ikke har faktiske inntektsopplysninger, må de beregne en forventet inntekt. Det gjør NAV ut fra opplysninger de har, blant annet om tidligere inntekt, arbeidsforholdet ditt og ytelser du får fra NAV. De regner om månedsinntekten din til årsinntekt.

Overgangsstønaden skattlegges som arbeidsinntekt og teller som pensjonsgivende inntekt. Juni er skattefri måned. I desember er det halv skatt.

Skattekortet overføres automatisk fra Skatteetaten til NAV. Dersom du ønsker å endre skattekortet ditt, gjør du dette på skatteetaten.no.

Du får ikke feriepenger av overgangsstønaden.

Når utbetales pengene?

Overgangsstønaden utbetales fra og med måneden etter at du har rett til stønad. 

Du kan få stønad for inntil 3 måneder før du søker dersom du har rett til stønad i denne perioden. 

Hvis du søker innen barnet ditt er 3 måneder gammelt, kan du få etterbetalt stønad i inntil 5 måneder. Det vil si at du også kan få overgangsstønad for den kalendermåneden barnet ble født, og for måneden før du fødte. 

Utbetalingen får du innen den 20. hver måned. Hvilken dag utbetalingen kommer, kan variere fra måned til måned.

I din utbetalingsoversikt kan du se den kommende utbetalingen din flere dager før utbetalingsdatoen. 

Når på dagen pengene er på konto, vil variere fordi det er banken din som overfører pengene til deg. Utbetalingen kan derfor komme på kontoen din først på ettermiddagen eller kvelden.

Dersom du har rett til stønad til barnetilsyn tilbake i tid, får du denne etterbetalingen kort tid etter at søknaden er behandlet.

Du må melde fra om endringer

Du må melde fra til NAV om endringer hvis:

  • du begynner i arbeid
  • arbeidssituasjonen din endrer seg
  • arbeidsinntekten din endrer seg (lenke til “Endring i arbeidsinntekt” under) med 10 prosent eller mer
  • du ikke lenger er arbeidssøker
  • du endrer, avbryter eller reduserer omfanget av utdanningen din
  • du inngår samboerskap, partnerskap, eller gifter deg
  • du blir kjæreste med en du tidligere har bodd sammen med og har barn med
  • du venter nytt barn
  • samværsordningen endres
  • du skal oppholde deg i utlandet (lenke til “Ferie og utenlandsopphold” under)
  • du flytter (lenke til “Flytting” under)
  • du eller den andre forelderen flytter svært nærme hverandre. Men det menes f.eks. samme hus, blokk, nærmeste bolig i samme gate eller rundt samme gårdstun. 
  • du eller barnet ditt blir sykt og dette hindrer deg i å være i arbeid, utdanning eller være arbeidssøker

Omsorgsstønad/ fosterhjemsgodtgjørelse i kombinasjon med overgangsstønad.

Omsorgsstønad/fosterhjemsgodtgjørelse er pensjonsgivende inntekt. Hvis du mottar overgangsstønad samtidig med omsorgsstønad/fosterhjemsgodtgjørelse, skal overgangsstønaden din reduseres ut fra hva du får i omsorgsstønad/fosterhjemsgodtgjørelse.

Du kan tjene inntil ½ G (folketrygdens grunnbeløp) i løpet av en 12 måneders periode. Det betyr at hvis den månedlige inntekten din blir over ½ G i løpet av et år, blir overgangsstønaden din redusert med 45 øre per krone du tjener.

Du er selv ansvarlig for å melde fra til NAV om inntekt og inntektsendringer.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen