Overgangsstønad

Overgangsstønad er en økonomisk stønad ment for å sikre enslige foreldre en inntekt i inntil 3 år. Perioden kan i enkelte tilfeller forlenges med inntil 3 år. Stønaden gjelder vanligvis enslige forsørgere med barn under 8 år, men har du barn med behov for særlig tilsyn kan du motta stønaden frem til barnet fyller 18.

MERK: Fra 1. juli 2026 er regelverket for overgangsstønad endret. Overgangsstønaden fases gradvis ut for nye mottakere. I en overgangsperiode frem til 30. juni 2031 gjelder det derfor to ulike regelverk. Hvilke regler som gjelder for deg, avhenger blant annet av om du har mottatt stønad tidligere. NAV vurderer hvilket regelverk du omfattes av når du søker

For å regnes som enslig forelder må du:

ha minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barn alene
være biologisk forelder, adoptivforelder eller har juridisk overtatt foreldreansvar for barnet
er ugift, separert eller skilt, eller har sendt søknad om separasjon eller skilsmisse etter gjeldende regler
bo alene med barn eller deler bolig med annen voksen som du ikke er kjæreste med
ikke bo svært nært den andre forelderen. Med det menes for eksempel samme hus, blokk, nærmeste bolig i samme gate eller rundt samme gårdstun.
ikke ha en skriftlig avtale om delt bosted for barnet/barna
oppholde deg i Norge med barnet/barna
hovedregelen er at du må ha vært medlem i folketrygden i de siste fem årene før du søker. I enkelte tilfeller kan medlemskap og trygdetid i andre EØS-land tas med i vurderingen

Du regnes ikke som enslig forelder hvis:

du har samboer, uavhengig av om dette er den andre forelderen eller ikke
du eller den andre forelderen mottar eller tidligere har mottatt overgangsstønad og får et nytt barn med samme partner
du er fosterforelder for barnet du er enslig mor eller far for
du er så mye sammen med den andre av barnets foreldre at du ikke regnes som enslig mor eller far.

Søker du overgangsstønad mens du er gravid kan du få dette fra og med måneden før termin, dette kommer i tillegg til de 3 årene med stønad du kan få etter fødsel. Du må legge ved bekreftelse på termindato om du søker før barnet er født. Er du alene om omsorgen før barnet er født, kan du få overgangsstønad måneden før termin og i termingmåneden.

Aktivitetsplikt

ra 1. juli 2026 gjelder det ulike regler for overgangsstønad. Hvilket regelverk som gjelder for deg, avhenger blant annet av om du har mottatt stønad tidligere. NAV vurderer dette når du søker. I en overgangsperiode fram til 30. juni 2031 kan både nytt og tidligere regelverk være aktuelt.

For deg som mottar overgangsstønad etter tidligere regelverk, gjelder det som hovedregel et krav om aktivitet når yngste barn har fylt ett år. Fram til barnet fyller ett år er det ingen aktivitetsplikt.

Når barnet har fylt ett år, må du som hovedregel være i minst 50 prosent aktivitet ved å:

være i arbeid
ta utdanning eller opplæring som NAV vurderer som nødvendig og hensiktsmessig
være registrert som reell arbeidssøker hos NAV
etablere egen virksomhet

Dersom du studerer, må utdanningen som regel være godkjent av NAV som nødvendig og hensiktsmessig for at du skal kunne komme i arbeid.

Unntak fra aktivitetsplikten

I enkelte tilfeller kan du beholde overgangsstønaden selv om du ikke oppfyller aktivitetskravet. Dette kan blant annet gjelde dersom:

du eller barnet har sykdom som hindrer arbeid, utdanning eller annen aktivitet
barnet har sykdom eller funksjonsvariasjon som krever særlig tilsyn og oppfølging
du mangler en tilfredsstillende tilsynsordning for barnet, for eksempel fordi du står på venteliste til barnehage eller SFO/AKS
du skal begynne i arbeid, utdanning eller annen godkjent aktivitet innen kort tid

Sykdom hos deg eller barnet må dokumenteres med legeerklæring. Dersom du mangler en tilfredsstillende tilsynsordning for barnet, kan du som hovedregel få unntak i inntil seks måneder.

Hvor lenge kan du få overgangsstønad?

Hvor lenge du kan få overgangsstønad avhenger blant annet av hvilket regelverk du omfattes av. NAV vurderer dette når søknaden behandles.

Etter reglene som gjelder i overgangsperioden kan overgangsstønad som hovedregel gis i inntil tre år til sammen. Stønadsperioden kan være sammenhengende eller deles opp i flere perioder.

Stønadstiden kan utvides:

med inntil 2 år dersom du gjennomfører utdanning som NAV vurderer som nødvendig og hensiktsmessig
med inntil 3 år dersom du har aleneomsorg for tre eller flere barn, eller dersom du ble alene om omsorgen før du fylte 18 år
i enkelte tilfeller dersom du eller barnet har sykdom som hindrer arbeid eller aktivitet.

Dersom barnet ditt har sykdom eller en funksjonsvariasjon som krever særlig tilsyn og omsorg, kan overgangsstønad i enkelte tilfeller innvilges fram til barnet fyller 18 år. Dette forutsetter at vilkårene for stønaden ellers er oppfylt, og at behovet dokumenteres av lege.

Hvordan søke?

Du finner mer informasjon og søknadsskjema her.

Inntekten din avgjør hvor mye du får utbetalt. Inntekten din påvirker hvor mye overgangsstønad du får. Har du høy arbeidsinntekt, reduseres stønaden gradvis. Dersom årsinntekten overstiger fastsatt inntektsgrense, faller stønaden bort. Satsene reguleres årlig.

Du kan i enkelte tilfeller få overgangsstønad etterbetalt for opptil tre måneder før søknadstidspunktet dersom vilkårene var oppfylt i perioden. Søker du innen barnet er tre måneder gammelt, kan du i noen tilfeller få etterbetalt for en lengre periode.

Her kan du se hvor mye du kan få utbetalt (dette reguleres 1. mai hvert år).

Alt du tjener tas med i NAVs beregning, det kan være:

lønn
dagpenger
sykepenger
pleiepenger, omsorgspenger, opplæringspenger
arbeidsavklaringspenger
foreldrepenger
omsorgsstønad

NAV bruker inntektsopplysninger din arbeidsgiver har meldt inn i offentlige registre. Du finner opplysninger om dette på skatteetatens sider. Overgangsstønad bli skattlagt og regnes som pensjonsgivende inntekt. Du får ikke feriepenger av overgangsstønaden.

Du plikter å melde fra til NAV dersom det skjer endringer som kan påvirke retten til overgangsstønad. Dette kan for eksempel være endringer i samvær, bosted, inntekt, arbeid, utdanning, sivilstatus eller utenlandsopphold. Manglende eller uriktige opplysninger kan føre til tilbakebetaling eller tap av rettigheter.