Støttekontakt/ fritidskontakt

Støttekontakt er en kommunal tjeneste som skal bidra til at barn, ungdom og voksne kan delta i sosiale aktiviteter og ha en aktiv og meningsfull fritid. Alle kommuner har plikt til å tilby støttekontakt til personer som har behov for slik hjelp.

Målet med tjenesten er å forebygge isolasjon, styrke sosial deltakelse og gi mulighet til å delta i aktiviteter på lik linje med andre. En støttekontakt kan for eksempel:

  • være med på fritidsaktiviteter
  • følge til kino, kafé eller svømmehall
  • bidra til sosial trening og mestring
  • hjelpe barnet med å delta i organiserte aktiviteter
  • være en støtte i situasjoner der det er vanskelig å delta alene

Den viktigste oppgaven er å hjelpe den enkelte til å ha en aktiv og meningsfylt fritid.

Hvem kan få støttekontakt?

Barn og voksne som har behov for hjelp til å delta i fritids- og samfunnsliv kan ha rett til støttekontakt. Behovet kan blant annet skyldes:

  • kronisk eller akutt sykdom
  • psykiske helseutfordringer
  • skade eller lidelse
  • sosiale utfordringer
  • rusutfordringer
  • funksjonsnedsettelse eller utviklingsforstyrrelser

Det er de konkrete behovene som skal vurderes, ikke diagnosen alene. Kommunen skal foreta en individuell vurdering av behovet for tjenesten.

Hvordan kan støttekontakt organiseres?

Mange forbinder støttekontakt med én fast person som møter barnet noen timer i uken. Kommunen kan imidlertid organisere tjenesten på flere ulike måter. Støttekontakt kan gis:

  • individuelt
  • i gruppe
  • gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner
  • som en kombinasjon av ulike tiltak

Løsningen skal være tilpasset den enkeltes behov og bidra til aktiv deltakelse og inkludering.

Hvem kan være støttekontakt?

Støttekontakt er en person som får oppdrag fra kommunen om å hjelpe et barn eller ungdom med å delta i sosiale aktiviteter og ha en aktiv og meningsfull fritid. Det finnes ingen nasjonale krav om bestemt utdanning for å være støttekontakt. Det viktigste er at personen er egnet til oppgaven, kan skape en trygg relasjon og bidra til at tjenesten oppfyller formålet sitt. Kommunen har ansvar for å vurdere om personen er egnet og for å gi nødvendig opplæring og veiledning.

En støttekontakt kan for eksempel være en student, en yrkesaktiv voksen, en pensjonist eller en person med erfaring fra frivillig arbeid. For mange barn er kjemi, felles interesser, trygghet og god kommunikasjon minst like viktig som formell kompetanse.

Selv om kommunen har ansvar for å finne en egnet støttekontakt, er det viktig at barnet og familien blir hørt i prosessen. Barnet skal få mulighet til å si sin mening, og kommunens vurderinger bør ta hensyn til barnets alder, modenhet, interesser og ønsker. Foreldre kjenner ofte barnets behov best og bør involveres når kommunen vurderer hvem som kan være en god match. Foreldre og barn/ ungdom kan selv komme med forslag til aktuelle støttekontakter. Dette kan også være personer i familie og nettverk.

Er støttekontakt gratis?

Ja. Selve tjenesten er gratis. Den som mottar støttekontakt må imidlertid som hovedregel dekke egne utgifter til aktiviteter, som for eksempel:

  • kinobillett
  • inngang til svømmehall
  • mat og drikke
  • transport
  • deltakeravgifter på aktiviteter

Kommunene kan ha ulike ordninger for dekning av enkelte utgifter. Det kan derfor være lurt å spørre kommunen om hva som gjelder lokalt.

Hvordan søker man?

Hvis du mener at barnet ditt har behov for støttekontakt, må du kontakte kommunen du bor i.

I søknaden kan det være nyttig å beskrive:

  • hvilke utfordringer barnet har
  • hvilke aktiviteter barnet ønsker å delta i
  • hva som hindrer deltakelse i dag
  • hvilken støtte barnet trenger
  • hvilke mål dere ønsker å oppnå

Legg gjerne ved relevant dokumentasjon fra skole, barnehage, habiliteringstjeneste, fastlege eller andre som kjenner barnets situasjon.

Vedtak og klage

Når du søker om støttekontakt, skal kommunen fatte et skriftlig vedtak. Dette gjelder både dersom søknaden innvilges eller avslås.

Vedtaket skal blant annet beskrive:

  • om tjenesten innvilges
  • eventuelt omfang av tjenesten
  • hvordan tjenesten skal organiseres
  • begrunnelse for avgjørelsen

Hvis du ikke er enig i kommunens vedtak, kan du klage. Dette gjelder både dersom du får avslag og dersom du mener at omfanget av tjenesten er for lavt.

Klagen sendes til kommunen. Kommunen må da vurdere saken på nytt. Dersom kommunen opprettholder vedtaket, skal klagen sendes videre til Statsforvalteren for endelig behandling.

Er du medlem i Løvemammaene, kan du laste ned mal og eksempel på klageoppsett i vårt lukkede intranett for medlemmer: Gnist 

Nyttige lenker

Dette skrivet er sist oppdatert 15.09.26

Innholdsfortegnelse

Søk