universell utforming, tilgjengelighet, funksjonshemming, rampe, rullestol, samfunnshindringer

UNIVERSELL UTFORMING

Universell utforming betyr at flest mulig skal ha tilgang til hele samfunnet. Dette innebærer at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne komme seg enkelt inn i og rundt i alle offentlige bygg, uteområder og parker, lekeplasser, kollektivtransport og generelt kunne ferdes trygt og selvstendig rundt i samfunnet. Det er grunnleggende viktig å oppnå likeverdige livsvilkår for personer med nedsatt funksjonsevne knyttet til syn, hørsel, bevegelse og forståelse. Universell utforming er kritisk for å sikre likestilling og tilgjengelighet for alle.

Bufdir la fram en statusrapport (mai 2020) om hvor langt vi har kommet i Norge når det gjelder universell utforming. Noen av hovedkonklusjonene er at det er store mangler når det gjelder systematiske målinger, og at det er mye som gjenstår spesielt innen transport og eksisterende bygg. Gjennomførte kartlegginger av uteområder/parker viser også at det fortsatt er mye som gjenstår med hensyn til universell utforming og tilgjengelighet.

Lek og kultur

Løvemammaene savner fritidsaktiviteter og lekeplasser tilrettelagt for barn og foreldre med funksjonsnedsettelser, herunder også fornøyelsesparker og kulturopplevelser. Våre barn er en gruppe som ofte blir glemt i planlegging og utforming, og som derfor ofte blir tilskuere til leken i stedet for deltakere. Dette på tross av at lovgivningen om at det skal legges vekt på universell utforming slik at arealet er tilgjengelig for alle, særlig barns behov for leke og oppholds/uteareal.

Det finnes i dag nesten ikke lekeplasser med ett eneste lekeapparat tilpasset barn i f.eks. rullestol, selv ikke i skolegårdene er lekeapparater tilrettelagte. Det er ikke godt nok å bare sikre tilgang, med fine stier og lave fortau slik at barna kommer helt frem til lekene. Det hjelper lite når barna deretter kun kan sitte passive å se på alle de andre barna som leker fordi de ikke kommer seg opp i borgen, sklia eller huska. Barn som har funksjonsnedsettelser, har behov for det samme som mange andre barn; følelse av mestring, glede ved å sanse, leke og være rundt andre.

Behovet for universell utforming gjelder forøvrig ikke bare barn som sitter i rullestol, eller som har andre funksjonsnedsettelser, men også foreldre som sitter i rullestol og som ikke kan leke med barna sine.

Tydeligere lovverk og retningslinjer

Det er også stor variasjon i kommunenes kompetanse om universell utforming og hvordan dette feltet ivaretas i planleggingen av byer og tettsteder. Løvemammaene mener at det her må tydeligere retningslinjer og strengere lovverk til for å sikre at kommuner legger større vekt på universell utforming når nye områder og bygninger rehabiliteres eller bygges. Løvemammaene kjemper for at alle barn skal ha tilgang til de samme områdene, fasilitetene og aktivitetene. Ingen skal begrenses på grunn av funksjonsevne.

Vi mener at regjeringen må inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, for å gi konvensjonen forrang i norsk rett. Regjeringen burde også legge fram forslag om at Norge undertegner tilleggsprotokollen til CRPD slik at norske borgere ikke utestenges fra å klage inn mulige menneskerettighetsbrudd på grunnlag av nedsatt funksjonsevne til CRPD-komiteen. I regjeringens nye handlingsplan for universell utforming, som er varslet i 2021, må det settes en tidsfrist for at Norge skal være universelt utformet innen 2035.

Bakgrunn

Stortinget behandlet i 2017 et representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti om et universelt utformet samfunn. 3 stemmer manglet for oppslutning om forslaget om en handlingsplan for et tilgjengelig Norge i 2025, og et universelt utformet samfunn innen 2035. 

Løvemammaene er klokkeklare på at en slik handlingsplan for et universelt utformet Norge må på plass så fort som mulig!

Relevant lovverk:

Lov om universell utforming

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen