Høringsinnspill – Representantforslag 273 S – Om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring 

Løvemammaene har levert skriftlig høringsinnspill til Representantforslag 273 S om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring. Vi støtter intensjonen bak forslaget, men varsler samtidig om en alvorlig utvikling der elever med store tilretteleggingsbehov i praksis mister retten til videregående opplæring. Når ansvar skyves mellom forvaltningsnivåer, blir rettigheter formelle og ikke reelle. Vi løfter behovet for tydeligere nasjonale føringer, styrket kompetanse i skolen og tiltak som faktisk sikrer at alle elever får mulighet til å starte, gjennomføre og fullføre opplæringen.

Les høringsinnspillet i sin helhet nedenfor:

Høringsinnspill – Representantforslag 273 S – Om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring 

Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon. Vi brenner forstøtte, frihet og likestilling til hele familien. Organisasjonen er voksende og har i underkant av 10 000 medlemmer. 

Løvemammaene vil gjerne komme med innspill til representantforslag om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring. Vi støtter intensjonen bak representantforslaget om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring.  

For elever med alvorlig sykdom eller funksjonsvariasjon kan modulbasert opplæring (forslag 3) være avgjørende for å muliggjøre reell gjennomføring, da det åpner for fleksibilitet knyttet til helse, dagsform og behandlingsforløp. Muligheten til å ta færre fag av gangen og få dokumentert kompetanse fortløpende vil for mange være en forutsetning for å kunne fullføre videregående opplæring. 

Når det gjelder retten til helhetlig opplæringsløp (forslag 2), så er realiteten at flere elever fratas retten til både videregående opplæring og helhetlig opplæringsløp. Dette skjer som følge av flere fylkeskommuner sin egen tolkning av ny opplæringslov. 

Skal vi snakke om fullføringsreformen, og retten til å fullføre videregående skole, så må vi først snakke om retten til å få starte og motta videregående opplæring. For slik utviklingen har vært det siste året, så er ikke dettelenger tilfelle. Løvemammaene erfarer en svært alvorlig utvikling og manglende forståelse av elevers rett til utdanning og opplæring, når det gjelder elver med omfattende tilretteleggingsbehov. 

Løvemammaene er i kontakt med flere medlemsfamilier, hvor elever med store tilretteleggingsbehov skyves ut av videregående skole og over i kommunale helse- og omsorgstjenester. En opplagt årsak til dette er endringene i opplæringsloven knyttet til individuelt tilrettelagt opplæring og personlig assistanse, og de økonomiske kostnadene som følger av dette. Fylkeskommuner argumenterer for at grenseoppgangen til hva som er å forstå som opplæring og hva som er helse- og omsorgstjenester er endret ved ny opplæringslov.  

En slik praksis innebærer svekkelse av retten til videregående opplæring for en allerede sårbar gruppe. Løvemammaene varslet Utdanningsdirektoratet om dette i høst og Utdanningsdirektoratet har selv presisert at grensen mellom opplæring og helse- og omsorgstjenester er uendret, og at elever med vedtak om tilrettelegging har samme rett til opplæring og timetall som andre. 

Likevel ser vi en praksis som ikke er justert hos fylkeskommuner. Vi snakker om elever som kommer fra grunnskolen som både nektes å starte på videregående opplæring, som blir skjøvet over i kommunalt dagsenter for voksne og som mottar vedtak på opplæring 2 timer daglig.  

Dette er ikke kun et spørsmål om uklar ansvarsdeling, men om en praksis hvor ansvar aktivt skyves mellom forvaltningsnivåer. I en presset økonomisk situasjon ser vi at kostnader i økende grad flyttes fra fylkeskommunen til kommunen, med den konsekvens at elever mister sin reelle tilgang til opplæring. Dette utfordrer grunnleggende rettigheter til utdanning og prinsippet om barnets beste. 

Det er avgjørende at retten til helhetlig opplæringsløp tydeliggjøres når det gjelder barn og unge med store tilretteleggingsbehov, og at fylkeskommunen innehar et tydelig ansvar selv om eleven ikke er aktuell for studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordning. 

For å sikre dette i praksis, er det behov for tydeligere nasjonale føringer som avklarer ansvar mellom kommune og fylkeskommune, samt oppfølging av hvordan regelverket praktiseres. Uten dette vil rettighetene forbli formelle, men ikke reelle.  

I tillegg vil vi understreke at kvaliteten i opplæringen også er avhengig av lærernes kompetanse (forslag 5). For flere av elevene er det avgjørende at lærere har tilgang til etter- og videreutdanning innenfor alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og forståelse for sammensatte medisinske og kognitive behov. Uten dette risikerer man at retten til opplæring ikke realiseres i praksis.

   *** 

Avslutningsvis ønsker Løvemammaene å poengtere at vi også erfarer utfordringer knyttet til mangel på plass i yrkesfag. Dette skjer ved at elever med høyt karaktersnitt, som skal videre til høyere utdanning, velgeryrkesfaglig opplæring med påbygg. Konsekvensen av dette er at elever som skal ta fagbrev og har behov for yrkesfaglig opplæring for å fullføre videregående opplæring blir presset inn i studiespesialisert retning og klarer ikke fullføre skolen eller få fagbrev.  

Dette er en utfordring som Stortinget må ta inn over seg, og som flere videregående skoler melder om. I tillegg til at vi fratar elever mulighet for fagbrev, så mister vi også denne arbeidskraften, både innen helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider og teknologi og industrifag, for å nevne noen. Dette skjer parallelt med at det utredes for en bærekraftig kommunesektor. 

Med hilsen  

Løvemammaene