Ledsagerbevis

Ledsagerbevis er et kort som kan gis til personer med sykdom og/eller funksjonsvariasjoner som trenger ledsager for å delta i samfunnet, og fungerer på mange måter som et aktiviserings- og inkluderingsverktøy. Formålet med ledsagerbevisordningen er å bidra til økt deltakelse og likestilling i samfunnet ved at personer med funksjonsvariasjoner kan ha med seg nødvendig ledsager uten ekstra kostnader.

Med ledsagerbevis kan personen ha med seg nødvendig bistand (f.eks. foreldre, BPA-assistent, støttekontakt, besteforeldre, personale fra bolig osv.) på mange ulike tilbud og aktiviteter, enten helt gratis eller til redusert pris.

Enkelte fornøyelsesparker og attraksjoner tilbyr egne tilrettelagte ordninger for personer med sykdom og/ eller funksjonsvariasjoner. Hvilke ordninger som gjelder varierer mellom de ulike stedene, og bør undersøkes på forhånd.

Hvem kan få ledsagerbevis?

Ledsagerbevis er beregnet for personer med fysisk, psykisk eller kognitiv funksjonvariasjoner eller kronisk sykdom med forventet varighet utover to år, som trenger hjelp eller følge for å kunne delta på kultur-, fritids- eller samfunnsaktiviteter. For eksempel: muskelsykdom, diabetes, kognitive diagnoser, sansetap, gangvansker, allergier, hjertesykdom, lungesykdom, psykiske lidelser, leddgikt, nevrodivergens, stoffskiftesykdommer mv.

Det er ikke diagnosen i seg selv som avgjør om man kan få ledsagerbevis. Det avgjørende er om funksjonsvariasjonene eller sykdommen medfører et behov for ledsager for å kunne delta på aktiviteter og arrangementer.

Ledsagerbevis er dessverre ingen rettighet, og det er opp til kommunene å bestemme hvem som får eller ikke får. Bufdirs nasjonale retningslinjer har ingen nedre eller øvre aldersgrense for ledsagerbevis. For barn må det dokumenteres at barnet har et vesentlig større bistands- eller ledsagerbehov enn jevnaldrende. Det er derfor viktig å søke selv om barnet er ungt dersom hjelpebehovet er omfattende. Argumenter godt og grundig for hvorfor barnet ditt trenger ledsagerbevis. Funksjonsfriske barn må ikke ha med rullestol eller andre hjelpemidler, matpumpe, oksygen, respirator, CPAP/BiPAP, akuttbag, medisiner, sprøyter og annet medisinsk utstyr. Funksjonsfriske barn har også utholdenhet til å gå korte og lengre avstander, tåler lyder og folkemengder, og de utagerer ikke bare fordi de må stå i kø eller det er feil farge på karusellen. De må heller ikke overvåkes og pleies deler av eller hele døgnet. Yngre barn kan også få ledsagerbevis dersom assistansebehovet er betydelig større enn det som er vanlig for barn på samme alder.

Løvemammaene har laget en nasjonal oversikt over kommuner med og uten aldersgrense for ledsagerbevis. Oversikten finner dere her.

Hvor mange ledsagere kan man få?

Ledsagerbevis gir normalt rett til én ledsager. Dersom hjelpebehovet tilsier det, kan kommunen innvilge rett til to ledsagere. Antall ledsagere skal fremgå av ledsagerbeviset.

Hvor kan ledsagerbevis brukes?

Det kan brukes på tvers av kommune- og fylkesgrenser, på eksempelvis offentlig transport, kulturarrangement (f.eks. konsert, teater og museum), kino, akvarium og lignende, og i de fleste større fornøyelsesparker og lignende både i Norge og i andre land (f.eks. Tusenfryd, Legoland, Liseberg, Disneyland).

Ledsagerbevis er en norsk ordning som kan brukes i hele landet hos arrangører som aksepterer ordningen. Enkelte attraksjoner i utlandet kan ha egne ordninger for personer med funksjonsnedsettelser, men det er ingen garanti for at norsk ledsagerbevis aksepteres. Sjekk derfor alltid med arrangøren før besøket.

Det er den enkelte arrangør eller tilbyder som avgjør om ledsagerbevis aksepteres og hvilke rabatter eller fordeler som gis. Hovedregelen er at ledsager får gratis adgang, men enkelte steder tilbyr redusert pris i stedet.

Hvem kan være ledsager?

Personen med ledsagerbevis velger selv hvem som skal være ledsager. Dette kan være foreldre, søsken, besteforeldre, venner, BPA-assistenter, støttekontakter eller andre som kan gi nødvendig bistand. Ledsageren kan variere fra gang til gang. Det er ingen generell aldersgrense for hvem som kan være ledsager, men ledsageren må kunne gi den hjelpen personen trenger. Enkelte arrangører kan av sikkerhetsmessige hensyn stille krav om at ledsageren er over 18 år.

Fysisk kort eller digitalt?

Ledsagerbevis utstedes enten som et fysisk kort eller digitalt via app. Om dere får ledsagerbevis som kort eller app avhenger av den enkelte kommune.

Her kan dere se oversikten over hvilke kommuner som tilbyr digitalt ledsagerbevis.

I den digitale løsningen kan ledsagerbevis deles med familie og andre ledsagere ved behov. Dersom en person administrerer flere ledsagerbevis, kan disse samles i samme app.

Dersom kommunen tilbyr digitalt ledsagerbevis, må man vanligvis velge mellom digitalt ledsagerbevis og fysisk kort. Det kan normalt bare utstedes ett ledsagerbevis per person.

Her kan dere lese mer om digitalt ledsagerbevis.

Hvordan søke?

Søknad sendes til kommunen der personen er bosatt. Kommunen kan be om dokumentasjon på funksjonsnedsettelsen eller hjelpebehovet dersom dette er nødvendig for å behandle søknaden.

Krav til søknad

Dokumentasjon på at behovet er varig, altså varer i minst 2 år.
Legeattest på barnets tilsyn- og hjelpebehov. Be lege utdype hvorfor det er viktig med ledsagerbevis til barnet.
En grundig søknadstekst. Her kan det være lurt å beskrive forskjellene på ditt barns tilsyn- og hjelpebehov, kontra funksjonsfriske barn på samme alder.
Henvis gjerne til Bufdirs retningslinjer for ledsagerbevis i søknaden, dersom du bor i en kommune med nedre aldersgrense.

Du kan søke enten digitalt eller via papir, avhengig av hvilken kommune du bor i.

Klage

Tildeling av ledsagerbevis er et enkeltvedtak. Kommunen skal gi et skriftlig svar på søknaden og begrunne et eventuelt avslag. Dersom du får avslag, kan du klage. Klagen sendes til kommunen, som må behandle saken på nytt før den eventuelt sendes videre til kommunens klageorgan.

Dersom dere likevel får avslag på søknad om ledsagerbevis pga. barnets alder, bør dere klage og vise til Bufdirs retningslinjer, samt vise til andre nærliggende kommuner som ikke praktiserer nedre aldersgrense.

Her kan dere lese om hvordan man kan klage til kommunen. Er du medlem i Løvemammaene, kan du laste ned mal og eksempel på klageoppsett i vårt lukkede intranett for medlemmer: Gnist