Løvemammaene har nylig blitt orientert om endringer i praksis og presiseringer knyttet til pleiepengeordningen. Vi får mange spørsmål fra foreldre som opplever avslag eller strengere vurderinger enn før. Her forsøker vi å forklare hva som faktisk gjelder.
Vi har henvendt oss til NAV og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og fått svar på det som angår ny praksis der NAV avslår søknader når barn ikke har aktiv oppfølging i spesialisthelsetjenesten.
NAV opplever at de oftere får legeerklæringer fra spesialisthelsetjenesten der barnet ikke lenger er i behandling, og hvor legen ikke har hatt kontakt med barnet på lang tid. Slike erklæringer gir etter NAVs syn ikke tilstrekkelig oppdatert og objektiv informasjon om barnets tilstand. For å kunne vurdere retten til pleiepenger – særlig over lengre perioder – mener NAV derfor at spesialisthelsetjenesten faktisk må være involvert i behandlingen av barnet. På bakgrunn av dette har NAV skjerpet praksis og stiller nå krav om at barnet er under oppfølging i spesialisthelsetjenesten for at legeerklæringen skal være gyldig. Denne praksisen er avklart i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og støttes av nyere avgjørelser fra Trygderetten høsten 2025. I disse kjennelsene slår Trygderetten fast at barnet må være under oppfølging i spesialisthelsetjenesten for at foreldrene skal ha rett til pleiepenger, basert på lovens forarbeider og historikk.
Krav om oppfølging i spesialisthelsetjenesten
For å ha rett til pleiepenger må barnet ha en sykdom eller tilstand som er så omfattende/alvorlig at spesialisthelsetjenesten er eller har vært involvert.
Det er viktig å vite:
- Loven sier ikke at barnet må være i aktiv behandling hele tiden.
- Men det forutsettes at spesialisthelsetjenesten er involvert på en eller annen måte.
- Legeerklæringen må være oppdatert, bygge på faktisk kjennskap til barnet og konkret beskrive det nåværende tilsyns- og pleiebehovet.
- Dersom barnet er helt utskrevet, og det ikke finnes planer om videre utredning eller oppfølging, kan NAV avslå søknaden.
Trygderetten har slått fast at:
- En pause i oppfølging (for eksempel i påvente av ny henvisning) ikke automatisk tar bort retten til pleiepenger.
- NAV kan ikke avslå kun fordi barnet ikke har aktiv behandling akkurat nå.
- Samtidig vil manglende og gammel oppfølging svekke bevisverdien av legeerklæringen.
Kravet om kontinuerlig tilsyn og pleie
For å få pleiepenger må barnet ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie.
Det betyr:
- Barnet kan ikke overlates til seg selv over lengre perioder.
- Foreldres tilstedeværelse må være nødvendig store deler av tiden på grunn av sykdommen.
Viktig presisering:
- Behovet trenger ikke å være hele døgnet.
- Det kan være nok at barnet trenger tilsyn gjennom dagen, men ikke om natten.
- Det kan også være perioder eller enkelte dager der behovet er stort (for eksempel ved utredning/behandling).
Men, dersom behovet kun er situasjonsbetinget, er ikke vilkåret oppfylt. Eksempel på sitasjonsbetinget tilsyn/pleie kan være hjelp til måltider, korte episoder med støtte eller vanlig oppfølging som mange foreldre gir friske barn.
I rundskriv r00-09 under bestemmelsen «Barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie», står følgende:
«Når tilsyns- og pleiebehovet er situasjonsbetinget, er ikke vilkåret oppfylt. Dette kan for eksempel være når barnet kun har behov for hjelp til å spise frokost eller andre måltider.»
Trygderetten har vært tydelig på at:
- det må dokumenteres konkret hva barnet trenger hjelp til, hvor ofte og hvorfor.
- beredskap alene (å være «i nærheten» eller tilgjengelig) ikke nødvendigvis er nok.