I dag har styreleder i Løvemammaene, Bettina Lindgren, deltatt på muntlig høring i arbeids- og sosialkomiteen ang. statsbudsjettet 2025. Der snakket hun først og fremst om pleiepengeordningen, og bekymringer rundt den kraftige økningen i antall pleiepengemottakere.
Bettina formidlet et behov for å se nærmere på sammenhengen mellom pleiepenger og kommunale tjenester, eller rettere sagt mangelen på dem. Pleiepenger kan ikke være en hvilepute for kommunale helseinstanser, barnehager og skoler for å unnlate å gi riktige og/eller tilstrekkelige tjenester. Dette er noe vi som organisasjon og rettshjelptiltak erfarer at er et reelt problem i flere kommuner i dag, og særlig rammer dette foreldre til barn med ufrivillig skolefravær eller psykiske vansker, men også foreldre som har svært medisinsk komplekse barn der ordinære barnehage- og skoletilbud ikke er forsvarlig. For samtidig som vi redder stadig flere barn som tidligere ikke overlevde og som nå skal leve hverdagsliv i hjemkommunene sine, så har det også vært en eksplosiv økning barn og unge som får diagnoser som angst, ADHD og autisme, sistnevnte har hatt en økning på hele 400 % det siste tiåret, og dette er igjen en gruppe barn som er overrepresentert blant dem med ufrivillig skolefravær, og dermed foreldre på pleiepenger.
Bettina sa blant annet:
Misforstå meg rett, pleiepengeordningen er fantastisk. Den sikrer foreldre inntekt når livet raser. Men den har aldri vært ment som en hvilepute for kommunene, ei heller en «valgmulighet». Fordi pleiepenger er ikke noe man velger, det er noe man MÅ ha, fordi barnet er så sykt at det er innlagt på sykehus, eller fordi barnet skal dø, eller fordi det har et så stort pleie- og tilsynsbehov at jobb blir en umulighet i en periode. Pleiepenger er siste skanse når ingenting annet funker eller lar seg løse, men vår erfaring er at holdningen «foreldrene er jo på pleiepenger uansett, så det er ikke så farlig» er noe hører skremmende ofte.
Målet med en utvidelse av pleiepengeordningen var aldri flest mulig foreldre på pleiepenger, eller at pleiepenger skulle være løsningen i de mange familiene hvor barn krever en del ekstra.
Målet må være at foreldre får nok støtte og avlastning, slik at majoriteten av dem klarer å stå i jobb helt eller delvis. Og løsningen ligger da først og fremst i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Men da må politikerene på Stortinget snakke sammen på tvers av komiteer og partier, fordi antallet foreldre på pleiepenger vil bare fortsette å øke så lenge det leveres et statsbudsjett som er så stramt at kommuner ikke klarer å levere gode lovpålagte tjenester og andre nødvendige tilbud, og i verste fall havner på Robek. Køene i helsevesenet, særlig barne- og ungdomspsykiatrien, må ned. Flere barn og unge må få BPA. osv. Og da må det penger på bordet.
Den muntlige høringen kan dere se på «Løvemammaenes kamp» på Facebook.
Nedenfor kan dere lese hele det skriftlige høringsinnspillet vi sendte inn til komiteen i forbindelse med høringen, der vi også omtaler både grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler og pensjon.
Høringsinnspill til prop. 1 S (2024-2025) fra Løvemammaene
Utgiftskapittel: 600–672, 2470, 2541–2542, 2620–2686 Inntektskapittel: 3605–3672, 5470, 5701–5705
Grunn- og hjelpestønad
I perioden 2013-2013 var den gjennomsnittlige lønnsøkningen på 26 %, mens kompensasjon for privat omsorg for barn med sykdom og/eller funksjonsvariasjon kun har økt med 6 %. Det betyr at den gjennomsnittlige lønnsøkningen per år i perioden var på 2,8 %, og “økningen” for privat omsorg kun utgjorde 0,66 % per år. I realiteten har det vært en nedgang i grunn- og hjelpestønad sammenlignet med øvrig økonomisk samfunnsutvikling i alle år. Og dette forteller oss kun én ting, nemlig at innsatsen pårørende foresatte gjør ikke har verdi. Om man sammenligner med kontantstøtten, en ordning primært for foreldre til friske barn som bare ønsker å ha barna hjemme litt lenger enn foreldrepermisjonen tillater, er prosentøkningen en helt annen. I 2017 økte kontantstøtteordningen med hele 50 %, paradoksalt nok. Det er enorme forskjeller!
Løvemammaene er opptatt av at nødvendige stønader i velferdstjenesten står i stil med samfunnets utvikling, at satsene har en jevnlig økning. Vi mener at regjeringen må sørge for et kraftig løft i satsene for både grunn- og hjelpestønad i 2025 og videre i årene som kommer, slik at stønadene i større grad stiler pris- og lønnsveksten de siste 10 årene. Grunn- og hjelpestønad er stønadsordninger som bør ha en årlig oppjustering av satsene i tråd med samfunnsutviklingen.
Hjelpemidler
Mange må vente altfor lenge på hjelpemidler som de er avhengig av i det daglige. Uten nødvendige hjelpemidler blir man isolert og ekskludert. Det er positivt at regjeringen velger å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten for å sørge for at gjenbruksnivået på hjelpemiddelsentralene opprettholdes. Vi støtter gjenbruk – det er både samfunnsøkonomisk fornuftig og fører til kortere ventetid på hjelpemidler. Løvemammaene syns det er bra å se at regjeringen også tar grep for å forkorte leveringstiden på spesialtilpasset kassebil, som i dag er på rundt 2 år. Det er altfor mange barn og unge som ikke får deltatt på aktiviteter med familie og venner grunnet den uforholdsmessige lange leveringstiden. Selv om det vedtas at Arbeids- og velferdsetaten skal forhåndsbestille ut ifra et standardisert oppsett, er det positivt at regjeringen annerkjenner at ikke alle har samme behov. Det er derfor svært viktig at dere har presisert at brukerne får gjøre individuelle tilpasninger der det er behov for det.
Pensjon
Foreldre kan få godskrevet pensjonspoeng for år med store omsorgsoppgaver, og omsorgsopptjeningen garanterer at foreldrene får en pensjonsopptjening som tilsvarer en inntekt på 4,5 G. Problemet oppstår dersom forelderen klarer å arbeide deltid ved siden av omsorgsoppgavene. Arbeider man i to deltidsstillinger i arbeidslivet, er det en selvfølge at pensjonspoeng beregnes for begge stillingene. Foreldre som tross omfattende omsorgsoppgaver har klart å opprettholde kontakt med arbeidslivet i en deltidsstilling, erfarer det motsatte. Har foreldre arbeidet redusert med en lønn under 4,5 G så mister de alle pensjonspoengene for arbeidsinntekten. I realiteten har foreldrene hatt to jobber, men får altså bare pensjonspoeng for den ene. Er lønnsinntekten over 4,5 G, så mister en pensjonspoengene for omsorgsarbeidet. Pensjonsmessig så lønner det seg altså ikke å jobbe.
Foreldre som har barn med langvarig sykdom eller omfattende funksjonshindring har ofte svært store omsorgsoppgaver over mange år. De omfattende omsorgsoppgavene tvinger ofte en av foreldre til enten å gi helt opp egen karriere, eller å jobbe redusert stilling over mange år, og derav lavere lønn og færre karrieremuligheter. Dette er ikke et valg foreldrene har, men noe situasjonen krever. Løvemammaene mener at Arbeids- og sosialkomiteen (og Arbeids- og inkluderingsdepartementet) må sikre at foreldre med særlig tyngende omsorgsoppgaver, som mottar pensjonspoeng for omsorgsarbeid, også må kunne opparbeide seg pensjonspoeng fra lønnet deltidsjobb, på lik linje som andre arbeidstakere. Det må være en selvfølge at foreldre som lykkes med å jobbe deltid, får pensjonspoeng for omsorgsarbeidet i tillegg til pensjon fra lønnsinntekten, ikke istedenfor.
Pleiepenger
Det er behov for å se på sammenhengen mellom pleiepenger og manglende kommunale tjenester. Pleiepenger kan ikke være en hvilepute for kommunale helseinstanser, barnehager og skoler for å unnlate å gi riktige og/eller tilstrekkelige tjenester. Dette er noe vi erfarer at er et reellt problem i flere kommuner i dag, og særlig rammer dette foreldre til barn med ufrivllig skolefravær, psykiske vansker mv.
Pleiepenger etter barnets død
Hvis et barn dør, vil man få pleiepenger i tre måneder etter dødsfallet dersom man på forhånd har mottatt pleiepenger sammenhengende i mer enn tre år. Har man mottatt pleiepenger i mindre enn tre år før dødsfallet, eller om man har klart å stå delvis i jobb, får man pleiepenger i seks uker etter dødsfallet. Det straffer seg altså om man klarer å jobbe. Denne praksisen er dessuten en urimelig forskjellsbehandling, rett og slett sorgdiskriminering. Å miste et barn er uutholdelig vondt uavhengig av hvor lenge man har mottatt pleiepenger. Vi mener at alle foreldre på pleiepenger bør beholde disse i minst tre måneder etter et dødsfall.
Pleiepenger må gi rett til dagpenger
I folketrygdloven § 4-4 Krav til minsteinntekt, er ikke pleiepenger likestilt med arbeidsinntekt og gir dermed ikke rett på dagpenger ved arbeidsledighet. Dette er egentlig ganske merkelig, all den tid pleiepenger er likestilt med arbeidsinntekt i flere kapitler i folketrygdloven, f.eks. i kapittel 8 om sykepenger og kapittel 14 om foreldrepenger. Det skjer dessverre at folk av ulike årsaker mister jobben, eller at et vikariat ikke blir fornyet i perioden de mottar pleiepenger. Når pleiepengeperioden er over og man skal ut på arbeidsmarkedet igjen, har man da ingen inntekt. Dette fremstår svært urimelig overfor personer som helt ufrivillig har vært ute av arbeidslivet i en periode pga. barn med kronisk sykdom og funksjonshindring. Det eneste alternativet for disse foreldrene blir da å bruke eventuelle sparepenger, eller motta sosialhjelp inntil de finner en ny jobb.
Økonomisk støtteordning for personer utenfor arbeidslivet
Stortinget fattet følgende anmodningsvedtak i 2017:
Endringer i pleiepengeordningen. Vedtak nr. 1, 11. oktober 2017.
“Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i pleiepengeordningen som sikrer mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med pleie- og omsorgsoppgaver.”
Dette anmodningsvedtaket virker ikke å være fulgt opp. Løvemammaene mener at studenter, AAP-mottakere og andre som av ulike årsaker står midlertidig utenfor arbeidslivet må sikres økonomisk støtte når de får et sykt/funksjonshindret barn. Hvordan dette skal løses bør utredes. Vi mener dette må være en egen støtteordning, og ikke en del av pleiepengepengeordningen, da det vil rokke ved et av hovedvilkårene for rett til pleiepenger om at man må har tapt pensjonsgivende inntekt.
Med vennlig hilsen
Løvemammaene