Høring om inkorporering av CRPD

I dag deltok styreleder Bettina Lindgren og nestleder Elin Gunnarsson på vegne av Løvemammaene i muntlig høring for «Endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne – CRPD)». Rettighetsansvarlig Gunn Helen Ege har også sendt inn det skriftlige høringsinnspillet til justiskomiteen.

Dere kan se og lese begge innspillene under her.

Den muntlige høringen i tekstformat

Dette er en sak om noe så grunnleggende som menneskerettigheter.   
For selv om vi i Norge liker å tro at alle har like rettigheter – så stemmer ikke det i praksis. Ikke for våre barn.

Hver dag hører vi fra familier som får avslag på nødvendig hjelp. Som må kjempe mot kommunen for å få BPA, en skolehverdag som fungerer, og helsehjelp som faktisk er forsvarlig. 

De møter systemer som tolker lovverket ulikt – fra kommune til kommune, fra saksbehandler til saksbehandler.   
De får høre “vi gjør det ikke sånn i vår kommune”.   
Men menneskerettigheter skal ikke variere med postnummer. 

Når CRPD blir en del av menneskerettsloven, vil det bety at våre barns rettigheter får samme tyngde som andre konvensjoner.   
Det betyr at når det oppstår konflikt mellom to lover – så skal menneskerettighetene vinne.   
Da kan ikke kommunen lene seg på økonomi, praksis eller lokale tolkninger – de må forholde seg til prinsippet om likeverd og deltakelse.  

Det vil også bety at domstoler og forvaltning får et tydelig rettslig verktøy for å beskytte mennesker med funksjonshinder.   
I dag blir CRPD ofte brukt “veiledende”, men uten forankring betyr det lite i praksis.

Etter ny opplæringslov, har vi i høsten varslet en praksis i videregående skoler som umulig kan være begrunnet i annet enn økonomi. Elever med omfattende behov skyves ut av skolen og over i helse, fordi opplæringsloven tolkes snevert. Et medlem har et barn i videregående skole som tilrås to timer opplæring om dagen, mens resten av tiden defineres som omsorg – vi definerer det som oppbevaring. Dette er i strid med prinsippet om likeverdig utdanning. CRPD artikkel 24 slår fast retten til inkluderende utdanning, der hele skoledagen skal være en arena for læring, utvikling og deltakelse – ikke bare faglige timer. Inkorporering vil gi kommunene og fylkeskommunene en klar plikt til å organisere opplæring fleksibelt og helhetlig, og ikke minsts et rettslig vern når retten til utdanningen faktisk trues. 

Vi har medlemmer der barn har blitt tvangsflyttet ut av familiehjemmet og inn på institusjon, utelukkende med bakgrunn i behov for tjenestebehov – mot både barnets og foreldrenes vilje. For disse familiene foreligger det ingen krav til rettsprøving eller bistandsadvokat på statens regning – slik det gjør når barn flyttes av barnevernet – til tross for at tiltaket er minst like inngripende i familiens liv.  

Rettssikkerheten til disse familiene er tilnærmet fraværende i dag, men her vil CRPDs artikkel 19 og 23 om retten til å velge bosted og retten til familieliv, forhindre slik diskriminering. 

En inkorporering vil gi disse familiene en sterkere rettssikkerhet – og kanskje viktigst: den vil forplikte myndighetene til å faktisk følge opp. 
Dette handler ikke om å gi mennesker med funksjonshindringer flere rettigheter enn andre. 

Det handler om å sørge for at de får de samme rettighetene som andre allerede har.   

For våre barn betyr det forskjellen på et liv der familien hele tiden må kjempe – og et liv der rettighetene ligger der i bunn, som et fundament. 

Vi håper at Stortinget nå tar dette steget – ikke som et symbol, men som en reell forpliktelse. At Norge faktisk viser at menneskerettigheter gjelder for alle, også for mennesker med funksjonshinder.  

Skriftlig høringsinnspill

Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon. Vi brenner for støtte, frihet og likestilling til hele familien. Organisasjonen er voksende og har over 9500 medlemmer. 

Løvemammaene takker for anledning til å komme med innspill i en av våre viktigste saker, om noe så grunnleggende, og noe så selvfølgelig, som menneskerettigheter.  

Det er nå over 1 år siden Departementet og regjeringen mottok utredningen de hadde bedt om. Her anbefalte et flertall i utvalget at CRPD ble inkorporert i norsk lov, og de leverte fra seg en rapport på 200 sider som også sa hvordan dette kunne gjøres i praksis. Lite skjedde etterpå.  

Og dette ser vi i Løvemammaene konsekvensene av daglig. Vi har gjennom flere år bistått et stort antall familier, og det gjør vi fortsatt. Dette er familier som opplever å ikke få sine rettigheter oppfylt. Vi har varslet mange ganger. Nå må vi se handling.  

For denne saken er egentlig ganske enkel. Likevel så er vi her igjen. Og argumenterer for at menneskerettighetene også skal gjelde for våre barn. Vi argumenterer ikke for noe mer eller annet, men for at helt grunnleggende menneskerettigheter skal gjelde for alle. Rettigheter som de fleste av oss tar for gitt, men der hvor våre mest sårbare blir holdt utenfor.   

Vi kan ikke la være å kommentere utvalgets mindretall sin generelle oppfatning at Norge allerede har gått for langt med å inkorporere konvensjoner med forrang og at CRPD derfor ikke bør inkorporeres i menneskerettighetsloven. Løvemammaene mener at Norges praksis nettopp med å inkorporere konvensjoner med forrang er en viktig del av departementenes arbeid for å nå målsetningene om både likeverd og likeverdige tjenester.  

En inkorporasjon av CRPD vil ikke gi mennesker med funksjonsvariasjoner utvidede eller bedre rettigheter enn andre mennesker. Det handler om å sikre og tydeliggjøre grunnleggende menneskerettigheter i form av rett til samfunnsdeltakelse, selvstendige liv og likeverd.  

Løvemammaene mener at CRPD og helse- og velferdslovgivning ikke går på tvers av hverandre, men utfyller og støtter opp under hverandres formål. Slik vil konvensjonen være en styrkning av de rettighetene som allerede fremgår av helse- og tjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. 

En plikt til å følge menneskerettigheter bør være en selvfølge, og for noen kommuner vil inkorporeringen støtte opp under det arbeidet som allerede gjøres i kommunen. For andre kommuner så vil konvensjonen være helt nødvendig for at barn, unge og deres familier skal få samme muligheter som andre barn. Slik praksisen er i dag, så er forskjellene mellom kommunene svært store. Mens noen kommuner bruker handlingsrommet til å sikre likebehandling og likeverd for sine innbyggere, så blir avstanden desto større til de som ikke klarer dette.  

Kommunene skal ha både selvstyre og handlingsrom, men dette skal være til det beste for innbyggerne, det er tross alt de som utgjør kommunene. Vi mener at inkorporering av CRPD i norsk lov, trolig vil bidra til å utjevne forskjellsbehandling. Ikke nødvendigvis i valg av alle løsninger og tjenester, men hvilke vurderingsgrunnlag og rettigheter som skal legges til grunn for å sikre nødvendige og forsvarlige tjenester. 

Løvemammaene støtter foreslåtte endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven og ser frem til et vedtak som slår fast at også våre barn er like mye verdt.  

Med vennlig hilsen
Løvemammaene