KORONAKOMMISJONENS RAPPORT – DEL 2

I dag ble Koronakommisjonens rapport del 2 lansert kl. 13:00. Vi har samlet hovedtrekk og utdrag fra rapporten her. Angående gruppen benevnt som sårbare barn, så er det lite dokumentasjon om hvordan tilbudet ble praktisert og hvem som egentlig defineres som sårbare, men fra tidligere rapport menes syke/funksjonshemmede barn å falle inn under begrepet. Det som uansett er sikkert er at de som strevde av barn og unge før pandemien, også strever mer nå. Og vi vet dessverre alt for godt hvordan pandemien har rammet våre medlemmer som helhet, noe vi også har sendt utallige brev om og varslet om gjentatte ganger siden pandemien brøt ut. Det har tatt lang tid å få tjenestene til funksjonshemmede tilbake til normalen etter pandemien, stadfester Koronakommisjonen.

Koronakommisjonen skriver blant annet:

«Informasjonen om hvilke konsekvenser dette har hatt for de pårørende, på kort og lengre sikt, er begrenset, men mange har utvilsomt opplevd en betydelig belastning».

«Relativt mange rapporterte om at de fungerte dårligere og/eller hadde dårligere livskvalitet selv etter relativt korte perioder uten tjenester. Dette gjelder også bortfall av tjenester som ikke er knyttet til grunnleggende daglig fungering, som støttekontakt, tilrettelagt arbeid, trening og annet dagtilbud».

«Vi vet ikke hva det har å si i et lengre perspektiv at mennesker med fysisk og psykisk sykdom har fått et redusert tjenestetilbud og levd i en lang periode med en ny type usikkerhet. Også dette er erfaringer som enkeltpersoner vil bære med seg gjennom resten av livet, på ulike måter og på godt og vondt.»

«Klart inntrykk av at ungdoms psykiske helse ble forverret gjennom pandemien».

Kommisjonen anbefaler at samarbeidet i koordineringsgruppen for tjenester til sårbare barn og unge videreføres etter pandemien. Dette vil styrke beredskapen for neste krise som rammer barn og unge.

Koronakommisjonens rapport

• Pakken av tiltak som ble satt inn 12. mars var dårlig utredet og dårlig forberedt. Prosessen og vurderingene fram til beslutningen er heller ikke skriftlig dokumentert. Listen over hvilke virksomheter som skulle stenges, ble utarbeidet i løpet av noen få timer og var klar først én time før tiltakene ble offentliggjort.
• Det er ikke gitt at bedre forberedelser ville ført til andre beslutninger enn de som ble tatt 12. mars. Vi kan likevel ikke utelukke at noen av tiltakene kunne blitt mindre inngripende.
• Kommisjonens vurdering er at det var riktig å sette inn inngripende tiltak 12. mars 2020. Da beslutningen ble tatt, fantes lite kunnskap om effekt av smitteverntiltak. Samtidig var smittesituasjonen uoversiktlig. Flere kommuner hadde allerede besluttet å stenge ned. Det var en økende uro i befolkningen og tilfeller der foreldre holdt barna hjemme fra skolen i frykt for smitte. Målinger viste at befolkningens tillit til myndighetene hadde falt. Vurderingen vår er at det var riktig å ta en beslutning, framfor å vente på mer kunnskap.

• Håndteringen av pandemien har vist at det er behov for at statsforvalterne kan ta på seg aktive oppgaver for å samordne og bistå kommunene i kriser. Det kommer ikke tydelig nok fram i dagens instruks- og regelverk at statsforvalterne skal ta en slik rolle.
• Kommunelegefunksjonen er sårbar i mange kommuner, både når det gjelder kapasitet og samfunnsmedisinsk kompetanse.

Anbefalinger ut fra rapporten:

• Det er behov for å gjennomgå hva det innebærer å koordinere helse- og omsorgssektorens innsats i krisehåndtering og rollefordelingen mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.
• Det bør vurderes hvordan kapasitet og kompetanse i kommunelegefunksjonen kan styrkes.

Statlige smitteverntiltak og regelverksutvikling

Funn og vurderinger:

• Regjeringen burde sørget for grundigere vurderinger opp mot Grunnloven og menneskerettighetene da de benyttet fullmakten i smittevernloven § 7-12.
• Regjeringens særlige fullmakt i smittevernloven § 7-12 har et uklart virkeområde.
• Statlige myndigheter har ikke i tilstrekkelig grad gjennomført høringer når de har besluttet smitteverntiltak.
• Før pandemien fantes det i liten grad relevant veiledning om hvordan fullmaktsbestemmelsene i smittevernloven skulle anvendes og forstås. Myndighetene har under pandemien gjort en stor innsats med å utvikle veiledning, og dette har derfor blitt bedre.

Anbefalinger:

• Det bør lages et tydelig rammeverk for hvordan man kan gjennomføre raskere lov- og forskriftsprosesser under en krise uten at de går på bekostning av grunnleggende demokratiske hensyn og rettssikkerheten.
• Smittevernloven bør revideres. Revisjonen bør blant annet inkludere:
  • tydeliggjøring og begrensning av regjeringens fullmakt i smittevernloven § 7-12. Fullmakten kan for eksempel begrenses ved at den klart definerer hvilke lover eller rettsområder som kan fravikes, og/eller ved at loven presiserer at bestemte hensyn eller formål skal legges vekt på. Ved en revisjon bør man vurdere om det er grunn til å skille mellom langvarige tiltak og mer hastepregete tiltak med kort virketid. Det bør presiseres i bestemmelsen at høringer som en klar hovedregel skal gjennomføres også ved bruk av fullmakten i § 7-12.
  • klargjøring av regjeringens konstitusjonelle ansvar for tiltak etter smittevernloven § 4-1 andre ledd. Bestemmelsen må fortsatt gjøre det mulig å treffe beslutninger raskt når det haster. En revidert bestemmelse må balansere hensynet til rettssikkerhet og demokratisk kontroll på den ene siden, mot behovet for å treffe raske avgjørelser på den andre siden.
  • klarere hjemmel for statlige smitteverntiltak for hele eller deler av landet under et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom.

Særskilt om besøksforbud i omsorgsboliger og bofelleskap

Funn og vurderinger:

• Om lag en tredel av kommunene innførte besøksforbud i omsorgsboliger og bofellesskap.
• Besøksforbudene omfattet i underkant av 6 000 personer.
• Flertallet av kommunene praktiserte besøksforbud i mars og april 2020.
• Over halvparten av kommunene som innførte besøksforbud oppga retningslinjene fra Helsedirektoratet som det viktigste grunnlaget for beslutningen.
• Under 10 prosent av kommunene som innførte eller vurderte å innføre besøksforbud, involverte personell med juridisk kompetanse.
• Samlet sett var det omlag 60 prosent av kommunene i undersøkelsen som innførte besøksforbud eller besøksvilkår i omsorgsboliger for personer med nedsatt funksjonsevne, og om lag 70 prosent som innførte dette for eldre.
• Helsedirektoratet burde presisert tidligere at kommunene ikke hadde anledning til å innføre generelle besøksforbud i omsorgsboliger.

Håndtering i helse og omsorgstjenesten

Funn og vurderinger:

• Sykehusene hadde planverk, men disse var ikke tilpasset covid-19-pandemien med et langvarig forløp hvor kapasiteten måtte skaleres opp og ned i takt med smitte i samfunnet.
• Behandlingsaktiviteten ved norske sykehus gikk betydelig ned etter nedstengningen i mars 2020. Nedgangen for planlagte innleggelser var størst, men også dagaktivitet og øyeblikkelig hjelp innleggelser gikk ned.
• Nedtrekket virket ikke å være regionalt koordinert. Behandlingsaktiviteten ble tatt ned også ved sykehus hvor det kom svært få pasienter med covid-19.
• Avviklingen av beredskapsplaner og beredskapsnivå ved sykehusene og re-etableringen av normalt aktivitetsnivå foregikk uavhengig av pågangen av covid-19-pasienter. For å unngå å redusere behandlingskapasiteten unødvendig kan det være hensiktsmessig med et bredere nasjonalt plangrunnlag for denne typen unntakstilstander.
• Antallet nydiagnostiserte krefttilfeller ble redusert, og øyeblikkelig hjelp innleggelser for diagnoser som normalt ikke burde være påvirket av pandemien, gikk ned.
• Innen psykisk helsevern var det særlig antall døgnopphold som gikk ned.
• Redusert aktivitet kan ha medført at færre pasienter har fått stilt en diagnose og blitt behandlet for sykdommen sin. Dette kan gi konsekvenser for helsetilstand og sykelighet på lengre sikt. Helsetjenesten kan få økt pågang i årene framover.
• Konsultasjoner ved frammøte ble i stort omfang erstattet av e-konsultasjoner (telefon og video). Mer bruk av e-konsultasjoner er en ønsket utvikling både fra myndigheter og helsetjenesten. Det er behov for å utarbeide retningslinjer for når en e-konsultasjon er egnet og når det ikke bør anvendes.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten under pandemien

Funn og vurderinger:

• Kommunene har hatt stor arbeidsbelastning under pandemien og har måttet omorganisere virksomheter og omdisponere personell for å ivareta smittesporing, testing og andre tiltak.
• Sykehjemmene var ikke forberedt på pandemien, men har håndtert smittesituasjonen godt og i hovedsak unngått store smitteutbrudd.
• Det kan se ut som at det enkelte sykehjem selv har måttet finne gode løsninger for pandemihåndteringen, og at det kan være behov for en overordnet plan og mer læring på tvers av institusjoner.
• Mange kommuner har redusert dagaktivitetstilbudet til hjemmeboende eldre.
• Både eldre hjemmeboende og sykehjemsbeboere har blitt isolert og passivisert under pandemien, noe som har påvirket fysisk og kognitiv funksjon.
• Tilbud om rehabilitering og trening i kommunene har vært nedstengt eller hatt redusert kapasitet. Dette kan ha bidratt til forverring av helsetilstand og flere helseplager for deler av befolkningen.
• Kommunenes innsats og økte aktivitet har trolig redusert trykket og sykdomsbyrden i sykehusene. Det kan virke som at statlige myndigheter har konsentrert seg om spesialisthelsetjenesten gjennom pandemien og i mindre grad har greid å se behovene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
• Det har vært en stor økning i bruken av telefon- og videokonsultasjoner i fastlegetjenesten og på legevaktene (e-konsultasjon). Dette har kompensert for at færre konsultasjoner er gjennomført ved frammøte. Pasient- og brukererfaringer fra den økte bruken av e-konsultasjoner under pandemien kan gi verdifull kunnskap i utarbeidelsen av retningslinjer for når en e-konsultasjon er egnet, og når den ikke bør anvendes. Dette er viktig kunnskap også i en normal driftssituasjon.

Barnehage og skole

Tidligere rapporteringer har fremhevet bekymring for tilbudet for barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp og opplæringstilbudet til elever med spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Denne bekymringen blir bare bekreftet av de nye dataene.

• Omkring 1 av 3 elever med spesialundervisning har fått færre timer enn planlagt etter at skolene gjenåpnet
• Omkring 1 av 10 elever med spesialundervisning har fått færre timer med lærer og flere timer med assistent enn normalt/planlagt
• Omkring halvparten av elevene med særskilt språkopplæring fikk færre timer enn normalt/ planlagt
• Omkring 1 av 10 fikk færre timer med lærer og flere med assistent enn vanlig
• Avdekkingen og utredningen av barn med særskilte behov ser også ut til å ha lidd under pandemien

Les hele rapporten her.