møte, ansvarsgruppemøte, koordinator

ANSVARSGRUPPEMØTE (IP-MØTE)

Hvis barnet ditt har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester i kommunen har dere rett på IP (individuell plan) og koordinator, som igjen utløser ansvarsgruppemøter rundt barnet. Dette skjer gjennom koordinator i kommunen. Koordinator kaller inn ulike instanser/personer rundt barnet til ansvarsgruppemøtene, og for de som har en individuell plan brukes den gjerne aktivt i og utenfor møtene.

Formålet med ansvarsgruppemøte er å avlaste foreldre ved å samle instanser og personer som er involvert rundt barnet slik at de unngår mange ulike møter. På denne måten for også alle instanser samme viktige informasjon. Det er vanlig å ha ansvarsgruppemøter 2-4 ganger i året, men man kan ha det mye oftere. Det varierer ut ifra behov og foreldre bestemmer selv når det skal kalles inn til nytt møte. 

Ansvarsgruppemøtet eies av foreldrene, på vegne av barnet, og det er de som bestemmer hvem som skal kalles inn til møtene. Instanser kan ikke kreve å være en del av ansvarsgruppemøtene – med mindre det er pålagt.

Foreldre vurderer sammen med koordinator i kommunen hvem som er hensiktsmessige for det aktuelle møte. Det er ikke unormalt at deltakerne i disse møtene varierer, f.eks. dersom barnet er under utredning eller at det tverrfaglige teamet rundt barnet utvides/reduseres. Vi anbefaler at det alltid er noen faste deltakere som kjenner barnet og familiens situasjon for kontinuitetens skyld.

Det skal alltid skrives referat fra ansvarsgruppemøtet.
I etterkant av et ansvarsgruppemøte skal koordinator, eller den med ansvar for å skrive referatet, legge inn ny informasjon i den individuelle planen. Det er viktig at denne samsvarer med foreldrenes opplevelse av møtet. Mål og delmål, hvem som har ansvar for utføring og oppfølging osv. skal også oppdateres og legges inn i IP’en. Hvordan dette gjøres avhenger av om man har en digital IP eller “papirversjon”. Dersom planen ikke er digital eller dersom det er deltakere i ansvarsgruppemøtene som ikke har tilgang til IP’en, kan den oppdaterte planen sendes ut til de relevante deltakerne – hvis foreldrene ønsker det.

Målet er uansett å spare foreldrene for noe av den koordineringsrollen de ellers må ta seg av med kronisk syke og funksjonshemmede barn.

Eksempel over instanser/personer som kan delta i ansvarsgruppemøter:

  • Kontoret/saksbehandler i kommunen som har ansvar over assistanse/avlastning/helse- og omsorgstjenester
  • Ergo- og/eller fysioterapeut i kommunen
  • Barnehage- og skoleansatte (styrer/ansatte i barnehage, rektor, sosiallærer, inspektør, kontaktlærer, miljøarbeider, helsesykepleier og/eller spesialpedagog osv)
  • PPT (Pedagogisk og psykologisk tjeneste), herunder spesialpedagog/logoped
  • Statped
  • Helsesykepleier (helsestasjon/skolehelsetjenesten)
  • Fastlege
  • Spesialisthelsetjenesten (oppfølgende lege, kontaktsykepleier, HABU (Barne- og ungdomshabiliteringen), BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk, sosionom, sykehuskoordinator)
  • Boligkontor
  • NAV Hjelpemiddelsentral 
  • Barnepsykolog
  • Familiesenter/familievernkontor
  • Barnevernet

Fordelen med å ha jevnlige ansvarsgruppemøter er at det gir rom for diskusjon, problemløsning og idéer sammen med flere involverte parter rundt barnet og familien. Det er også kjempeviktig at deltakerne faktisk hører på hva de forskjellige instansene mener om saker rundt barnet, for alle har de ulik kompetanse og erfaring. Alfa omega er det hvertfall at foreldrene tas på alvor og lyttes til, fordi foreldrene blir eksperter på sine barn og sitter på en helt unik kunnskap rundt akkurat det barnet.

Når man har et nytt ansvarsgruppemøte skal man kunne forvente at de ulike personene/instansene har jobbet med målene man har satt og fulgt opp barnet iht. IP’en. Personene/instansene skal kunne gi en oppsummering og tilbakemelding på hvordan og hva de har jobbet med, hvor i prosessen man er i forhold til måloppnåelse, og evt. hva man tenker er nyttig videre. 

I disse møtene kan man også finne det hensiktsmessig at noen personer/instanser jobber tettere enn andre. Det kan noen ganger være nyttig at foreldre har møter med én eller flere fra ansvarsgruppen mellom ansvarsgruppemøtene, f.eks. dersom man jobber med noe helt konkret eller intensivt, eller bare for å holde i trådene, noe som igjen blir henvist til i neste ansvarsgruppemøte. Det kan gi foreldrene både trygghet og kontroll over eget liv. Dersom man har en digital IP, kan det være nok å oppdatere den med jevne mellomrom og sende meldinger internt mellom møtene.

Det kan dessuten være lettere å ta opp en problemstilling når det er flere kjente personer rundt et bord, enn hva det kan være å måtte ta det opp på egen hånd i et stort ansvarsgruppemøte. 

Praksis:

  • Koordinator i kommunen kontakter foreldre før et nytt ansvarsgruppemøte for å finne ut av hvem som skal inviteres og når
  • Foreldre kan kontakte koordinator i kommunen når som helst for å be om nytt ansvarsgruppemøte
  • Koordinator i kommunen sender ut innkalling og møteagenda til de aktuelle deltakerne med dato og sted for ansvarsgruppemøte
  • Koordinator samler inn eventuelle saker, frafall, evt. ny informasjon man må lese seg opp på
  • Koordinator er oftest ordstyrere (holder ordet i møtet) med rekkefølgen som står i innkallingen, og lar gjerne én og én ha ordet for en oppdatering fra hver enkelt part
  • Ofte begynner man med foreldrene som skal fortelle om hjemmesituasjonen og ellers hvordan de opplever det
  • Koordinator, eller annen valgt deltaker, fører referat og/eller fører inn informasjonen i den individuelle planen 
  • Foreldre bør få referatet til gjennomlesning og evt. korrektur etter møtet

Tips:

  • Aldri gå i ansvarsgruppemøter alene!
  • Dere bestemmer hvem som skal være med i ansvarsgruppemøtene – ingen andre
  • Ta notater på forhånd slik at dere ikke glemmer det dere skal ta opp og ønsker å få sagt
  • Sett deg/dere på enden av bordet – maktbalanse
  • Still åpne spørsmål om dere opplever dere overkjørt eller er uenig (f.eks. “hvorfor mener dere dette er best, selv om vi foreldre sier noe annet?”)
  • Noen foreldre liker å ta sin oppdatering/status til slutt i åpningsrunden (etter instansene) i møtet, fordi de da kan svare på/korrigere ting som har blitt sagt underveis
  • Alltid fordel oppgaver/ansvar mellom instansene/deltakerne i IP’en slik at dere foreldre unngår å bli sittende med all oppfølging og alt arbeid likevel
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen