IP står for Individuell plan og er et felles verktøy på tvers av fagområder og instanser. Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP). Med koordinerte tjenester menes at flere tjenester må samarbeide for å gi et helhetlig tilbud. Behovet trenger ikke å være varig, og retten gjelder uavhengig av diagnose, alder eller type funksjonsvariasjoner. Individuell plan skal bidra til bedre samordning, økt brukermedvirkning og et mer helhetlig tjenestetilbud.
Kommunen har hovedansvaret for utarbeidelse av individuell plan når barn og unge har tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal medvirke i planarbeidet. Dersom flere tjenester er involvert, skal det avklares hvilken tjeneste som har hovedansvar for å koordinere planarbeidet. Ved uenighet eller uklarhet har kommunen ansvar for å sikre at ansvarsforholdene avklares
Med tjenester fra kommunen menes koordinerende enhet, barnehage, skole, BPA, støttekontakt, avlastning, bolig og andre kommunale tjenester.
Med tjenester fra spesialisthelsetjenesten menes oppfølging på sykehuset, barne- og ungdomspsykiatri, ortopedisk oppfølging, barne- og ungdomshabiliteringen og andre instanser definert som spesialisthelsetjenesten.
Hva er formålet med IP?
Formålet med individuell plan er å bidra til at tjenestene arbeider mot felles mål, at familien får et helhetlig og koordinert tilbud, og at barnet og familien får reell innflytelse på planlegging og oppfølging av tjenestene. Planen skal ta utgangspunkt i familiens mål, ressurser og behov.
- sikre at pasient og bruker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud
- sikre pasient og brukers medvirkning og innflytelse
- styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt pårørende
- styrke samhandlingen mellom tjenesteyterne på tvers av fag, nivåer og sektorer
Individuell opplæringsplan (IOP), individuell utviklingsplan (IUP) behandlingsplaner, treningsprogrammer og lignende, kan være deler av den individuelle planen.
Den individuelle planen kan være digital og hvem som skal ha tilgang bestemmer personen/pårørende som har planen. Noen steder i landet har ikke tilgang til digital IP men det skal fortsatt bestemmes av personen/pårørende hvem som skal få den tilsendt via post.
Planen skal oppdateres kontinuerlig og være et dynamisk verktøy i koordinering og utforming av tjenestetilbudet.
Hva skal en IP inneholde?
En individuell plan bør minimum inneholde:
- familiens og barnets mål
- hvilke tiltak som skal gjennomføres
- hvem som har ansvar for de ulike oppgavene
- tidsfrister og oppfølgingstidspunkt
- oversikt over involverte tjenester
- plan for evaluering og revisjon
Planen skal være et levende arbeidsverktøy som oppdateres når behovene endrer seg.
Koordinator
Med individuell plan har man også rett til en koordinator som leder planarbeidet.
Koordinator skal sørge for nødvendig samordning, fremdrift og oppfølging av planarbeidet. Familien skal så langt som mulig få medvirke i valg av koordinator. Koordinator skal tilbys også dersom familien takker nei til individuell plan.
Koordinator kan dere lese mer om her.
Medvirkning og samtykke
Barnet og familien skal medvirke aktivt i planarbeidet. Individuell plan skal bygge på familiens mål, ønsker og prioriteringer. Familien bestemmer også hvilke opplysninger som kan deles mellom tjenestene, og hvem som skal delta i planarbeidet.
Individuell plan kan ikke opprettes uten samtykke. Familien bestemmer hvilke tjenester som skal delta i arbeidet, hvilke opplysninger som kan deles, og kan når som helst trekke samtykket tilbake. Dersom nye aktører skal inn i planarbeidet, må det vurderes om nytt samtykke er nødvendig.
Digital IP
Løsningene for digital individuell plan varierer fortsatt mellom kommuner. Noen kommuner tilbyr digitale samhandlingsverktøy, mens andre benytter lokale løsninger eller papirbaserte planer. Uavhengig av format skal planen være tilgjengelig for de personene familien har samtykket til å inkludere, og den skal oppdateres fortløpende.
Som forelder kan du bruke planen til å oppdatere instansene som deltar i den på hva som er nytt, utvikling osv. Du kan også sende meldinger internt i planen, lagre møtereferater, epikriser og annen viktig dokumentasjon. Planen bør også brukes aktivt av de andre instansene for å ha funksjon, men vi ser at det er svært variabelt hvordan dette fungerer i praksis.
Papirversjon av IP
Denne skal oppdateres ved forandringer og behov. Hvis man har ansvarsgruppemøte er det naturlig å oppdatere planen da. Du kan alltid be om å få legge til informasjon eller forandre på planen og koordinator skal da sørge for å sende den oppdaterte planen til de andre involverte.
Greit å vite
- Planen skal bare opprettes dersom personen selv eller foreldrene ønsker det.
- Vi anbefaler at familier som mottar tjenester fra flere instanser vurderer individuell plan som et verktøy for koordinering, oversikt og samarbeid mellom tjenestene.
- Tjenesteytere som ser at et barn eller en familie kan ha behov for individuell plan, skal bidra til at behovet identifiseres og vurderes av riktig instans. Familien kan også selv be om individuell plan
- Foreldre kan ta initiativet til å få laget en individuell plan.
- Det skal tilbys koordinator selv om man takker nei til individuell plan.
- Du velger selv om en eller flere instanser ikke skal få tilgang til oppdatert IP.
- Individuell plan gir ikke automatisk rett til flere tjenester. Planen er et verktøy for å samordne og koordinere tjenestene familien har behov for, og skal bidra til at tjenestene arbeider mot felles mål.
Nyttige lenker
- Pasient- og brukerrettighetsloven
- Helse- og omsorgstjenesteloven
- Forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester
- Helsenorge: Individuell plan og koordinator
- NAV: Individuell plan
- Helsedirektoratets veileder om individuell plan og koordinator
- Nasjonal veileder: Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier
- Informasjon om barnekoordinator
Dette skrivet er sist oppdatert 30.08.26