Når barn og unge har behov for langvarige og sammensatte tjenester, skal kommunen vurdere behovet for koordinator. For familier som oppfyller vilkårene for barnekoordinator, skal kommunen oppnevne barnekoordinator i stedet. En koordinator har ansvar for oppfølging, samkjøring mellom ulike instanser, sikre et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud, samt koordinering av tjenestetilbudet i kommunen og på tvers av instansene som er involvert. Å koordinere betyr «å få til å virke sammen». Koordinatorens rolle er ikke å utføre tjenestene selv, men å bidra til at tjenestene samarbeider slik at barnet og familien får et helhetlig og koordinert tilbud.
Formålet med koordinator
Formålet med koordinator er å:
- sikre at barn/ungdom får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud
- sikre barn/ungdom medvirkning og innflytelse
- styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og barn/ ungdom og deres familier, evt. andre pårørende
- styrke samhandlingen mellom de som yter/tilbyr tjenester på tvers av fag, nivåer og sektorer
- bidra til at barnet, ungdommen og familien får oversikt over tjenestene og vet hvem som har ansvar for hva
En skiller gjerne mellom koordinator oppnevnt i kommunen og koordinator oppnevnt i spesialisthelsetjenesten. Koordinatorene har litt ulike roller.
Koordinator i spesialisthelsetjenesten har ansvar for å koordinere internt under oppholdet, og eksternt med de som skal følge opp etter utskrivning. Koordinator i spesialisthelsetjenesten skal være helsepersonell.
Kommunen har plikt til å tilby koordinator til pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Retten til koordinator gjelder uavhengig av om det utarbeides individuell plan. Koordinator kan derfor oppnevnes selv om personen ikke har, eller ikke ønsker, individuell plan.
Koordinator i spesialisthelsetjenesten gjelder vanligvis i forbindelse med behov for koordinering under opphold eller behandling i spesialisthelsetjenesten, mens kommunen har ansvar for den langsiktige koordineringen av tjenestene i hverdagen.
Samarbeid med familien – medvirkning
Koordinatorarbeidet skal ta utgangspunkt i barnets og familiens egne mål, behov og ønsker. Barn og foreldre skal få medvirke i planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenestene. Koordinator skal bidra til at familien blir hørt og involvert gjennom hele prosessen.
Eksempler på koordinators oppgaver i spesialisthelsetjenesten
- følge opp pasienten og sikre samordning av tilbudet under institusjonsoppholdet
- samhandle med kontaktlege om pasienter som har fått oppnevnt dette
- samhandle med tjenesteytere utenfor institusjonen
- melde om behov for individuell plan til koordinerende enhet i kommunen
- sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan i samarbeid med koordinator i kommunen
- initiere samarbeidsmøter med kommunen eller andre som skal følge opp etter utskrivning
- bidra til å avklare hvilke tjenester som har ansvar for ulike oppgaver og sikre tydelige kontaktpunkter for familien
Eksempler på koordinators oppgaver i kommunen
- sikre informert samtykke fra personen til oppstart av planprosess og informasjonsutveksling
- legge til rette for at personen deltar i arbeidet
- avklare ansvar og forventninger
- sikre god informasjon og dialog med personen og pårørende, gjennom hele prosessen
- sikre helhetlig kartlegging med utgangspunkt i personens mål, ressurser og behov
- sikre god samhandling mellom aktørene i helsetjenesten, herunder med fastlegen som har det medisinskfaglige koordineringsansvaret, samt med relevante tjenesteytere i andre sektorer
- sikre samordning av tjenestetilbudet og god fremdrift i arbeidet med individuell plan
- sikre felles forståelse av målene i planprosessen
- initiere, innkalle og eventuelt lede møter knyttet til individuell plan og koordinering
- følge opp, evaluere og oppdatere plandokumentet
- følge opp og evaluere arbeidsprosessen
Hvordan få en koordinator?
Behov for koordinator kan meldes til kommunen av familien selv, av tjenestene eller av andre som samarbeider med familien. Dersom kommunen blir kjent med behovet, har kommunen også et selvstendig ansvar for å vurdere om det skal oppnevnes koordinator. Kommunens forvaltningsenhet/bestillerkontor/tildelingskontor (kjært barn har mange navn!) er riktig plass å henvende seg når man trenger koordinator. Mange kommuner har også elektroniske søknadsløsninger på nettsiden sin.
Det er viktig å huske på dokumentasjon fra barnets lege, ev. andre fagmiljø/instanser som følger barnet, og en oversikt over alle instanser som er involvert i forbindelse med barnets oppfølgings- og hjelpebehov.
Man må ikke ha individuell plan for å ha rett på koordinator.
Dersom familien oppfyller vilkårene for barnekoordinator, skal kommunen oppnevne barnekoordinator fremfor ordinær koordinator. Barnekoordinator har et mer omfattende ansvar for samordning og oppfølging av familien enn ordinær koordinator. Se eget rettighetsskriv om barnekoordinator.
Avslag om koordinator
Dersom kommunen avslår søknad eller henvendelse om koordinator, skal avslaget være skriftlig og begrunnet. Vedtak om avslag på koordinator kan påklages. Er du medlem i Løvemammaene, kan du laste ned mal og eksempel på klageoppsett i vårt lukkede intranett for medlemmer: Gnist
Nyttige lenker
Nasjonal veileder
Helse og omsorgstjenesteloven § 7-2 – Koordinator
Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a. Koordinator
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.
Helsedirektoratet: Koordinator, barnekoordinator og individuell plan
Oppdatert informasjons- og opplæringsmateriell om koordinator, barnekoordinator og individuell plan
Dette skrivet er sist oppdatert 06.09.26