Barnekoordinator

Retten til barnekoordinator gjelder ved barns eller ungdoms sykdom, ervervet skade eller funksjonsvariasjon. Det kan være av somatisk, psykisk, fysisk, sosial, kognitiv eller sensorisk art. 

Hensikten er at familiens, barnets og ungdommens tjenestebehov skal koordineres, og at familien opplever å få nok hjelp med dette arbeidet.

Begrepene sykdom, skade eller funksjonsvariasjon, er litt vanskelig å definere helt klart eller entydig hva er. I praksis er det ikke nødvendig å skille konkret her, fordi alle tre alternativene gir rett til barnekoordinator.

Vilkår

Kommunen har plikt til å oppnevne barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a. Mens familier på sin side har rett til barnekoordinator etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 c dersom:

familien har barn under 18 år, eller venter barn (i svangerskap eller i adopsjonsprosess)
med alvorlig sykdom skade eller funksjonsvariasjon
og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester

Det er ikke et vilkår at barnet har fått en diagnose. Det er familien som har rett til barnekoordinator.

Med alvorlig menes graden av negativ betydning som sykdommen, skaden eller funksjonsvariasjonen har for barnets eller ungdommens helsetilstand og hjelpebehov. Det basert på en individuell og konkret faglig helhetsvurdering. Vurderingen handler også om å ta i betraktning hvor komplisert tilstanden er å behandle, eller hvilken helse- og sosialfaglig kompetanse som kreves for å behandle tilstanden eller følgene av den.   

Med behov for «helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester» menes at barnet eller ungdommen har behov for både helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. Velferdstjenester kan for eksempel være NAV-ytelser eller tilrettelagte tilbud i barnehage eller skole. Behov for tjenester omfatter både tjenestebehov som allerede er innvilget, og tjenestebehov som fremdeles er udekket. Kravet er altså ikke at tjenestene allerede er søkt om eller innvilget, men at det er et behov for å gjøre det. At behovet skal være langvarig, har ikke en grense for fremtidig varighet, og skal ikke tolkes strengt. Noen har et særlig behov for koordinering i overganger, og det kan utløse behovet for barnekoordinator gjeldende i den perioden.

Familiesituasjonen, sosioøkonomiske forhold eller språklige og kulturelle barrierer, kan være viktige i en helhetsvurdering av barnets behov for sammensatte eller koordinerte tjenester. Det gjelder både barnets behov, og familiens samlede omsorgsoppgaver og omsorgsplikter.

Dere kan gi beskjed enten muntlig eller skriftlig til kommunen om at dere ønsker barnekoordinator. 

Barnets beste

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Barnet, ungdommen og familien skal få gi uttrykk for sine behov, ønsker og synspunkter ved vurdering av rett til barnekoordinator og ved samarbeid med sin barnekoordinator.

Barnekoordinatoren har en sentral rolle i å bidra til å sikre at barnet, ungdommen og familien får medvirke, og at de får informasjon når tjenester skal gjennomføres. Barnekoordinatoren må gjøre oppgavene sine i samsvar med reglene om taushetsplikt og informert samtykke. Barnekoordinatoren har en viktig rolle i å fremme et godt og forpliktende samarbeidsklima preget av gjensidig respekt i det tverrfaglige teamet rundt barnet og familien. En barnekoordinators sine oppgaver innebærer at de skal sørge for:  

koordinering av det samlede tjenestetilbudet 
å ha oversikt over og bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for nødvendig oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet i form av tilbud om eller ytelse av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, 
at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om helse- og omsorgstjenestetilbudet
at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om andre velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner, at familien og barnet gis veiledning i deres kontakt med disse, og at det formidles kontakt eller henvisning videre til slike tjenester eller organisasjoner
fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Barnekoordinatoren har myndighet til å bestemme hva den enkelte velferdstjeneste skal gjøre for at tjenestetilbudet til familien og barnet skal bli helhetlig og koordinert.

Barnekoordinatoren kan for eksempel avklare hvilken informasjon de enkelte velferdstjenestene skal gi til hverandre, hvilke møter de skal delta på, og når de skal gjennomføre tjenestene for at de skal bli best mulig samkjørt med andre velferdstjenester. Men barnekoordinatoren kan ikke instruere andre velferdstjenester om hvilke tjenester og hvilken oppfølging de skal gi barnet, ungdommen og familien, eller hvordan ulike tjenester skal ytes.

Oppgaven innebærer et spesielt ansvar for å følge opp overfor tjenestene for å sikre at barnet, ungdommen og familien får tjenestene de har krav på. Det kan innebære at barnekoordinatoren på vegne av barnet, ungdommen og familien kontakter velferdstjenestene for å avklare om de tilstrekkelig har vurdert hvilke tjenester som kan være aktuelle å tilby. Det kan også være aktuelt å følge opp pågående saksbehandlingsprosesser om vurderinger av tjenestebehov/-tilbud, eller om det trengs mer dokumentasjon eller opplysninger for å kunne gjøre nødvendige vurderinger. Barnekoordinator er, sammen med resten av teamet, i en sentral posisjon til å følge med på endringer i behov og å være en pådriver for nødvendige tiltak og revurderinger. Det betyr at du som forelder ikke skal trenge å måtte be om alt selv, eller ta initiativ til å søke om alt selv. Dette skal barnekoordinatoren bidra med.

Velferdstjenestene har også veiledningsplikt. Barnekoordinatoren skal sørge forr at familien, barnet og ungdommen er kjent med innholdet i tjenestene de mottar, og at de få veiledning om tilbud og løsninger de kan velge eller søke om.

Man kan ha rett til koordinator både fra kommunens helse- og omsorgstjeneste (barnekoordinator eller alminnelig koordinator) og spesialisthelsetjenesten (alminnelig koordinator) samtidig. Koordinator i spesialisthelsetjenesten har f.eks. ansvar for koordineringen i forbindelse med innleggelse på sykehus. Spesialisthelsetjenesten har ikke plikt til å tilby barnekoordinator.

Rett til å klage

Det fattes ikke enkeltvedtak ved avgjørelse om barnekoordinator. Men kommunen skal skriftliggjøre avgjørelsen om barnekoordinator sammen med en begrunnelse og informasjon om klageadgang. Pasient, bruker eller dennes representant som mener at retten til barnekoordinator er brutt, kan klage til Statsforvalteren etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7.  

Klagen kan gjelde:  