Dette sier statsbudsjettet om familier med store pleie- og omsorgsbehov

I dag ble statsbudsjettet for 2024 lagt frem av regjeringen. I dette innlegget skal vi forsøke å gi dere informasjon om hva statsbudsjettet vil betyr for dere i grove trekk.

Pleiepenger

Dessverre har ikke regjeringen gått inn for å gi alle rett til pleiepenger i 3 måneder som en overgangsfase etter barns død.

I statsbudsjettet står det: «Det gis rett til fortsatte pleiepenger i en overgangsperiode på inntil seks uker eller tre måneder gitt bestemte vilkår, dersom barnet dør i stønadsperioden.»

Dette er skuffende. Løvemammaene har sendt gjentatte innspill og oppfordringer til regjeringen, men dette virker ikke å være en prioritering, selv om regjeringspartiene i 2019 og 2020 under Solberg-regjeringen, stemte for at det skulle være lik rett til pleiepenger etter barns død. Vi synes det er synd at de har gått tilbake på dette løftet.

Ellers er det ingen andre hverken negative eller positive endringer i pleiepengeordningen, ei heller forslag til en ordning som sikrer foreldre som faller utenfor arbeidslivet en levelig inntekt dersom de får et sykt/hjelpetrengende barn.

Vi skulle også gjerne sett at regjeringen styrket NAV betraktelig mer, for å ta unna for bemanningsutfordringer og svært lang saksbehandlingstid.

Regjeringen skal ha ros for å ha investert midler i videreutvikling av gode digitale tjenester i NAV, som blant annet har resultert i den digitale pleiepengesøknaden, og snart også digitale løsninger for andre søknader, samt digital legeerklæring for pleiepenger.

Barnepalliasjon

Gjennomslaget vårt fra 2023 om 30 millioner kroner til øremerkede midler til barnepalliative team i hele landet, videreføres av regjeringen i 2024. Det er veldig bra! Det er anslagsvis 8000 barn og unge som lever med livstruende og/eller livsbegrensende diagnoser i Norge. Faktisk setter regjeringen av 31,8 mill. kroner til barnepalliative team i 2024.

Helse- og omsorgsdepartementet vil også følge opp vedtaket ved å beskrive en helhetlig plan for barnepalliasjon i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Det settes også av 2,7 mill. kroner til videreutdanning i barnepalliasjon ved OsloMet. Studiets mål er å kvalifisere helsepersonell til å være sentrale ressurspersoner i barnepalliative team i landets barneavdelinger, i kommunehelsetjenesten og til å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for barn, ungdom med behov for palliative tjenester og deres familier.

Regjeringen øker potten til tilskuddsordningen «Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og unge» fra 4,6 – 4,8 mill. Det er denne potten Løvemammaene har søkt om midler fra tidligere til å drive Bære sammen-prosjektet vårt.

Grunn- og hjelpestønad

Grunn- og hjelpestønad øker riktig nok noe, men langt ifra på nær nok til å følge den enorme rente- og prisveksten som har fått herje de seneste årene. For denne rammer så klart også, og kanskje særlig, familier som har barn med store pleie- og omsorgsbehov. I tillegg har ordningen et allerede massivt etterslep som følge flere tiår uten reelle justeringer ut fra samfunnsutviklingen og medfølgende prisvekst. Grunnsstønadsatsene 1-4 øker ikke i det hele tatt, mens grunnstønadssatsene 5-6 øker minimalt. Dette er meget skuffende, da grunnstønad nettopp skal demre opp for ekstra kostnader man måtte ha i forbindelse med kosthold, strøm, bilhold mv.

Dette blir de nye satsene for hjelpestønad:

Dagens satser (2023)

• Sats 1: 1263
• Sats 2: 2527
• Sats 3: 5054
• Sats 4: 7580

Nye satser (2024)

• Sats 1: 1346
• Sats 2: 2692
• Sats 3: 5384
• Sats 4: 8076

Hjelpestønad økes med (per måned)

• Sats 1: 83
• Sats 2: 165
• Sats 3: 330
• Sats 4: 496

Dette blir de nye satsene for grunnstønad:

Dagens satser (2023)

• Sats 1: 724
• Sats 2: 1 104 
• Sats 3: 1 447
• Sats 4: 2131
• Sats 5: 2 887
• Sats 6: 3 606

Nye satser (2024)

• Sats 1: 724
• Sats 2: 1 104 
• Sats 3: 1 447
• Sats 4: 2131
• Sats 5: 2 997
• Sats 6: 3 744

Grunnstønad økes med (per måned)

• Sats 1: 0
• Sats 2: 0
• Sats 3: 0
• Sats 4: 0
• Sats 5: 110
• Sats 6: 138

BPA

Når det gjelder Stortingsmeldingen om BPA, har regjeringen fortsatt ikke klart å legge frem et forslag til løsning eller bevilgninger til å følge opp dette. Det er skuffende at dette tar så lang tid. Nå er det 2 år siden NOU’en om BPA ble lagt frem og ingenting har skjedd. I mellomtiden går mange barn og unge med behov for BPA og venter på å få denne tjenesten. I statsbudsjettet skriver regjeringen følgende:

«Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dette mener Løvemammaene at ikke er godt nok.

Opplæring

Kunnskapsdepartementet skriver i følgende i statsbudsjettet: «I skuleåret 2022–23 fekk 7,8 pst. av elevane spesialundervisning. Det er omkring tre gongar så mange elevar som får spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn.»

Dette er et så tydelig symptom på en skolesektor som ikke klarer å levere på begrepet «tidlig innsats» som man kan få det til. Her må det sterkere krutt til.

Løvemammaene har varslet gjentatte ganger, både skriftlig og i møter med statsråd, vi har sendt høringsinnspill og stått frem i media om tilstanden for barn og unge med funksjonsvariasjoner og psykisk sykdom i norsk skole. Våre medlemsfamilier rapporterer om store utfordringer i sine kommuner på særlig skolefronten, og Løvemammaenes hjelpetjeneste nedlesses av alvorlige skolesaker.

Departementet bruker ny opplæringslov som hvilepute, en lov som Løvemammaene for øvrig har kritisert kraftig. Det er altså ingen tydelige tiltak for å bedre retten til spesialundervisning i statsbudsjettet.

Noen positive saker er bevilgningen for å gjøre grunnskoler mer praktiske og varierte, og 127 millioner kroner til mer utstyr og læringsarenaer for mer praktisk opplæring på 5.- til 10. trinn. I tillegg foreslås det å bruke 15 millioner kroner som skal styrke samisk gjennom hele skoleløpet. Det foreslås også 40 millioner kroner til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og 35 millioner til styrking av arbeidet mot mobbing, hvorav 15 millioner til lokale beredskapsteam, 10 millioner til læringsmiljøprosjekter og 10 millioner til håndheving av skolemiljøsaker.

Statsforvalterne

Regjeringen foreslår å øke midlene til Statsforvalterne med 11 % sammenlignet med fjoråret.
I forvaltningsmeldinger fra enkelte Statsforvaltere står det som foreløpig svar i alle klagesaker at det nå er 6 måneders behandlingstid.
Det betyr at rettssikkerheten til våre familier er alvorlig truet av at Statsforvaltere har for lite ressurser, og 11% er derfor alt for lite.

I forbindelse med vergemålsordningen opplyser regjeringen i statsbudsjettet at det gjennom 2022 har blitt jobbet godt med utvikling av digitale løsninger også her, og at dette videreføres i 2024