FOREDRAG OM SØSKEN SOM PÅRØRENDE

I ettermiddag var Løvemammaene invitert til SeMeg-stasjonen som jobber for og med barn som er pårørende. Denne dagen var viet til søsken-samling med foreldre, og vi fikk gleden av å holde et foredrag for foreldrene mens barna var sammen med de flotte frivillige på stasjonen.

Det er forsket lite på søsken som pårørende og tiltak til denne gruppen, men det etableres gradvis mer kunnskap.

Mange søsken kan oppleve en barndom med ekstra oppgaver, foreldre som kan ha mindre tid, og erfaringer som kan være belastende. Søsken kan oppleve dilemmaer og mange motsetningsfylte følelser.

For familier til barn med alvorlig sykdom kan kommunikasjonen bli mindre åpen fordi foreldre vil beskytte sine barn mot vanskelige tema, og motsatt. Søsken lager ofte strategier for å klare seg alene, for ikke å belaste familie og venner. Forskning viser at søsken til barn med alvorlig sykdom har mindre positivt selvbilde og større sosiale vansker andre barn.

Noen kan oppleve post-traumatiske stress symptomer, negative følelsesmessige reaksjoner (som sjokk, frykt, bekymring, tristhet, hjelpeløshet, sinne og skyld), nedsatt livskvalitet på det følelsesmessige, familiemessige og sosiale området. Skoleproblemer kan også vise seg innenfor et tidsrom på to år etter diagnose.

Det var vår styreleder Bettina og styremedlem og rettighetsansvarlig Gunn Helen som fikk gleden av å holde foredrag denne dagen. De snakket spesielt om hvordan søsken må erfare at de kan oppsøke voksne når de sliter med vanskelige følelser, selv om den som er syk «objektivt sett» har det verre. De trenger å vite at foreldrene er der for å støtte dem. De trenger å kunne sette ord på egne behov, ønsker og følelser og oppleve seg verdifulle – i kraft av at de er seg selv, ikke bare fordi de er flinke til å være tilstede for andre. De trenger også å vite at de har lov til å ha kompliserte følelser overfor den som er syk. Det går an å være glad i og inderlig irritert på en som er syk. Det er greit å være sjalu, flau, irritert og frustrert. Søsken trenger hjelp og tillatelse til å uttrykke følelser som er vanskelige.

De snakket også om viktigheten av ærlighet og åpenhet, og hvordan barns fantasier som oftest er verre og skumlere enn virkeligheten faktisk er. Og om vi ikke snakker med barna vil de kunne danne seg egne fantasier om hva som foregår, og disse kan fort være skumlere og farligere enn virkeligheten.