Høringsinnspill om rettssikkerhet til løvefamilier

Løvemammaene har levert skriftlig høringsinnspill til forslag på Stortinget om endringer i rettshjelploven, der de foreslår en ny modell økonomisk behovsprøving for å kunne få fri rettshjelp.

Vi mener at også familier til barn med store hjelpebehov, alvorlige sykdommer mv. må kunne få prøvd saker for retten når kommuner ikke gir forsvarlige eller tilstrekkelige helse- og omsorgstjenester, opplæring og spesialundervisning, eller andre lovpålagte og nødvendige tjenester til barn og unge, og deres pårørende.

Rettssikkerheten til landets løvefamilier må styrkes!

Nedenfor kan dere lese høringssvaret vårt.

Høringssvar – endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving)

Løvemammaene mener det er på høy tid at regelverket for fri rettshjelp endres for å få flere inn i ordningen. Inntektsgrensene har vært altfor lave og ført til at nesten ingen har blitt omfattet av ordningen, noe som antakelig ikke har vært målet med ordningen.

Vi er positive til en mer helhetlig, sammensatt vurdering av søkers betalingsevne, og mener det er helt nødvendig at beregningsreglene for fri rettshjelp endres.

Det er et godt forslag at prøvingen tar utgangspunkt i et beregningsgrunnlag hvor bruttoinntekt og nettoformue vurderes samlet, og hvor man i tillegg tar hensyn til forsørgelsesbyrde og gjeldsbelastning. Det er spesielt viktig å sikre at det gis fradrag for utgifter til barn. Løvemammaene mener disse foreslåtte endringene vil medføre at rettshjelpsordningen vil omfatte flere med behov for fri rettshjelp, og at det blir tatt større hensyn til individuelle forskjeller, enn det som gjøres i dag.

Vi er likevel skeptiske til at verdien av formue i egen bolig tas med dersom man ikke får et tilsvarende fratrekk for gjeldsbelastningen. Uten et slikt fratrekk, så kan en slik beregning få urimelige konsekvenser for mange familier. Verdien av bolig er ikke er frie midler en familie har til rådighet. Det er urimelig å kreve at en familie skal måtte selge egen bolig for å få mulighet til rettshjelp. Det kan få store konsekvenser for barn som blant annet kan bli tvunget til å bytte skole og nærmiljø. Familier som har kronisk syke barn eller personer med funksjonsvariasjon har ofte fått tilpasset boligen sin for å ha mulighet til å fortsatt kunne bo der. Et krav om å måtte selge bolig for å kunne bruke pengene på rettshjelp vil føre til at disse personene/familiene velger å ikke få tilgang til rettshjelp, selv i saker som kan være alvorlige for dem.

Løvemammaene mener i tillegg at utgifter knyttet til det å ha en funksjonsvariasjon eller å ha barn med kronisk sykdom og/eller funksjonsvariasjon, må tas med i vurderingen. Det påløper økte kostnader å leve et liv der alt må tilpasses, og der man er avhengig av medisiner og behandling som også gir økte kostnader. Slike kostnader bør også tas med i det helhetlige bildet når man skal vurdere om personen har rett til fri rettshjelp.

UNNTAK FOR BEHOVSPRØVING:

Løvemammaene mener at det bør gjøres fritak for egenandel for rettshjelp for alle barn og unge under 18 år.

Løvemammaene mener også at det bør gjøres unntak for behovsprøving i saker som omhandler helse- og omsorgstjenester i hjemmet for personer/barn som har behov for omfattende behov for hjelp, og at denne må være forsvarlig for at de skal kunne leve et fullverdig liv og få oppfylt sine menneskerettigheter.

Forvaltningen av helse- og omsorgstjenester fra kommunens side kan bidra til sterk inngripen i personers liv. For lite tjenesteomfang fører til at personer og familier blir isolert og sittende fast i for store omsorgsbyrder som påvirker livet på samme må som om de skulle være utsatt for tvang. Dette er saker som er av spesielt stor og personlig velferdsmessig betydning. Rettssikkerheten for disse personen/familien oppleves i dag som svært mangelfull. Flere slike saker, også erstatningssaker pga. manglende eller uforsvarlige tjenester, burde vært prøvd for retten. Prøving av slike saker for retten bør et samfunn som Norge sikre uten at familier skal blir ruinert eller ender opp med å måtte betale både egne og motpartens advokatutgifter.

Det bør være fri rettshjelp uten behovsprøving i slike saker, på samme måter som foreldre har fri rettshjelp i omsorgssaker innunder barnevernslovverket. 

EGENANDEL:

Det foreslås at egenandelen bør øke med kostnaden ved rettshjelpen, slik at kostnadene for hver time merkes av rettshjelpsmottakeren og ressursbruken begrenses til det som er nødvendig. Dette stiller ikke Løvemammaens seg bak. Da vil personer med lav inntekt ikke kunne ha mulighet til å legge fram. Det vil kunne medføre at det gjøres store valg i hva en rettshjelpmottaker økonomisk har mulighet til å ta med i en sak: vitner, dokumenter, beviser o.l. Dette vil igjen kunne gå på bekostning av kontradiksjon, grunnleggende rettsprinsipp og rettssikkerheten til de med lavest inntekt om saken av økonomiske årsaker ikke blir godt nok belyst. Det bør heller være et tak på egenandelen slik at man hindrer muligheten for mer pengesterke parter til å spekulere i om de vil tjene på å føre en sak så bredt og vidt som overhodet mulig for å økonomisk utmatte motparten, som ikke står i samme økonomiske situasjon og er avhengig av at det offentlige dekker rettshjelpen.

Dersom det ikke fastsettes et egenandelstak så kan det føre til at de som har krav på rettshjelp, lar være å søke om støtte til rettshjelp og lar saken ligge eller ikke får mulighet til å forsvare seg, fordi de ikke har råd til å betale egenandelen dersom motparten tar saken lenger, eller økonomisk har mulighet til å bruke mer tid på å skaffe til veie dokumenter bevis osv.

For de som ligger aller lavest på inntektsskalaen vil selv den laveste egenandelen kunne føre til at rettshjelpen ikke blir benyttet, eller ikke prioritert. Løvemammaene mener derfor for at ordningen at alle med beregningsgrunnlag på under et visst innslagspunkt må fritas for egenandel.

Departementet følger ikke opp utvalgets flertallsforslag om at det skal beregnes egenandel av utgifter til tolk. Det er Løvemammaens glade for. Det vil ført til at personer med behov for tolk får en økonomisk ulempe i møtet med rettsapparatet. Språkbarrierer må allerede antas å være en hindring for muligheten til å kunne ivareta sine rettigheter, og bør ikke forsterkes ytterligere ved å inkludere tolkeutgifter i egenandelen.

Med vennlig hilsen
Løvemammaene