Høringsinnspill til utdannings- og forskningskomiteen (statsbudsjettet 2026)

Løvemammaene har levert skriftlig høringsinnspill til utdannings- og forskningskomiteen ang. Statsbudsjettet 2026. Vi søkte om å få delta i den muntlige høringen, men fikk i år igjen avslag. Det undrer oss mtp. våre medlemstall og den erfaringen og kompetansen vi har opparbeidet oss på skoletematikk over mange år.

Under kan du lese hele det skriftlige innspillet.

Høringsinnspill fra Løvemammaene

Løvemammaene er svært bekymret for utviklingen i skolesektoren. Som interesseorganisasjon for snart 10 000 medlemmer over hele landet ser vi særlig de siste ett til to årene en markant økning i henvendelser fra foreldre som fortviler over at barna deres ikke får den tilretteleggingen, assistansen eller spesialundervisningen de både trenger og har rett på. Sakene handler gjennomgående om for dårlige vedtak, manglende gjennomføring av vedtak, for lite ressurser, generelt fragmenterte tilbud, manglende fagkompetanse i den spesialpedagogiske opplæringen, manglende plasser på spesialavdelinger og – skoler, og skolebygg som ikke er tilstrekkelig tilrettelagt. Dette er alvorlige strukturelle utfordringer som direkte rammer barnas helse, læring og deltakelse.

Manglende økonomisk prioritering for tidlig innsats og tilpasset opplæring

Proposisjonen viser til at «skule og utdanning er viktige i arbeidet med å førebygge alvorlege uønskte hendingar gjennom å motverke utanforskap og sosial ulikskap». Dette er positivt, men selve budsjettforslaget mangler tydelige og øremerkede midler for de tiltakene som faktisk hindrer utenforskap, spesielt for barn med behov for tilrettelagt opplæring og støtte.

Svakheter:

Det er liten eller ingen konkret angivelse av midler til å øke bemanning, særlig kompetent bemanning barnehage og skole for barn med omfattende hjelpebehov.

Proposisjonen løfter frem generelle mål om tidlig innsats, men gir ikke tilstrekkelig prioritet eller målbare mål for hvordan tilrettelegging for elever med funksjonshindringer og kommunikasjonshjelpemidler (f.eks. ASK) skal finansieres og gjennomføres.

Risikoen er at gode intensjoner forblir «overordnet målsetting» uten at realressurser følger.

Anbefalinger:

Øremerkede midler i budsjett 2026 som sikrer at kommuner og skoler kan ansette flere spesialpedagoger, miljøterapeuter og assistenter der behovet er stort.

Et krav om at forslaget til statsbudsjett viser anslått kostnad og nødvendig ramme for å ivareta barn med ulike hjelpebehov – slik at tidlig innsats blir reell og ikke bare retorisk.

At det settes målbare indikatorer for tilrettelagt opplæring og tilhørende ressurser i budsjettet – med revisjons- og rapporteringskrav.

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Vi vil understreke at for mange barn med funksjonshinder er tilgangen til språk og kommunikasjon en grunnleggende menneskerettighet. Selve proposisjonen mangler imidlertid en tydelig strategisk satsing og økonomisk forankring for ASK.

Svakheter:

Proposisjonen nevner ikke eksplisitt ASK-området med de nødvendige ressurser og prioriteringer, selv om barn som bruker ASK er blant de mest sårbare.

Uten særskilt satsing på ASK risikerer man at disse barna fortsatt ikke får reell deltakelse i undervisning og fellesskap – til tross for lovfestede rettigheter.

Budsjettet mangler bindende forpliktelser til at kommuner skal ha kompetanse, utstyr og oppfølging for ASK-barna.

Anbefalinger:

At statsbudsjettet for 2026 avsetter spesifikk post/tilskudd for ASK-utstyr, opplæring av personalet og systematisk implementering i skole og barnehage.

At det utarbeides nasjonal veileder og kompetanseprogram for ASK – med midler bevilget i budsjettet til gjennomføring.

At det settes krav om at kommuner rapporterer status for ASK-tilbudet – som del av tilsyn og rapportering til fylkesmann/Statsforvalter.

Manglende gjennomføring av ny opplæringslov

Proposisjonen fremhever at utdanningens rolle er forankret i bl.a. opplæringsloven. Imidlertid viser erfaringene fra skoler og saksgang at mange kommuner, skoleeiere og PPT fortsatt ikke følger opp praksis i tråd med lovens intensjon.

Svakheter:

Budsjettforslaget mangler øremerkede midler til kompetanseheving i kommuner, PPT og fylkeskommuner for å sikre god og riktig implementering av ny opplæringslov.

Det er ingen klar plan eller rapporteringskrav i proposisjonen for hvordan skolene skal dokumentere at lovendringer faktisk er kjent og iverksatt.

Risiko for at lovens bestemmelser står ubrukt fordi organisasjon, holdninger og kompetanse ikke er forankret, til tross for målsettinger om tidlig innsats.

Anbefalinger:

Bevilgning til et kompetanseløft for skoleeiere og PPT med nasjonal strategisk plan og rapportering.

At Statsforvalteren får styrket midler til veiledning og tilsyn rundt implementering av opplæringsloven som en del av budsjettforslaget.

At budsjettet inkluderer midler til utarbeidelse og distribusjon av tolkningsuttalelser og veiledere for den nye opplæringsloven.

Universell utforming

Proposisjonen har tydelige generelle mål om inkludering og like muligheter. Men når det gjelder konkret tilrettelegging for elever med funksjonshindringer – både synlige og usynlige – er budsjettforslaget svakt.

Svakheter:

Det foreslås ikke tilstrekkelig midler for skoler til å gjennomføre nødvendige tiltak som lyd- og lystilpasning, skjerming, fysisk tilgjengelighet og sensoriske miljøtiltak.

For elever med usynlige funksjonshindringer (f.eks. sanseoverbelastning, sansetap, autisme, ADHD, hjerte- og lungesykdom mv.), er det stor risiko for utenforskap dersom læringsmiljøet ikke er tilrettelagt og budsjettet gir liten støtte til dette.

Manglende sammenheng mellom ambisjonene for universell utforming og de ressursene som trengs i praksis.

Anbefalinger:

At budsjettet 2026 inneholder en særskilt post for universell utforming av skoler og grunnlagsmidler til sensoriske læringsmiljø.

At det settes minimumskrav til tilrettelegging for skoler med elever med funksjonsvariasjon – og at dette følges opp med støtteordninger.

At det etableres nasjonalt register eller oversikt over tilrettelegging-behov i skolene, med rapportering som del av budsjettoppfølgingen.

Videregående skole

Proposisjonen viser til at utdanning og kvalifisering står sentralt. Men for gruppen elever med funksjonshindringer, som har en fullføringsrate på rundt 64 %, adresseres ikke den nødvendige styrkingen spesifikt. Dette er et betydelig utenforskapspotensial.

Svakheter:

Det er ikke tilstrekkelig fokus på ekstra ressursbehov for elever med vedtak om tilrettelagt opplæring i videregående skole.

Budsjettet mangler målrettede midler for yrkesfaglig opplæring for elever med stort behov for utviklingshemming eller veiledning, selv om proposisjonen omtaler behovet for slik satsing.

Risiko for at manglende oppfølging og tilrettelegging i videregående forverrer utenforskap og ulikhet.

Anbefalinger:

At statsbudsjettet for 2026 inneholder en økning av tilskuddsordningen for elever med funksjonshindringer i videregående opplæring, med krav om likeverdig tilbud i alle fylker.

At det settes et nasjonalt veikart og mål for fullføring for elever med funksjonshindringer, med tilhørende finansiering.

At det gis særskilte midler til yrkesfaglig tilrettelegging for elever med utviklingshemming, slik proposisjonen selv forutsetter.

Kompetanseløft

Proposisjonen vektlegger forskning og høyere utdanning, men det er lite konkret om hvordan kompetansen i barnehage, skole, PPT og andre støtteinstanser skal heves for å møte barn med sammensatte behov.

Svakheter:

Ingen konkret budsjettpost synliggjør behovet for kompetanse om helse- og omsorgsvedtak i barnehage og skole.

Manglende kobling mellom helse/omsorg og utdanning i budsjettet. Barn som mottar helse- og omsorgstjenester i barnehagen og skolens kontekst står i fare for å falle utenfor.

Manglende forskningsmidler og piloter for barn med svært alvorlig sykdom eller under barnepalliasjonsbegrepet, som krever helt tilpasset opplæring.

Anbefalinger:

At budsjettet for 2026 avsetter midler til forsknings- og pilotprogrammer knyttet til barn med sammensatte behov i barnehage og skole.

At det etableres ett kompetanseprogram for spesialpedagogikk inkludert helse- og omsorgsvedtak med finansiering i budsjettet.

At det sikres nasjonal dekning av spesialgrupper og spesialavdelinger, med finansiering for plass og drift.

Fjernundervisning, Teams og AV1-robot som inkluderende tiltak

Til tross for økende antall elever som ikke kan møte fysisk på skolen, omtaler proposisjonen ikke tiltak eller finansiering for fjernundervisning eller bruk av digitale verktøy som AV1-robot eller Teams. Dette er avgjørende for to sårbare elevgrupper:

Elever med psykiske lidelser og alvorlig ufrivillig skolefravær (også kjent som skolevegring)

Utfordringer:

For elever med angstlidelser, depresjon, PTSD og andre psykiske helseutfordringer som fører til ufrivillig skolefravær, er fraværskrav og manglende alternative opplæringsformer ofte en forsterkende faktor som fører dem lengre bort fra skolen.

Uten fleksible og trygge måter å delta digitalt på, mister mange elever kontakt med både lærere, faglig progresjon og det sosiale fellesskapet — noe som gjør tilbakeføring langt vanskeligere.

Behov:

Tilgang til fjernundervisning gjennom Teams eller AV1-robot gir mulighet for gradvis og trygg tilbakeføring.

Digitale løsninger kan forhindre at midlertidig fravær blir varig utenforskap.

Elever med alvorlig sykdom med risiko for langvarig fravær

Utfordringer:

Barn og unge med alvorlig sykdom (alvorlige lungesykdommer og muskelsykdommer, kreft, immunsvikt, andre alvorlige kroniske tilstander) opplever ofte langvarige sykehusopphold eller perioder hvor de ikke kan være fysisk på skolen på grunn av høy smitterisiko eller at kroppen er for dårlig for å klare lange skoledager.

Fraværet blir faglig dramatisk og sosialt isolerende når elevene mister undervisning og klassekontakt over tid, til tross for at mange av dem egentlig er skolemotiverte og ønsker å delta.

Behov:

AV1-robot og fjernundervisning gjør det mulig å delta i klassen selv fra sykehuset eller hjemme.

Dette bedrer livskvalitet, sikrer faglig progresjon og gjør tilbakeføring enklere.

Anbefaling: Det må etableres nasjonale føringer og finansiering for fjernundervisning og digitale tilstedeværelsesløsninger som AV1-robot, slik at skoler faktisk kan tilby dette når behovet oppstår.

Vi understreker at selv om Prop. 1 S (2025-2026) inneholder viktige og riktige målsettinger om like muligheter, tidlig innsats og inkludering, så er realiseringen truet fordi budsjettforslaget ikke prioriterer eller konkretiserer nødvendige ressurser og tiltak for barn og ungdom med funksjonshindringer, med behov for ASK, individuelt tilrettelagt opplæring, assistanse, universell tilrettelegging eller andre tjenester.

For at intensjonene faktisk skal kunne omsettes til virkelighet må budsjettet for 2026 styrkes både målrettet, øremerket og målbart på de områdene vi har pekt på.

Med vennlig hilsen
Løvemammaene