Likestilling og diskriminering

I dette skrivet kan du lese om forskjellene mellom Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (LDO), og hva disse instansene kan hjelpe deg med dersom du eller barnet ditt opplever å bli diskriminert. Likestillings- og diskrimineringsloven skal fremme likestilling og hindre diskriminering. For personer med funksjonsnvariasjoner innebærer dette blant annet rettigheter knyttet til tilgjengelighet, universell utforming og individuell tilrettelegging.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

Likestillings- og diskrimineringsombudet er til for dem som blir urettferdig behandlet og diskriminert. Ombudet samarbeider med alle som tilstreber likestilling og mangfold og er imot diskriminering. Det er gratis å få veiledning og man kan kontakte ombudet om man trenger råd og/eller veiledning her.

LDO behandler ikke klager og avgjør ikke om diskriminering har skjedd. Deres rolle er å gi gratis råd og veiledning om regelverket og mulige veier videre i saken.

LDO og Diskrimineringsnemnda er to ulike organer. Diskrimineringsnemnda behandler klager om diskriminering/trakassering, mens ombudet (LDO) gir veiledning i regelverket. Ombudet har praktiske råd hvis man skal sende en klage til Diskrimineringsnemnda, de finner du her.

Ombudets sentrale oppgave er å gi veiledning i saker om diskriminering. De kan gi veiledning om blant annet diskrimineringsregelverket, gi innspill til hvordan saken kan løses på egen hånd eller henvise til riktig instans hvis ikke ombudet kan hjelpe.

For at forskjellsbehandling eller trakassering skal være i strid med likestillings- og diskrimineringsloven, må det ha skjedd på grunn av et diskrimineringsgrunnlag.

Liste over diskrimineringsgrunnlagene i loven

Vi har alle kjennetegn eller egenskaper som kan gjøre at vi kan bli utsatt for forskjellsbehandling. Noen av disse egenskapene kaller vi diskrimineringsgrunnlag, som er spesielt beskyttet i loven. Disse er:

• Alder
• Etnisitet
• Foreldrepermisjon
• Funksjonsvariasjoner
• Graviditet
• Kjønn
• Kjønnsidentitet
• Kjønnsuttrykk
• Medlem i fagforening i arbeidslivet
• Omsorgsoppgaver
• Politisk syn i arbeidslivet
• Religion og livvsyn
• Seksuell orientering
• Seksuell trakassering

Diskriminering kan være både direkte og indirekte. Direkte diskriminering innebærer at en person behandles dårligere enn andre på grunn av et diskrimineringsgrunnlag. Indirekte diskriminering kan oppstå når regler eller praksis som virker nøytrale i praksis rammer enkelte grupper uforholdsmessig hardt.

Du kan også lese mer om de ulike temaene, som f.eks. skole og utdanning, universell utforming og offentlige tjenester her. Eksempler kan være manglende tilgjengelighet, manglende individuell tilrettelegging i skole eller barnehage, utilgjengelige fritidsaktiviteter, manglende ledsagerordninger eller forskjellsbehandling på grunn av funksjonsnedsettelse. Hver sak må vurderes konkret.

Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsnemnda behandler saker om diskriminering, trakassering, seksuell trakassering og gjengjeldelse. Det er gratis å få en sak behandlet av nemnda, og partene velger selv om de vil bruke advokat. Nemnda er et uavhengig forvaltningsorgan som håndhever likestillings- og diskrimineringsloven.

Hele klageprosessen kan gjennomføres digitalt.

Diskrimineringsnemnda er et nøytralt organ og gir derfor ikke råd eller konkret veiledning til noen av partene.

Diskrimineringsnemnda avgjør klager om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse. En part, ombudet eller andre med rettslig klageinteresse kan ta en sak inn for rådet. Her kan du sende inn en klage. Det er gratis å klage til Diskrimineringsnemnda, og det er normalt ikke nødvendig å bruke advokat. En sak bør dokumenteres så godt som mulig med e-poster, vedtak, referater eller annen relevant dokumentasjon.

Nemnda skal være et reelt alternativ til domstolsbehandling i disse sakene, og spiller en viktig rolle i rettsutviklingen på likestillings- og antidiskrimineringsfeltet. 

Nemnda kan pålegge stans, rettelse og andre tiltak som er nødvendige for å stoppe diskriminering, trakassering eller gjengjeldelse samt for å hindre gjentakelse. Videre kan Diskrimineringsnemnda fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av et pålegg, dersom fristen for å etterkomme pålegget har gått ut.

Virksomheten ligger inn under Kultur- og likestillingsdepartementet.

Hva kan Diskrimineringsnemnda gjøre?

Nemnda kan blant annet slå fast om diskriminering har skjedd, pålegge stans eller retting av ulovlige forhold og ilegge tvangsmulkt dersom pålegg ikke følges. I enkelte saker kan nemnda også tilkjenne oppreisning eller erstatning innenfor lovens rammer.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Fra 1. januar 2026 gjelder FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsvariasjoner (CRPD) som norsk lov gjennom menneskerettsloven. Konvensjonen styrker vernet mot diskriminering og understreker retten til likestilling, deltakelse, tilgjengelighet og tilrettelegging. Dersom du mener at du eller barnet ditt er diskriminert på grunn av funksjonsvariasjon, kan både likestillings- og diskrimineringsloven og CRPD være relevante rettskilder. Les mer i Løvemammaenes rettighetsskriv om CRPD.

Dersom du er usikker på om noe er diskriminering, kan det være lurt å kontakte LDO for veiledning før du vurderer om saken bør bringes inn for Diskrimineringsnemnda.

Dette skrivet er sist oppdatert 06.09.26