Løvemammaene deltok på muntlig høring i helse- og sosialutvalget om midlertidig helikopterlandingsplass på Rikshospitalet.
Vårt styremedlem Karoline Myrland Hagen deltok på vegne av organisasjonen. I løpet av våre 5 minutter med taletid fikk Karoline ytret bekymring knyttet til planene om å bygge en ny helikopterplattform rett ved (vegg-i-vegg) med barneavdelingen og spesielt nyfødtintensiv.
Hun brukte muligheten til å fortelle litt fra sin egen personlige erfaring med å ha et alvorlig sykt og prematurt barn på nyfødtintensiv.
Denne planen kan bare ikke gjennomføres da det er de aller minste og mest sårbare barnas liv og helse det går på bekostning av.
Se innspillet i videoen under:
Hele det muntlige høringssvaret vårt kan du også lese nedenfor:
Løvemammaene er svært bekymret for konsekvensene av etablering av en helikopterplattform utenfor barneavdelingen på Rikshospitalet. Det er ikke forenelig med de behovene barna har ved opphold på sykehus. Vi snakker om nyfødte og små barn med alvorlige, komplekse og medisinske diagnoser. Mange av disse barna har store behov for skjerming og ro, enten de ligger på sengepost, intermediær- eller intensivavdeling.
Spesielt urolige er vi for barna på nyfødtintensivavdeling. Undersøkelser fra tidligere i år viser at støynivåene her allerede er høyt over anbefalte nivåer. Dette fører til økt medisinering av de syke spedbarna. Mange av medlemmene i Løvemammaene har barn som har startet livet på nyfødtintensiv. Der barna ofte er så dårlige at den minste lyd, berøring eller forflytning kan trigge oksygenfall, økt hjertefrekvens og unødvendig stress og belastning. Som overlege på nyfødtintensiv ved Rikshospitalet, Sverre Medbø tidligere har nevnt, så øker stress (herunder støy) risikoen for hjerneskade betydelig. Dette bekymrer oss veldig.
Jeg har selv en datter som ble født ekstremt prematurt i uke 25. Hun veide kun 500 gram og vi bodde 4 måneder på nyfødt intensiv. Vi listet oss rundt kuvøsen og fikk ikke lov til å heve stemmen på noen som helst måte. Bare den minste lille vibrasjon kunne føre til et stressanfall og metningsfall for den lille kroppen som var på størrelse med en smørpakke. Min jente fikk en hjerneblødning i løpet av hennes første leveuke. Hun har i dag cerebral parese, autisme, alvorlig psykisk utviklingshemming og en alvorlig lungesykdom som gjør henne spesielt utsatt for luftveisinfeksjoner. Vi driver et lite hjemmesykehus på barnerommet hennes med diverse hjelpemidler, pustestøtte, oksygen, ernæringspumpe og puls- og metningsmåler. Så jeg vet så inderlig godt hvordan det er å få et barn med disse senskadene som overlegene er så bekymret for. Jeg klarer ikke å forestille meg hvordan våre 4 måneder på nyfødt intensiv hadde blitt om det skulle ha vært en helikopterplattform rett ved avdelingen.
Vi har også notert oss at hørselvern på barna har blitt lagt fram som et tiltak mot støy. Dette er bare ikke gjennomførbart i praksis. Mange av disse barna vil ikke tåle å bli satt på hørselvern da de er ekstremt sensitive eller umodne. Hos de aller minste er hodeomkretsen på størrelse med en tennisball og man får man ikke lov til å ta på huden, da all berøring gjør vondt. Et hørselvern vil heller ikke forebygge vibrasjonene som oppstår i selve bygget. Så dette forslaget fremstår som veldig lite gjennomtenkt og rett og slett urealistisk.
Med utgangspunkt i tidligere undersøkelser vil de økonomiske kostnadene øke betydelig i form av mer omfattende behandling og medisinering av de sykeste barna, og ikke minst, som jeg nevnte tidligere, senskader i form av hjerneskader, konsentrasjonsvansker, uro, angst, søvnproblemer og lignende.
Løvemammaene vet også hvor dyrt det er for staten å følge opp de barna som dessverre får senskader som følge av den tøffe starten på livet. Pleiepenger, hjelpestønad, grunnstønad, omsorgsstønad, hjelpemidler, oppfølging i spesialisthelsetjenesten og omfattende tjenester fra kommunen, både som barn, ungdom og voksen. Lista er lang. Det å i det hele tatt være villig til å risikere at flere barn kommer til å få senskader i nyfødtperioden er svært uetisk, lite samfunnsøkonomisk, og vil koste staten enorme summer på kort og lang sikt.
En annen problemstilling er uteområdet som blir rammet dersom vedtatt plassering av helikopterplattform opprettholdes. I dag står det en lekeplass mellom byggene som gir barna og familiene et sårt trengt pusterom i sykehushverdagen. På det samme uteområdet har Løvemammaene i dialog med Rikshospitalet planlagt å bygge Norges første universelt utformede lekeplass, «Løveparken». En park alle barn, uavhengig fysiske utfordringer vil ha glede av. Hverken disse planene eller mulighet for lek på dagens eksisterende uteområde vil kunne gjennomføres dersom helikopterplattformen plasseres like ved.
Vi opplever at dette vedtaket om bygging av helikopterplattform bærer preg av hastverk, mangler gode analyser og konsekvensutredning. For de som fatter vedtak er kanskje dette en midlertidig løsning, men for de barna som må leve med permanente senskader, varer konsekvensene livet ut. Vi vil også påpeke at vi har en forskrift om barns opphold i helseinstitusjon, og vi mener at dette vedtaket i strid med denne forskriften, og ikke har lagt barnas beste til grunn. Løvemammaene ber om at vedtaket oppheves og at OUS finner et bedre egnet sted for ny helikopterplattform.
På vegne av organisasjonen Løvemammaene
Karoline Myrland Hagen, styremedlem