PLEIEPENGEAKSJONENS REAKSJONER PÅ PROPOSISJON 12 L, 2.2.

Gjelder oppfølging av anmodningsvedtak vedr. pleiepengeordningen. 

Denne proposisjonen diskriminerer og forskjellsbehandler alvorlig syke barn.

Jo sykere barn og jo lengre et barn er sykt, jo mindre rettigheter. 

Våre hovedpunkter:

  • Så lenge det eksisterer en tidsbegrensning, vil det være familier som ikke tør søke pleiepenger fordi de er redde for å bruke opp dagene før barnet er friskt – eller dør.
  • Proposisjonen signaliserer en mistillit til foreldre med alvorlig syke barn.
  • Det er legene i spesialisthelsetjenesten som vurderer om det foreligger behov for pleiepenger – ikke foreldrene selv.
  • Graderingsreglene praktiseres altfor strengt.
  • Det trengs en presisering i lovverket om hvorvidt det kreves at dem som mottar pleiepenger må bo på samme adresse som barnet.
  • Pleiepenger uten tidsbegrensning gjør det lettere å opprettholde tilknytning til arbeidslivet.
  • Unntaksregelen som nevnes i proposisjonen er for snever. 

Jo mer krevende sykdomsbilde, som krever to foreldre hos barnet, jo raskere brukes kvoten opp. Det at regjeringen mener at kvoten skal bestå foreløpig og utredes videre helt fram til 2022, er med på å øke bekymringene i en allerede krisetilstand i familien. Det fører til at familien er redd for å bruke av kvoten på tross av at spesialistlegene vurderer at vilkårene er oppfylt. Foreldrene velger og ikke sende inn søknaden. I stedet tar foreldre opp forbrukslån for å overleve økonomisk eller blir sykemeldte av også helt reelle grunner. Økonomisk utrygghet er det disse familiene trenger aller minst oppi de alvorlige situasjonene de står i med barna sine. 

I proposisjonen får vi det svart på hvitt at regjeringen mistenkeliggjør foreldrene. De antyder at i de situasjonene hvor begge foreldre mottar pleiepenger, vil de forbli på pleiepenger når behovet ikke lenger er tilstede hvis tidskvoten oppheves. Det antydes også at foreldres atferd inn mot pleiepenger kan endre seg om ordningen blir uten tidsbegrensning. 


Vi ønsker å minne om at det er, uten unntak, kun leger i spesialisthelsetjenesten som kan vurdere når det er behov for pleiepenger. Det er også de som er satt til å vurdere når det er behov for to omsorgspersoner på pleiepenger samtidig – ikke foreldrene selv. Derfor er dette en fullstendig grunnløs bekymring og meningsløst argument. 


Viser til Folketrygdloven:

§ 9-16. Krav til dokumentasjon

For å få rett til pleiepenger etter § 9-10 må det legges fram en legeerklæring fra den helseinstitusjonen i spesialisthelsetjenesten som har ansvaret for behandlingen av barnet.


Det må dokumenteres at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte. Dersom det er behov for tilsyn og pleie av to omsorgspersoner, se § 9-10 andre ledd, må dette dokumenteres.

Vi ønsker å kommentere noen direkte sitater fra proposisjonen:

Sitat 1:

Et vilkår for rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10 er at den som søker «har omsorg» for barnet. Det er ikke et krav at den som søker må være en av foreldrene til barnet.

Slik bestemmelsen har vært praktisert, har det imidlertid blitt stilt krav om at den som skulle få pleiepenger måtte ha omsorg for barnet også forut for det særlige behovet for tilsyn og pleie. Dette kan gi uheldige og urimelige utslag i enkeltsaker, særlig for personer som er eller blir alene om omsorgen for barn. En praksisendring, som innebærer at man legger vekt på omsorgssituasjonen slik den er på søknadstidspunktet, vil gi familiene større valgfrihet og fleksibilitet. En slik praksisendring krever ingen endringer i lov eller forskrift. Regjeringen vil gi Arbeids- og velferdsdirektoratet beskjed om at praksis skal endres fra 1. januar 2019.

Vår kommentar til sitat 1:

Her kan det ligge et mulig problem så lenge det ikke er villighet til å endre selve lovverket. Begrepet «ha omsorg for» har NAV til nå, tolket som det samme som legges i det juridisk begrep å ha daglig omsorg. Dersom man har daglig omsorg for barnet juridisk, så bor man på samme adresse som barnet. Det er slik NAV har vurdert begrepet til nå i flere pleiepengesaker. Skal det fortsatt være et krav om at den person nr 2 som skal motta pleiepenger har samme adresse som barnet?

Det kan virke slik i proposisjonen og med at det også brukes begrepet ”omsorgssituasjon” i proposisjonen. I så fall er det ikke så stor hjelp i at regjeringen sier at praksis skal endres til hvordan det er på søknadstidspunktet. Da kan ikke f eks en mormor eller tante få pleiepenger og permisjon fra sin jobb og f eks komme hjem til barnet halve døgnet for å delta i pleien slik at den andre omsorgspersonen kan sove. Slik var det mulig i tidligere regelverk. 

NAV vil fortsatt kreve at mormoren på søknadstidspunktet har flyttet inn til barnet og har samme adresse som barnet for at det skal være mulig at hun i tillegg til en forelder skal kunne motta pleiepenger. Mener faktisk regjeringen at person nr 2 som skal kunne bidra i omsorgen rundt barnet enten når det er på sykehus eller hjemme måtte ha samme bostedsadresse som barnet? Vi håper virkelig at det ikke er det som menes. 

Om ikke det er et vilkår så må dette gjøres tydeligere i lovverket ved lovendring ikke kun ved en beskjed om endring av praksis. 

Sitat 2:

Dersom fire ukers opptjeningstid skal legges til grunn for en tids ubegrenset ytelse kan det gi en rekke uheldige, tilfeldige utslag, samtidig som det åpner muligheter for uheldige tilpasninger. 


Vår kommentar til sitat 2:

Hva slags uheldige tilpasninger og tilfeldige utslag er det som menes her? Det kommer jo ikke fram i proposisjonen.  

Sitat 3: 

Et av formålene med endringene i pleiepengeordningen i 2017 var at det skulle bli lettere å kombinere arbeid og pleiepenger. Dersom tidsbegrensningen fjernes, øker det sannsynligheten for at flere får lange fravær uten kontakt med arbeidsplassen, og dermed mister tilknytningen til arbeidslivet. Dette er ikke i samsvar med arbeidslinjen, og kan dessuten gjøre det svært vanskelig å komme tilbake i jobb når omsorgsbehovet ikke lenger er tilstede.


Vår kommentar til sitat 3: 

Dette med kontakt med arbeidslivet snus helt på hodet. Det er nettopp tidskvoten som gjør det vanskelig å kunne stå i jobb. Når tidskvoten er brukt opp så har man ikke lenger rett til permisjon og man vil falle helt ut av arbeidslivet ved første periode med for eksempel ustabil periode eller innleggelse. Det å bruke arbeidslinjen som det overordnede mål her er å snu målsettingen for pleiepengeordningen på hodet. Bakgrunnen for pleiepengeordningen er å gi inntektserstatning for det tidsrommet som omsorgspersonene ikke kan være i jobb med bakgrunn i syke barn. Pleiepengeordningen er samtidig et godt virkemiddel for at omsorgspersonene kan beholde arbeidstilknytningen og jobbe i alle perioder det er mulig. Det at tidskvoten nå kan brukes opp gjør at når dette skjer så er faren ekstremt stor for at omsorgspersonene detter varig ut av arbeidslivet. Å ha denne tidskvoten og mene at det vil føre til at flere omsorgspersoner står i jobb er en snodig vurdering. Tidskvoten fører hverken til at barna blir raskere friske eller får færre ustabile perioder. Når disse periodene kommer så er det ikke slik at vi foreldre har noe valg. Vi forlater ikke våre alvorlig syke barn om de f eks er innlagt på sykehus eller pleies intensivt i hjemmet, eller når vi vet at barnet vårt skal dø. Da hjelper det ikke at det er viktig med arbeidslinja. 

Disse uttalelsene gjennomsyres også av mistillit til oss foreldre. Vi har ikke mulighet til å misbruke denne ordningen pga dokumentasjonsplikten i 9-16.

Vi ønsker å jobbe så mye vi bare kan i alle perioder der det er mulig. 

Sitat 4:

Det bør også vurderes om nivået på utbetalingen ved en så langvarig ytelse bør være uavhengig av hvilken inntekt foreldrene hadde på tidspunktet da behovet oppsto. Ved kortvarig behov er inntekten på det tidspunktet behovet oppstår oftest et riktig utgangspunkt. Dette brukes også ved beregning av sykepenger og foreldrepenger. Når det dreier seg om inntektstap over flere år, gir den aktuelle ukesinntekten når behovet oppstår ikke nødvendigvis det beste bilde av personens reelle inntektstap. Ved andre langvarige ytelser, som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, beregner man ytelsen med utgangspunkt i inntekt over et lengre tidsrom i årene før behovet oppstår.


Vår kommentar til sitat 4: 

Vi reagerer på at pleiepengeordningen omtales som en «langvarig ytelse». Å fjerne tidsbegrensningen skal sikre inntekt i de tilfellene hvor barn er langvarig syke eller har flere (lengre) sykdomsperioder. Likevel vil de fleste kun ha behov for pleiepenger over en kort periode (gjennomsnittlig uttak er i underkant av 40 dager). Å gjennomsnittsberegne tidligere inntekt vil sannsynligvis føre til at ytelsen blir lavere enn det reelle inntektstapet, da de fleste opplever at inntekten øker for hvert år. 

Så lenge pleiepengeordningen er en ordning som skal erstatte inntekt så bør vel det for noen få, som må være lenge på pleiepenger, sikres at de får med seg eventuelle lønnsoppganger over tid som normalt sett hadde gitt økning i lønn i det yrket/ eller ansettelsesforholdet de har. Har ikke lenger foreldrene noe ansettelsesforhold men at NAV utbetaler direkte bør foreldre der det er langvarig behov for pleiepenger sikres en «normal» oppjustering av lønn over tid. 

Sitat 5:

Regjeringen vil raskt utrede en endring som innebærer at pleiepengeperioden kan være 1 300 dager (fem år) også når to omsorgspersoner tar ut ugradert ytelse samtidig.


Vår kommentar til sitat 5: 

Det er svært spesielt at regjeringen på 1 år ikke har klart å utrede dette. Det burde ikke en gang være behov for en utredning, da det er en kraftig forskjellsbehandling av syke barn at de som er sykest skal straffes med at kvoten blir brukt opp på halvparten av tiden. 

Vi reagerer også kraftig på ordbruken «tar ut». Minner igjen om at foreldre overhodet ikke kan bestemme selv når de skal ha pleiepenger. Viser igjen til folketrygdlovens paragraf 9-16. (Krav til dokumentasjon)

Sitat 6:

Dersom det gjøres en endring med hensyn til tidsrammen når det er to omsorgspersoner, vil det være tilstrekkelig om Stortinget vedtar en lovendring tidlig i 2022, slik at den kan tre i kraft 1. juli 2022, noe som vil være i god nok tid før noen familier har brukt opp kvoten. 

Pleiepengeordningen, slik den gjelder fra oktober 2017, skal evalueres fram til 2022. Denne evalueringen vil være et godt grunnlag for vurdering av behovet for endringer i gjeldende tidsbegrensning.

Vår kommentar til sitat 6: 

Denne tidskvoten fører allerede til at familier i krise rammes. Familiene rammes av en uttrygghet de virkelig ikke burde hatt i tillegg til det disse familiene står i fra før. Denne uttryggheten over om tidskvoten vil holde til senere tider der barnet kanskje er enda sykere, gjør at foreldre på tross av at grunnlaget er oppfylt lar være å søke om pleiepenger, og i stedet blir sykemeldt eller velger andre tøffe måter å løse det på, f. eks ta opp forbrukslån. Vi kjenner til konkrete eksempler på dette.

Ved denne utsettelsen av avgjørelsen på hele 3 år, når regjeringen allerede har hatt 1 år på seg fra anmodningsvedtaket ble fattet, så legger regjeringen en enormt stor stein til byrden. 

Sitat 7:

Vi vet heller ikke om en utvidelse av retten til pleiepenger vil føre til atferdsendringer blant foreldrene.


Vår kommentar til sitat 7: 

Dette er krenkende beskyldninger. Vi velger ikke når, hvor lenge eller hvor alvorlig syke barn vi får. Dette insinuerer at regjeringen er redd for misbruk av pleiepengeordningen. Vi vil igjen forsikre om at det er en ordning som er umulig å misbruke, både med hensyn til dokumentasjonsplikten med vurderinger fra spesialistleger, men også med hensyn til at vilkårene for å motta pleiepenger må være oppfylt. 

Sitat 8:

Dersom tidsbegrensningen fjernes er det grunn til å tro at samtidig uttak vil øke, noe som vil gi betydelig høyere utgifter enn anslått her.

Kommentar til sitat 8: 

Igjen her er mistilliten til oss foreldre gjentatt. Vi viser igjen til dokumentasjonsplikten og paragraf 9-16. 

Sitat 9: 

Departementet minner om at det uansett kan gis pleiepenger uavhengig av kvoten dersom barnet har en livstruende sykdom som ikke er varig.

Vår kommentar til sitat 9:

Unntaksregelen gjelder ikke varig syke barn, til tross for at de kan havne i situasjoner hvor de blir livstruende syke.

Unntaksregelen ekskluderer barn med alvorlig sykdom, som ikke er livstruende syke, men likevel har et like stort behov for å ha foreldrene sine tilstede. 

Unntaksregelen er svært streng og snever, og de fleste barn havner ikke inn under denne. 


Vi minner om at tidligere ordning ikke hadde noen tidskvote. Man hadde krav på pleiepenger i alle faser der barnet var ustabilt eller alvorlig sykt, helt uavhengig av om sykdommen/ tilstanden som lå til grunn hadde varig karakter eller ikke. 

Det er misforstått at barn med kroniske lidelser ikke var dekket av pleiepengeordningen i alle perioder der det var alvorlig eller ustabilt. Det som var problemet med tidligere lovverk var at NAV brukte skjønn på en slik måte at de overprøvde spesialistlegenes kompetanse. Det er her problemet har ligget i den tidligere ordningen.

Så lenge det er legene som skal vurdere, og ikke foreldrene selv, så er det ikke noe mer fare nå for overforbruk enn ved tidligere ordning. Kravet om døgnkontinuerlig pleie er jo fortsatt vilkåret for å kunne motta pleiepenger og paragraf 9-16 (krav til dokumentasjon) er jo fortsatt den samme om tidskvoten blir fjernet.   

Sitat 10:

Det er grunn til å tro at omsorgspersoners pleie av syke barn avlaster kommunene, men det vil være av betydning å få mer informasjon om omfanget og den økonomiske betydningen av slik avlastning.

Vår kommentar til sitat 10:
Hvorfor nevnes ikke at omsorgspersonenes pleie av alvorlig sykt barn avlaster sykehusbudsjettene i stor grad? Om foreldre ikke får pleiepenger etter 1300 dager, vil sykehusbudsjettene måtte økes betraktelig, med tanke på bemanning. Det har proposisjonen unnlatt å ta med som et vurderingstema. Tidskvoten vil faktisk velte barneavdelingenes budsjett rundt omkring på alle sykehus.  

Graderingsreglene må endres

Vi har i løpet av perioden fra 1. oktober 2017 og fram til i dag fått innsyn i familier med svært syke barn sin erfaring med de nye graderingsreglene. Disse strenge graderingsreglene tar ikke hensyn til at foreldrene ut ifra barnets tilstand ikke har mulighet til å dra på jobb selv om barnet er noe i en tilsynsordning. Lovverket setter pr i dag noen få familier i total økonomisk krise. Disse få familiene rammes rått og brutalt og mister store deler av inntekten sin på tross av at de ikke har noen mulighet for å kunne dra på jobb. Dette skjer i en allerede svært sårbar og vanskelig situasjon for disse familiene. Dette lovverket har allerede rammet hardt og bør endres snarlig.

Vi ønsker å understreke at det er positivt at det i det nye lovverket er lempet på kravet om svært alvorlig sykdom og at dette i utgangspunktet er tenkt å innlemme flere i ordningen. Allikevel så er det grunn til å tro at det ikke har slått helt slik ut i praksis, på grunn av de strenge graderingsreglene. Graderingsreglene ble bedre på den måten at man kan gradere helt ned til 20 prosent når det er mulig for foreldrene å jobbe såpass mye, men graderingsreglene blir brukt med motsatt mål fra NAV sin side. Graderingsreglene blir brukt til å kutte pleiepengene helt ned til 20 prosent uten å ta hensyn til om omsorgspersonene faktisk har mulighet til å jobbe de resterende prosentene.

Utfallet av de mye strengere graderingsreglene fører til at flere av de som regjeringen tenkte skulle komme lettere inn i pleiepengeordningen allikevel sliter med å få pleiepengevedtak.  

I NAV sin praksis har denne svært strenge setningen fra forskriftens § 3 (at det kun er omfanget av tilsyns- og avlastningsordning som har betydning for fastsetting av pleiepengegraden) dermed fått enormt store følger for de familiene som blir gradert ned på tross av at foreldrene overhodet ikke har mulighet til å gå på jobb i tidsrommet barnet er i en tilsynsordning.

Lovverket tar ikke hensyn til at foreldrene har tilsyn og pleie for barnet alle døgnets resterende timer. Dersom man f.eks er nattevakt for eget barn og trenger disse timene på dagtid sårt for å kunne få seg litt søvn, så hensyntas ikke dette med nåværende lovverk. Ingen er i stand til å gå på jobb og fungere uten søvn. Heller ikke hvorvidt foreldrene faktisk har reell mulighet for å jobbe, tas hensyn til.

Det hensyntas heller ikke om foreldre er nødt til å oppholde seg i nærheten fordi de må kunne kommepå svært kort tid om det skjer noe akutt med barnet. I noen situasjoner utgjør dette forskjellen på om barnet overlever eller ikke. I flere av disse tilfellene er det kun foreldrene som kjenner barnets tilstand godt nok til å vurdere barnet. Det hjelper ikke i disse situasjonene at det er satt inn kommunale tjenester rundt barnet, f. eks BPA, assistenter, hjemmetjeneste eller annet.

Mvh Admingruppa – Endring av pleiepengeordningen NÅ!

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen