UNIVERSELL UTFORMING FRAMFOR DISPENSASJON!

Løvemammaene har sendt inn følgende høringssvar angående endringer i Plan- og bygningsloven mv. (regional plan, dispensasjon m.m.).

Plan- og bygningsloven er ment som et svært viktig verktøy for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får mulighet til å benytte seg av alle bygg som er rettet mot allmennheten. Dette bør være tilrettelagt for alle i Norges land, og en endring i plan- og bygningsloven vil ikke sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne i samfunnet godt nok på lik linje som den gjør i dag. En endring vil heller føre til at denne gruppen blir enda mindre prioritert en den allerede er i dag når det gjelder universell utforming. Å gjennomføre denne lovendringen vil være det samme som å ta ti skritt tilbake.

Det er bekymringsverdig at det ikke lenger skal være slik at fordelen må være klart større enn ulempene, kun «større» når dispensasjon skal gis. Hvis terskelen for å gi dispensasjon skal senkes enda lavere, vil universell utforming bli dårligere og langt mindre prioritert fordi flere vil få dispensasjon til å vike fra universell utforming. Universell utforming bør i aller høyeste grad prioriteres og ikke gis dispensasjon fra. Dette for å sikre at alle mennesker får mulighet til å bidra i samfunnet, og leve livet på lik linje med mennesker som ikke begrenses av funksjonsnivå.

Departementet ønsker svar på om begrepet «universell utforming» bør nevnes i § 19-2 tredje ledd. Det lyder: «Ved dispensasjon fra loven og forskriften til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet». Vi i løvemammaene mener at «tilgjengelighet» bør byttes ut med «universell utforming», og kun det. Dette fordi «tilgjengelighet» gir mer rom for tolkning og større rom for å kunne gi dispensasjon. Universell utforming kan ikke mistolkes og det er viktig at det blir i hensyntatt i saker der dispensasjon vurderes. Det bør også konsekvensutredes nøye når man gir dispensasjon, spesielt i hensyn til universell utforming og at den ikke blir tilsidesatt.

Vi mener at denne lovendringen vil være urettmessig for mennesker med særskilte behov og nedsatt funksjonsevne, da det vil gis mer dispensasjon til å unnvike universell utforming. Denne lovendringen sikrer ikke deres fremtid, hobbyer, interesser og selvstendighet. En slik lovendring sikrer dog mindre likestilling og mer diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse, og det sier vi i Løvemammaene NEI til.