DIALOGMØTE OM MONSTERAVLASTNING I STAVANGER

I dag har Løvemammaene deltatt i et viktig dialogmøte med politikere og kommunaldirektør i Stavanger kommune om ny avlastningsbolig som planlegges å bygges. Løvemammaene har tidligere omtalt og engasjert seg i saken, noe dere kan lese mer om her.

Programmet for dagen var innledning fra den politiske ledelsen i kommunen ved Dag Mossige (AP). Mossige lovet at ingenting var bestemt i saken enda. Løvemammaene frykter dog at det egentlig ikke er den hele og fulle sannheten. 

Videre fortalte kommunaldirektør for helse og velferd Eli Karin Fosse om prosessen rundt den gigantiske avlastningsboligen som har vært under planlegging i kommunen. Blant annet argumenterte Fosse for at en avlastningsbolig ikke barnas hjem, men bare en plass de oppholder seg noen dager i måneden, som om det rettferdiggjør å vike fra nasjonal veileder og CRPD. Fosse hevdet også at en stor institusjon vil sikre bedre fagmiljø og kontinuitet i tjenesten, noe ingen forskning støtter – tvert imot.

Avslutningsvis var ledelsen fra Skaret avlastningsbolig fra Sandnes kommune invitert til å fortelle om planleggingsfasen og prosessen rundt utbyggingen av den enorme institusjonen for syke og funksjonshemmede barn og unge. Begrunnelsen for at Skaret var invitert til å presentere dette var med bakgrunn i at politikerne ønsket saken bedre belyst. Dette reagerte vi i Løvemammaene på, da en bedre belyst sak kun kan oppnås dersom alle sider av en sak får plass – altså at både en liten og stor avlastningsenhet hadde fått likeverdig mulighet til å presentere “sin sak”. Vi stilte oss derfor undrende til at verken Madla eller Hinna avlastningsbolig i Stavanger, som er små enheter, fikk fortelle om sine erfaringer i dette møtet.

Avslutningsvis fikk vi og andre interesseorganisasjoner holde innlegg på ca. 5 minutter og presentere sine synspunkter etterfulgt av debatt/dialog. Også engasjerte fagfolk og politikere deltok i denne debatten.

Nedenfor kan dere lese våre innlegg og noen av våre bemerkninger i debatten.

Innlegg fra Nina Herigstad:

Hvis vi ser tilbake til mai-20 og saken om Furutun i Fredrikstad, skrev Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm følgende:

«Jeg vil advare sterkt mot en slik samlokalisering og institusjonalisering av barn og unge. Jeg kan ikke se at kommunen i sin behandling har vurdert forslaget opp mot nasjonale målsettinger og retningslinjer, sektorlovgivningen eller barn og unges rettigheter etter Barnekonvensjonen og Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. Kommunen har heller ikke tatt hensyn til det kommunale råd for funksjonshemmede og funksjonshemmedes interesseorganisasjoners sterke innvendinger mot forslaget. Det kan synes som kommunen ensidig har vektlagt behovet for innsparinger».

Ved å samlokalisere vil en øke avstanden fra hjem nr. 1 til hjem nr. 2. Det vil være med på å øke terskelen for å søke om avlastning i bolig. Det blir fort belastning – ikke avlastning – å skulle reise så langt.

Da barne- og avlastningsboligene på Madla ble bygget for en stund tilbake, var tanken å bruke ansatte i de ulike byggene. Det fungerte ikke ikke i praksis, da de ansatte ikke var godt nok kjent med barna i andre bygg.

Stavanger trenger å utvide tilbudet, men en samlokalisering vil ikke det. Det blir kun samlokalisering, uten utvidelse.

Argumentet med å samle kompetanse faller på sin egen urimelighet. Å samle kompetanse betyr ikke å sitte i samme bygg. Kommunen har opprettet kommunalt barnepalliativt team som faktisk er mobile. Det er ingenting som hindrer avlastningsboligene i kommunen til å samarbeide.

Tankegangen om å bygge for barnets beste må komme før kommunens beste. Vi ender opp i et excel-samfunn som kun tenker sparing. En kan ikke kutte nattevakter eller bemanning blant de mest sårbare i samfunnet vårt.

Hvis ikke behovene til de som skal bruke tilbudet lyttes til, blir prosjektet mislykka. Målet må være å bygge et tilbud som etterspørres og er attraktivt på lang sikt. De ansatte i boligene i Stavanger er skeptiske og flere sier at de ikke jobbe et sted som Skaret.

Innlegg fra Janne Fjelde Thu:

Barn som Lucas trenger skjerming, meromsorg og få omsorgspersoner personer som kjenner de ekstremt godt. Det klarer de ikke på en stor institusjon. Jeg har selv erfart at det har blitt gjort grove feil som å gi sukkervann i forstøver på CPAP, glemt å feste han i rullestol slik at han falt ut og slo seg og flere tilfeller av glemte medisiner – som er livsviktige! Dette er hendelser som kunne vært unngått i små enheter med mindre team. Det er generelt en frykt for at våre barn skal dø under kommunalt tilsyn grunnet manglede kompetanse eller kutt i bemanning.

Innlegg fra Bettina Lindgren:

“Vi vil gi en tilbakemelding til Stavanger kommune ved å adressere et problem dere ikke er alene om å ha, men som dere må lære av, og det er denne misforståtte brukermedvirkningen. 

CRPD, art. 4 pkt. 3:

«I arbeidet med å utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk som tar sikte på å gjennomføre denne konvensjon, og i andre beslutningsprosesser som gjelder spørsmål knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal partene aktivt trekke inn og rådføre seg inngående med mennesker med nedsatt funksjonsevne, også barn med nedsatt funksjonsevne, gjennom de organisasjoner som representerer dem.»

Det er ikke vi som skal takknemlige for at dere inviterer til brukermedvirkning. Brukermedvirkning skal være en selvfølge. Det er en rettighet. Og kommuner bryter den gang på gang. Det er deres ansvar som administrasjon og styrende politikere i Stavanger at dette overholdes. Det er ikke brukermedvirkning å invitere oss inn etter at planer er laget, etter tegninger er tegnet, eller etter vedtak er fattet. Da er det for seint! 

Posisjonen i Stavanger kommune har i saksframlegg bedt kommunedirektøren vurdere om forslaget er i strid med CRPD. Det er fullstendig unødvendig å vurdere. Forslaget strider mot CRPD, enkelt og greit. Hadde vi fått medvirket fra start ville vi fortalt dere dette, og dere ville spart både penger og ressurser på i det hele tatt å utarbeide et forslag som hører hjemme på 50-tallet. Hadde vi fått medvirket fra start ville Stavanger kommune vært godt i gang med planer om å utvide avlastningstilbudet med flere mindre enheter, ikke erstatte et allerede begrenset tilbud. Hadde vi faktisk fått medvirket fra start ville barnas beste lagt føringene for fremtidens tilbud i Stavanger – ikke økonomien.”

Løvemammaene vil takke FO Rogaland for støtte og viktige synspunkter med faglig forankring. Vi vil også takke spesielt NFU for godt samarbeid og tydelighet i denne saken, og for gode innlegg fra de øvrige interesseorganisasjonene og politikerne som deltok. 

Løvemammaene kommer til å følge saken videre og fester lit til at den politiske ledelsen i Stavanger kommune kommer frem til riktig beslutning, nemlig å skrote planene om en monsteravlastningsbolig.