Her ser du hvordan partiene stiller seg til våre spørsmål.
Sosialistisk Venstreparti (SV), Partiet Sentrum (PS), Rødt (R), Industri- og Næringspartiet (INP), Pensjonistpartier (PP), Senterpartiet (SP), Miljøpartiet De Grønne (MDG), Venstre (V) og Høyre (H).
3 partier fylte ikke ut skjema, men leverte skriftlig uttalelse. KRF og FRP og AP.
Sosialistisk Venstreparti (SV), Partiet Sentrum (PS), Rødt (R), Industri- og Næringspartiet (INP), Pensjonistpartier (PP), Senterpartiet (SP), Miljøpartiet De Grønne (MDG), Venstre (V) og Høyre (H).
3 partier fylte ikke ut skjema, men leverte skriftlig uttalelse. KRF og FRP og AP.
🚫 Helt uenig👎 Delvis uenig➖ Hverken enig eller uenig👍 Delvis enig🙌 Helt enig
Det har vært noen reportasjer om rapporter som peker på at det stadig er flere foreldre som mottar pleiepenger. Noen
mener pleiepengeordningen må strammes inn, enten i form av strengere vilkår eller andre forhold. Andre mener at
ordningen er god som den er. Løvemammaene mener bl.a. at kommunene må slutte å bruke pleiepengeordningen som
en hvilepute for å ikke gi tilstrekkelige og forsvarlige tjenester til barn og unge, som igjen medfører at foreldre faller ut av
arbeidslivet (og over på pleiepenger fra NAV) for å gjøre kommunenes jobb. Hva mener deres parti om
pleiepengeordningen slik den er i dag, og har partiet planer om å kutte, endre eller forbedre ordningen? Svar på disse
påstandene.
1. Vilkårene for pleiepenger må generelt strammes inn
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
2. Ordningen er god som den er, og derfor må den ikke endres
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
3. Ordningen må forbedres
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
4. Det må bli strengere krav til dokumentasjon fra relevant instans når foreldre som får pleiepenger etter unntaksreglene for gradering (nattevåk, beredskap og uregelmessig opphold i tilsynsordning)
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
5. NAV må kunne kreve at kommunene dokumenterer tjenester og tiltak, for å hindre at kommuner bruker pleiepenger som hvilepute
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
6. Pleiepengeordningen som ble innført i okt-2017 var bedre en dagens ordning
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
7. Foreldre til «barn» over 18 år med psykisk utviklingshemming må innlemmes i ordningen
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
8. Det er riktig at omsorgsstønad gir avkorting i pleiepenger og andre trygdeytelser
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
9. Det må etableres en egen ordning for foreldre som av ulike årsaker ikke oppfyller vilkår for pleiepenger (f.eks. studenter, AAP-mottakere, og personer som står mellom kontrakter/er midlertidig ute av arbeid, eksempelvis sesongarbeidere, frilansere mv.)
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
10. Kommentarer ang. pleiepengeordningen (valgfritt)
SV
SV mener at
pleiepengeordningen er en viktig del av velferdsstaten og må styrkes, ikke svekkes. Ordningen må være tilgjengelig for alle foreldre
som har behov for å være hjemme med alvorlig syke barn – uavhengig av arbeidsstatus, inntektsgrunnlag eller alder på barnet. SV
ønsker en tillitsbasert velferdsforvaltning med mindre byråkrati og mer forutsigbarhet for familier i krevende livssituasjoner.
PS
Fra partiprogrammet (side 99):
Legge til rette for mer fleksible omsorgsdager og pensjonsgivende pleiepengeordning for pårørende. Sikre foreldrene rett på
videreføring av pleiepenger tre måneder etter barns død. Omtalen av pleiepenger som permisjon må endres i Arbeidsmiljøloven, og det
må på plass bedre vilkår for lønn, ferie, og mulighet for dagpenger.
R
Pleiepengeordningen bør
styrkes. Den bør omfatte flere, og det må finnes en løsning for de som ikke har «opptjeningstid»
. Man må ikke opptjene seg retten til å
ta seg av et sykt barn.
INP
Ingen kommentar.
PP
Pensjonistpartiet arbeider for et mindre og forenklet byråkrati. Mer rom
for individuell vurdering, mindre standardiserte avslag. Det skal være større tillit til familien og tydelig vektlegging på at familien selv
vet hva som er best for dem. Kommuner skal ikke bruker pleiepengeordningen som grunnlag for å kutte i tjenester. Det er viktig at
«Oktober 2017-ordningen» gjøres mer familievennlig.
SP
På de spørsmålene vi har svart hverken eller, er det fordi vi ikke har hatt spørsmålet oppe til behandling og har derfor ikke tatt stilling
til den konkrete problemstillingen.
MDG
Vi i MDG vil styrke og utvide
ordningen med omsorgsstønad, omsorgsdager og pleiepenger. Disse skal være en skattefri ytelse og ikke lønn, men gi
pensjonspoeng. Vi har ikke tatt stilling til akkurat hvordan vilkår skal endres, hvordan det innrettes og hvem som da vil oppfylle krav,
men utgangspunktet og ønsket er å gjøre pleiepengeordningen bedre.
V
Venstre mener at vi må prioritere de mest sårbare familiene og sikre
at foreldre i krevende livssituasjoner får trygghet og fleksibilitet. Ordningen må legge til rette for at foreldre kan stå i arbeidslivet,
samtidig som de kan gi nødvendig omsorg hjemme.
H
Høyre mener det er
viktig at vi har en pleiepengeordning som gir familiene fleksibilitet, slik at det ble lettere å kombinere den med arbeid. Oxford Research
gjorde i 2022 en evaluering som viser at ordningen nå – samlet sett – fungerer godt. Samtidig er det viktig at foreldre opprettholder
tilknytningen til arbeidslivet så langt som mulig. Vi er derfor skeptiske til å utvide ordningen betydelig. Likevel kan det være aktuelt å
gjøre mindre endringer. Samtidig må det sikres at kommunene har økonomi til å tilby tilstrekkelig tjenester, slik at behovet for
pleiepenger blir så lite som mulig. Høyre vil også gjennomføre en helhetlig reform av ytelsene, blant annet ved å gjennomgå alle
inntektssikringsordninger for å sikre at det lønner seg å jobbe for dem som kombinerer sosiale ytelser med arbeidsinntekt, og at det blir
enklere å gå fra ytelser til arbeid og lønn. Der er det naturlig å se på de unntakene som finnes i dag for opparbeidelse av rettigheter til
pleiepenger, og inntektssikring etter endt pleiepengeperiode.
Løvemammaene mener at retten til pleiepenger i en
overgangsperiode etter barns død må være lik for alle. I
dag er dette ulikt, enten 6 uker eller 12 uker, avhengig av
hvor lenge man har hatt pleiepenger i forkant. Har man
f.eks. klart å jobbe litt mens barnet levde, straffer dette seg
når barnet dør i form at av man kun får pleiepenger i 6 uker
etterpå.
11. Vil deres parti stemme for at alle som mister barnet sitt har rett til 12 uker pleiepenger i en overgangsperiode, uavhengig av lenge på pleiepengeperiode i forkant?
SV
Ingen kommentar.
PS
Ja
R
Ja
INP
Ja
PP
Ja
SP
Ingen kommentar
MDG
Ja
V
Ingen kommentar.
H
Nei
12. Her kan dere ytterligere redegjøre for synspunktet deres om pleiepenger etter barns død (valgfritt)
SV
SV har ikke tatt stilling til dette konkrete spørsmålet, men SV vil trolig
støtte en ordning som gir alle foreldre som mister barnet sitt rett til pleiepenger i en overgangsperiode, uavhengig av hvor lenge de har
mottatt pleiepenger i forkant. Dette er i tråd med SVs verdier om trygghet, solidaritet og rettferdighet.
PS
Fra partiprogrammet (side 99): Sikre foreldrene rett på videreføring av pleiepenger tre måneder etter
barns død. Omtalen av pleiepenger som permisjon må endres i Arbeidsmiljøloven, og det må på plass bedre vilkår for lønn, ferie, og
mulighet for dagpenger.
R
Ingen kommentar.
INP
Det er uten tvil at alle skal ha rett på pleiepenger etter barns død og den bør være uavhengig av noe
annet.
PP
Pensjonistpartiet ønsker følgende lovendring i folketrygdloven § 9-20:
«Dersom barnet dør, kan foreldre som har mottatt pleiepenger få pleiepenger i inntil tre måneder etter dødsfallet, uavhengig av hvor
lenge pleiepenger har vært mottatt.» Fordi dette gir alle foreldre samme rettigheter.
SP
Dette har ikke vært oppe til behandling, derfor har vi ikke tatt stilling til det.
MDG
Vi vil som nevnt utvide ordninga med pleiepenger og sikre pensjonsopptjening
for mottakere av pleiepenger. Vi har ikke tatt stilling til konkret pleiepenger etter barns død, men dette er et av hullene i ordninga i dag
og enda en svært god grunn til å se på å utvide og styrke ordninga.
V
Hver enkelt situasjon er ulik. NAV burde kunne vise skjønn i ulike situasjoner.
H
Alle har nå rett til 6 uker pleiepenger etter barnets død, dersom
man har mottatt pleiepenger før dødsfallet. Retten til 12 uker med pleiepenger etter barnet død er forbeholdt de som har mottatt fulle
pleiepenger i minst tre år. Det er på grunn av at man da har stått svært lenge utenfor arbeidslivet, og kan derfor trenge mer tid til å
finne en jobb igjen.
13. Pleiepenger er en av få ytelser fra folketrygden som IKKE gir rett til dagpenger fra NAV. Det er ikke uvanlig at foreldre som mottar pleiepenger over noe tid, mister jobben i perioden (f.eks. grunnet nedbemanning), noe som medfører at de ikke har en jobb å gå tilbake til når det ikke lenger er behov for pleiepenger. Foreldrene til alvorlig syke/funksjonshindrede barn har ikke nødvendigvis kapasitet til å drive jobbsøking i perioden de pleier sitt syke barn, og Løvemammaene mener derfor at det er urimelig at disse foreldrene skal stå uten inntektssikring når livssituasjonen endelig er stabil nok til å jobbe igjen. Da er dagpenger en naturlig og riktig ordning for foreldrene i perioden de søker ny jobb, og bidragende til å sikre tilknytningen til arbeidslivet. Er deres parti for eller imot at pleiepenger skal gi rett til dagpenger?
SV
For
PS
For
R
For
INP
For
PP
For
SP
Ingen kommentar.
MDG
For
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
14. Kostnadnene som både grunn- og hjelpestønad er ment å dekke øker hvert år, men knapt noe statsbudsjett har prioritert å styrke ordningene betydelig og i tråd med prisveksten i samfunnet de siste 20 årene. Løvemammaene mener at grunn- og hjelpestønad må følge konsumprisindeksen, og justeres årlig. Vil deres parti gå inn for en slik justering?
SV
Ja
PS
Ja
R
Ja
INP
Ja
PP
Ja
SP
Ja
MDG
Ja
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
15. Eventuell tilleggskommentar/forklaring ang. grunn- og hjelpestønad (valgfritt)
SV
SV støtter en årlig justering av grunnstønad og hjelpestønad i
tråd med konsumprisindeksen. Dette er viktig for å sikre at personer med funksjonsnedsettelser ikke taper kjøpekraft over tid, og for å
opprettholde økonomisk trygghet og mulighet til deltakelse i samfunnet.
PS
Fra partiprogrammet side 35: «Trygge pårørendes inntektsgrunnlag i perioder med økt omsorgsbehov i familien». «At omsorgslønn skal komme i tillegg til trygd for uføre foreldre»
R
Ingen kommentar.
INP
Det må bli slutt på at sykdom = fattigdom i Norge.
PP
Pensjonistpartiet mener at en justering sikrer at stønadene
opprettholder sin reelle verdi og gir familiene den økonomiske støtten de faktisk trenger.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Høyre vil vurdere størrelsen på stønadene i hvert enkelt budsjett.
16. Fullfør setningen: BPA-ordningen må …
SV
over til Folketrygden, og bli statens ansvar.
PS
over til Folketrygden, og bli statens ansvar.
R
over til Folketrygden, og bli statens ansvar.
INP
over til Folketrygden, og bli statens ansvar.
PP
over til Folketrygden, og bli statens ansvar.
SP
Vi kommer tilbake til. Partiet har ikke tatt stilling til dette
enda.
MDG
over til Folketrygden, og bli statens ansvar.
V
over til Folketrygden, og bli statens ansvar.
H
bli i helse- og omsorgstjenesteloven, og fortsatt være
kommunens ansvar.
16. Kommentarer ang. BPA-ordningen (valgfritt)
SV
SV mener at BPA skal være finansiert gjennom
folketrygden, og ikke være avhengig av kommunens økonomi. SV er også opptatt av at helsehjelp skal inngå i BPA-ordningen der det
er nødvendig.
PS
Fra partiprogrammet (side 32): «Styrke og sikre BPA-ordningen som et reelt likestillingsverktøy». «Sørge for at saksbehandlere som innvilger BPA får tilstrekkelig opplæring om CRPD». «Flytte BPA-ordning til statlig nivå». «Fjerne egenandelen på BPA, slik at ikke de av oss med et assistansebehov må betale en ekstra “skatt” fordi man har nedsatt funksjonsevne og behov for assistanse». «Forankre BPA-ordningen i en lov som sikrer BPA som et reelt likestillingsverktøy, samtidig som også helsehjelp sikres som en rett i BPA-ordningen». «Utvide retten til BPA, slik at den gjelder for alle med et langvarig assistansebehov uavhengig av hvilket timeantall en har behov for». «Sikre barns rett til BPA og at ordningen kan brukes både hjemme og på skolen». Fra programmet side 54: «Sørge for at brukerstyrt personlig assistent (BPA) blir et reelt likestillingsverktøy for alle som har et assistansebehov i barnehage, grunnskole og videregående skole».
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Pensjonistpartiet mener at en statlig ordning vil kunne gi en nasjonal, lik og rettferdig BPA-ordning som sikrer at alle med behov får
støtte, uavhengig av bosted. Fordi kommuner i dag praktiserer regelverket forskjellig og prioriterer ulikt. Familien vil gjennom en
nasjonal ordning få bedre forutsigbarhet og enklere klagemuligheter. Vi får et mindre og forenklet byråkrati. Pensjonistpartiet mener at
BPA må være en ordning som gir ekte frihet og trygghet for familier med syke og funksjonshemmede barn.
SP
Sp vil utvide ordningen med funksjonsassistanse til flere
funksjonsnedsettelser. Dette kan samordnes med BPA. Sp vil gi BPA-ordningen et lavere innslagspunkt for.
MDG
At det er så stort
sprik i hvor godt tilbud man får ut ifra hvor man bor, er uakseptabelt. Derfor mener vi at et statlig BPA godt kan være riktig løsning og
bør vurderes. Når vi ikke slår fast at det skal innføres uten at det utredes nærmere først, er det fordi vi ikke vil risikere at
funksjonshemmede får et enda dårligere tilbud enn i dag. Et statlig direktorat kan lage en dårlig ordning, og da kan man ikke holde
lokale politikere ansvarlige. En annen bekymring er at mange har BPA i kombinasjon med andre kommunale tjenester. Vi må sørge for
at den som trenger assistansen ikke faller mellom to stoler.
V
Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
må reguleres bedre slik at ordningen praktiseres mer enhetlig og at det blir lettere for brukere av ordningen å flytte mellom kommuner.
Venstre vil at BPA-ordningen skal være statlig finansiert og innrettes for å gi brukerne like muligheter og rettigheter til å leve sitt eget
liv og være den man er.
H
Høyre ønsker en helhetlig gjennomgang av regelverket
rundt BPA i en egen stortingsmelding om BPA. Vi vil videreutvikle ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for å sikre
reell likestilling og deltakelse i samfunnet for funksjonshemmede som har rett til denne ordningen. I tillegg vil vi innføre et nasjonalt
regelverk som kommuner kan benytte for å gjennomføre fritt brukervalg for BPA.
Statsforvalteren skal sørge for at lover og regler blir fulgt.
Statsforvalteren er viktig for mange av Løvemammaenes
medlemmer når kommuner (helse, barnehage, skole) ikke
innvilger eller leverer tilstrekkelige eller forsvarlige
tjenester. Dessverre gjør knappe ressurser at familier må
vente i månedsvis og årevis på hjelpen til sårt trenger, og
noen barn dør faktisk i klagekø. Vennligst svar på følgende
påstand:
17. Statsforvalteren må styrkes i de kommende statsbudsjettene
SV
Enig
PS
Enig
R
Enig
INP
Enig
PP
Enig
SP
Ingen kommentar.
MDG
Enig
V
Enig
H
Uenig
I forvaltningsloven § 11 a. om saksbehandlingstid og foreløpig svar, står det at «forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold». Dette er det eneste man finner om instanser som driver saksbehandling sine frister i lovverket, og disse instansene finner stadig grunner til opphold uten at det får noen konsekvenser for dem. De vanligste begrunnelsene er mangel på ressurser og underbemanning. Slik det er nå, bæres derfor kun konsekvensene av familier som fra før er i knestående. Bare klagerne, altså familiene, har absolutte frister i forvaltningsloven. De mister klageretten sin om de ikke sender inn klage innen fristen, som ofte er så kort som 2-4 uker. Dette er frister som håndheves strengt av de samme instansene som bruker flere måneder (i mange tilfeller år) på å svare ut søknader og
klager. Hver eneste dag i klagekø er dager familier med alvorlig syke barn må leve i uten forsvarlighet og med nedsatt livskvalitet. Løvemammaene mener at det er
behov for tydelige frister i forvaltningsloven og med sanksjonsmuligheter dersom lovbrudd.
18. I hvilken grad er dere uenig eller enig med Løvemammaene?
SV
Enig
PS
Enig
R
Enig
INP
Enig
PP
Enig
SP
Ingen kommentar.
MDG
Enig
V
Ingen kommentar.
H
Enig
Staten kan overta ansvaret for barn og unge som utsettes
for omsorgssvikt/rus/vold i hjemmet ved at barnevernet
griper inn og fatter vedtak om omsorgsovertakelse. Det er
strenge kriterier som skal være oppfylt og saken må
prøves/behandles i nemnd. I den forbindelse har barn og
foreldre rett på bistandsadvokat på statens regning for å
sikre at rettssikkerheten oppfylles. Når staten tvangsflytter
barn og unge med alvorlig sykdom og/eller
funksjonshindring ut av familiehjemmet og inn på
institusjon, utelukkende med bakgrunn i behov for
helsehjelp/tjenestebehov, og mot både barnets og
foreldrenes vilje, så foreligger det ingen krav til slik
rettsprøving og hverken barn eller foreldre har rett på
bistandsadvokat på statens regning – til tross for at tiltaket
er minst like inngripende i familiens liv. Løvemammaene
mener rettssikkerheten til disse familiene er tilnærmet
fraværende. Grunnloven stadfester at barn har rett til å
vokse opp med familien sin.
19. Vil partiet deres støtte et lovforslag som forbyr tvangsflytting av barn og unge med sykdom/funksjonshindring, med mindre det foreligger samtykke fra foreldre eller lovmessig korrekt vedtak etter barnevernsloven?
SV
Ja
PS
Ja
R
Ja
INP
Ja
PP
Ja
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ja
V
Ingen kommentar.
H
Nei
Andelen barn som trenger spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen, øker hvert år, men
kommuner strever med å møte behovet. Hva mener dere er hovedårsakene til dette (kryss av), og hva er partiets
forslag til tiltak? (oppgi tiltak i tekstfelt under)
Vanskelig å rekruttere barnehagelærere, pedagoger, lærere og miljøterapeuter.
Vanskelig å rekruttere barnehagelærere, pedagoger, lærere og miljøterapeuter.
20. Vanskelig å rekruttere barnehagelærere, pedagoger, lærere og miljøterapeuter
SV
Ingen kommentar.
PS
Usikker
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
21. For trange budsjetter
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
22. Sykefravær
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
23. Feil bruk av ressurser
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
24. Foreldrene tar ikke nok ansvar
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
25. For lav grunnbemanning
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
26. Få spesialavdelinger
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
27. Mangel på rene spesialbarnehager og spesialskoler
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
28. Manglende kunnskap og kompetanse
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
29. Vanskelig å få innvilget BPA i bhg/skole
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
30. Dårlig kommunikasjon mellom instanser
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
31. Foreldrene er for kravstore
SV
Ingen kommentar.
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
32. Her kan dere oppgi tiltak og synspunkter fra deres parti når det gjelder å møte behovet for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning:
SV
SV vil styrke det spesialpedagogiske
tilbudet i barnehage og skole. Vi ønsker flere spesialpedagoger, miljøterapeuter og andre fagpersoner som del av laget rundt eleven.
SV vil sikre tidlig innsats, tilpasset opplæring og god kompetanseheving for ansatte, slik at barn med behov for spesialundervisning får
et inkluderende og godt tilbud.
PS
Fra programmet, side 54: «Sikre at mennesker med nedsatt
funksjonsevne på lik linje med andre er faglig-sosialt og kulturelt inkludert i skole og barnehage, og dermed får lik tilgang til det fysiske
miljøet, transport, samt informasjons- og kommunikasjonsteknologi»
.
«Sørge for at brukerstyrt personlig assistent (BPA) blir et reelt
likestillingsverktøy for alle som har et assistansebehov i barnehage, grunnskole og videregående skole»
.
«At alle skoler og
undervisningslokaler skal være universelt utformet»
.
«Sikre at elever med funksjonsnedsettelse får oppfylt sin lovfestede rett til
inkluderende undervisning, tilpasset opplæring og spesialundervisning»
.
«Sikre at individuelt tilrettelagt opplæring gis av ansatte med
spesialpedagogisk kompetanse»
.
» Sette av tilstrekkelige midler til å realisere planen «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030»
»
.
«Sette av tilstrekkelige midler for at digitale læremidler skal være universelt utformet»
.
«At alle med nedsatt funksjonsevne skal ha lik
mulighet til å velge barnehage, skole og utdanning, det innebærer å bygge ned barrierer for mennesker med funksjonsnedsettelser»
.
«Formalisere, styrke og gi myndighet til koordinatoren for barn og ungdom med funksjonsnedsettelser som har behov for tjenester og
bistand fra flere instanser»
.
«Etablere en nasjonal enhet for kompetanseheving av koordinatorene»
.
«Individuelle opplæringsplaner skal
gjenspeile elevens reelle behov, uavhengig av tilgjengelige ressurser. Videre skal de inkludere gap-analyse som beskriver behov,
tilgjengelig støtte og måloppnåelse.
»
.
«Sikre kvalifiserte fagfolk til eleven under hele skoleløpet for de som trenger assistanse og/eller
spesielt tilrettelagt undervisning, eksempelvis logopeder, audiopedagoger og tegnspråklige lærere»
.
«At alle nærskoler kan tilby en
base eller grupperom for de med nevrodiverse diagnoser og at det finnes kvalifisert personell til å drive disse»
.
«Sikre at
funksjonshemmede og kronisk syke elever ikke gis ufrivillig fritak i fag på grunn av tilretteleggingsbehov, funksjonshemming eller
kronisk sykdom. Hovedregelen skal være å tilrettelegge slik at alle elever kan fullføre og få vurderingsgrunnlag i faget. Ved ufrivillig
fritak skal det foreligge skriftlig begrunnelse rotfestet i CRPD og Barnekonvensjonen.
»
. Partiprogrammet side 55: «Gjenopprette
grunnskoletilbud i form av internat/ botilbud med tegnspråkundervisning for døve barn og unge»
.
«Utdanne flere tegnspråklige lærere og
tegnspråktolker»
.
«At døve/hørselshemmede barn skal ha lovfestet rett til fullverdig undervisning på sitt eget morsmål, dvs.
tegnspråk»
.
«Sørge for at kunnskap om eleven og eventuelle utfordringer vedkommende har, blir formidlet mellom aktørene på de ulike
nivå i utdanningsløpet. Det må sikres gjennom systemer, formaliserte prosedyrer og brukermedvirkning.
»
.
«At behov for hjelpemidler og
spesiell tilrettelegging må følge eleven og planlegges godt slik at det ikke oppstår brudd i utdanningsløpet som følge av for dårlige
forberedelser»
.
«Videreutvikle ordninger som “Studier med støtte” og gjøre det landsdekkende. NAV og kommunene tar ansvaret for at
dette skal være et lavterskeltilbud.
»
.
«Når elever bytter skole eller trinn må informasjon om elevene være riktig og i tråd med elevenes
rett til privatliv. Foresatte bør involveres i informasjonsdelingen.
»
. Fra programmet, side 61: «At alle barnehager skal ha
barnehagelærere med spesialpedagogisk kompetanse, styrke kompetansen innen nevrovariasjoner»
. Fra programmet, side 63: «Sikre
elevers rett til språkutvikling på tegnspråk, alternativ supplerende kommunikasjon (ASK), samiske språk, kvensk og romani/romanes»
.
R
Det viktigste vi kan gjøre er å få flere folk på jobb. Grunnbemanningen må opp, og vi må flytte folk fra
INP
NP mener at spesialpedagogisk hjelp må
komme tidlig, være fleksibel og tilpasset hvert enkelt barn. Vi vil ha tidsfrister for når kommunen må sette inn tiltak, flere
spesialpedagoger inn i klasserommet, og planer som faktisk følges opp. Foreldre skal slippe å kjempe mot systemet – hjelpen skal
være der når barnet trenger det.
PP
Pensjonistpartiets arbeidsmål er: – Sikre at alle barn med særskilte behov får rett hjelp til rett tid.
– Familier skal ha forutsigbarhet og trygghet i møte med hjelpeapparatet.
– Et inkluderende barnehage og skolemiljø der alle barn kan utvikle sitt potensial. Våre forslag til tiltak er: – Sikre foreldrenes viktige rolle
og ansvar.
– Øke og øremerke midler til spesialpedagogiske tjenester.
– Forenkle og forbedre samarbeid mellom barnehage, skole,
PPT, helse og sosialtjenester.
– Lovfestede frister for raskere saksbehandling.
SP
Styrket kommuneøkonomi og faglig
handlingsrom i skolen, styrke laget rundt eleven, og sikre tid og tillit til de ansatte i skolen til å følge opp elevene tett og godt.
MDG
Vi må gjøre det enklere å hjelpe barn
som trenger spesialpedagogisk hjelp. Derfor vil vi i MDG blant annet: Forebygge utenforskap og sikre tidlig innsats uten byråkrati, ved
å gi kommunene rammer til å ha fast ansatte spesialpedagoger i barnehager, som et allmennpedagogisk tiltak. Fremme hurtig innsats
for elever med behov for læringsstøtte, uten at diagnose er nødvendig. Legge til rette for at PP-rådgivere og spesialpedagoger i større
grad får jobbe i skolene og gi barn rask støtte.
V
Kommuneøkonomien blør og det går utover det økende behovet for
spesialundervisning. For Venstre er det viktig å løfte kommuneøkonomien, slik at de kan levere en tjeneste som møter befolkningens
faktiske behov.
H
Vi vil at alle barnehager skal ha
tilgang på spesialpedagog for å sette inn nødvendige tiltak tidlig. Tidlig innsats må være en arbeidsform gjennom hele skoleløpet, ikke
bare i de første årene. Det er også avgjørende med bedre tverrfaglig samarbeid mellom skole, skolehelsetjeneste og PP-tjeneste. Vi
vil at flere kommuner vurderer tverrfaglige innsatsteam bestående av barnevern, oppfølgingstjenesten, NAV, ruskonsulenter og
helsesykepleiere. Dette skaper et sterkere lag rundt eleven og sikrer at lærerne kan være lærere med den faglige kompetansen som
trengs. Vi må også sikre tilstrekkelig informasjonsdeling i overgangene mellom ulike skolenivåer, særlig for elever med
tilretteleggingsbehov. I skolen er det mange som får spesialundervisning av ufaglærte og hjelpen kommer for sent. Det er
uakseptabelt hvis elevene som har de største utfordringene i skolen ikke får den hjelpen og støtten de trenger. Høyre vil stille
strengere krav om at elever med rett på individuelt tilrettelagt opplæring skal få hjelp av ansatte med spesialpedagogisk kompetanse.
32. Mange av Løvemammaenes medlemmer har barn og ungdom som strever i møte med skolen. Hvilke tiltak vil deres parti gjøre for å møte den stadige økningen i barn og ungdom med alvorlig ufrivillig skolefravær (også kjent som skolevegring)?
SV
Ufrivillig skolefravær er
svært sammensatt og alvorlig. SV er opptatt er at vi må skifte fokus fra at eleven skal tilpasse seg skolen til at skolen skal bli et trygt
og godt sted for eleven å være. Skolen må få nok ressurser og kompetanse til å være et trygt sted for alle elever uavhengig av
utfordringer.
PS
Fra programmet, side 58:
«Utarbeide en nasjonal handlingsplan mot skolevegring, basert på kunn- skapsbasert forskning som inklude- rer nevrovariasjoner»
.
«Øke kompetansen om ufrivillig sko- lefravær blant skolens personale og i kommunale tjenester»
.
«Forhindre ufrivillig skolefravær gjen-
nom tidlig identifisering og støttende tiltak»
.
«Styrke skolepersonalets kompetanse på nevrovariasjoner»
. Fra programmet side 56:
«Styrke sosialpedagogisk rådgivning og miljøarbeidere på skoler med sto- re utfordringer i læringsmiljøet»
.
«Etablere skolekulturer som
fremmer respekt og inkludering, hvor alle elever føler seg trygge og verdsatt, gjennom daglig dialog og aktiviteter som styrker
fellesskapet»
.
«Oppmuntre til elevmedvirkning i utviklingen av en trygg skolehverdag, hvor elevenes ideer og forslag til et bedre
skolemiljø tas på alvor»
.
«Ansvarliggjøre barnehage- og skole- eiere til å ta sin del av ansvaret for å bekjempe mobbing ved den
enkelte barnehage og skole.
»
.
«Styrke pedagogisk-psykologisk tje- neste (PPT) i kommunen og fylkes- kommunen med både ressurser
og kompetanse.
»
. Fra programmet, side 57: «At alle som arbeider rundt barnet/ungdommen har som grunnlag FNs barnekonvensjon og
CRPD. Kompetansetiltak om dette må tilbys»
.
«At det skal gis sanksjoner mot skoleeier ved mobbing, utrygt skolemiljø eller
manglende individuelt tilrettelagt opplæring i form av krav om skadeerstatning, skal tilfalle de utsatte»
.
«Utvikle og sikre veiledninger for
skolene om effektiv forebygging og håndtering av mobbesituasjoner, med vekt på enkeltpersoners og fellesskapets ansvar, uten å
foreskrive faste programmer»
. Partiprogrammet, side 166: «Innføre et uavhengig, nasjonalt håndhevingsorgan som kan behandle klager
knyttet til brudd på Barnekonvensjonen som diskriminering, mobbing, universell utforming, manglende tilpasset opplæring og
spesialundervisning». «At barn og familier skal få en individuell klagerett til FNs barnekomité, knyttet til brudd på Barnekonvensjonen».
R
Skolen må bli mindre teoretisk, og mindre preget av stress og mas. Barna går i dag 1359 timer lengre på skole enn det dagens voksne gjorde. Vi må kutte i antall timer, reversere seksårsreformen og la barn være barn.
INP
Obligatorisk tidlig
kartlegging ved tegn til vedvarende fravær (før 10 dager sammenhengende). Kommunene må få mindre papirarbeid og mer tid til tiltak
– ressursene skal gå til eleven, ikke systemet. Mulighet for hjemmeundervisning som del av et kombinasjonsløp (blandet fysisk/digital
opplæring). Mindre rigid krav om fysisk tilstedeværelse dersom eleven har dokumenterte helsemessige eller psykososiale
utfordringerStyrke bemanningen med miljøarbeidere, spesialpedagoger og helsesykepleiere – særlig i ungdomsskolen. Tilbud om “stille
rom” eller trygge soner i skolen for elever som trenger pauser. Rett til koordinerende enhet (én fast kontaktperson i kommunen) som
følger opp familien, skolen og eventuelt BUP. Bedre tilrettelegging av pleiepenger for foreldre til barn med langvarig skolevegring pga.
alvorlige helseutfordringer. Støtte til organisasjoner som Løvemammaene og andre som driver veiledning og støttearbeid for familier i
krise.
PP
Pensjonistpartiet ønsker fleksible
opplærings- former og arenaer, som hjemmeundervisning, privat undervisning, delvis oppmøte og digitale løsninger. Vi ønsker en ny
skolereform hvor foreldrene er aktivt involvert – fordi det er familien som kjenner sitt barn best. Opplæringen skal skje i samarbeid
med familien. Vi mener at offentlige og private aktører er like viktige i å forebygge ufrivillig skolefravær.
SP
Skolen må romme praktisk læring og aktivitet som i
større grad gir motivasjon og mestring til alle. Skolestart må bedres der barnas utgangspunkt må være førende.
MDG
Det store problemet
med alvorlig ufrivillig skolefravær er et tegn på at vi må gjøre noe med hvordan vi organiserer dagene til barna våre. Vi i MDG har ikke
alle svarene, men vi jobber for en skole med mer rom for lek og at barn får være barn. Vi vil ha mer frilek og praktiske fag, mindre
testing og målstyring i skolen. Kommunene må få økonomisk støtte til å ha flere voksne, ikke bare lærere inne i skolen. Rundt bar
som trenger hjelp, må det bygges tverrfaglige lag. Vi vil ha flere miljøarbeidere og miljøterapeuter, sosionomer, ergoterapeuter,
spesialpedagoger og helsesykepleiere inn i skolen.Disse og skolelederne skal samarbeide tett med andre aktører for forebygge
mobbing, vold, skolefravær og utenforskap. Slik kan fagpersoner og foreldre i tett samarbeid finne ut måter å hjelpe den enkelte på.
V
t
Skolevegring er dessverre et kjent
problem. Vi må få bukt med mobbing og utenforskap, og fokusere på barn som behøver ekstra oppfølging. Vi vet at mange barn lærer
for sent å lese og skrive, noe som skaper trøbbel senere i skoleløpet. Venstre ønsker en kraftig innsats for å sikre at alle barn faktisk
lærer å lese, skrive og regne på skolen, for å unngå å komme skjevt ut i senere skoleløp.
H
Det største problemet i dag er at
det tar for lang tid før man fanger opp elever som er borte og igangsetter tiltak. Det er avgjørende å gi tidlig oppfølging før det har blitt
alvorlig. Det er også en tydelig sammenheng mellom fraværet elevene har på grunnskolen og fraværet de samme elevene har i
videregående. Vi må ha en tydelig forventning om at barn og unge møter opp på skolen, også når skolen eller livet er vanskelig. Det
er bare slik elever kan få den hjelpen de trenger. En elev som er skolelei blir ikke mer motivert av å falle etter i undervisningen og falle
ut av det sosiale på skolen. Samtidig må vi samarbeide bedre og tidligere med foreldre når elevene begynner å vegre seg for å gå på
skolen. Det er ofte et tegn på at man ikke har det bra i skolefellesskapet eller sliter på andre områder. Flere skoler bør ha egne
nærværsteam, og vi må ha flere alternative opplæringsarenaer for elever som har alvorlig skolefravær.
34. HC-Bevis
Mange av våre medlemmer har barn og ungdom med
medisinske tilstander som krever HC-bil og/eller som har
parkeringstillatelse («HC-bevis») fra kommunen. Dette er
familier som er helt avhengig av å bruke bil som
fremkomstmiddel i det daglige, og der kollektivtilbud,
sykkel eller gange aldri er et reelt alternativ for å komme
seg fra A til B. Dette kan både skyldes medisinske årsaker
og geografi. Mange av disse familiene tilbringer dessuten
mye tid på sykehus og annen oppfølging i helsevesenet.
Parkeringsselskapers anledning til å kreve avgift for HC-
parkering, reguleres per i dag i forskrift, der HC-parkering
på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser er gratis.
Samtidig har private parkeringsselskaper anledning til å
kreve avgift, som igjen slår uheldig ut for mange av våre
medlemsfamilier. Løvemammaene ønsker derfor en
lovendring i parkeringsforskriften som sikrer avgiftsfri
parkering på HC-plasser på lik linje som offentlige
parkeringsplasser. Støtter deres parti dette?
SV
Ja
PS
Ja
R
Ja
INP
Ja
PP
Ja
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Nei
Det er store kommunale forskjeller når det gjelder tildeling av omsorgsstønad, både i omfang, selve vurderingen av det
særlig tyngende arbeidet, og hvilken timesats. I dag er omsorgsstønad kun noe kommunen er pliktig å tilby, men det er ikke en rettighet pårørende har. Det er en paradoksal bestemmelse all den tid omsorgsstønad er ment å være en stønad man kan få “dersom man utfører særlig tyngende pleie- og omsorgsoppgaver som kommunen ellers måtte ha gjort”, og fordi helse- og omsorgstjenesten ville kollapset uten pårørendes innsats. Det vil være langt mer kostbart for kommune og stat om det offentlige skulle gjøre alt arbeidet som pårørende gjør, ergo er omsorgsstønad en rimelig løsning.
Løvemammaene mener at det er behov for bedre vilkår for omsorgsstønad. Kryss av for partiets synspunkt under.
35. Ordningen med omsorgsstønad må rettighetsfestes.
SV
Ingen kommentar
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
36. Det må fastsettes satser til å leve av – minimum helsefagarbeiderlønn.
SV
Ingen kommentar
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
38. Som mottaker av omsorgsstønad skal man innmeldes i KLP (kommunens pensjonsordning)
SV
Ingen kommentar
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
39. Kommuner bør kunne innvilge omsorgsstønad for mer enn 1 år om gangen når omsorgsbehovet tilsier det
SV
Ingen kommentar
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
Det lever til en hver tid anslagsvis 8000 barn og unge med
livstruende og/eller livsforkortende sykdom i Norge, og
hvert år dør flere titalls barn i aldersgruppen 1-17 år av
dette. Igjen står foreldre, søsken og øvrig familie med
knuste hjerter og skal forsøke å stable et liv på beina på
nytt. Hele formålet med barnepalliative team er at familier
med barn og unge som får diagnoser som innebærer en
forkortet forventet levetid, kan møtes av et team som
kommer tidlig inn i sykdomsprosessen, og ikke bare få
palliativ støtte først når barnet er teminalt og i livet siste
fase. Å leve barnepalliasjonslivet kan vare i et, fem eller for
noen femten eller flere år. Det krever at noen har spesifikk
kompetanse på veien, og ikke de siste to skrittene.
40. Løvemammaene mener behovet for barnepalliative team er større en noen gang, og at finansieringen må øremerkes videre. Hva er partiets standpunkt?
SV
Styrke øremerkingen til barnepalliative team iht.
rapportert prisjustert behov (ca. 60-70 mill.)
PS
Styrke øremerkingen til barnepalliative team iht.
rapportert prisjustert behov (ca. 60-70 mill.)
R
Ingen kommentar.
INP
Styrke øremerkingen til barnepalliative team iht.
rapportert prisjustert behov (ca. 60-70 mill.)
PP
Styrke øremerkingen til barnepalliative team iht.
rapportert prisjustert behov (ca. 60-70 mill.)
SP
Ingen kommentar.
MDG
Styrke øremerkingen til barnepalliative team iht.
rapportert prisjustert behov (ca. 60-70 mill.)
V
Ingen kommentar.
H
Beholde øremerkingen slik den har vært hittil (30-35
mill.)
41. Andre kommentarer ang. barnepalliasjon (valgfritt)
SV
Dette har SV jobbet for og sikret penger til gjennom budsjettforhandlinger med regjeringen, men det er
ikke nok. Dette må økes ytterligere.
PS
Programmet side 88: «Ha et palliativt team i alle kommuner og
sikre familier tett oppfølging også under venteperioden»
. Programmet, side 89: «Sikre familiers rett til å velge om man ønsker å
tilbringe den siste delen av livet hjemme, i barnehospice eller på sykehus i sin region»
.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Pensjonistpartiet vil øremerket og sikre tilstrekkelig finansiering til
barnepaliasjon både på nasjonalt og kommunalt nivå. Dette for å sikre likeverdige tjenester for familien uavhengig av bosted.
SP
Vi fremmet følgende forslag i Stortinget i vår, som
dessverre ble nedstemt: «Stortinget ber regjering sikre kontinuitet og kompetanse i det barnepalliative arbeidet gjennom flere faste
stillinger til palliative team i hele landet.
» Vi mener det må etalberes barnepalliative team ved alle regionsykehus, og at det må sikres
en rask oppbygging av barnepalliative sentre og ambulerende barnepalliative team i alle helseregioner for å gi alle alvorlig syke barn et
tilbud i hjemmet eller i nærheten av der de bor.
MDG
Generelt sett lider norsk lindrende omsorg for terminale
pasienter under det samme presset som resten av helsetjenesten. Det blir flere og mer komplekse pasienter, men budsjettene øker
ikke i samme takt. Resultatet er en tjeneste der de ansatte må løpe fortere og der vi sliter med bemanninga. Dette kan særlig gå
utover ikke-akutte omsorgstjenester som palliasjon. Det er et behov for å sikre god nok bemanning med god nok kompetanse også i
framtidas helsetjeneste.
V
Palliativ behandling er viktig, spesielt for barn. Venstre
ønsker alltid å prioritere barns behov, og vi stiller oss positive til å støtte forslag i denne retning..
H
Vi ønsker å beholde øremerking, og vi vil vurdere å
øke det i hvert enkelt budsjett. Vi kan ikke fastslå nå hvor stor økningen vil være. Vi ønsker også barnehospice som alternativ.
Å få beskjed om at barnet ditt har en alvorlig og/eller
livsforkortende diagnose, er å bli kastet inn i en enorm
krise. Det er en katastofe for hele familien. Men i dag
finnes det ikke noen form for kriseteam eller
beredskapsteam når familier blir satt i slike kriser – kriser
som ikke uvanlig faktisk kommer igjen og igjen i løpet av
barnets liv. Psykososiale kriseteam blir ikke koblet på, og
familier blir i stor grad overlatt til seg selv.
42. Løvemammaene mener at begrepet «alvorlige syke barn» må inn i retningslinjene til psykososialt kriseteam, og det må sikres kompetanse og ressurser til teamene. Hva er partiets standpunkt?
SV
Enig
PS
Enig
R
Enig
INP
Enig
PP
Enig
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.
43. Her kan dere kommentere svaret deres ang. kriseteam ytterligere (valgfritt)
SV
Ingen kommentar
PS
Fra programmet side 99: «Jobbe for at søsken får bedre oppfølging av folk med nødvendig kompetanse, og de økonomiske midlene som kreves for å følge opp dette arbeidet i primær- og spesialisthelsetjenesten»
.
R
Ingen kommentar.
INP
Dersom stat og kommune slutter å sløse, har vi råd til alt dette og mere til. Det vi egentlig skal
bruke skattepengene til.
PP
Pensjonistpartiet ønsker å inkludere «alvorlig syke
barn» eksplisitt i nasjonale retningslinjer for psykososiale kriseteam. Slik at familier prioriteres i krisehåndtering og oppfølging.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Dette har vi ikke tatt stilling
til. Det er viktig at familier som opplever at barnet deres har fått en livsforkortet diagnose får hjelp. Vi må vurdere nærmere om
psykososialt kriseteam er riktig løsning. Vi bør gjennomføre prøveprosjekt der vi vurderer ulike løsninger/modeller for familier som
havner i en slik situasjon.
Siden 2020 har et utredningsvedtak om å innlemme ASK
(symbolspråk) i språkloven latt vente på seg. Vi har i dag
anslagsvis 7500 barn i Norge som har ASK som sin
kommunikasjonsform. Hvorfor skal ikke også disse barna
ha en lovfestet rett på å kunne kommunisere med andre?
Hvorfor skal ikke deres språk være like mye verdt som
vårt verbale språk? Språk og kommunikasjon er en
forutsetning for å kunne lære, utvikle seg og uttrykke
behov, ikke minst å være sosial og delta i samfunnet
forøvrig. Løvemammaene mener at ASK må innlemmes i
språkloven, og at det haster for kommende regjering å
følge opp anmodningsvedtaket.
44. ASK må inn i språkloven nå
SV
Ingen kommentar
PS
Ingen kommentar.
R
Ingen kommentar.
INP
Ingen kommentar.
PP
Ingen kommentar.
SP
Ingen kommentar.
MDG
Ingen kommentar.
V
Ingen kommentar.
H
Ingen kommentar.