Om å forstå små barns sorg 

Forsker Ingrid Johnsen Hogstad (Høgskolen i Molde) og Bære Sammen sin prosjektleder Eline Grelland Røkholt har skrevet denne vitenskapelige artikkelen om små barn og sorg. Den handler om hvordan barnehageansatte forstår små barn sine uttrykk for sorg, og hvordan de møter disse barna. Gis små barn mulighet til å få sørge, eller til å gjøre sorg, i barnehagens hverdagsliv? Forfatternes formål er at artikkelen kan åpne for nye forståelser av sorg blant små barn som etterlatte. 

«Vi som er forfattere av denne artikkelen har erfaring fra klinisk, pedagogisk og vitenskapelig arbeid med små barns sorg. Gjentatte ganger har vi opplevd å se sorguttrykk hos barn som har erfart nylige og/eller voldsomme tap, der andre (lærere, foreldre, barnehagelærere, psykologer og skoleledere), ser noe annet: for eksempel atferdsvansker eller emosjonelle vansker, umodenhet eller sen utvikling, latskap eller uvilje, eller personlighetstrekk. Erfaringene våre er at mange er redde for å overfortolke barns uttrykk som sorguttrykk, i frykt for å tillegge barnet å være sørgende om hen ikke egentlig er det (Hogstad, 2021)»  

«Videre finner vi et annet sett av forventninger til barnets sorguttrykk som kan sies å leve side om side med den dominerende forestillingen om tydelige sorguttrykk: nemlig at barn ikke forstår så mye av døden, og dermed ikke vil uttrykke så mye sorg fordi de ikke vil være sørgende i samme grad som de ville ha vært om de begrep omfanget og betydningen av det som skjer eller har skjedd i tapet». 

«Men hva med den velkjente frykten for å overfortolke barnet som sørgende og «rippe opp» i det som har skjedd? Kanskje barnet egentlig har det greit, og så kommer det en voksen og minner hen på tapet? Når vi ser barnehagelærernes praksis gjennom et sosialkonstruktivistisk perspektiv, vil de – uansett hva de gjør i sine møter med barn som etterlatte – være med å konstruere barns sorg. Med dette perspektivet på sorgprosesser, blir sorg til i sosiale prosesser mellom mennesker, istedenfor at sorg kan gjenfinnes som noe isolert inne i den enkelte eller i barnet. Det vil heller ikke gi mening å skille mellom utviklingsfenomener og sorgfenomener, for barn som sørger er i utvikling. Barnets måte å delta – og grad av deltakelse – i sorgpraksiser, vil videre utvikle seg over tid. Barna bruker den språklige, kognitive, emosjonelle og motoriske kompetansen de har utviklet så langt, når de inngår i samspill med andre».  

Artikkelen er skrevet på norsk og publisert åpent tilgjengelig i det vitenskapelige tidsskriftet Nordisk barnehageforskning.

Les hele den vitenskapelige artikkelen her:

https://nordiskbarnehageforskning.no/index.php/nbf/article/view/493