Sorgpermisjon

Løvemammaene har sendt inn høringsvar til Stortinget ang. behovet for sorgpermisjon til foreldre som har mistet barn. Det er Løvemammaenes barnepalliasjonsprosjekt Bære sammen som har skrevet høringssvaret, og Løvemammaene har i tillegg signert felles høringssvar fra Sorgstøttealliansen.

Nedenfor kan dere lese høringssvaret vårt i sin helhet.

Skriftlig innspill til representantforslag 45S (2023-2024) om innføring av sorgpermisjon for foreldre som har mistet barn 

Organisasjonen Løvemammaene støtter forslaget om at Stortinget ber regjeringen komme med forslag som gir foreldre som har mistet barn rett til sorgpermisjon.  

Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettigheten til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon. Vi brenner for støtte, frihet og likestilling til hele familien. Vi har per 10.12.23 over 7600 medlemmer. Løvemammaene arbeider spesielt med barnepalliasjon i prosjektet Bære Sammen, og gjennom Løvemammaenes hjelpetjeneste. Arbeidet består i å bistå medlemmer med barn som har livstruende sykdommer og/eller forventet forkortet levetid, og gi støtte i tiden etter at familien mister barnet.  

Løvemammaene ønsker at det innføres en ordning med rett til sorgpermisjon for alle foreldre som mister barn (fra forløsning i 22. svangerskapsuke og til barnet er fylt 18 år).  

Vi ber også om at det sees på mulige unntaksordninger for foreldre som mister ungdom (18-23 år) med psykisk utviklingshemming, palliative tilstander og langvarig sykdom, som er hjemmeboende og som foreldrene har hatt primæromsorg for.  

En sorgpermisjon vil anerkjenne sorg for den prosessen det er, og for de mangfold av reaksjonene som kan komme og som innvirker på foreldres kapasitet til fungering i egen hverdag og i et arbeid.  

 
Sorgpermisjon vil kunne gi foreldrene mulighet, rom og ro i den første tiden etter barnets død, uten å måtte føle på at samfunnet ikke anerkjenner den sorgen og de sorgreaksjonene de har. Slik det er i dag må man gå «omveier» via sykmelding, for at foreldre som i perioder blir arbeidsufør som følge av sorg/sorgreaksjoner skal få den roen de behøver. Forskning og fagkunnskap har tydelig vist at sorg i perioder kan gjøre deg arbeidsufør, selv om sorg er en normalreaksjon og ikke en sykdom.  

Innvilget sorgpermisjon burde inneholde tett oppfølging, og individuelt tilpasset hjelp til vedkommende med å bearbeide sin sorg. Vi vil særlig fremheve at mange av våre medlemmer som mister sine barn, har stått i foreldreskap med årelange tyngende omsorgsansvar og mange har også utført helsehjelp i utstrakt grad til sine barn. I hvilken grad de makter tematisere muligheten til tilbakeføring til arbeidsliv i løpet av sorgpermisjonen, vil være helt individuelt. For noen vil dette være en høyst nødvendig innhentings og restitusjonsperiode, hvor ivaretakelse og hvile må få stå i høysete. For andre vil gradvis tilbakegang til arbeid kunne være aktuelt. For Løvemammaene er det vesentlig at foreldre igjen orker å stå i arbeid når de først kommer seg tilbake til yrkeslivet, og ikke at det skal handle om å komme raskest mulig tilbake, for å så muligens ikke makte stå i arbeidet over tid.  

Med vennlig hilsen  

Løvemammaene