pleiepenger, løvemammaene

VI BLÅSER LIV I PLEIEPENGEAKSJONEN!

Løvemammaene har kjempet for en rettferdig pleiepengeordning siden 2017. Pleiepengeordningen er i dag langt bedre enn den var og fungerer godt for de fleste familiene som trenger den. Det er likevel noen hull i ordningen som vi mener må tettes, som vi belyser i dette innspillet som vi har sendt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, arbeids- og sosialkomiteen og dens medlemmer, samt alle partier på Stortinget.

Les innspillet i sin helhet nedenfor.

Løvemammaene

Innspill til endringer i pleiepengeordningen. 

Løvemammaene har kjempet for en rettferdig og bærekraftig pleiepengeordning siden 2017. Vi har i ettertid etablert oss som en organisasjon som jobber for å forbedre syke og funksjonshemmede barn og unges rettigheter i Norge, og har 3858 medlemmer per 14.07.22. Pleiepengeordningen er i dag langt bedre enn den var og fungerer godt for de fleste familiene som trenger den. Det er likevel noen hull i ordningen som vi mener må tettes, som vi belyser i dette innspillet. 

Etter barnets død:

Hvis et barn dør, vil man få pleiepenger i tre måneder etter dødsfallet dersom man på forhånd har mottatt pleiepenger i mer enn tre år. Har man har mottatt pleiepenger i mindre enn tre år før dødsfallet, får en pleiepenger i seks uker etter dødsfallet. Dette er en urimelig forskjellsbehandling. Vi kaller det sorgdiskriminering. Å miste et barn er vondt uavhengig av hvor lenge man har mottatt pleiepenger. Vi mener at alle foreldre på pleiepenger bør beholde disse i minst tre måneder etter et dødsfall. Tre måneder er i seg selv svært kort tid å sørge uten å bekymre seg for at en bruker opp sykedager. 

Lønnsøkning:

I dag er pleiepenger en av flere stønader/ytelser som ikke øker i takt med generell lønnsvekst og prisøkning. Man kan ikke sammenligne pleiepenger med noen andre ytelser fra Folketrygden. Pleiepenger er nemlig den eneste ytelsen i Folketrygdloven som stiller krav om at man jobber – altså yter kontinuerlig pleie og omsorg. Pleiepenger må ha en normal vekst ift. dyrere leie, mat, strøm osv. hvert år. Over en periode på flere år vil manglende justering av pleiepengene iht. konsumprisindeksen og lønnsvekst kunne utgjøre en årlig reduksjon på 2-4 %. Over en femårsperiode vil reduksjonen kunne bli så mye som 15 %, og enda mer over en lenger periode. Gjennomsnittlig pleiepengeperiode var i 2019 ca. 40 dager. Dette gjelder med andre ord et fåtall foreldre som er langvarig på pleiepenger og/eller som ikke kan jobbe én dag for å få beregnet inntektsgrunnlaget sitt på nytt. Det hender at foreldre mister jobben eller ikke får forlenget et vikariat dersom man mottar pleiepenger over en lenger periode. Disse må også kunne følge normal pris- og lønnsvekst.

Arbeidsgivere som (fortsatt) krever at man søker ulønnet permisjon:

Løvemammaene får stadig henvendelser fra foreldre som opplever at arbeidsgivere presser dem til å søke ulønnet permisjon mens de venter på svar på pleiepengesøknaden/i pleiepengeperioden. Utfordringen med dette er at foreldre i verste fall kan miste inntektsgrunnlaget sitt. Arbeidsgivere har heller ikke anledning til å kreve at arbeidstakere tar ulønnet permisjon i perioden de mottar pleiepenger som ifølge Folketrygdloven er “gyldig fravær” på lik linje med sykepenger, foreldrepenger o.l. Lite kunnskap om hva pleiepenger er og et utydelig lovverk virker å være bidragende til dette, da fraværet omtales som permisjon i Arbeidsmiljøloven. Til tross for tydeliggjøring fra NAV og svar fra daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie på skriftlig spørsmål om nettopp denne problemstillingen, er det mange arbeidsgivere som fortsatt prøver å pålegge arbeidstakere ulønnet permisjon. Det må på plass en tydeliggjøring i lovverket/fra offentlig hold overfor arbeidsgivere, at arbeidstakere ikke skal søke ulønnet permisjon i pleiepengeperioder. 

Honorar:

Foreldre som mottar pleiepenger må kunne engasjere seg i frivillig arbeid og organisasjonsarbeid på lik linje som foreldre til funksjonsfriske barn kan, det være seg innen idrett, likemannsarbeid og annet engasjement i interesseorganisasjoner, eller politisk. Slike verv gjøres ved siden av ordinært arbeid. Pleiepenger er erstatning for nettopp ordinært arbeid, og da må det fortsatt være mulig å opprettholde verv på si. Det kan ikke være slik at man må gi opp alt av egne interesser/frivillige verv bare fordi man får et sykt barn. Det er viktig at foresatte som må gå på pleiepenger fortsatt kan engasjere seg og være aktive bidragsytere i samfunnet – og kanskje særlig viktig i slike livssituasjoner. Det er tross alt ikke de foresatte som er syke, men barnet. Foreldre må derfor kunne motta honorar og/eller godtgjørelse for slike frivillige verv opp til 0,6 G. 

Utsette lovpålagt ferie:

Ferie kan kreves utsatt med bakgrunn i egen sykdom, men dessverre ikke barns sykdom. Det finnes noen unntak, for eksempel foreldrepermisjon. Pleiepenger burde også utgjøre et unntak. Slik det er i dag vil foreldre som mottar pleiepenger sjeldent ha mulighet for å ta ut lovpålagt ferie pga. barnets pleie- og tilsynsbehov. Det er paradoksalt å skulle ta ut ferie uten faktisk å kunne ha ferie. Når foreldre må utføre pleie- og tilsyn også i den tiltenkte ferien, og vilkåret for pleiepenger er oppfylt, burde ferien kunne utsettes til pleiepengeperioden er ferdig eller barnet dør. Dersom barnet dør kan ikke arbeidsgiver pålegge ferie før ukene med videreføring av pleiepenger er brukt opp. 

Feriepenger: 

Feriepenger utbetalt fra NAV utgjør 10,2 % av de første 12 ukene i opptjeningsåret. Dersom man er så heldig å ha en arbeidsgiver som forskutterer lønn, vil man normalt også få feriepenger utbetalt fra arbeidsgiver med en prosentsats på 12 %, men det er uheldig at foreldre skal være prisgitt arbeidsgivere som forskutterer pleiepenger. Det bør sees på en bedre feriepengeordning for mottakere av ytelser fra Folketrygden, både høyere prosentsats og flere uker som inngår i beregningsgrunnlaget. I et samfunn med årlig lønnsvekst og prisvekst, stiler ikke ytelser fra Folketrygden denne veksten. 

Dagpenger:

I Lov om folketrygd (Folketrygdloven) § 4-4 Krav til minsteinntekt er ikke pleiepenger likestilt med arbeidsinntekt og gir dermed ikke rett på dagpenger ved arbeidsledighet. Det skjer dessverre at folk mister jobben eller at et vikariat ikke blir fornyet i perioden de mottar pleiepenger for å ta seg av et sykt barn. Når pleiepengeperioden er over og man skal ut på arbeidsmarkedet igjen har man da ingen inntekt. Dette er diskriminering av personer som har kronisk syke og funksjonshemmede barn. Det eneste alternativet er da å motta sosialhjelp inntil de finner en ny jobb. 

AAP-mottakere:

Foreldre på AAP har i utgangspunktet ikke tapt arbeidsinntekt, noe som er en forutsetning for pleiepenger, og disse foreldrene har derfor ikke rett på pleiepenger etter Folketrygdloven per i dag. AAP er en ytelse som gis til personer som er i et avklaringsløp på grunn av egen sykdom eller skade. Som hovedregel må arbeidsevnen til personen være nedsatt med minst 50 %, og den må være nedsatt til alle typer arbeid, for å få AAP. I og med at pleiepenger er en ytelse som forutsetter at foreldre yter kontinuerlig pleie og/eller tilsyn, altså en type arbeid, så kan det fremstå vanskelig å argumentere for at personer på AAP skal ha rett på pleiepenger. Både fordi de ikke har tapt arbeidsinntekt i utgangspunktet, men også fordi de ikke egentlig kan arbeide. På en annen side vet vi at pleie- og omsorgsoppgavene ikke opphører bare fordi foreldre selv blir syke, så tross egen sykdom vil mange foreldre fortsatt måtte stå i tunge omsorgssituasjoner som både umuliggjør ordinært arbeid og forverrer egen helse. Mange foreldre har også blitt syke og havnet på AAP nettopp pga. tunge pleie- og omsorgsoppgaver over tid, og samtidig manglende hjelp og støtte fra det offentlige. Det er ingen tvil om at AAP-mottakere må sikres rettigheter i Folketrygden som ivaretar økonomien når foreldre på AAP får et sykt barn som krever at foreldrene yter kontinuerlig tilsyn og pleie. Hvordan dette løses må utredes, da pleiepenger er erstatning for tapt arbeidsinntekt og en midlertidig trygdeordning. Det må også bemerkes at foreldre på AAP må sikres andre ordninger, som f.eks. nok avlastning og annen nødvendig bistand som gjør hverdagen til disse foreldrene enklere når både egen og barnets helse skranter, men først og fremst må forebyggende tiltak settes inn for å unngå at foreldrene i det hele tatt ender opp som AAP-mottakere. Nok hjelp og støtte fra det offentlige når foreldre får kronisk syke og funksjonshemmede barn, vil kunne bidra til at foreldrene klarer å stå i arbeid samtidig som de ivaretar barna sine og de utfordringer som følger med, over tid uten å bli fullstendig utslitt og syke selv. Det offentlige må ta ansvar for at de påfører foreldre til syke og funksjonshemmede barn unødvendige helsemessige og økonomiske belastninger over tid, og skaper helse-, lønns- og pensjonstapere i samfunnet. En ordning for AAP-mottakere kan muligens sees i sammenheng med en ordning for studenter. 

Studenter:

Studenter som får et sykt/funksjonshemmet barn i studieperioden faller mellom alle stoler når det gjelder bærekraftig inntektssikring. Ytelser fra Lånekassen kvalifiserer ikke til pleiepenger og er heller ikke en inntekt man alene kan leve av. Man kan søke sykestipend fra Lånekassen, men dette er som nevnt ikke en levelig inntekt og gjelder dessuten kun dersom barnet er under 12 år. Det vil si at dersom man har et barn på 14 år som plutselig blir alvorlig syk eller skadet, vil man heller ikke kvalifisere til sykestipend. Det er også slik at om man har en ekstrajobb ved siden av studiene og da får pleiepenger som inntektserstatning for denne – og man har rett til sykestipend – får man kun differansen mellom lån og stipend og pleiepengene gjort om til sykestipend. Det må med andre ord på plass en ordning som ivaretar disse foreldrene på en bedre måte rent økonomisk i perioden de må sette studiene på pause for å ta seg av barnet. En slik ordning kan muligens sees i sammenheng med en ordning for AAP-mottakere. 

Løvemammaene ber om en tilbakemelding på våre innspill og vi stiller mer enn gjerne i et møte for å belyse problemstillingene ytterligere. 

Med vennlig hilsen 
Sykehusbarnkomitéen, Løvemammaene

Rull til toppen