Viktige høringer på Stortinget

I dag representerte Marlene Ramberg, styremedlem i sentralstyret, Løvemammaene i noen av årets viktigste høringer på Stortinget, nemlig 1) «Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett» 2) «Representantforslag om hva det koster å være funksjonsnedsatt – et offentlig utvalg som skal utrede de økonomiske levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie».

Dere kan lese mer om Stortingsmeldingen om menneskerettighetene for personer med utviklingshemming her. Og her kan dere lese om representantforslaget om hva det koster å ha en funksjonsvariasjon og deres pårørende.

Løvemammaene leverer i tillegg skriftlige høringsinnspill til begge sakene, og vil følge dem tett videre.

Nedenfor kan dere se videoopptak av Marlenes innspill i høringen, og lese det muntlige høringsinnspillet i tekstformat.

Muntlig innspillsinnspill fra Løvemammaene

Løvemammaene vil kort kommentere representantforslaget 8:77 S før vi kommer med innspillene til stortingsmeldingen. Vi stiller oss bak representantforslaget, men vil presisere at familieperspektivet må sikres i utredningen – man må se på de økonomiske kostnadene for foreldre og søsken, her og nå og i et fremtidsperspektiv. Vi erfarer ofte de langvarige og alvorlige konsekvensene av at familier ikke får nødvendige og forsvarlige tjenester. Det koster mye mer å reparere enn å forebygge.

Løvemammaene synes det er bra at vi nå har fått en stortingsmelding som tydeliggjør verdiene som skal ligge til grunn i arbeidet med våre barn og medlemsfamilier, og de politiske mål som skal styre utviklingen. Men, vi vet at vi er langt fra en likestilt tilværelse for personer med funksjonsvariasjoner. Stortingsmeldingen løfter CRPD, det er ikke nok, skal vi lykkes med likeverd i praksis, så må CRPD sikres i norsk lov.

Stortingsmeldingen berører mange viktige rettigheter, tiltak og utfordringer. For å sikre rettighetene fremover er forståelsen av selvbestemmelse, involvering og medvirkning svært viktig. Stortingsmeldingen må ha et tydelig, gjennomgående fokus på hvordan en sikrer medvirkning og på muligheter for å uttrykke seg. Vi snakker både om tilgang til språk og å gi språket nødvendig innhold.

Det må være en menneskerett og et minstekrav at alle har tilgang til språk og nødvendig hjelp til å utvikle eget språk. Dette må også gjelde de uten verbalt språk som for eksempel nyttiggjør seg av ASK eller kommuniserer gjennom kroppsspråk, lyder og gester.

Vi må ha fagpersoner tett på som forstår, lærer og formidler kunnskap om disse skal medvirke, bestemme og være reelle deltagere i eget liv. Hvordan skal du kunne medvirke i egen tjeneste og botilbud om du ikke vet om alternativene? Hvordan skal du fortelle om misbruk eller vold dersom ingen har gitt deg et språk for dette, eller undervisning i hva som er lov og ikke er lov? Når det gjelder kapittel 10, retten til vern, mener Løvemammaene at det må settes inn eget tiltak i stortingsmeldingen, som legger føringer for at kommunene skal ha opplæring til både personer med funksjonsvariasjoner, pårørende og personell, i normal seksualitet, egenverd, utnyttelse, vold og seksuelle overgrep.

Avslutningsvis vil vi kommentere kapittel 11: retten til familieliv. De omfattende utfordringene i hverdagen det redegjøres for samsvarer overhodet ikke med forslagene til innsats og tiltak.

Det foreslås et kurs i regi Bufetat “hva med oss” og foreldreveiledningsprogrammet “ICDP”. Dette er ikke i nærheten av å dekke utfordringsbildet, og sikrer ikke retten til familieliv. Vi må ha konkrete tiltak og innsats som faktisk dekker utfordringene. Sentralt her er kommunale helse- og omsorgstjenester. Helsedirektoratet utga i 2021 veilederen “gode helse og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming”. Løvemammaene ber om at denne, sammen med CRPD legges til grunn når tiltak og innsats skal beskrives i kapittel 11.

Her kan dere se hele høringen på Stortinget.