Hjelpestønad

Hjelpestønad er penger man kan få fra NAV når man har barn med sykdom eller funksjonsvariasjon som trenger mye pleie, omsorg og hjelp. Hjelpen må være privat og langvarig. 

Med pleie menes all tid man bruker på medisinering, trening, forflytning, stimulering, opplæring, mestring av hverdagen osv. Med tilsyn menes all den tid barnet må følges med på av noen andre fordi det ikke kan være alene. Det gjelder både psykisk og somatisk (fysisk) sykdom, og funksjonsvariasjon. 

Med privat menes det at pleien eller tilsynet blir gjort av privatpersoner, for eksempel foreldre, fosterforeldre, besteforeldre, eller andre slektninger og omsorgspersoner.

Med langvarig menes at hjelpebehovet må vare i minst 2-3 år, men også kortvarige, men sykdommer med kjent forløp som f.eks. kreft kvalifiserer.

Stønaden skal kompensere for all ekstra tid man bruker på barnets pleie- og tilsynsbehov som er utover det som er normalt for barnets alder.

Her er tre enkle eksempler:

• Hjelpe et barn på 5 år med å ta på sko og knyte lisser:
  De fleste barn på 5 år trenger hjelp til dette og det anses derfor ikke som et ekstra pleiebehov.
• Hjelpe et barn på 5 år med å ta på ortoser og spesialsko:
  Dette er ikke “normalt” for funksjonsfriske barn på samme alder og ikke noe man kan forvente at en 5-åring med funksjonsvariasjon kan klare selv. Det anses derfor som et ekstra pleiebehov.
• Hjelpe et barn på 12 år med å ta på sko og knyte lisser:
  Det forventes at funksjonsfriske barn på 12 år klarer å ta på og knytte skoene sine selv, og derfor anses dette som et ekstra pleiebehov.

Hjelpestønaden vurderes altså utfra tidsbruken på pleie og tilsyn, og hvordan dette er sammenlignet med funksjonsfriske barn på samme alder.

F.eks. så vil et barn på 1 år og et barn på 11 år med nøyaktig samme pleiebehov, innvilges helt ulike satser.

En frisk 1-åring må ha hjelp til å spise, toalettbesøk, dusj, av- og påkledning, komme seg fra A til B osv., mens en frisk 11-åring forventes å klare dette på egen hånd. Derfor anses pleiebehovet i praksis som mye større for 11-åringen enn for 1-åringen, selv om det i teorien er det samme.

NAV har likevel en tendens til å la være å vurdere alle variablene innenfor et pleiebehov, så det kan være lurt å merke seg følgende:

Ja, en frisk 1-åring trenger hjelp til måltider. Likevel trenger ikke en frisk 1-åring nesesonde eller knapp på magen, hjelp til å hente fram medisinsk utstyr som må kobles til en ernæringspumpe, måle opp sondemat, eller vaske det medisinske utstyret etter bruk. En frisk 1-åring trenger heller ikke hjelp til å ta medisiner, forebygge/vaske oppkast, tid på å motivere til spising eller å trøste etter oppkast. Alt dette avviker fra «normalen» og anses å være et ekstra pleiebehov.

Med andre ord: All ekstra tid på pleie og tilsyn er relevant!

Dette får barnet ikke stønad til

• praktisk hjelp som matlaging, rydding, vasking eller innkjøp
• hjelp når andre offentlige instanser dekker dette, f.eks. BPA, hjemmesykepleie
• behandling hos profesjonelle tilbydere av personlige tjenester, f.eks. ulike typer terapeuter 

Vurdering av hjelpebehov

Hjelpebehovet må tilsvare minst sats 1, det vil si ca. 2-2,5 timer hjelp per uke. Hvis barnet har et mye større pleie- og tilsynsbehov enn det ordinær hjelpestønad (sats 1) dekker, kan barnet få forhøyet hjelpestønad (sats 2, 3 eller 4).

Beskrivelsene nedenfor er hentet fra rundskrivet om hjelpestønad, og viser hva NAV legger til grunn når de vurderer søknaden.

Sats 1
“Tilsyns- og pleiebehovet må være så omfattende at det gir grunnlag for et vederlag som minst svarer til hjelpestønadssatsen. Dette svarer omtrent til hva det på årsbasis koster å betale for 2 – 2 1/2 timer hjelp pr. uke.”

Sats 2
“Forhøyet hjelpestønad sats 2 kan være aktuelt ved fysiske og psykiske funksjonshemninger av moderat grad. Barnet må ha behov for pleie og tilsyn i forbindelse med daglige gjøremål som f.eks. personlig hygiene, i spisesituasjoner og på grunn av gangvansker. Det samme gjelder tilfelle der barnet trenger tilsyn utendørs. Dette gjelder f. eks. barn med sansedefekter, bevegelsesvansker og barn med sykdommer som gir risiko for anfall eller aktive sykdomsutbrudd og ved psykisk retardasjon. Det samme gjelder tilfelle der barnet har behov for opplæring, trening eller behandling. Hjelpebehovets omfang må være relativt betydelig, men det kreves ikke at barnet er avhengig av konstant tilsyn døgnet rundt.”

Sats 3
“Hjelpebehovets omfang må være av et relativt betydelig omfang for at forhøyet hjelpestønad sats 3 kan tilstås. Barnets funksjonsevne vil oftest være nedsatt i så betydelig grad at omsorgen for barnet er til hinder for at pleieren utfører andre nødvendige, daglige gjøremål og barnets hjelpebehov vil oftest være av et så betydelig omfang at det går ut over familiens øvrige gjøremål.
Dette kan være tilfelle når barnet er delvis sengeliggende, og når det er behov for pleie og tilsyn i forbindelse med daglige personlige gjøremål. Det samme gjelder tilfeller hvor det er behov for omfattende tilsyn i perioder av døgnet. Det kreves imidlertid ikke at det er behov for tilsyn døgnet rundt. Dette gjelder både ved fysiske og psykiske funksjonshemninger. Eksempler kan være atferdsforstyrrelser som gir store samhandlingsproblemer med andre mennesker, hyperaktivitet og psykisk utviklingshemning. Det samme kan sies om sykdomstilstander som gir risiko for sykdomsutbrudd med alvorlige følger og krampeanfall som kan medføre at barnet skader seg.”

Sats 4
“For rett til forhøyet hjelpestønad etter høyeste sats, må barnets medisinske tilstand være av en slik art at hjelpebehovet i stor grad vil dominere hverdagen for den som dekker hjelpebehovet. Dette kan være tilfelle hvor barnets funksjonsevne er nedsatt i betydelig grad eller ved tilfelle der barnet lider av en meget alvorlig sykdom eller hvor barnets lidelse er av en slik art at kritiske situasjoner kan oppstå. Det samme gjelder ved betydelig psykisk utviklingshemning. Barnet vil i disse tilfellene ha behov for tilnærmet kontinuerlig tilsyn. Dette kan være tilfelle der det kreves betydelig tilsyn for å unngå sykdomsutbrudd med alvorlige følger. Det kreves imidlertid ikke at barnet er sengeliggende.“

Greit å vite

• Barnet må ikke være alvorlig syk for å søke hjelpestønad, men det må ha behov for tilsyn og pleie pga. sin medisinske tilstand – altså at barnet trenger hjelp til personlige gjøremål som funksjonsfriske barn ikke trenger. 
• Saksbehandlingstiden for hjelpestønad pleier som regel å være ganske lang, ca. 4 måneder
• Man kan få tilbakebetalt noen måneder dersom hjelpebehovet også var der i den tiden.
• Det er ingen grense for hvor lenge barnet kan få hjelpestønad, men hjelpebehovet kan endre seg og når barnet blir 18 år går hjelpestønaden automatisk ned til sats 1, uavhengig av tidligere sats.
• Dere kan velge om stønaden skal utbetales til barnets eller foreldrenes konto.
• Stønaden gir ikke feriepenger, og man skatter ikke av den. 

Søknadsprosess

Søknaden skrives i barnets navn.

Du kan søke både digitalt på nav.no og i papirform via post. 

Du trenger ikke å skaffe legeerklæring til søknaden. Du trenger bare å opplyse om hvilken lege (eller leger) som behandler barnet og legens adresse (sykehus, avdeling, kontor). Oppgi alle relevante leger som følger opp og behandler barnet ditt, dersom det er flere på ulike fagfelt. 

Du skal få beskjed av NAV underveis hvis du må dokumentere noen av opplysningene i søknaden.

Råd til innhold i søknad

• Ta alltid utgangspunkt i det verste døgnet til barnet.
• ALLTID rund opp tiden!
  Hvis du anslår den totale tidsbruken på inhalasjon til å være 15 minutter, så runder du opp til 20 minutter. NAV trekker alltid ifra/undervurderer behovet.
• Få med all tidsbruk! Hvert minutt teller. 1 minutt her og 1 minutt der kan være forskjellen på sats 2 og sats 3.
  Eksempel: Barnet skal ha inhalasjon. Selv om selve inhalasjonen bare tar noen par minutter, er det viktig å få med tidsbruken utover dette. Man bruker tid på å finne fram og gjøre klart utstyret og medisinen. Man bruker også gjerne tid på å motivere/trøste barnet, samt vaske, tørke og pakke bort utstyret etterpå.
• Skriv døgnhjul. Last ned ulike eksempler på hvordan å fylle ut døgnklokke nedenfor. Vi har også lagt ved en tom mal dere kan bruke til utfylling.

Revurdering av hjelpestønad

Ved revurdering av hjelpestønad skal NAV utøve skjønn ved innhenting av legeerklæring. Det vil si at det ikke alltid vil være nødvendig å innhente ny legeerklæring. Dette gjelder spesielt ved alvorlige og uhelbredelige lidelser. NAV skal også sjekke om det finnes legeerklæring i andre saker som kan benyttes.
NAV kan ikke stille strengere krav til dokumentasjon i revurderingen enn det som ble gjort under behandlingen av den originale søknaden om hjelpestønad.
Det er også greit å vite at det er NAV som har bevisbyrden. Det vil si at det ikke er foreldrene som skal bevise at barnet fortsatt har rett på hjelpestønad, men NAV som må sannsynliggjøre at det har skjedd en endring i hjelpebehovet dersom de mener at de kan endre satsen eller stoppe hjelpestønaden.

Når stopper hjelpestønaden?

Når barnet dør, opphører hjelpestønaden. Unntaket er for barn som har hatt forhøyet hjelpestønad (sats 2, 3 eller 4) i 3 år eller mer. Da får man utbetalt hjelpestønad i ytterligere 3 måneder etter barnets død.

Du er også pliktig å gi beskjed til NAV dersom noe endrer seg, f.eks. om barnet får mindre hjelpebehov eller blir frisk.

Relevant informasjon og lovverk

Søknadsskjema

Satser

Folketrygden

Rundskriv

Viktige utdrag fra lovtekst/rundskriv:

§ 6-4 fjerde ledd – Barns omsorgsbehov

“Bestemmelsen presiserer at barns pleie- og tilsynsbehov må være større enn det hjelpebehovet også friske barn har. Barns hjelpebehov endrer seg hele tiden. For å klarlegge omfanget av det særskilte hjelpebehovet, må medlemmets hjelpebehov sammenlignes med jevnaldrende barns hjelpebehov.

Alle barn har behov for tilsyn og pleie. Små barn har et meget stort hjelpebehov, men dette avtar etter hvert som barnet blir eldre. Det kan ikke stilles opp noen nedre aldersgrense for rett til hjelpestønad. Når vilkårene for rett til hjelpestønad foreligger, avhenger av omfanget av funksjonsvariasjonen og omfanget av hjelpebehovet sammenlignet med det hjelpebehovet friske barn på samme alder har.

Enkelte barn blir født med sykdom, skade eller funksjonsvariasjon som medfører et tilstrekkelig stort hjelpebehov for rett til hjelpestønad fra første stund. I henhold til bestemmelsene om virkningstidspunkt og utbetalingstidspunkt vil ytelsen kunne tilstås fra den første i fødselsmåneden, den måned vilkårene er oppfylt, og utbetales fra den første i måneden etter.

Ved enkelte sykdommer/funksjonsvariasjoner er det i praksis fastsatt en øvre aldersgrense for rett til hjelpestønad. Dette gjelder tilfeller der en regner med at barnet ved denne alder er blitt selvhjulpen i en slik grad at hjelpebehovets omfang ikke lenger er stort nok til at vilkårene for rett til hjelpestønad fortsatt foreligger, f.eks. gjelder dette diabetes mellitus. Det kan gjøres unntak fra denne praksis etter en individuell vurdering.”

Hva betyr «vesentlig større»?

“For rett til forhøyet hjelpestønaden kreves det at medlemmet må ha et vesentlig større behov for tilsyn og pleie enn det som gir rett til ordinær hjelpestønad. De medisinske vilkårene som skal være oppfylt er de samme som for hjelpestønad og grunnstønad jf. kommentarene til § 6-2. Det er imidlertid den samlede pleiebelastningen på grunn av uførheten, og den faktiske arbeidsinnsatsen dette medfører, som må være av et vesentlig større omfang enn ved ordinær hjelpestønad.

Den ekstra tid de ulike tilsyns- og/eller pleiefunksjonene tar, kan legges til grunn som en veiledende norm ved vurderingen av pleiebehovets størrelse. Arbeids- og velferdsdirektoratet har lagt til grunn at behovet for tilsyn og pleie omregnet til ekstra tidsforbruk, dvs. den tid som brukes utover det vanlig omsorg for friske barn på samme alder krever, må svare til minst 7 timer pr. uke for at det skal kunne anses for å være vesentlig større enn det som gir rett til ordinær hjelpestønad. Når det ekstra tidsforbruket, med fradrag for rimelig hjelp fra familiemedlemmer, er av en slik størrelse, anses vilkårene for rett til forhøyet hjelpestønad oppfylt. Når det ekstra tidsforbruket skal fastsettes, må det ikke bare tas hensyn til det oppgitte tidsforbruket. Det er bare den ekstra tid som er nødvendig og hensiktsmessig på grunn av funksjonsvariasjonen som skal legges til grunn jf. kommentarer til § 6-4. Det oppgitte tidsforbruket må derfor sammenholdes med det som fremkommer som et rimelig ekstraforbruk ut fra de medisinske og sosiale opplysningene – og eventuelt korrigeres i samsvar med dette.”

Særlige pleiebehov:

• manglende evne til å bevege seg, manglende kontroll over naturlige funksjoner (hel eller delvis inkontinens), manglende evne til å spise, kle av og på seg, daglig personlig hygiene mv. 

Særlige tilsynsbehov:

• manglende evne til å klare seg uten tilsyn i ulike situasjoner, f.eks. utendørs, innendørs, dag eller natt, både dag og natt.
• manglende evne til å uttrykke seg når det skjer behandlingstrengende endringer i tilstanden (gjelder særlig ved hjerneskader som har ført til epileptiske anfall og stoffskiftesykdommer, f.eks. diabetes), som oftest hos små barn/spedbarn. 

Særlig opplæring/trening eller behandlingsbehov:

• manglende evne til å tilegne seg normale aktiviteter og ferdigheter av intellektuell eller praktisk art.

Hvor mye pleie- og tilsynsoppgavene binder omsorgspersonen

“I hvilken grad omsorgspersonen er bundet av pleie- og tilsynsoppgaven, avhenger i høy grad av funksjonsvariasjonens art og grad og står som hovedregel i forhold til graden og omfanget av sykdommen og/eller funksjonsvariasjonen.

I enkelte tilfeller kan graden av bundethet være større enn det funksjonsvariasjonen eller sykdommen umiddelbart skulle tilsi. Dette gjelder f.eks. ved en stoffskiftesykdommer som f.eks. Diabetes mellitus, epilepsi og andre sykdommer der anfall eller rask forverring av tilstanden kan inntreffe og rask inngripen/behandling er nødvendig. Omsorgspersonen blir ofte svært bundet fordi det er vanskelig å få avlastning fra andre enn nære slektninger.

Videre kan dette gjelde for større barn og ungdommer med tilsynelatende «mindre» somatiske og/eller psykiske funksjonshemninger som medfører at de har vanskeligheter med å få venner fordi de ikke kan delta i normale aktiviteter for årstrinnet. Foreldrene må i disse tilfellene delta/planlegge fritidsaktiviteter for barnet/ungdommen i en ganske annen utstrekning enn det som er vanlig for ungdommer på samme alder. I slike situasjoner foreligger det en betydelig grad av bundethet, som må vektlegges i den samlede vurderingen av hjelpebehovets omfang.

I praksis har det vist seg at det også er andre forhold som f.eks. sosiale, økonomiske og boforhold /tilgjengelighet til behandlingsinstitusjoner som påvirker pleietyngden og hvor bundet omsorgspersonen blir på grunn av oppgaven. Slike forhold vil bli omtalt nedenfor.”

Sosiale forhold

“Selv om to barn har omtrent samme pleiebehov som følge av en funksjonshemming, kan pleiebelastningen på grunn av forskjellige sosiale forhold likevel være ulik. Som eksempel kan nevnes når tilsynet og/eller pleien hovedsakelig utføres av en av foreldrene. Dette kan være tilfelle når den andre av foreldrene på grunn av arbeide sjelden er hjemme eller når den som har omsorgen for barnet er enslig forsørger. Forskjeller i boligforhold, kommunikasjoner, nærhet til behandlingsinstitusjoner og kommunale hjelpeordninger, tilbud om/omfanget av støttekontakt, avlastningstilbud o.l. er også forhold som virker inn på pleietyngden.”