Hjelpestønad

Hjelpestønad er en ytelse fra NAV til barn og voksne som har behov for langvarig privat pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller funksjonsvariasjon. For barn er det som regel foreldrene eller andre nærstående som utfører hjelpen.

Med pleie menes all tid man bruker på medisinering, trening, forflytning, stimulering, opplæring, mestring av hverdagen osv. Med tilsyn menes all den tid barnet må følges med på av noen andre fordi det ikke kan være alene. Det gjelder både psykisk og somatisk (fysisk) sykdom, og funksjonsvariasjon. Behovet trenger ikke bare handle om fysisk hjelp. Også nødvendig stimulering, opplæring, trening og kontinuerlig tilsyn kan inngå i vurderingen.

Med privat menes det at pleien eller tilsynet blir gjort av privatpersoner, for eksempel foreldre, fosterforeldre, besteforeldre, eller andre slektninger og omsorgspersoner.

Med langvarig menes at hjelpebehovet som hovedregel må forventes å vare i minst 2-3 år. I enkelte alvorlige sykdomsforløp kan det likevel foretas en konkret vurdering selv om varigheten er usikker..

Stønaden skal kompensere for all ekstra tid man bruker på barnets pleie- og tilsynsbehov som er utover det som er normalt for barnets alder.

Her er tre enkle eksempler:

Hjelpe et barn på 5 år med å ta på sko og knyte lisser:
De fleste barn på 5 år trenger hjelp til dette og det anses derfor ikke som et ekstra pleiebehov.
Hjelpe et barn på 5 år med å ta på ortoser og spesialsko:
Dette er ikke “normalt” for funksjonsfriske barn på samme alder og ikke noe man kan forvente at en 5-åring med funksjonsvariasjon kan klare selv. Det anses derfor som et ekstra pleiebehov.
Hjelpe et barn på 12 år med å ta på sko og knyte lisser:
Det forventes at funksjonsfriske barn på 12 år klarer å ta på og knytte skoene sine selv, og derfor anses dette som et ekstra pleiebehov.

Hjelpestønaden vurderes altså utfra tidsbruken på pleie og tilsyn, og hvordan dette er sammenlignet med funksjonsfriske barn på samme alder.

F.eks. så vil et barn på 1 år og et barn på 11 år med nøyaktig samme pleiebehov, innvilges helt ulike satser.

En frisk 1-åring må ha hjelp til å spise, toalettbesøk, dusj, av- og påkledning, komme seg fra A til B osv., mens en frisk 11-åring forventes å klare dette på egen hånd. Derfor anses pleiebehovet i praksis som mye større for 11-åringen enn for 1-åringen, selv om det i teorien er det samme.

NAV har likevel en tendens til å la være å vurdere alle variablene innenfor et pleiebehov, så det kan være lurt å merke seg følgende:

Ja, en frisk 1-åring trenger hjelp til måltider. Likevel trenger ikke en frisk 1-åring nesesonde eller knapp på magen, hjelp til å hente fram medisinsk utstyr som må kobles til en ernæringspumpe, måle opp sondemat, eller vaske det medisinske utstyret etter bruk. En frisk 1-åring trenger heller ikke hjelp til å ta medisiner, forebygge/vaske oppkast, tid på å motivere til spising eller å trøste etter oppkast. Alt dette avviker fra «normalen» og anses å være et ekstra pleiebehov.

Med andre ord: All ekstra tid på pleie og tilsyn er relevant!

Dette får barnet ikke stønad til

praktisk hjelp som matlaging, rydding, vasking eller innkjøp
hjelp når andre offentlige instanser dekker dette, f.eks. BPA, hjemmesykepleie
behandling hos profesjonelle tilbydere av personlige tjenester, f.eks. ulike typer terapeuter

Vurdering av hjelpebehov

Hjelpebehovet må tilsvare minst sats 1, det vil si ca. 2-2,5 timer hjelp per uke. Hvis barnet har et mye større pleie- og tilsynsbehov enn det ordinær hjelpestønad (sats 1) dekker, kan barnet få forhøyet hjelpestønad (sats 2, 3 eller 4).

Beskrivelsene nedenfor er hentet fra rundskrivet om hjelpestønad, og viser hva NAV legger til grunn når de vurderer søknaden.

Sats 1
“Tilsyns- og pleiebehovet må være så omfattende at det gir grunnlag for et vederlag som minst svarer til hjelpestønadssatsen. Dette svarer omtrent til hva det på årsbasis koster å betale for 2 – 2 1/2 timer hjelp pr. uke.”

Sats 2
“Forhøyet hjelpestønad sats 2 kan være aktuelt ved fysiske og psykiske funksjonshemninger av moderat grad. Barnet må ha behov for pleie og tilsyn i forbindelse med daglige gjøremål som f.eks. personlig hygiene, i spisesituasjoner og på grunn av gangvansker. Det samme gjelder tilfelle der barnet trenger tilsyn utendørs. Dette gjelder f. eks. barn med sansedefekter, bevegelsesvansker og barn med sykdommer som gir risiko for anfall eller aktive sykdomsutbrudd og ved psykisk retardasjon. Det samme gjelder tilfelle der barnet har behov for opplæring, trening eller behandling. Hjelpebehovets omfang må være relativt betydelig, men det kreves ikke at barnet er avhengig av konstant tilsyn døgnet rundt.”

Sats 3
“Hjelpebehovets omfang må være av et relativt betydelig omfang for at forhøyet hjelpestønad sats 3 kan tilstås. Barnets funksjonsevne vil oftest være nedsatt i så betydelig grad at omsorgen for barnet er til hinder for at pleieren utfører andre nødvendige, daglige gjøremål og barnets hjelpebehov vil oftest være av et så betydelig omfang at det går ut over familiens øvrige gjøremål. Dette kan være tilfelle når barnet er delvis sengeliggende, og når det er behov for pleie og tilsyn i forbindelse med daglige personlige gjøremål. Det samme gjelder tilfeller hvor det er behov for omfattende tilsyn i perioder av døgnet. Det kreves imidlertid ikke at det er behov for tilsyn døgnet rundt. Dette gjelder både ved fysiske og psykiske funksjonshemninger. Eksempler kan være atferdsforstyrrelser som gir store samhandlingsproblemer med andre mennesker, hyperaktivitet og psykisk utviklingshemning. Det samme kan sies om sykdomstilstander som gir risiko for sykdomsutbrudd med alvorlige følger og krampeanfall som kan medføre at barnet skader seg.”

Sats 4
“For rett til forhøyet hjelpestønad etter høyeste sats, må barnets medisinske tilstand være av en slik art at hjelpebehovet i stor grad vil dominere hverdagen for den som dekker hjelpebehovet. Dette kan være tilfelle hvor barnets funksjonsevne er nedsatt i betydelig grad eller ved tilfelle der barnet lider av en meget alvorlig sykdom eller hvor barnets lidelse er av en slik art at kritiske situasjoner kan oppstå. Det samme gjelder ved betydelig psykisk utviklingshemning. Barnet vil i disse tilfellene ha behov for tilnærmet kontinuerlig tilsyn. Dette kan være tilfelle der det kreves betydelig tilsyn for å unngå sykdomsutbrudd med alvorlige følger. Det kreves imidlertid ikke at barnet er sengeliggende.“

Greit å vite

Barnet må ikke være alvorlig syk for å søke hjelpestønad, men det må ha behov for tilsyn og pleie pga. sin medisinske tilstand – altså at barnet trenger hjelp til personlige gjøremål som funksjonsfriske barn ikke trenger.
Saksbehandlingstiden for hjelpestønad pleier som regel å være ganske lang, ca. 4 måneder
Man kan få tilbakebetalt noen måneder dersom hjelpebehovet også var der under saksbehandlignstiden.
Forhøyet hjelpestønad (sats 2-4) er en ordning for personer under 18 år. Etter fylte 18 år kan man bare motta ordinær hjelpestønad (sats 1), dersom vilkårene fortsatt er oppfylt.
Dere kan velge om stønaden skal utbetales til barnets eller foreldrenes konto.
Stønaden gir ikke feriepenger, og man skatter ikke av den.
Dersom familien mottar omsorgsstønad, kan kommunen ta hensyn til hjelpestønaden ved fastsettelse av omsorgsstønaden. Noen kommuner krever at det først søkes om hjelpestønad hos NAV.

Søknadsprosess

Søknaden skrives i barnets navn.

Du kan søke både digitalt på nav.no og i papirform via post.

Du trenger ikke å skaffe legeerklæring til søknaden. Du trenger bare å opplyse om hvilken lege (eller leger) som behandler barnet og legens adresse (sykehus, avdeling, kontor). Oppgi alle relevante leger som følger opp og behandler barnet ditt, dersom det er flere på ulike fagfelt.

Du skal få beskjed av NAV underveis hvis du må dokumentere noen av opplysningene i søknaden.

Råd til innhold i søknad

Ta alltid utgangspunkt i det verste døgnet til barnet.
Vær nøye med å få med all tidsbruk. Mange foreldre glemmer tiden som går til forberedelser, opprydding, motivasjon, overvåkning og oppfølging før og etter tiltaket. Beskriv den faktiske tidsbruken så konkret som mulig.
Hvert minutt teller. 1 minutt her og 1 minutt der kan være forskjellen på sats 2 og sats 3.
Eksempel: Barnet skal ha inhalasjon. Selv om selve inhalasjonen bare tar noen par minutter, er det viktig å få med tidsbruken utover dette. Man bruker tid på å finne fram og gjøre klart utstyret og medisinen. Man bruker også gjerne tid på å motivere/trøste barnet, samt vaske, tørke og pakke bort utstyret etterpå.
Skriv døgnhjul.

Er du medlem i Løvemammaene, kan du laste ned mal og eksempel på døgnklokke i vårt lukkede intranett for medlemmer: Gnist

Revurdering av hjelpestønad

Ved revurdering av hjelpestønad skal NAV utøve skjønn ved innhenting av legeerklæring. Det vil si at det ikke alltid vil være nødvendig å innhente ny legeerklæring. Dette gjelder spesielt ved alvorlige og uhelbredelige lidelser. NAV skal også sjekke om det finnes legeerklæring i andre saker som kan benyttes.
NAV kan ikke stille strengere krav til dokumentasjon i revurderingen enn det som ble gjort under behandlingen av den originale søknaden om hjelpestønad.
Det er også greit å vite at det er NAV som har bevisbyrden. Det vil si at det ikke er foreldrene som skal bevise at barnet fortsatt har rett på hjelpestønad, men NAV som må sannsynliggjøre at det har skjedd en endring i hjelpebehovet dersom de mener at de kan endre satsen eller stoppe hjelpestønaden.

Når stopper hjelpestønaden?

Når barnet dør, opphører hjelpestønaden. Unntaket er for barn som har hatt forhøyet hjelpestønad (sats 2, 3 eller 4) i 3 år eller mer. Da får man utbetalt hjelpestønad i ytterligere 3 måneder etter barnets død.

Du er også pliktig å gi beskjed til NAV dersom noe endrer seg, f.eks. om barnet får mindre hjelpebehov eller blir frisk.