Søk
Lukk denne søkeboksen.

Møte med Kunnskapsdepartementet om ny opplæringslov

I dag var Eline Grelland Røkholt og Elin Gunnarsson i 40 verdifulle minutters møte hos Kunnskapsdepartementet med statssekretær Kjetil Vevle om ufrivillig opplæringsfravær. Løvemammaene og hjelpetjenesten vår opplever en drastisk økning i henvendelser som gjelder skolesaker. Dette er saker om enkeltvedtak, mangelfulle sakkyndige vurderinger fra PPT, gjennomføring av spesialundervisning, BPA i skole, skoleskyss, fysisk tilrettelegging, ASK i skolen, utøvelse av maktbruk osv.

Et stort antall av elevene har ufrivillig opplæringsfravær, enten fordi de ikke makter å være på skolen og ikke får hjemmeundervisning, eller fordi de er på skolen men ikke klarer å ha utbytte av opplæringen på grunn av manglende oppfølging og tilpasninger. Dette drøftet pedagogisk-psykologisk rådgiver i hjelpetjenesten Eline Grelland Røkholt og nestleder Elin Gunnarsson til Tonje Brenna sin statssekretær Kjetil Velve.

Ny opplæringslov innebærer å dele opp dagens rett til spesialundervisning i tre deler:

  1. rett til «individuelt tilrettelagt opplæring» (det som i dag heter spesialundervisning)
  2. tiltak som gjelder rett til «personlig assistanse» 
  3. rett til «fysisk tilrettelegging»

Det betyr at dersom en elev trenger personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging, i tillegg til individuelt tilrettelagt opplæring, skal den sakkyndige vurderingen fra PPT til slutt gi en helhetlig vurdering av hvilken tilrettelegging eleven trenger. Men PPT kan bare tilråde om individuelt tilrettelagt opplæring, og ikke noe om de to andre punktene. Vi påpekte at dette vil stille store krav til samordning av tjenestevedtak, da en elev kan komme til å trenge vedtak fra ulike instanser gjeldende personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og individuelt tilrettelagt opplæring. Vi er ganske sjokkert over at Kunnskapsdepartementet heller ikke kan klare å svare på hvordan dette egentlig skal ivaretas med ny opplæringslov. 

Vi erfarer hver dag at ikke denne samhandlingen finner sted. Særlig sårbart blir det bl.a. for elever som bruker ASK, er nevrodivergente, samt har «usynlige» funksjonsvariasjoner og helsebehov som ikke er åpenbare ved første øyekast. Uten samordning vil elever kunne ende opp med ulike (manglende) vedtak som umuliggjør en ivaretakelse av helhet. Løvemammaene frykter at dette vil påføre foreldre et enormt koordineringsansvar som ikke ivaretas av barnekoordinatorrollen, og som fører til at elever ikke kan møte på skolen, eller har det utrygt pga. manglende vedtak, manglende omfang i vedtak og manglende gjennomføring. 

Vi fikk formidle sterke historier fra virkelighetens virkelighet for barn ute i dette landet. Om barn som ikke får vedtak eller oppfølging selv med utallig dokumentasjon fra spesialisthelsetjeneste og faglige instanser. Om foreldre og barn som ikke blir hørt. Om ørkenvandring av møter uten annet resultat enn at samarbeid mellom hjem og skole som går i stykker, foreldre som fremstilles som «vanskelige» og barn som står med et ufrivillig opplæringsfravær.

Noe av det foreldrene og elevene kjemper for er

  • Timer som bare blir borte ved at skoler praktiserer §2-1 delvis fritak fra opplæringsloven uten samtykke fra foresatte, og uten spesifisering i sakkyndig vurdering samt uten spesifisering i vedtaket. Dette er ofte timer som ligger i grenselandet mellom hva som er opplæring og hva som er helse, altså nettopp det ny opplæringslov kaller «personlig assistanse». 
  • Samhandlingsplikten (lovfestet 01.08.22) virker ikke. Skolene svikter fremdeles i å oppfylle retten til elever om at skolen og andre instanser vurderer tilretteleggingsformene i sammenheng, slik at elevene får et helhetlig tilbud. 
  • Det må en tydeliggjøring av sammenhengen med reglene i helse- og omsorgstjenesteloven, angående mulighet for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i skolen. Elever som ønsker, må kunne få ha BPA i skolen. 
  • Statsforvalteren landet over må sette en stopper for den evige runddansen av klager med medhold, og begynne fatte fler vedtak som kan sikre elevene tilstrekkelig oppfølging og tilrettelegging. 

Hvis Tonje Brenna lurer på hvordan ufrivillig opplæringsfravær oppstår, kan vi fortelle at en stor andel skyldes at barn år etter år, ikke får god nok oppfølging knyttet til verken spesialundervisning/individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging. Og at kommunene og skoler får fortsette å gjøre elendige vedtak, i påsyn av Statsforvalteren som ikke pålegger kommuner vedtak, men gir dem enda en ny sjanse til å la historien repetere seg.

Vi takker for et godt møte, og spesielt for invitasjonen til å få noen av våre spørsmål besvart skriftlig i etterkant. Vi lover å være så tydelig vi kan i vårt løvebrøl i høstens høringsrunde om opplæringslovens forskrifter. Vi har enormt mange bekymringer knyttet til utøvelse av tvang, manglende inkludering og motstand mot nødvendig tilrettelegging.

Vi må nemlig få en slutt på at det skapes elevstemmer som denne:

«Jeg begynner å lure på om skolen hater meg…..» 
– Elev på barneskole

nb_NONorsk bokmål
Skroll til toppen
Søk