Retten til et språk

Løvemammaene har i dag sendt innspill til Ytringsfrihetskommisjonen om hvor viktig det er å gi barn og unge retten til et språk for å kunne sikre ytringsfriheten deres. Vi har derfor fokusert på at symbolspråk/ASK (alternativ- og supplerende kommunikasjon) i vårt høringsinnspill.

Les hele innspillet vårt under her.

Innspill til NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale.

Symbolspråk/alternativ- og supplerende kommunikasjon (ASK) må anerkjennes som et minoritetsspråk i språkloven for å sikre barn, unge og voksnes ytringsfrihet i alle deler av samfunnet.

Er det mulig å føle seg fri om du ikke kan snakke? Hvordan er det mulig å forme eget liv uten språk? Hvordan skal du kunne få sagt hvilken kjønnsidentitet eller legning du har, om du ikke kan snakke? Hva er poenget med å gå på bibliotek om du ikke kan si hvilken bok du vil ha? Hvem anser det som å delta på en fritidsklubb, om det eneste du kan gjøre er å se på at andre samhandler og har det gøy? Hva er poenget med turninga som er gjort tilgjengelig for alle, om du ikke kan si du ikke vil gå der og heller vil gå i speideren? Hvordan er det mulig å bli utenriksminister når du ikke får lære engelsk i skolen? Hvordan kan du velge utdanning om du ikke kan si hva du liker eller vil gjør? Er det mulig å bli selvstendig uten å kunne snakke? Hvordan skal du kunne gi beskjed om urett, seksuelle overgrep eller vold uten språk? Hvordan kan vi ta på alvor en regjering som sier det er sentralt å arbeide for ytringsfrihet, når de samtidig med full viten og vilje ekskluderer 10 000 barn og unge fra å delta i eget liv både hjemme med egen familie, i barnehage/skole, fratas mulighet for å ytre seg, delta og lære på alle arenaer som det satses på med bred statlig støtte?

Retten til et språk er stadfestet i språkloven, herunder er flere minoritetsspråk anerkjent som nasjonale minoritetsspråk i § 6. Nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk som nasjonalt tegnspråk i § 7.Norsk teiknspråk. 

Det er i dag anslagsvis 10 000 barn og unge i Norge som har symbolspråk/ASK som sitt språk, det være seg i form av bildekort og språkbok i bokform, på iPad eller øyestyrt PC. Skal vi medregne alle over 18 år som bruker symbolspråk/ASK, deres pårørende, venner og kjente, så omfatter symbolspråk/ASK langt flere enn 10 000. For å sette det litt i perspektiv er kvensk anerkjent i den norske språkloven som minoritetsspråk med sine ca. 2000 kvensktalende. Å anerkjenne symbolspråk/ASK som minoritetsspråk i lovverket vil sikre alle med store verbale kommunikasjonsutfordringer og non-verbale mennesker retten til et språk – og dermed retten til å ytre seg. Språk og kommunikasjon er en forutsetning for å kunne lære, utvikle seg og uttrykke behov, samt delta i utdanningsløp, arbeid, sosiale sammenhenger og i samfunnet forøvrig.

Barn og unge uten verbalt språk blir også diskriminert av politiet som henlegger saker fordi de ikke har kompetanse på avhør av barn som kommuniserer på andre måter enn med verbalt språk, noe som svekker både deres ytringsfrihet og rettssikkerhet. Språk er så uhyre viktig for oss mennesker for å kunne leve frie og likestilte liv. På grunn av dagens manglende rettigheter i lovverket blir barn og unge kasteballer i systemet og forblir språkløse i lang tid, og i verste fall for alltid – med mindre de har ressurssterke nok foreldre som orker å kjempe. Dette begrenser ytringsfriheten deres, og er diskriminering satt i system.

Løvemammaene mener at Ytringsfrihetskommisjonen også helt konkret må anbefale at symbolspråk/ASK anerkjennes og innlemmes som et fullverdig minoritetsspråk i språkloven i NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale.

Med vennlig hilsen
Løvemammaene