RETTIGHETER NÅR BARN DØR

Når foreldre opplever det absolutt verste man kan oppleve og mister barnet sitt, får det store konsekvenser på flere plan. De skal sørge over tapet, ta vare på barnets søsken, organisere begravelse, og leve med de fysiske og psykiske påkjenningene. I tillegg til å miste det umistelige barnet sitt, forsvinner også tjenester, hjelpemidler og økonomisk støtte som har fulgt med barnet. Noen ytelser opphører umiddelbart, mens andre fås i en kort overgangsfase.

Noen foreldre har levd med ventesorg i lang tid, der barnets død er forventet, og dermed har de gjerne også hatt et stort hjelpeapparat rundt seg og mottatt støtte fra det offentlige. Andre foreldre mister barnet brått og uventet, og har ikke hatt et stort hjelpeapparat eller mottatt noen offentlig støtte i det hele tatt. Derfor vil det være ulikt hvilke rettigheter som gjelder for hvem.

Rettigheter når barnet dør

Pleiepenger:

Foreldre som har mottatt pleiepenger i 3 år eller mer, uavhengig av prosent, har rett på pleiepenger i 3 måneder etter barnets død.

Foreldre som har mottatt pleiepenger i mindre enn 3 år, uavhengig av prosent, har rett på pleiepenger i 6 uker etter barnets død.

Forhøyet hjelpestønad:

Dersom man har mottatt hjelpestønad sats 2, 3 eller 4 i minst 3 år, gis det hjelpestønad med samme sats i ytterligere 3 måneder etter barnets død.

Omsorgsstønad:

Det finnes ikke noen plass i lovverket at man har krav på omsorgsstønad fra kommunen etter barnets død, men om man tar NAVs regler for pleiepenger og hjelpestønad i betraktning, så kan man prøve å argumentere for at det også bør gjelde for omsorgsstønad. Kommunene gjør likevel som de vil og er ikke pålagt å utbetale omsorgsstønad etter at barnet har dødd. Med andre ord opphører som regel utbetalingen nokså umiddelbart.

Omsorgsstønad gir derimot rett på sykepenger. Se punkt om sykepenger nedenfor.

Sykepenger:

Mange foreldre som mister barnet sitt har mottatt pleiepenger og får dette i en overgangsfase. Pleiepenger er gyldig inntektsgrunnlag for videre å kunne søke om sykepenger når perioden med pleiepenger er slutt.
For foreldre som ikke har mottatt pleiepenger, men har hatt annen pensjonsgivende inntekt før barnet dør, er det er vanlig at sykehuslege som har hatt ansvar for barnet når det dør, sykemelder foreldre i første omgang – hvertfall til begravelsen er over. Deretter er det fastlegen som overtar ansvaret for videre oppfølging. Med pensjonsgivende inntekt menes ordinært arbeid, foreldrepenger, opplæringspenger og dagpenger.

Omsorgstønad er også gyldig inntektsgrunnlag for sykepenger, men man blir regnet som frilanser når man mottar omsorgsstønad. Derfor er det lovverket for beregning av sykepenger for frilansere som gjelder. Du har da rett til sykepenger fra 17 fraværsdag. Det er viktig at den evt. sykemeldingen gjelder fra samme dag som omsorgsstønaden opphører, altså uten opphold mellom omsorgsstønad og sykepenger.

Dagpenger:

Dagpenger fra NAV kan være aktuelt når foreldrene skal tilbake i jobb, men ikke har en jobb å gå tilbake til etter langvarig periode på pleiepenger.

Stønad til begravelse (gravferdsstønad) og båretransport:

Barn under 18 år har alltid rett til gravferdsstønad. Gjennom NAV kan utgifter til begravelse dekkes med opptil 24 734 kr.

Det er en søknadsfrist på 6 måneder etter dødsfallet.

Dersom båren må fraktes over en strekning på mer enn 20 km. kan utgifter for transport til nærmeste gravplass dekkes. Det er en egenandel på 2473 kr. uavhengig av barnets alder.

Her er søknad

HC-bil:

For barn som har hatt HC-bil klasse 2 med lån og/eller tilskudd gjennom NAV, må denne leveres inn igjen dersom den egner seg for gjenbruk.

Dersom bilen ikke egner seg for gjenbruk skal foreldrene få velge mellom å kjøpe den ut eller levere den tilbake, og da må bilen takseres. Først og fremst skal NAV ha tilbake resterende gjeld. Hvis så taksten som settes er høyere enn gjelden barnet/foreldrene har på bilen, vil foreldrene få utbetalt overskuddet. Hvis taksten er lavere enn gjelden, skal NAV hovedsakelig avskrive beløpet. Det vil si at foreldrene ikke må betale det tilbake. 

Hvis foreldrene er i en vanskelig økonomisk situasjon og har behov for bilen videre, kan det gjøres unntak. Dette er en individuell vurdering man må snakke med NAV om.

Spesialutstyr som er installert i bilen skal også leveres tilbake til NAV dersom det kan gjenbrukes.

For barn som har hatt HC-bil klasse 1, som innebærer et tilskudd til bil, skal tilskuddet betales tilbake til NAV når barnet dør. Dette er kun den delen av tilskuddet som ikke er avskrevet som skal tilbakebetales.

Det må kunne forventes at NAV utviser forståelse og gir foreldre tid når de mister det kjæreste de har. Vi har dessverre hørt om flere som har fått brev om tilbakeleveringskrav allerede samme uken eller uken etter barnet har dødd. Dette skal ikke og kan ikke skje!

Hjelpemidler:

NAV Hjelpemiddelsentral har et eget mottakssted for hjelpemidler i hver kommune, som også har ansvar for utlevering/henting etter faste kjøreruter. Når foreldre er klare for å levere tilbake hjelpemidlene, tar de derfor kontakt med kommunen for å gjøre avtale om henting. Kommunen sørger for at hjelpemidlet blir levert til hjelpemiddelsentralen.
I noen regioner kan de ha andre henteløsninger, enn gjennom kommunen.

Noenlunde det samme gjelder også for utstyr lånt av BHM (Behandlingshjelpemidler). Kontakt BHM for å avtale henting.

Psykisk helsehjelp:

På samme måte som at alle mennesker er forskjellige, arter sorg seg på ulike måter også. Å miste barnet sitt er opprivende og traumatisk, enten det skjer brått eller etter lengre tids sykdom. Mange vil ha behov for hjelp til å bearbeide tapet og ivareta sin psykiske helse.

Sykehuset er hovedansvarlig for oppfølgingen av foreldre og søsken når et barn dør. Sykehuset skal tilby samtaler med sykehusprest eller personer fra andre trossamfunn, og tilbud om oppfølgingssamtale/etterlattesamtale med gjennomgang av sykdomsforløpet og tiden etter dødsfallet. Legen skal også oppnevne en kontaktperson for familien på sykehuset som skal informere om rettigheter, støttegrupper, foreldreforeninger, kontaktpersoner på hjemstedet, juridisk og økonomisk hjelp og tilbud om støttesamtaler med fagpersonell i sykehuset eller i kommunen. Kontaktpersonen på sykehuset skal også sørge for at den lokale helse- og omsorgstjenesten, f.eks. fastlegen, koordinator eller helsestasjonen umiddelbart varsles om dødsfallet.

Når barn dør uventet skal sykehuslegen gjøre avtaler med de pårørende om en samtale så snart obduksjonsrapporten foreligger.

Kommunen plikter også å tilby hjelp når krisen rammer.

De skal sørge for at innbyggerne får nødvendige helse- og omsorgstjenester, herunder psykisk helsehjelp, psykososial oppfølging og øyeblikkelig hjelp. Å miste et barn vil utløse rett til helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dersom familien har en koordinator, kan koordinator ta ansvar for å sikre familien tilstrekkelig støtte og hjelp i tiden etter døden, men også fastlege, helsesøster eller annen viktig kontaktperson i kommunen kan bistå familien med dette. 

Flere kommuner har lavterskeltilbud som f.eks. “Rask psykisk helsehjelp” og Familiesenter, som hverken krever henvisning eller har lange ventetider, hvor man kan få samtaler og veiledning.

Pårørendestøtte:

Senter for krisepsykologi

Pårørendesenteret – hvor få hjelp

Frambu – sorg og sorgprosesser

Frambu – livet etterpå

LUB – parforhold og sorg ved tap av barn

Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse

Rask psykisk helsehjelp

Mange ønsker å verne barn ved ikke å snakke om døden og tapet, med det resultat at barn kan bli overlatt til egne fantasier.

Det er viktig at også barn får snakke om sine egne tanker og følelser, og at de blir inkluderte i sorgen.

Helsepersonell er pålagt å ivareta barnets behov for informasjon og gi nødvendig oppfølging ved sykdom og død hos søsken eller foreldre. Barn har også behov for informasjon og oppfølging. Dette kan være forebyggende og helt avgjørende for barnets psykiske helse.

Videre er kommunale tilbud som fastlegen, helsestasjon og helsesøster, sorggrupper for barn (eller mer avansert hjelp som f.eks. BUP dersom nødvendig), aktuelle instanser å komme i kontakt med. God kontakt med barnehage eller skole er også viktig.

Støtte barn/søsken i sorg:

Frambu – å miste et søsken

Bufdir – hvordan hjelpe barn i sorg

LUB – om barns sorg

Klinikk for krisepsykologi

Relevant lovverk og informasjon:

Utdrag fra Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose:

“Foreldre, søsken og andre nære involverte i barnets sykdomsforløp bør gis oppfølging etter barnets død.

STERK ANBEFALING

Både foreldre og søsken, eventuelt også andre nære omsorgspersoner, bør gis tilbud om profesjonell og langvarig oppfølging etter barnets død.

Oppfølgingen bør omfatte:

  • samtaletilbud
  • kommunikasjon med skole/barnehage eller andre
  • sorggrupper for voksne og barn der dette finnes eller kan opprettes
  • bistand til henvisning til spesialisert tilbud ved behov”

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Utdrag fra lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, kap.3:
Ҥ 3-3. Helsefremmende og forebyggende arbeid
Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning.
Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven § 5.
Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.”

Om pleiepenger

Forskrift – gjeldsoppgjør/innlevering av bil

Rundskriv – om bil og gjeldsoppgjør

Utdrag fra lovtekst:
“§ 6-5 – Fjerde ledd – Rett til hjelpestønad i en overgangsperiode etter at barnet dør

Bestemmelsen gir foreldrene, i en overgangsfase på tre måneder, rett til hjelpestønad med samme sats som barnet fikk. Stønaden gis i overgangsperioden også dersom foreldrene begynner å arbeide.
Bakgrunnen for lovendringen er å støtte opp under foreldre som, når pleieforholdet opphører, opplever at de plutselig står uten inntekt etter lang tid å ha mottatt ytelser fra folketrygden ved pleie av sykt barn.”

Lov om helsepersonell

§ 10 b. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken

“Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at en forelder eller et søsken dør.”

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen