Rettigheter når barn dør

Når foreldre opplever det absolutt verste man kan oppleve og mister barnet sitt, får det store konsekvenser i hele hverdagslivet. De skal organisere begravelse og mye annet i den første tiden etter, sørge over tapet av barnet, ta vare på barnets søsken, og leve med de fysiske og psykiske påkjenningene som det å sørge er. I tillegg til å miste det umistelige barnet sitt, forsvinner også tjenester, hjelpemidler og økonomisk støtte som har fulgt med barnet. Noen ytelser opphører umiddelbart, mens andre har en kort overgangsfase.

Noen foreldre har hatt visshet om en forventet forkortet levetid, og kan ha levd med ventesorg i lang tid. Der barnet har vært alvorlig sykt med store medisinske behov, har de gjerne også hatt et stort hjelpeapparat rundt seg, og mottatt en grad av økonomisk støtte fra det offentlige. Andre foreldre mister barnet brått og uventet, og har ikke hatt et stort hjelpeapparat eller mottatt noen offentlig støtte i det hele tatt. Derfor vil det være ulikt hvilke rettigheter som gjelder for hvem.

Rettigheter når barnet dør

Pleiepenger

På NAV sine sider står det at når barnet du mottar pleiepenger for dør, får NAV beskjed om det fra folkeregisteret. Foreldre trenger ikke gi beskjed, og sosionomer og leger kan melde fra til NAV om dødsfallet uten fullmakt.

Du trenger heller ikke søke om å beholde pleiepenger etter barnets dødsfall. Som hovedregel kan du få pleiepenger i opptil 30 dager (6 uker) hvis barnet dør mens du mottar pleiepenger. Det gjelder også om du har hatt en eller flere perioder med graderte pleiepenger de siste tre årene. Dersom du har mottatt 100 prosent pleiepenger i minst tre år, kan du få pleiepenger i opptil tre måneder etter barnets død (12 uker). Det er en forutsetning at du har hatt 100 prosent pleiepenger sammenhengende i de tre årene. Sammenhengende betyr at det ikke har vært opphold mellom ulike perioder. Det anses ikke som opphold om du har hatt sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, opplæringspenger, omsorgspenger eller lovbestemt ferie mellom perioder du har hatt pleiepenger.

Forhøyet hjelpestønad

Dersom man har mottatt hjelpestønad sats 2, 3 eller 4 i minst 3 år, gis det hjelpestønad med samme sats i en overgangsperiode på 3 måneder etter barnets død.

Omsorgsstønad

Det finnes ikke noe i lovverket om at man har krav på omsorgsstønad fra kommunen etter barnets død, men om man tar NAVs regler for pleiepenger og hjelpestønad i betraktning, så kan man prøve å argumentere for at det også bør gjelde for omsorgsstønad. Kommunene gjør likevel som de vil og er ikke pålagt å utbetale omsorgsstønad etter barnets dødsfall. Med andre ord opphører som regel utbetalingen nokså umiddelbart.

Omsorgsstønad er pensjonsgivende og skattepliktig, og gir derfor rett på sykepenger.

Sykepenger

Mange foreldre som mister barnet sitt har mottatt pleiepenger og får dette i en overgangsfase. Pleiepenger er gyldig inntektsgrunnlag for videre å kunne søke om sykepenger når perioden med pleiepenger er slutt.
For foreldre som ikke har mottatt pleiepenger, men har hatt annen pensjonsgivende inntekt før barnet dør, er det vanlig at sykehuslege som har hatt ansvar for barnet når det dør, sykemelder foreldre i første omgang for en kort periode. Deretter er det fastlegen som overtar ansvaret for videre oppfølging. Med pensjonsgivende inntekt menes ordinært arbeid, foreldrepenger, opplæringspenger og dagpenger og omsorgsstønad.

Omsorgstønad er gyldig inntektsgrunnlag for sykepenger, men man blir regnet som frilanser når man mottar omsorgsstønad. Derfor er det lovverket for beregning av sykepenger for frilansere som gjelder. Du har da rett til sykepenger fra 17. fraværsdag. Det er viktig at den evt. sykemeldingen gjelder fra samme dag som omsorgsstønaden opphører, altså uten opphold mellom omsorgsstønad og sykepenger.

Dagpenger

Dagpenger fra NAV kan være aktuelt for foreldre som har vært noe yrkesaktive de siste årene og skal tilbake i jobb, men ikke har en jobb å gå tilbake til.

Stønad til begravelse (gravferdsstønad) og båretransport

Barn under 18 år har alltid rett til gravferdsstønad. Gjennom NAV kan utgifter til begravelse dekkes med opptil 26 999 kr.

Det er en søknadsfrist på 6 måneder fra dato for begravelsensseremonien.

Dersom båren må fraktes over en strekning på mer enn 20 km. kan utgifter for transport til nærmeste gravplass dekkes. Det er en egenandel på 2700 kr. uavhengig av barnets alder. Søknadsskjema finner du her.

NAV-bil

For barn som har hatt NAV-bil klasse 2 med lån og/eller tilskudd gjennom NAV, må denne leveres inn igjen dersom den egner seg for gjenbruk.

Dersom bilen ikke egner seg for gjenbruk skal foreldrene få velge mellom å kjøpe den ut eller levere den tilbake, og da må bilen takseres. Først og fremst skal NAV ha tilbake resterende gjeld. Hvis så taksten som settes er høyere enn gjelden barnet/foreldrene har på bilen, vil foreldrene få utbetalt overskuddet. Hvis taksten er lavere enn gjelden, skal NAV hovedsakelig avskrive beløpet. Det vil si at foreldrene ikke må betale det tilbake.

Hvis foreldrene er i en vanskelig økonomisk situasjon og har behov for bilen videre, kan det gjøres unntak med avskrivning av gjeld som overstiger takstverdien. Dette er en individuell vurdering man må snakke med NAV om.

Spesialutstyr som er installert i bilen skal også leveres tilbake til NAV dersom det kan gjenbrukes.

For barn som har hatt NAV-bil klasse 1, som innebærer et tilskudd til bil, skal tilskuddet betales tilbake til NAV når barnet dør. Det er kun den delen av tilskuddet som ikke er avskrevet som skal tilbakebetales.

Det må kunne forventes at NAV utviser forståelse og gir foreldre tid når de mister det kjæreste de har. Vi har dessverre hørt om flere som har fått brev om tilbakeleveringskrav allerede samme uken eller uken etter barnet har gått bort.

Dersom dere har hatt parkeringstillatelse fra kommunen (HC-bevis) og gratis passering i bomring, må barnets bortgang også meldes til bomringselskapet for endring av abonnementet. Les mer her.

Hjelpemidler

NAV Hjelpemiddelsentral har et eget mottakssted for hjelpemidler i hver kommune, som også har ansvar for utlevering/henting etter faste kjøreruter. Når foreldre er klare for å levere tilbake hjelpemidlene, kan de ta kontakt med kommunen for å gjøre avtale om henting. Kommunen sørger for at hjelpemidlet blir levert til hjelpemiddelsentralen.
I noen regioner kan de ha andre henteløsninger, enn gjennom kommunen. Hjelpemiddelsentralen kan sende brev til hjemmet, med praktisk informasjon og oversikt over hvilke hjelpemidler som skal leveres tilbake.

Noenlunde det samme gjelder også for utstyr lånt av behandlingshjelpemidler (BHM) i helseforetakene. Familien må kontakte BHM for å avtale henting eller tilbakelevering.

Psykisk helsehjelp

Å miste barnet sitt er opprivende og traumatisk, enten det skjer brått eller etter lengre tids sykdom. Mange vil ha behov for hjelp til å bearbeide tapet av barnet, og for å ivareta egen psykiske helse.

Sykehuset er hovedansvarlig for oppfølgingen av foreldre og søsken når et barn dør. Sykehuset kan tilby samtaler med sykehusprest eller personer fra andre trossamfunn, og gi tilbud om oppfølgingssamtale/etterlattesamtale med felles gjennomgang av sykdomsforløpet og tiden etter dødsfallet. Fra sykehuset kan det også oppnevne en kontaktperson for familien som skal informere om rettigheter, støttegrupper, foreldreforeninger, kontaktpersoner på hjemstedet, juridisk og økonomisk hjelp og tilbud om støttesamtaler med fagpersonell i sykehuset eller i kommunen. Kontaktpersonen på sykehuset skal også sørge for at den lokale helse- og omsorgstjenesten, f.eks. fastlegen, koordinator eller helsestasjonen varsles om dødsfallet.

Når barn dør uventet kan det gjennomføres en dødsstedsundersøkelse, og ved obduksjon skal sykehuslegen gjøre avtaler med de pårørende om en samtale så snart obduksjonsrapporten foreligger.

Kommunen plikter også å tilby hjelp når krisen rammer.

De skal sørge for at innbyggerne får nødvendige helse- og omsorgstjenester, herunder psykisk helsehjelp, psykososial oppfølging og øyeblikkelig hjelp. Å miste et barn vil utløse rett til helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dersom familien har en koordinator, kan koordinator ta ansvar for å sikre familien tilstrekkelig støtte og hjelp i tiden etter døden, men også fastlege, helsesøster eller annen viktig kontaktperson i kommunen kan bistå familien med dette.

Flere kommuner har lavterskeltilbud som f.eks. “Rask psykisk helsehjelp” og Familiesenter, som hverken krever henvisning eller har lange ventetider, og hvor man kan få samtaler og veiledning.

Ved kompliserte og langvarige sorgreaksjoner (som har vart i over 6 måneder) kan du ha rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Det å ha hatt store omsorgsbyrder over tid, sammen med det å ha fått lite muligheter til å forbedrede seg inn mot barnets død, øker risikoen for å utvikle kompliserte sorgreaksjoner i tiden etter barnets dødsfall.

Pårørendestøtte

Senter for krisepsykologi

Pårørendesenteret – hvor få hjelp

Frambu – sorg og sorgprosesser

Frambu – livet etterpå

LUB – sorg og støtte

Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse

Rask psykisk helsehjelp

Sorg er noe vi gjør, og som leves ut på ulike måter i hver familie som opplever å miste et barn. Det er viktig at søsken får snakke om sine egne tanker og følelser, og at de blir inkludert i det å sørge.

Helsepersonell er pålagt å ivareta barnets behov for informasjon, og gi nødvendig oppfølging ved sykdom og død hos søsken eller foreldre. Barn har behov for informasjon og oppfølging, særlig kan de trenge noe tilrettelegging i barnehage og skole i lang tid etter tap av sitt søsken. Å bli møtt med forståelse og god praktisk støtte kan være forebyggende og helt avgjørende for barnets psykiske helse.

Videre er kommunale tilbud som fastlegen, helsestasjon og helsesøster, sorggrupper for barn (eller mer avansert hjelp som f.eks. BUP dersom nødvendig), aktuelle instanser å komme i kontakt med. Et godt samarbeid med barnehage og skole er også viktig, ikke bare i den første tiden etter dødsfallet, men gjerne i lang tid videre, så lenge sorgen og tapet har en sentral innvirkning på søsken som sørger. Det er barnehagen og skolens ansvar å sørge for et godt samarbeid med hjemmet, men de er også avhengig av at foreldre og barn forteller om hvilken situasjon de står i og hvordan sorgen innvirker på akkurat dem, slik at de kan gi bedre støtte.

Støtte til barn/søsken i sorg

Bære sammen

Frambu – å miste et søsken

LUB – om barns sorg

Ungdom og sorg

Lovverk og retningslinjer

Utdrag fra Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose

“Foreldre, søsken og andre nære involverte i barnets sykdomsforløp bør gis oppfølging etter barnets død.

STERK ANBEFALING

Både foreldre og søsken, eventuelt også andre nære omsorgspersoner, bør gis tilbud om profesjonell og langvarig oppfølging etter barnets død.

Oppfølgingen bør omfatte:

samtaletilbud
kommunikasjon med skole/barnehage eller andre
sorggrupper for voksne og barn der dette finnes eller kan opprettes
bistand til henvisning til spesialisert tilbud ved behov”

Utdrag fra lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, kap.3:
“§ 3-3. Helsefremmende og forebyggende arbeid

Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning.
Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven § 5.
Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.”

Utdrag fra lovtekst i Folketrygdloven

“§ 6-5 – Fjerde ledd – Rett til hjelpestønad i en overgangsperiode etter at barnet dør

I en overgangsfase på tre måneder, har foreldre rett til hjelpestønad med samme sats som barnet fikk. Stønaden gis i overgangsperioden også dersom foreldrene begynner å arbeide. Formålet er å støtte opp under foreldre som opplever at de plutselig står uten inntekt etter lang tid å ha mottatt ytelser fra folketrygden ved pleie av sykt barn.”

Lov om helsepersonell

§ 10 b. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken

“Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at en forelder eller et søsken dør.”

Helsepersonelloven gjelder både i spesialisthelsetjenesten og i skolehelsetjenesten.