Pleiepenger

Pleiepenger er inntektserstatning du kan få dersom barnet ditt blir innlagt på sykehus eller er så sykt at du må være borte fra jobb for å pleie og passe på barnet ditt hjemme, eller dersom barnet må vente med barnehagestart, dere må være i beredskap eller er nattevakt for eget barn. Dette gjelder både ved somatisk og psykisk sykdom. Vi har samlet nødvendig informasjon og viktige avklaringer om pleiepengeregelverket i dette skrivet.

Hvem kan få pleiepenger?

Du har omsorgen for barnet i perioden du søker for (med dette menes det at du har den daglige omsorgen for barnet)
Barnet ditt har vært til behandling eller utredning på sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste
eller
Du er sammen med barnet mens det er innlagt, eller du er hjemme fordi barnet trenger pleie deler av eller hele tiden
Barnet er ikke i en tilsynsordning
eller
Barnet er i en tilsynsordning 30 timer eller mindre per uke
(du kan likevel ha rett på 100% pleiepenger dersom du må være i beredskap eller har nattevåk)
Du har vært i jobb i minst 4 uker før du søker pleiepenger
Dagpenger, sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, pleiepenger, opplæringspenger og omsorgsstønad regnes også som inntekt
Du må ha minst 20% inntektstap mens du pleier barnet
Inntekten din er minst halvparten av Folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet (G) per 1. mai 2022 er kr. 111 477,-

Du har rett på pleiepenger når:

du må være borte fra jobb fordi du må være med et barn som har blitt sykt
eller
du må være borte fra jobb fordi du må være med et barn som er under utredning for sykdom
og
som i tillegg trenger din omsorg og pleie deler av eller hele tiden

Både somatisk (fysisk) og psykisk sykdom gir rett til pleiepenger.

Varig sykdom gir også rett til pleiepenger, i motsetning til tidligere, og alvorlighetskravet er ikke like strengt som det var på gammel ordning (før 2017).

Begge foreldre kan ha rett på pleiepenger når barnets pleiebehov tilsier det og dette dokumenteres av lege. Dette gjelder f.eks. også når man har født prematurt og barnet ikke lenger trenger pustestøtte, men fortsatt er innlagt. Eller dersom barnet har så store tilsyn- og pleiebehov i forbindelse med sin sykdom/funksjonsvariasjon at det er behov for to voksne som pleier og overvåker barnet. Dette kan også gjelde dersom barnet hovedsakelig er hjemme.

Ved korte sykdomsperioder på bare noen dager, f.eks. ved luftveisinfeksjon eller oppkast, skal man bruke omsorgsdager (også kalt “sykt barn dager”). Det er mulig å få ekstra omsorgsdager når man har barn med kronisk og/eller langvarig sykdom/funksjonsvariasjon. Les mer om det her.

Barn har en lovfestet rett til å ha minst én forelder hos seg på sykehus, så kortere innleggelser vil også kvalifisere til pleiepenger.

Hvordan søker du om pleiepenger?

De fleste kan søke om pleiepenger digitalt.

Dersom det er første gang du søker må arbeidsgiver sende inn inntektsopplysninger til NAV. Ellers trenger du en legeattest signert av lege som beskriver pleiebehovet og sykdommen til barnet, uavhengig av om det er første gang eller forlengelse. Legeerklæringen trenger ikke å være utfylt i det gamle pleiepengeskjemaet – det holder i massevis med en vanlig legeerklæring i «brevform». Denne kan du bare ta bilde av og laste opp som vedlegg i den digitale søknaden. I tillegg trenger du barnets fødselsnummer og personalia, tidsrommet det søkes pleiepenger for og bank-ID til å logge på nav.no dersom du søker digitalt.

Det er kun lege på sykehus/lege i spesialisthelsetjenesten som kan skrive attest og signere søknad om pleiepenger.

Det er NAV som avgjør om du har rett på pleiepenger eller ikke – ikke legen. Det er også NAV som avgjør hvor lenge du får pleiepenger – ikke legen. Legen skal ikke oppgi søknadsperiode. Tidsperioden som legen blir bedt om å oppgi i det nye søknadsskjemaet om pleiepenger handler om hvor lenge legen mener legeerklæringen kan anses å være gyldig for – altså hvor langt frem i tid legen «kan stå inne for» legeerklæringen.

Legen skal oppgi diagnose/sykdom/skade, beskrive ditt barns pleie- og tilsynsbehov, omfanget av dette, om det er behov for en eller to voksne, behov for beredskap eller nattevåk, eventuelt om sykdommen/skaden er varig eller progredierende, eller en eventuell tilrådning om å ikke gå i barnehage/skole.

Du kan også søke på papirskjema, men vi anbefaler å søke digitalt så lenge det er mulig for deg. Som regel tar dette kortere tid.

Du finner digital pleiepengesøknad her.

Dersom lege nekter å skrive legeerklæring

Noen kan oppleve at legen mener man ikke har krav på pleiepenger eller nekter å skrive legeerklæring for pleiepenger. Det er ikke leger som avgjør hvorvidt man har rett på pleiepenger eller ikke, og leger har heller ikke anledning å nekte legerklæring kommer det frem av Folketrygdloven § 21-4 andre ledd. Les helseminister Kjerkols svar på spørsmål om denne problemstillingen her.

Barn som er utskrevet

Lovverket er tydelig under vilkåret: «Barnet må ha vært til behandling eller utredning på sykehus eller i en annen del av spesialisthelsetjenesten». Barnet må altså enten ha vært til eller være i utredning på sykehus. Ordlyden «ha vært til» er nøkkelen her. Det vil si at også foreldre/omsorgspersoner til barn som er utskrevet har rett til å søke pleiepenger, så lenge barnet har vært til utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten.

Leger på sykehus/i spesialisthelsetjenesten er videre pliktet til å skrive legeerklæring etter ftrl. § 21-4 når et medlem av folketrygden ber om dette, som nevnt over her.

Loven er med andre ord i utgangspunktet dekkende, og det er dette foreldre må vise til når de ber om legeerklæring.

Løvemammaene har fått medhold hos Statsforvalter i en klage på dette.

OBS!

Du trenger ikke å søke om ulønnet permisjon i forbindelse med søknad om pleiepenger.

Det holder å melde ifra til arbeidsgiver om at du skal være borte fra arbeid grunnet sykt barn. Fravær ifm. barns tilsynsbehov/sykdom, enten det er «sykt barn-dager», pleiepenger eller fravær uten lønn, er uansett gyldig fravær og kalles i lovverket for «lovfestet permisjon». Den lovfestede retten til permisjon er absolutt, og arbeidsgivere kan ikke nekte en arbeidstaker fravær fra arbeid i den forbindelse. Det kommer frem i arbeidsmiljøloven § 12-9.

Du må ikke søke ulønnet permisjon eller gå ned i stilling på annet grunnlag en den lovfestede retten til permisjon ved barns sykdom. Da risikerer du å miste inntektsgrunnlag og rettigheter. Fraværsdager ifm. sykt barn (herunder pleiepenger) er gyldig grunn til fravær fra jobb. Så lenge grunnlaget for permisjonen er forankret i arbeidsmiljøloven § 12-9, og/eller du mottar pleiepenger fra NAV, kan ikke arbeidsgiveren din kreve at du søker om permisjon av andre grunner. Arbeidsgiver kan ikke kreve at du går ned i stilling eller sier opp når du mottar pleiepenger.

Les mer om dette her.

Ta kontakt med tillitsvalgt i din bedrift dersom arbeidsgiver prøver å presse deg til å ta ulønnet permisjon, eller søk hjelp hos oss i Løvemammaene.

Definisjoner

Tilsynsordning = barnehage, skole, institusjon/avlastning, eller andre dagtilbud
Gradering/graderte pleiepenger = reduserte pleiepenger
1 dag pleiepenger = 7,5 t. = 20 % (NAV tar ikke hensyn til reisevei til og fra jobb)
1 uke pleiepenger = 37,5 t. = 100 %
G = Folketrygdens grunnbeløp

Graderte pleiepenger

Du kan motta graderte pleiepenger dersom du kan stå noe i jobb mens barnet er i en tilsynsordning deler av, men ikke hele uken. Timeantallet barnet har tilsyn av andre summeres som regel på ukesbasis. F.eks.: Dersom barnet er i barnehage 2 av 5 dager i uken, vil du ha krav på 60% pleiepenger. Men timetallet kan også summeres på månedlig basis, dersom sykdomsbildet/tilsynsbehovet til barnet er veldig varierende. F.eks.: Dersom barnet har en kronisk lungesykdom som gjør at barnet har 1 uke fravær og deretter er 1 uke på skolen, for så å ha 2 uker fravær igjen, før en ny frisk periode, så vil man kunne beregne en gjennomsnittlig fraværsprosent og søke pleiepenger for dette.

Her kan man måtte dokumentere fravær gjennom en attest/fraværsoversikt fra barnehage/skole dersom NAV krever det, men da vil du få beskjed fra NAV om dette.

Behov for å øke pleiepengene midt i pleiepengeperioden?

Dersom du har graderte pleiepenger, men får behov for å øke prosentsatsen litt eller helt opp til 100 %, så kan du enkelt gjøre det ved å sende en melding om endringsbehovet inne på «ditt nav». Forklar hvorfor behovet har økt, hvilken periode du trenger økte pleiepenger og hvor mange prosent. Du trenger som regel ikke å sende ny pleiepengesøknad eller skaffe ny legeerklæring for dette.

Unntak i graderingsreglene

Du kan få 100% pleiepenger selv om barnet har tilsyn av andre på dagtid dersom:

barnet kun er sporadisk/uregelmessig i tilsynsordningen
du er nattevakt for eget barn og trenger den tiden barnet er i en tilsynsordning til å sove/hvile
du er i beredskap mens barnet er i en tilsynsordning (f.eks. hvis barnet er i et palliativt forløp (døende), eller kan bli akutt/livstruende sykt på svært kort tid)

Dette må i så fall komme tydelig fram i legeerklæringen.

Pleiepenger når du har omsorgsstønad

Løvemammaene har løftet denne problematikken i det nasjonale brukerpanelet i NAV, der Løvemammaene også har en plass. NAV løftet spørsmålet videre til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Foreløpig svar fra departementet er at omsorgsstønad påvirker pleiepengene.

Det vil si at NAV må forholde seg til departementets vurderinger og dermed må regne omsorgsstønad som pensjonsgivende inntekt som avkorter pleiepengene tilsvarende.

Løvemammaene fortsetter å jobbe opp mot departementet angående denne saken, da vi mener dette er feil tolkning av lovverket og stønadens betydning. Vi oppdaterer fortløpende.

I mellomtiden har vi vurdert hvilke løsninger som kan være aktuelle. Dette er ikke anbefalinger, men betraktninger vi har gjort oss basert på den nylige lovtolkningen fra departementet.

Dere kan flytte omsorgsstønaden over på partner, dersom dere har en, og dersom partner ikke mottar pleiepenger eller annen trygd.
Dersom dere har inntekt under 6G og det ikke lar seg gjøre å flytte omsorgsstønaden over til partner, kan dere vurdere om dere skal la omsorgsstønaden inngå i beregningen av inntektsgrunnlaget for pleiepenger (siden departementet har definert omsorgsstønad som pensjonsgivende inntekt), og dermed si fra dere stønaden hos kommunen. På den måten vil ikke pleiepengene avkortes og dere «beholder» omsorgsstønaden, bare at den da vil være bakt inn i pleiepengene (inntil 6G).
Dersom dere har inntekt over 6G, det ikke lar seg gjøre å flytte omsorgsstønaden over til partner og det er NAV som utbetaler pleiepengene, så bør dere vurdere hvorvidt dere skal pådra dere dobbelt tap. Fordi man vil ikke bare tape lønnen som overskrider 6G, da 6G er maks som NAV dekker, men i tillegg vil pleiepengene avkortes ytterligere det man mottar i omsorgsstønad. Kanskje kan dere gå i dialog og høre om arbeidsgiver kan forskuttere pleiepengene.
Dersom pleiepengene forskutteres fra arbeidsgiver, uavhengig av G, så vil ikke omsorgsstønaden innvirke på dette (med mindre arbeidsgiver slutter å forskuttere).

Pleiepenger etter barnets død

Hvor lenge du får pleiepenger etter barnet ditt dør, avhenger (dessverre) av hvor lenge du har hatt pleiepenger før barnet ditt døde.

Du får pleiepenger i 6 uker etter barnets død dersom du har hatt pleiepenger i mindre enn 3 år
Du får pleiepenger i 3 måneder etter barnets død dersom du har hatt 100 % pleiepenger sammenhengende i 3 år eller mer
Om du begynner å jobbe litt, graderes pleiepengene deretter

Pleiepenger ved fødsel før uke 33

Ved fødsel før svangerskapsuke 33 forlenges foreldrepengeperioden tilsvarende antallet dager fra fødselsdatoen til og med dagen før termindatoen.

Hvis du har foreldrepenger når barnet blir født prematurt, og du ikke søker pleiepenger får du like lang periode. Men, selv om du har foreldrepenger kan det være viktig å søke pleiepenger fordi:

Hvis du har 80 % dekningsgrad i foreldrepenger, og du søker om pleiepenger vil du få 100 % pleiepenger.
Hvis du har foreldrepenger og du søker om pleiepenger kan det føre til at du får mer feriepenger til neste år. Det avhenger av hvor lenge du har pleiepenger. Du kan opptjene feriepenger av opptil 12/15 uker av foreldrepenger (avhengig av dekningsgrad) pluss opptil 12 uker av pleiepenger for hvert kalenderår.

Pleiepenger når du har foreldrepenger

Når barnet er innlagt på sykehus, kan du få pleiepenger frem til barnet er skrevet ut av sykehuset og foreldrepengene starter. Hvis du allerede har foreldrepenger, blir de som hovedregel utsatt like lenge som barnet er innlagt. Du behøver ikke å søke om å utsette foreldrepengene. De fortsetter automatisk når perioden med pleiepenger er over.

Hvis barnet får behandling og oppfølging i hjemmesykehus, regnes også barnet som innlagt. Her gjelder også hjemmebesøk av Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste (NAST).

Dersom behovet for pleiepenger fortsatt er til stede etter utskrivelse fra sykehus/hjemmesykehus/NAST, kan du utsette foreldrepermisjonen tilsvarende. Du trenger ikke å søke om det, og foreldrepengene starter da automatisk når pleiepengeperioden er slutt. Men – vær obs på at foreldrepermisjonen må være brukt opp innen barnet er 3 år gammelt.

Det er også viktig å være klar over at det er ulike regler som gjelder ang. utsettelse av foreldrepermisjon, avhengig av om barnet ditt ble født før eller etter ny ordning trådte i kraft.

For barn født 30. september 2021 eller tidligere:
Hvis du mottar pleiepenger, får du ikke disse foreldrepengedagene igjen senere.

For barn født 1. oktober 2021 eller senere:
Hvis du mottar pleiepenger trenger du ikke å søke utsettelse på foreldrepengene dine. De starter automatisk når pleiepengeperioden er slutt.

Les mer om foreldrepermisjon her.

Ferie og feriepenger

Feriepenger

Feriepengene man får hvert år beregnes ut fra lønnen i opptjeningsåret, altså forrige år. Når man mottar pleiepengene direkte fra NAV, får man utbetalt 10,2 % feriepenger av de 12 første ukene i pleiepengeperioden forrige år. Feriepengene fra NAV utbetales til vanlig i midten/slutten av mai.

Får du utbetalt lønn direkte fra arbeidsgiver (der arbeidsgiver får pleiepenger refundert fra NAV), er det opp til arbeidsgiver om de vil utbetale fulle feriepenger eller kun de feriepengene de får refundert av NAV. Normalt får de fleste 12 % av lønnen sin fra forrige år når de står i jobb, men dette kan man ikke kreve selv om arbeidsgiver forskutterer.

På Arbeidstilsynets sider står det følgende:

«Mange arbeidsgivere forskutterer foreldrepenger eller sykepenger til arbeidstakere og får dem refundert fra NAV. Dette gir i seg selv ikke arbeidsgiver plikt til å utbetale feriepenger av hele beløpet. For å få feriepenger av hele beløpet må det være inngått en egen avtale om det, for eksempel gjennom tariffavtale.»

Det anbefales derfor å sjekke hva tariffavtalen på arbeidsplassen din sier om feriepenger, dersom dere har dette.

Ferieavvikling

Ferieloven er streng og sier at arbeidsgiver er pliktig til å sørge for at arbeidstaker tar ut lovpålagt ferie. Arbeidsgiver kan få problemer om hen ikke følger opp denne plikten og i verste fall bli erstatningspliktig.

Arbeidsgiver kan altså pålegge deg å ta ut lovpålagt ferie. Lovpålagt ferie er 4 uker + 1 dag (25 virkedager). Arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å ta ut mer enn det.

Det eneste unntaket du som arbeidstaker har for å ikke ta ut lovpålagt ferie, er dersom feriepengene ikke dekker lønnstapet du vil ha under ferien. Dette kan være tilfelle om man ikke har oppspart nok feriedager. Det kan også være tilfelle når man går på pleiepenger, fordi man ikke får dekket lønnstapet med en utbetaling beregnet på 10,2 % av de første 12 ukene forrige år. Da kan man heller ikke pålegges å ta ut mer ferie enn man har lønnsmessig dekning for.

Men det gjelder kun når man har 100 % pleiepenger (ikke lavere prosentsats pleiepenger), at man som arbeidstaker kan søke ferien overført til neste år. Dette må arbeidsgiver forholde seg til.

Det kan også inngås skriftlig avtale om å overføre 2 uker (12 dager) ferie til neste år, ifølge ferielovens § 7 . Det er arbeidsgiver som bestemmer om det er greit at du overfører disse 12 dagene. Overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales.

Å utsette ferie pga. sykdom gjelder kun ved egen sykdom. Ferieloven gir ingen rettigheter dersom barn blir syke, og derfor må ferie avvikles som planlagt. Utsatt ferie på grunn av egen sykdom skal, på lik linje med annen ferie, avvikles i løpet av ferieåret. Dersom det ikke er tid til å avvikle ferie i løpet av året grunnet egen sykdom, blir feriedagene overført til neste ferieår.

Ettersending av dokumentasjon

Kan gjøres per post eller digitalt. Det har blitt veldig enkelt å ettersende digitalt og dette anbefales som førstevalget.

Trykk her for å komme til både digitalt og papirskjema for ettersendelse.

Du kan også bruke meldingsfunksjonen inne på ditt NAV til å kommunisere med NAV om du lurer på noe i forbindelse med ettersending.

Endringer du må gi beskjed til NAV om

barnet blir friskt eller friskt nok til at behovet for pleiepenger opphører
barnet begynner eller øker tiden i tilsynsordningen
du begynner å jobbe igjen eller øker antall arbeidstimer, eller går opp i lønn
omsorgen for barnet blir overført til andre, helt eller delvis
du skal ha lovbestemt ferie (det kan unntaksvis være at du ikke må ta ut ferie når du mottar pleiepenger*)
du skal reise utenfor EØS (les mer om pleiepenger i utlandet her)

Du kan enkelt gi beskjed til NAV ved å sende melding inne på ditt NAV.

Utbetaling

Du får utbetalt pleiepenger fra enten NAV eller arbeidsgiver, avhengig av hvilken ordning du har der du jobber.

Arbeidsgiveren din bestemmer selv om de vil forskuttere pleiepengene til deg (altså utbetale pleiepengene selv og kreve refusjon fra NAV etterpå), eller ikke. Hvis arbeidsgiver ikke ønsker å forskuttere, vil du få utbetalingen direkte fra NAV.

Pleiepenger utbetales innen den 25. i måneden fra NAV.

Arbeidsgiver kan ikke kreve at du søker ulønnet permisjon. Pleiepenger er gyldig/lovlig fravær fra arbeid på lik linje som sykepenger, foreldrepenger o.l. både ifølge Folketrygdlovens kapittel 9 (og 8), samt Arbeidsmiljøloven § 12. Les mer om dette her.