Pleiepenger

Pleiepenger er inntektserstatning du kan få dersom barnet ditt blir innlagt på sykehus eller er så sykt at du må være borte fra jobb for å pleie og passe på barnet ditt hjemme, eller dersom barnet f.eks. må vente med barnehagestart grunnet sykdom, dere må være i beredskap eller selv er nattevakt for eget barn. Dette gjelder både ved somatisk og psykisk sykdom. Vi har samlet nødvendig informasjon og viktige avklaringer om pleiepengeregelverket, og vanlige spørsmål vi ofte får, i dette skrivet.

Først noen definisjoner:

• • G = Folketrygdens grunnbeløp

• • Tilsynsordning = barnehage, skole, institusjon/avlastning, eller andre dagtilbud

• • Gradering/graderte pleiepenger = reduserte pleiepenger

• • 1 dag pleiepenger = 7,5 t. = 20 % (NAV tar ikke hensyn til reisevei til og fra jobb)

• • 1 uke pleiepenger = 37,5 t. = 100 %

Hvem kan få?

• • Du har omsorgen for barnet i perioden du søker for (med dette menes det at du har den daglige omsorgen for barnet)

• • Barnet ditt har vært til behandling eller utredning på sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste

    eller

• • Du er sammen med barnet mens det er innlagt, eller du er hjemme fordi barnet trenger pleie deler av eller hele tiden

• • Barnet er ikke i en tilsynsordning grunnet sykdom/funksjonshindring

    eller

• • Barnet er i en tilsynsordning 30 timer eller mindre per uke
    (du kan likevel ha rett på 100% pleiepenger dersom du må være i beredskap eller har nattevåk)

• • Du har vært i jobb i minst 4 uker før du søker pleiepenger

• • Dagpenger, sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, pleiepenger, opplæringspenger og omsorgsstønad regnes også som inntekt

• • Du må ha minst 20% inntektstap mens du pleier barnet

• • Inntekten din er minst halvparten av Folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet (G) som reguleres 1. mai hvert år

 

Når kan du få?

• • du må være borte fra jobb fordi du må være med et barn som har blitt sykt

    eller 

• • du må være borte fra jobb fordi du må være med et barn som er under utredning for sykdom

    og

• • som i tillegg trenger din omsorg og pleie deler av eller hele tiden

Både somatisk (fysisk) og psykisk sykdom kan gi rett til pleiepenger.

Varig sykdom gir også rett til pleiepenger, i motsetning til tidligere, og alvorlighetskravet er ikke like strengt som det var på gammel ordning (før 2017).

Begge foreldre kan ha rett på pleiepenger når barnets pleiebehov tilsier det og dette dokumenteres av lege. Dette gjelder f.eks. også når man har født prematurt og barnet ikke lenger trenger pustestøtte, men fortsatt er innlagt. Eller dersom barnet har så store tilsyn- og pleiebehov i forbindelse med sin sykdom/funksjonsvariasjon at det er behov for to voksne som pleier og overvåker barnet. Dette kan også gjelde dersom barnet hovedsakelig er hjemme.

Ved korte sykdomsperioder på bare noen dager, f.eks. ved luftveisinfeksjon eller oppkast, skal man bruke omsorgsdager (også kalt “sykt barn dager”). Det er mulig å få ekstra omsorgsdager når man har barn med kronisk og/eller langvarig sykdom/funksjonsvariasjon. Les mer om det her.

Barn har en lovfestet rett til å ha minst én forelder hos seg på sykehus, så kortere innleggelser vil også kvalifisere til pleiepenger.

Når kan du ikke få? 

• Selvvalgt utsatt oppstart i bhg. 
• Selvvalgte kortere dager i bhg/skole
• Selvvalgt hjemmeskole
• Selvvalgt ubenyttet SFO 1.-4. klasse
• Egen sykdom/uhelse 
• Praktisk oppfølging som f.eks. møtevirksomhet, bestilling av medisiner, skrive søknader, handle mat, lage sondemat, hente medisiner og utstyr mv. 
• Ivareta friske søsken når et barn er innlagt på sykehus
• Tapt inntekt i form av reisetid til og fra jobb
• Ferie

Kravet om kontinuerlig tilsyn og pleie

For å få pleiepenger må barnet ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie.

Det betyr:

• Barnet kan ikke overlates til seg selv over lengre perioder.
• Foreldres tilstedeværelse må være nødvendig store deler av tiden på grunn av sykdommen.

Viktig presisering:

• Behovet trenger ikke å være hele døgnet.
• Det kan være nok at barnet trenger tilsyn gjennom dagen, men ikke om natten.
• Det kan også være perioder eller enkelte dager der behovet er stort (for eksempel ved utredning/behandling).

Men, dersom behovet kun er situasjonsbetinget, er ikke vilkåret oppfylt. Eksempel på sitasjonsbetinget tilsyn/pleie kan være hjelp til måltider, korte episoder med støtte eller vanlig oppfølging som mange foreldre gir friske barn.

I rundskriv r00-09 under bestemmelsen «Barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie», står følgende:

«Når tilsyns- og pleiebehovet er situasjonsbetinget, er ikke vilkåret oppfylt. Dette kan for eksempel være når barnet kun har behov for hjelp til å spise frokost eller andre måltider.» 

Trygderetten har vært tydelig på at:

• det må dokumenteres konkret hva barnet trenger hjelp til, hvor ofte og hvorfor.
• beredskap alene (å være «i nærheten» eller tilgjengelig) ikke nødvendigvis er nok.

Hvordan søke?

De fleste kan søke om pleiepenger digitalt.

Dersom det er første gang du søker må arbeidsgiver sende inn inntektsopplysninger til NAV. Ellers trenger du en legeattest signert av lege som beskriver pleiebehovet og sykdommen til barnet, uavhengig av om det er første gang eller forlengelse. Legeerklæringen trenger ikke å være utfylt i direkte i pleiepengeskjemaet. Det går også fint med en vanlig legeerklæring i «brevform». Denne kan du bare ta bilde av og laste opp som vedlegg i den digitale søknaden. I tillegg trenger du barnets fødselsnummer og personalia, tidsrommet det søkes pleiepenger for og bank-ID til å logge på nav.no dersom du søker digitalt. 

Det er kun lege på sykehus/lege i spesialisthelsetjenesten som kan skrive attest og signere søknad om pleiepenger.

Det er NAV som avgjør om du har rett på pleiepenger eller ikke. Det er også NAV som avgjør hvor lenge du får pleiepenger. Tidsperioden som legen blir bedt om å oppgi i legeerklæringen om pleiepenger handler om hvor lenge legen mener legeerklæringen kan anses å være gyldig for – altså hvor langt frem i tid legen «kan stå inne for» opplysningene i legeerklæringen.

Legen skal oppgi diagnose/sykdom/skade, beskrive ditt barns pleie- og tilsynsbehov, omfanget av dette, om det er behov for en eller to voksne, behov for beredskap eller nattevåk, eventuelt om sykdommen/skaden er varig eller progredierende, eller en eventuell tilrådning om å ikke gå i barnehage/skole.

Du kan også søke på papirskjema, men vi anbefaler å søke digitalt så lenge det er mulig for deg. Som regel tar dette kortere tid.

Du finner digital pleiepengesøknad her.

Får ikke legeerklæring

Noen kan oppleve at legen mener man ikke har krav på pleiepenger eller nekter å skrive legeerklæring for pleiepenger. Det er ikke leger som avgjør hvorvidt man har rett på pleiepenger eller ikke, og leger har heller ikke anledning å nekte legeerklæring. Dette står i Folketrygdloven. 

§ 21-4 andre ledd første punktum – Helsepersonells plikt til å gi erklæringer og uttalelser mot godtgjørelse

«Det følger av folketrygdloven § 21-4 andre ledd første punktum at helsepersonell plikter etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer å undersøke eller intervjue en pasient og gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for å kunne vurdere rettigheter og plikter etter folketrygdloven. Plikten til å gi erklæringer og uttalelser omfatter både offentlige og privatpraktiserende helsepersonell.»

Merk at du ikke har anledning til å bestemme hva som skal stå i legeerklæringen. Det er opp til legen å oppgi de opplysningene om barnet som legen selv kan stå inne for at er faglig og medisinsk korrekte etter legens egen vurdering. En legeerklæring skal alltid være objektiv. 

Hva kan du gjøre?

Løvemammaene har utarbeidet maler for skriftlig anmodning om legeerklæring, samt mal for klage på manglende legeerklæring. Som medlem i Løvemammaene, får du tilgang til disse i vårt lukkede intranett (medlemssystem), som heter Gnist. 

Barn som er utskrevet

Som en konsekvens av to kjennelser fra Trygderetten som kom på tampen av 2025, har NAV skjerpet inn kravet om at legeerklæringen forutsetter at barnet er under behandling i spesialisthelsetjenesten.

Lovens ordlyd i Folketrygdlovens § 9-16 om krav til legeerklæring lyder som følger:

«Det er etter § 9-16 krav til at barnet har vært hos spesialisthelsetjenesten. Dette avgrenser barnets sykdom mot mer bagatellmessige tilstander.»

Denne paragrafen sier ikke noe om hvorvidt barnet må ha vært eller er under behandling av lege i spesialisthelsetjenesten, men det har det hele tiden vært en forutsetning at barnet må være under oppfølging av spesialisthelsetjenesten for rett til pleiepenger, ifølge NAV/departementet. Dette går frem av forarbeidende til loven, hvor det heter at kravet om legeerklæring forutsetter at spesialisthelsetjenesten må være involvert i behandlingen av barnet. 

For å vurdere om barnet fyller vilkårene for pleiepenger (særlig over en lang periode) er det nødvendig at legen i spesialisthelsetjenesten faktisk er involvert i behandlingen, og kan gi en objektiv og oppdatert legeerklæring. Når behandlingen er avsluttet og/eller legen hverken har sett eller behandlet barnet på lang tid, vil ikke legeerklæringen inneholde oppdaterte og objektive opplysninger om barnets sykdom, og legeerklæringen vil miste sin bevisverdi. 

Med andre ord: Legeerklæringen må være oppdatert, bygge på faktisk kjennskap til barnet og konkret beskrive det nåværende tilsyns- og pleiebehovet.

Ulønnet permisjon

Du trenger i utgangspunktet ikke å søke om ulønnet permisjon i forbindelse med søknad om pleiepenger, men arbeidsgiver kan kreve dokumentasjon.

Det skal holde å melde ifra til arbeidsgiver om at du skal være borte fra arbeid grunnet sykt barn. Fravær ifm. barns tilsynsbehov/sykdom, enten det er «sykt barn-dager», pleiepenger eller fravær uten lønn, er uansett lovlig/gyldig fravær og kalles i lovverket for «lovfestet permisjon». Den lovfestede retten til permisjon er absolutt, og arbeidsgivere kan ikke nekte en arbeidstaker fravær fra arbeid i den forbindelse. Det kommer frem i arbeidsmiljøloven § 12-9. Derfor skal også arbeidsgiver ta en slik beskjed om lovfestet permisjon (altså fravær ifm. sykt barn) fra arbeidstaker som en melding/orientering.

Det er uansett ikke farlig å søke om ulønnet permisjon ifm. sykt barn/pleiepenger dersom arbeidsgiver insisterer på dette. Så lenge permisjonen er forankret i arbeidsmiljøloven § 12-9, vil det ikke ha noe å si for dine øvrige arbeidstaker- eller trygderettigheter.

Du må ikke søke ulønnet permisjon eller gå ned i stilling på noe annet grunnlag enn den lovfestede retten til permisjon ved barns sykdom. Da risikerer du å miste inntektsgrunnlag og rettigheter. Fraværsdager ifm. sykt barn (herunder pleiepenger) er gyldig grunn til fravær fra jobb. Så lenge grunnlaget for permisjonen er forankret i arbeidsmiljøloven § 12-9, og/eller du mottar pleiepenger fra NAV, kan ikke arbeidsgiveren din kreve at du søker om permisjon av andre grunner. Arbeidsgiver kan ikke kreve at du går ned i stilling eller sier opp når du mottar pleiepenger.

Les mer om dette her.

Ta kontakt med tillitsvalgt i din bedrift dersom arbeidsgiver prøver å presse deg til å ta ulønnet permisjon på annet grunnlag enn § 12-9, eller søk hjelp hos oss i Løvemammaene.

Graderte pleiepenger

Du kan motta graderte pleiepenger dersom du kan stå noe i jobb mens barnet er i en tilsynsordning deler av, men ikke hele uken. Timeantallet barnet har tilsyn av andre summeres som regel på ukesbasis. F.eks.: Dersom barnet er i barnehage 2 av 5 dager i uken, vil du ha krav på 60% pleiepenger. Men timetallet kan også summeres på månedlig basis, dersom sykdomsbildet/tilsynsbehovet til barnet er veldig varierende. F.eks.: Dersom barnet har en kronisk lungesykdom som gjør at barnet har 1 uke fravær og deretter er 1 uke på skolen, for så å ha 2 uker fravær igjen, før en ny frisk periode, så vil man kunne beregne en gjennomsnittlig fraværsprosent og søke pleiepenger for dette.

Her kan man måtte dokumentere fravær gjennom en attest/fraværsoversikt fra barnehage/skole dersom NAV krever det, men da vil du få beskjed fra NAV om dette.

Behov for å øke pleiepengene midt i pleiepengeperioden?

Dersom du har graderte pleiepenger, men får behov for å øke prosentsatsen litt eller helt opp til 100 %, så kan du enkelt gjøre det ved å sende en melding om endringsbehovet inne på «ditt nav». Forklar hvorfor behovet har økt, hvilken periode du trenger økte pleiepenger og hvor mange prosent. Du trenger som regel ikke å sende ny pleiepengesøknad eller skaffe ny legeerklæring for dette, men skriv likevel gjerne en liten notis til NAV om å ta kontakt eller innhente flere opplysninger dersom de trenger det. 

Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal benytte meg av de graderte pleiepengene? 

Nei. Retten til permisjon grunnet sykt barn (altså, retten til lovlig fravær) er absolutt, og arbeidsgiver kan ikke nekte slik permisjon. Dette kommer frem av arbeidsmiljøloven (AML) § 12-9. Implisitt følger det at arbeidsgiver ikke kan bestemme når du må være borte fra jobb for å ta vare på barnet ditt. 

Unntak i graderingsreglene

Du kan få 100% pleiepenger selv om barnet har tilsyn av andre på dagtid dersom:

• • barnet kun er sporadisk/uregelmessig i tilsynsordningen.

• • du er mye våken på nattestid/nattevakt for eget barn og trenger den tiden barnet er i en tilsynsordning til å sove/hvile.

• • du er i beredskap mens barnet er i en tilsynsordning (f.eks. hvis barnet er i et palliativt forløp, eller kan bli akutt/livstruende sykt på svært kort tid).

Dette må i så fall komme tydelig fram i legeerklæringen.

Merk at: 

• Behovet for nattevåk kan variere fra natt til natt, men behovet må være både regelmessig og av et slikt omfang at det ikke er forenlig med å være i arbeid. Graderingen gjøres ut fra det sannsynliggjorte behovet. Det er barnets sykdomsforhold som vektlegges i vurderingen. Barnets alder alene har derfor ikke betydning.
• I noen tilfeller kan ulike former for velferdsteknologi (f.eks. kamera, alarm, dørlås osv.) gi avlastning om natten og dermed avhjelpe omsorgspersonen i behovet for nattevåk. Dersom dere benytter dere av dette, må det opplyses om til NAV.  Bruk av velferdsteknologi kan vektlegges ved graderingen av pleiepenger.
• Det må i vurderingen av gradering grunnet beredskap vektlegges hvilke hendelser som kan oppstå om omsorgspersonen ikke er i beredskap, og hvor sannsynlig og hyppig det er at de oppstår. 

Ved tvil om behov for nattevåk og beredskap kan NAV etterspørre opplysninger fra omsorgspersonen. Opplysningene fra omsorgsperson blir vektlagt i den grad de stemmer overens med sakens øvrige opplysninger. Dvs. at opplysningene man gir til NAV må kunne underbygges/bekreftes av de medisinske opplysningene fra legen, og eventuelt annen dokumentasjon. F.eks.: Dersom man mener å ha nattevåk pga. ustabilt blodsukker, må en legeerklæring eller eventuell utskrift av målinger faktisk vise dette. Eller, dersom man mener at barnet har ustabil oksygenmetning eller annen funksjon som akutt kan svikte/forverres, og som krever umiddelbar nærhet fra foreldre, så må også legeerklæringen si noe om dette og/eller det må kunne bekreftes fra bhg./skole/jobb at foreldre hyppig «rykker ut» og har fravær ifm. slike hendelser.

Lønnsøkning

Dersom man er på pleiepenger over lenger tid og utbetalingen gjøres direkte fra NAV, vil man ikke automatisk få lønnsøkning. 

Det er bestemmelsen i Folketrygdlovens § 9-15 andre ledd som avgjør når det skal fastsettes et nytt inntektsgrunnlag (inntekstberegning) Hovedregelen er at det skal være et opphold på minst 4 uker for at det kan fastsettes nytt inntektsgrunnlag. Bestemmelsen i ftrl. 9-15 annet ledd siste setning, gir unntak for at oppholdet må vare i minst 4 uker for ny beregning, dersom du har fått endret inntekt. Det er altså fortsatt et krav om opphold, men det kan være under 4 uker dersom vedkommende har fått ny inntekt. Dette gjelder både når stønadsmottakerens inntekt blir lavere eller høyere.  

Det er ikke gitt noen nedre grense for hvor lenge oppholdet må være, men det er en forutsetning at oppholdet er reelt – dvs. at mottaker faktisk har begynt å jobbe og fått en reell endret inntekt for at de skal få et nytt inntektsgrunnlag.

For å få med seg lønnsøkning må man også:

• Avslutte pleiepengeperioden
• Jobbe 
• Søke pleiepenger på nytt (ny søknad, ny periode)
• Arbeidsgiver må sende inn ny inntektsmelding
• Dersom legeerklæringen man har brukt tidligere fortsatt er gyldig, så kan denne brukes igjen i ny søknad

NB! For dere som får forskuttert pleiepenger fra arbeidsgiver (altså utbetalt lønn som vanlig), gjelder ikke dette. Men, merk at arbeidsgiver står fritt til kun å utbetale det de får refundert fra NAV i både lønn og feriepenger.

Se ellers vedlagte brev fra NAV under.

Sporsmål-om-beregning-av-pleiepenger-ved-ny-fastsetting-av-inntekt

Kan jeg gå opp i lønn i den delen jeg står i jobb når jeg mottar graderte pleiepenger? 

Det er til enhver tid skjæringstidspunktet for inntektsberegningen som er gjeldende. Det vil si at så lenge du har sammenhengende pleiepengeperioder (dvs. ingen opphold mellom pleiepengeperioder), så vil inntektsberegningen forbli den samme som ved beregningen gjort ved innvilgelse av den første pleiepengeperioden, selv om du gjerne går opp i lønn underveis. Det betyr også at dersom du har sammenhengende pleiepengeperioder og jobber gradert, så vil du risikere trekk i pleiepenger/tilbakemeldingskrav for alt du tjener over inntektsberegningen fastsatt ved skjæringstidspunktet.

Kan jeg jobbe ekstra når jeg mottar pleiepenger? 

Nei, ikke uten å bli avkortet tilsvarende i pleiepengeutbetalingen. Dersom du ikke varsler NAV om ekstra jobb/inntekt, og NAV ikke fanger opp den ekstra inntekten din fra a-registeret, risikerer du på et senere tidspunkt å få tilbakebetalingskrav. I verste fall kan du risikere tiltale/straff, dersom beløpet du har fått for mye utbetalt overstiger en viss størrelse. 

Bytte jobb

Du kan fint bytte jobb mens du mottar pleiepenger. 

Merk også her at det til enhver tid er det såkalte skjæringstidspunktet for inntektsberegningen som er gjeldende. Det vil si at så lenge du har sammenhengende pleiepengeperioder, så vil inntektsberegningen forbli den samme som ved beregningen gjort ved innvilgelse av pleiepenger i første periode, selv om du gjerne går opp i lønn i ny jobb. Det betyr også at dersom du har sammenhengende pleiepengeperioder og f.eks. begynner å jobbe gradert i ny jobb, så vil du risikere trekk i pleiepenger/tilbakemeldingskrav for alt du tjener over inntektsberegningen fastsatt ved skjæringstidspunktet.

For å få ny inntektsberegning, se avsnitt om lønnsøkning over.

NB! For dere som får forskuttert pleiepenger fra arbeidsgiver (altså utbetalt lønn som vanlig), gjelder ikke dette. Men, merk at arbeidsgiver står fritt til kun å utbetale det de får refundert fra NAV i både lønn og feriepenger.

Oppsigelse

Du mister ikke pleiepenger selv om arbeidsforholdet opphører, så fremt man ikke selv avslutter pleiepengene.

Kravet om saklig grunn for oppsigelse er regulert i arbeidsmiljøloven § 15-7:

«En arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold.»

Arbeidsmiljøloven § 12-9 femte ledd, sier følgende:

«Arbeidstaker som er i permisjon etter denne bestemmelsen, har rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling. En oppsigelse som begrunnes i at arbeidstaker har vært i permisjon etter denne paragrafen, er ugyldig.»

Dette betyr at:

• du har stillingsvern mens du er i permisjon
• en oppsigelse kan ikke begrunnes i permisjonen
• en slik oppsigelse vil være ugyldig

Hva hvis arbeidsgiver bruker «andre grunner»?

Dersom arbeidsgiver forsøker å si deg opp kort tid etter eller under permisjonen, med en annen begrunnelse (f.eks. «driftsmessige forhold»), vil det kunne:

• utløse omvendt bevisbyrde (AML § 15-7)
• være sterkt mistenkelig og må bevises å ikke være knyttet til permisjonen

Omsorgsstønad påvirker

Omsorgsstønad påvirker pleiepengene. 

Omsorgsstønad defineres som pensjonsgivende inntekt og tas med i NAVs vurdering av arbeidsevne, noe som igjen betyr en tilsvarende avkorting i pleiepengene. 

Fra 1. januar 2025 vil alle søknader om pleiepenger vurderes etter «ny praksis», der omsorgsstønad og/eller fosterhjemsgodtgjørelse vil medregnes i vurderingen av arbeidsevne når retten til pleiepenger/inntektsgrunnlag skal vurderes. 

Løvemammaene har bedt departementet om en redegjørelse for gjeldende praksis, og dere finner svaret på dette nederst i dette skrivet. 

Videre har vi vurdert hvilke løsninger som kan være aktuelle. Merk at dette er ikke juridiske råd, men betraktninger vi har gjort oss basert på den nylige lovtolkningen fra departementet.

• • Dere kan undersøke om det er mulig å flytte omsorgsstønaden over på partner, dersom dere har en, og dersom partner ikke mottar pleiepenger eller annen trygd.

• • Dersom dere har inntekt under 6G og det ikke lar seg gjøre å flytte omsorgsstønaden over til partner, kan dere vurdere om dere skal la omsorgsstønaden inngå i beregningen av inntektsgrunnlaget for pleiepenger (siden departementet har definert omsorgsstønad som pensjonsgivende inntekt), og dermed si fra dere stønaden hos kommunen. På den måten vil ikke pleiepengene avkortes og dere «beholder» omsorgsstønaden, bare at den da vil være bakt inn i pleiepengene (inntil 6G). Merk da andre krav til ny inntektsberegning under lønnsøkning, og eventuell risiko dette medfører.

• • Dersom dere har inntekt over 6G, det ikke lar seg gjøre å flytte omsorgsstønaden over til partner og det er NAV som utbetaler pleiepengene, så bør dere vurdere hvorvidt dere skal pådra dere dobbelt tap. Fordi man vil ikke bare tape lønnen som overskrider 6G, da 6G er maks som NAV dekker, men i tillegg vil man risikere at pleiepengene avkortes ytterligere det man mottar i omsorgsstønad. Kanskje kan dere gå i dialog og høre om arbeidsgiver kan forskuttere pleiepengene.

• • Dersom pleiepengene forskutteres fra arbeidsgiver i sin helhet, uavhengig av G, så vil som regel ikke omsorgsstønaden innvirke på dette, med mindre arbeidsgiver slutter å forskuttere, eller velger å kun forskuttere den summen de får refundert fra NAV.

Fødsel før uke 33

Ved fødsel før svangerskapsuke 33 forlenges foreldrepengeperioden tilsvarende antallet dager fra fødselsdatoen til og med dagen før termindatoen. 

Hvis du har foreldrepenger når barnet blir født prematurt, og du ikke søker pleiepenger får du like lang periode. Men, selv om du har foreldrepenger kan det være viktig å søke pleiepenger fordi:

• • Hvis du har 80 % dekningsgrad i foreldrepenger, og du søker om pleiepenger vil du få 100 % pleiepenger.

• • Hvis du har foreldrepenger og du søker om pleiepenger kan det føre til at du får mer feriepenger til neste år. Det avhenger av hvor lenge du har pleiepenger. Du kan opptjene feriepenger av opptil 12/15 uker av foreldrepenger (avhengig av dekningsgrad) pluss opptil 12 uker av pleiepenger for hvert kalenderår.

Foreldrepermisjon

Når barnet er innlagt på sykehus, kan du få pleiepenger frem til barnet er skrevet ut av sykehuset og foreldrepengene starter. Hvis du allerede har foreldrepenger, blir de som hovedregel utsatt like lenge som barnet er innlagt. Du behøver ikke å søke om å utsette foreldrepengene. De fortsetter automatisk når perioden med pleiepenger er over.

Hvis barnet får behandling og oppfølging i hjemmesykehus, regnes også barnet som innlagt. Her gjelder også hjemmebesøk av Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste (NAST).

Dersom behovet for pleiepenger fortsatt er til stede etter utskrivelse fra sykehus/hjemmesykehus/NAST, kan du utsette foreldrepermisjonen tilsvarende. Du trenger ikke å søke om det, og foreldrepengene starter da automatisk når pleiepengeperioden er slutt. Men – vær obs på at foreldrepermisjonen må være brukt opp innen barnet er 3 år gammelt.

Det er også viktig å være klar over at det er ulike regler som gjelder ang. utsettelse av foreldrepermisjon, avhengig av om barnet ditt ble født før eller etter ny ordning trådte i kraft.

For barn født 30. september 2021 eller tidligere:
Hvis du mottar pleiepenger, får du ikke disse foreldrepengedagene igjen senere.

For barn født 1. oktober 2021 eller senere:
Hvis du mottar pleiepenger trenger du ikke å søke utsettelse på foreldrepengene dine. De starter automatisk når pleiepengeperioden er slutt.

Les mer om foreldrepermisjon her.

Ferie

Feriepenger

Feriepengene man får hvert år beregnes ut fra lønnen i opptjeningsåret, altså forrige år. Når man mottar pleiepengene direkte fra NAV, får man utbetalt 10,2 % feriepenger av de 12 første ukene i pleiepengeperioden forrige år. Feriepengene fra NAV utbetales til vanlig i midten/slutten av mai.

Får du utbetalt lønn direkte fra arbeidsgiver (der arbeidsgiver får pleiepenger refundert fra NAV), er det opp til arbeidsgiver om de vil utbetale fulle feriepenger eller kun de feriepengene de får refundert av NAV. Normalt får de fleste 12 % av lønnen sin fra forrige år når de står i jobb, men dette kan man ikke kreve selv om arbeidsgiver forskutterer.

På Arbeidstilsynets sider står det følgende:

«Mange arbeidsgivere forskutterer foreldrepenger eller sykepenger til arbeidstakere og får dem refundert fra NAV. Dette gir i seg selv ikke arbeidsgiver plikt til å utbetale feriepenger av hele beløpet. For å få feriepenger av hele beløpet må det være inngått en egen avtale om det, for eksempel gjennom tariffavtale.»

Det anbefales derfor å sjekke hva tariffavtalen på arbeidsplassen din sier om feriepenger, dersom dere har dette.

Ferieavvikling

Ferieloven er streng og sier at arbeidsgiver er pliktig til å sørge for at arbeidstaker tar ut lovpålagt ferie. Arbeidsgiver kan få problemer om hen ikke følger opp denne plikten og i verste fall bli erstatningspliktig.

Man kan ikke erstatte uttak av lovfestet ferie med pleiepenger.

Arbeidsgiver kan altså pålegge deg å ta ut lovpålagt ferie. Lovpålagt ferie er 4 uker + 1 dag (25 virkedager). Arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å ta ut mer enn det. 

Arbeidsgiver kan også pålegge deg å avvikle ferie dersom virksomheten stanser driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, for eksempel under fellesferien.

Arbeidsgiver har siste ord i saken hvis arbeidsgiver og du som arbeidstaker ikke blir enige. 

Utsette ferie

Alle arbeidstakere kan inngå avtale med arbeidsgiver om å overføre 2 uker (12 dager) lovfestet ferie til neste år, ifølge ferielovens § 7 . Det er arbeidsgiver som bestemmer om det er greit at du overfører disse 12 dagene. Overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales. 

Nekte ferie

På Arbeidstilsynet sine sider står følgende: «Du kan nekte å ta ferie hvis feriepengene du har opptjent hos nåværende og/eller tidligere arbeidsgiver, ikke dekker lønnsbortfallet under ferien«. 

Ferieloven § 5 gir arbeidsgiver rett til å bestemme når ferie tas. Om man kan nekte å ta ut ferie er ikke direkte hjemlet i ferieloven, men har støtte i forarbeider til ferieloven, langvarig forvaltningspraksis og uttalelser fra faginstanser. Det vises ofte til at det ikke er meningen at arbeidstaker skal tvinges til å ta ferie uten inntekt. Dermed har det blitt en ulovfestet rett til å nekte ferie dersom man ikke har opptjent feriepenger og heller ikke får lønn under ferien.

Ferieloven har altså ingen bestemmelse som eksplisitt sier at du kan nekte ferie på grunn av manglende feriepenger, men praksis tilsier at det kan du i visse tilfeller. Det Arbeidstilsynet viser til er at du kan nekte å ta ut ferie (eller be om å få den utsatt) dersom:

• du ikke har opptjent feriepenger hos nåværende eller tidligere arbeidsgiver, og
• du ikke får lønn i ferieperioden, og
• du da vil stå uten inntekt i ferien.

Om du kan nekte å ta ut ferie avhenger med andre ord av flere faktorer, men igjen, dette er ikke en eksplisitt rett i ferieloven, så det bør uansett avklares og dokumenteres med din arbeidsgiver. 

Sykdom i ferien

Å utsette ferie pga. sykdom gjelder kun ved egen sykdom. Ferieloven gir ingen rettigheter dersom barn blir syke, og derfor må ferie avvikles som planlagt. Utsatt ferie på grunn av egen sykdom skal, på lik linje med annen ferie, avvikles i løpet av ferieåret. Dersom det ikke er tid til å avvikle ferie i løpet av året grunnet egen sykdom, blir feriedagene overført til neste ferieår. 

Ferie i utlandet

Så lenge man reiser innenfor EØS og har med barnet man mottar pleiepenger for, så trenger man i utgangspunktet ikke gi beskjed til NAV om korte opphold i utlandet.

Er du usikker på om landet du skal reise til er innenfor EØS? Da kan du trykke deg inn på denne oversikten over EØS-land. 

Hvis du skal reise til et land utenfor EØS må du gi beskjed til Nav.

Du må gi beskjed til NAV om:

• du er sammen med barnet i tiden du reiser
• hvilket land dere skal reise til
• i hvilket tidsrom dere skal være i utlandet
• du skal avvikle ferie

Når du reiser utenfor EØS og retten til pleiepenger er oppfylt i perioden, kan du få pleiepenger i maks 8 uker i løpet av en 12 måneders periode.

Ettersende dokumentasjon

Kan gjøres per post eller digitalt. Det har blitt veldig enkelt å ettersende digitalt og dette anbefales som førstevalget.

Trykk her for å komme til både digitalt og papirskjema for ettersendelse.

Du kan også bruke meldingsfunksjonen inne på ditt NAV til å kommunisere med NAV om du lurer på noe i forbindelse med ettersending.

Når barn dør

Hvor lenge du får pleiepenger etter barnet ditt dør, avhenger (dessverre) av hvor lenge du har hatt pleiepenger før barnet ditt døde.

• Du får pleiepenger i 6 uker etter barnets død dersom du har hatt pleiepenger i mindre enn 3 år
• Du får pleiepenger i 3 måneder etter barnets død dersom du har hatt 100 % pleiepenger sammenhengende i 3 år eller mer (lovfestet ferie regnes ikke som opphold i pleiepengeperioden)
• Om du begynner å jobbe litt, graderes pleiepengene deretter

Endringer

Du må alltid gi beskjed om endringer til NAV.

• • barnet blir friskt eller friskt nok til at behovet for pleiepenger opphører

• • barnet begynner eller øker tiden i tilsynsordningen

• • du begynner å jobbe igjen eller øker antall arbeidstimer, eller går opp i lønn

• • omsorgen for barnet blir overført til andre, helt eller delvis

• • du skal ha lovbestemt ferie (det kan unntaksvis være at du ikke må ta ut ferie når du mottar pleiepenger*)

• • du skal reise utenfor EØS (les mer om pleiepenger i utlandet her)

Du kan enkelt gi beskjed til NAV ved å sende melding inne på ditt NAV.

Utbetaling

Du får utbetalt pleiepenger fra enten NAV eller arbeidsgiver, avhengig av hvilken ordning du har der du jobber.

Arbeidsgiveren din bestemmer selv om de vil forskuttere pleiepengene til deg (altså utbetale pleiepengene selv og kreve refusjon fra NAV etterpå), eller ikke. Hvis arbeidsgiver ikke ønsker å forskuttere, vil du få utbetalingen direkte fra NAV. Noen arbeidsgivere er bundet av tariffavtaler som kan gi rett til forskuttering av pleiepenger i en periode. Derfor bør du selv sjekke om dette gjelder for deg og din arbeidsplass. 

Pleiepenger utbetales innen den 25. i måneden fra NAV.

Arbeidsgiver kan ikke kreve at du søker ulønnet permisjon, men de kan kreve dokumentasjon. Merk at de ikke har krav på personsensitiv informasjon om barnet ditt, så dokumentasjon kan f.eks. være en sensurert forside av vedtaket hvor kun ditt navn, varighet og prosentgrad kommer frem. Pleiepenger er gyldig/lovlig fravær fra arbeid på lik linje som sykepenger, foreldrepenger o.l. både ifølge Folketrygdlovens kapittel 9 (og 8), samt Arbeidsmiljøloven § 12. Les mer om dette her.

Lovverk

Lovverk om pleiepenger

Informasjon om pleiepenger på nav.no

Informasjon om pleiepenger til arbeidsgivere på nav.no

Rundskriv om pleiepenger

Arbeidsmiljøloven

Ferieloven

Lovverk om foreldrepenger

Informasjon om foreldrepenger på nav.no

 

Svar fra departementet

 

Her kan dere lese svaret fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet på hvordan nåværende praksis hos NAV er gjeldende forholdet mellom pleiepenger og omsorgsstønad. 

Spørsmål+om+forholdet+mellom+pleiepenger+og+omsorgsstønad

 

Dette skrivet ble sist oppdatert mars 2026.