energiøkonomisering, løvemammaene

ENERGIØKONOMISERING

Energiøkonomisering i seg selv er ikke en egen rettighet, men alle barn og unge med sykdommer/funksjonsnedsettelser har krav på et likestilt og godt liv, der en tilrettelagt hverdag med blant annet energiøkonomisering ofte vil være en nødvendighet. I dette innlegget har vi samlet informasjon om hva energiøkonomisering er, hvordan man kan tilrettelegge dette i hverdagen og gode råd å ta med seg.

Energiøkonomisering handler om å tilpasse alt av daglige aktiviteter og gjøremål etter mental og fysisk kapasitet, evne og utgangspunkt. Akkurat hva som er viktig å tilpasse avhenger av hva som gjør deg/barnet ditt syk og/eller sliten. En ting er sikkert, all aktivitet krever energi, og det kan ikke forventes at barn skal klare å energiøkonomisere selv.

Hensikten med energiøkonomisering er:

  • bruke den energien man har bevisst
  • være i aktivitet, men unngå utmattelse
  • ta pause før/når man begynner å bli sliten eller få vondt
  • få en god balanse mellom aktivitet og hvile (man hviler som regel best i rolige omgivelser, skjermet fra flest mulig sanseinntrykk)
  • få mer overskudd til positive og lystbetonte aktiviteter

Prinsippet om energiøkonomisering tar utgangspunkt i de 4 P’ene:

Prioritering:

Hva vil du/barnet bruke energien på? Det er viktig å finne en balanse mellom aktiviteter man absolutt må gjøre og lystbetonte ting.

Vi foreldre kjenner barna våre best og må prioritere for dem. Barn har som voksne noen ting de må gjøre og som krever energi. Barnehagebarn oppholder seg i en avdeling med mange andre barn med ulike behov, lyd- og aktivitetsnivå, flere voksne og ulike beskjeder, lærer stadig nye ting, har både inne- og utelek, og går gjerne på turer. Skolebarn må gå på skolen sitte i klasserom, arbeide i grupper og alene, ha gym, musikk og annet stimuli, gå på tur, samt gjøre lekser når de kommer hjem. Alt dette krever energi. Derfor er det viktig å skille på hva barna må gjøre, hva som kan vente og hva man bør droppe for at de skal ha gode dager og ikke være fullstendig utmattet om ettermiddagen.

For eksempel: Om et barn har finmotoriske utfordringer som gjør at skriving tar ekstra lang tid/er mer krevende, kan det være en idé å bruke PC til lekser eller at en voksen hjelpe barnet med selve skrivingen. Om et barn vil gå på en fritidsaktivitet eller i et bursdagsselskap, som man vet vil kreve ekstra energi, kan man tilpasse aktivitetsnivået både dagen før og etter selve fritidsaktiviteten/bursdagen. Man kan også tenke at man som forelder kan ha litt lavere terskel for å kreve mindre av barnet på dager man vet innebærer mer stimuli/energibruk. Det finnes også tilrettelagte fritidsaktiviteter i mange kommuner, som gir barn bedre forutsetning for å mestre/tåle dette (dette må man undersøke med sin kommune).

Planlegging:

Det er viktig å tenke gjennom og forberede en aktivitet før man setter i gang, og å ta det med ro før og etter en anstrengende aktivitet. Det betyr også å spre aktiviteter ut over en dag og en uke.

Vi foreldre må hele tiden tenke fram i tid. Er det en bursdag denne uka? Skal de på tur med barnehagen/klassen sin? En tur i skitrekket eller fornøyelsesparken med familien? Da må vi også legge opp uka deretter. Skjer det mye i helga, bør ukedagene være «fredet» for noen, mens andre tåler litt mer. Dette må vi foreldre vurdere. Noen barn blir fysisk slitne og det holder med en hviledag, mens andre reagerer veldig på for mange sanseinntrykk og trenger mer ro rundt seg både i dagene før og etter. Planlegging kan også innebære hvor mye tid man setter av til en aktivitet. Om 20 minutter ute på lekeplassen er nok, er det ingen vits i å strekke på tålegrensa for å være ute i en halvtime. Planlegging betyr ikke nødvendigvis begrensning, men heller at barnet får oppleve mye nettopp fordi man planlegger.

For eksempel: Skal man en tur i klatrepark eller på kino en lørdag, kan fredag og søndag være rolige dager uten ekstra planer. På den måten kan barnet få oppleve moro uten at det går på bekostning av den fysiske eller psykiske helsen. I fornøyelsesparker kan man få «vis hensyn»-bånd slik at man unngår å bruke unødvendig energi på å stå i kø.

Plassering:

Hva er den beste arbeidsstillingen for denne aktiviteten? Hvor kan du best plassere de tingene du trenger for å kunne utføre aktiviteten, eller når du ikke bruker disse?

Det finnes mange måter å hjelpe barn med ulike funksjonsnedsettelser på når det gjelder energibesparende plassering. Hjelpemidler er nøkkelordet! Det kan være bruk av vogn eller rullestol som brukes i dårlige perioder, eller forebyggende for å spe ut energien barnet har. Vogn eller rullestol (eller andre rullende hjelpemidler) er gode for å spare energi til barn som har gangvansker, nedsatt lungekapasitet, hjertesykdom, revmatiske lidelser, muskelsykdommer o.l. Det er ikke et hjelpemiddel kun for dem som ikke kan gå! For noen er korte eller lengre avstander utfordrende. Noen trenger korte pauser for å hente seg inn, noen må sitte i hjelpemiddelet hele strekningen, men for andre er det et godt hjelpemiddel for å skjerme seg fra inntrykk. Andre gode hjelpemidler innen plasseringsfeltet er tilpassede bilstoler, hjelpemotor på sykkel, arbeidstoler og hvilestoler hjemme og på skolen, men også mindre tiltak som lyddeming, krakker i ulik høyde på badet, lysskjerming eller sensorisk belysning, herunder filterbriller og/eller skikkelige solbriller fra optiker for barn med f.eks. migrene eller lyssensitivitet, for urolige barn kan fidget-ting bidra til å dempe uroen, mens enkle tiltak som å kjøpe sko som er høye på ankelen vil gi god støtte når barnet går.

For eksempel: Dersom man skal gå på tur med en gøyal lekeplass som mål, kan barnet bruke hjelpemiddelet i på selve turen og dermed spare energien til oppholdet på lekeplassen for å få mest mulig ut av opplevelsen. Eller, dersom barnet blir urolig av mye inntrykk, kan et hvilerom med sakkosekk eller hvilestol og innlagte pauser være gunstig i barnehagen/skolen. På skolen kan man også få tilpassede arbeidsstoler og underlag som kan være energibesparende for barna. På lange bilturer kan man bruke nakkestøtte til større barn og pakke i myke bagger som man plasserer under føttene til barna i baksetet. På den måten henger ikke beina rett ned og baggen blir som en fotstøtte.

Pauser:

Det er viktig å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile (aktivitetsavpasning), og å ta pauser før man blir ordentlig sliten eller vond. Da tar det kortere tid å hente seg inn igjen.

Små barn trenger hjelp til å regulerer seg selv – dette klarer de ikke selv. Vi voksne må derfor tilpasse, tilrettelegge og legge inn pauser for dem. Flere korte pauser i løpet av dagen gir barna bedre forutsetninger for å opprettholde energien, og dermed også lære mer og bedre, samt delta i sosiale settinger på en positiv måte. En pause kan være å lese bok/lydbok, være inne et friminutt med en venn, se på iPad eller spille spill, ligge i sakkosekk i et rom med dempet belysning, og evt. høre på rolig musikk. Bygge Lego, pusle eller sortere farger kan f.eks. være fint for barn med særinteresser eller som kobler av når de får en konkret aktivitet. Å leke i eget rom uten andre barn en liten stund, få massasje/strykes på eller bare sove kan også være gode pauser.

Obs! Hyperaktivitet kan være et tegn på at barna er overstimulert eller at barna er veldig slitne. Hyperaktivitet betyr ikke nødvendigvis at de har mye energi, men kanskje at de faktisk går på sparebluss og ikke vet hvordan de skal «regulere seg ned». Derfor er det så viktig at foreldre (og andre voksne omsorgspersoner rundt barnet) sørger for voksenstyrte pauser, slik at barnet får en god dag hele dagen.

Ergoterapeut:

Ergoterapeuter har fagkunnskap innen dette feltet og kan kontaktes for råd og hjelp til å finne riktige hjelpemidler og tiltak i hverdagen.

Les mer om hva ergoterapeuten kan hjelpe med her.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen