Energiøkonomisering

Energiøkonomisering er ikke en egen rettighet, men mange barn og unge med sykdom eller funksjonsvariasjoner har behov for tilrettelegging for å kunne delta i hverdagsliv, lek, læring og fritidsaktiviteter på best mulig måte. Energiøkonomisering handler om å bruke kreftene på en måte som gjør at barnet både klarer nødvendige aktiviteter og samtidig har overskudd til aktiviteter som skaper glede, mestring og livskvalitet.

Energiøkonomisering og aktivitetsprioritering handler om å tilpasse hverdagen etter barnets fysiske, psykiske og kognitive kapasitet. Hva som er nødvendig å tilrettelegge vil variere fra barn til barn. Smerter, utmattelse, pustevansker, sanseutfordringer, nevrologiske utfordringer, muskelsvakhet eller andre helseutfordringer kan gjøre at energien må disponeres på en annen måte enn hos jevnaldrende.

Barn trenger ofte hjelp fra voksne til å kjenne egne grenser, planlegge aktiviteter og legge inn nødvendige pauser. Hvor mye støtte som er nødvendig vil variere med alder, modenhet og funksjonsnivå

Hensikten med energiøkonomisering

Hensikten med energiøkonomisering er å:

bruke den energien man har mest mulig hensiktsmessig
forebygge utmattelse og symptomforverring
finne en god balanse mellom aktivitet og hvile
legge inn pauser før energilagrene er tomme
skape overskudd til det som oppleves viktig og meningsfylt
bidra til økt deltakelse, mestring og livskvalitet

Prinsippene for energiøkonomisering (de fire P´ene)

Prioritering:

Hva er viktigst å bruke energien på?

Hverdagen består ofte av aktiviteter vi må gjøre, aktiviteter vi bør gjøre og aktiviteter vi ønsker å gjøre. Når energien er begrenset, blir det ekstra viktig å prioritere. Foreldre og andre omsorgspersoner har ofte en viktig rolle i å hjelpe barnet med å fordele energien gjennom dagen og uka. Målet er ikke bare at barnet skal klare nødvendige oppgaver, men også ha overskudd til aktiviteter som gir glede, mestring og sosial tilhørighet. For noen barn kan slike «påfyllsaktiviteter» være tid med venner, gaming, hobbyer, kreative aktiviteter, lesing eller fritidsaktiviteter. Hva som gir energi varierer fra barn til barn.

Det er også viktig å finne balansen mellom selvstendighet og energibruk. Noen ganger er det viktig at barnet bruker energi på oppgaver som gir mestring og læring. Andre ganger kan det være hensiktsmessig at voksne bistår mer, slik at kreftene kan brukes på andre viktige aktiviteter.

Planlegging:

God planlegging kan bidra til at barnet klarer mer og samtidig blir mindre slitent.

Planlegging handler om å tenke gjennom aktiviteter på forhånd, legge inn hvile og spre krevende aktiviteter utover dagen eller uka. Det er viktig å se helheten. En aktivitet på mandag kan påvirke energinivået både tirsdag og onsdag.

Noen barn fungerer best tidlig på dagen, andre senere. Mange aktiviteter kan også tilpasses når de gjennomføres og hvor lenge de varer. Det viktigste er ikke nødvendigvis å gjøre mindre, men å planlegge slik at barnet får brukt energien på en måte som fungerer over tid.

For eksempel: Skal barnet på bursdag, fritidsaktivitet eller en familietur i helgen, kan det være nyttig å holde dagene før og etter roligere. På den måten kan barnet få deltatt uten at aktiviteten går på bekostning av helse og trivsel.

Plassering og hjelpemidler:

Hvordan omgivelsene er organisert kan ha stor betydning for hvor mye energi barnet bruker.

Hjelpemidler handler ikke nødvendigvis om hva barnet ikke klarer, men om å bruke energien smartere. Målet er ofte å spare krefter til aktiviteter som betyr mest for barnet.

Eksempler på energibesparende tiltak kan være:

vogn, manuell eller elektrisk rullestol ved lengre avstander
hjelpemotor på sykkel
tilpassede arbeidsstoler
hvilestol eller sakkosekk
støttende bilstoler eller nakkestøtter
lyddempende tiltak
lysskjerming eller filterbriller
småhjelpemidler på kjøkken og bad
tilpassede arbeidsplasser hjemme, i barnehage eller på skolen

Hva er den beste arbeidsstillingen for denne aktiviteten? Hvor kan du best plassere de tingene du trenger for å kunne utføre aktiviteten, eller når du ikke bruker disse?

Et hjelpemiddel skal ikke nødvendigvis erstatte aktivitet, men kan gjøre det mulig å delta mer i de aktivitetene barnet ønsker og har glede av.

For eksempel: Dersom man skal gå på tur med en gøyal lekeplass som mål, kan barnet bruke hjelpemiddelet i på selve turen og dermed spare energien til oppholdet på lekeplassen for å få mest mulig ut av opplevelsen. Eller, dersom barnet blir urolig av mye inntrykk, kan et hvilerom med sakkosekk eller hvilestol og innlagte pauser være gunstig i barnehagen/skolen. På skolen kan man også få tilpassede arbeidsstoler og underlag som kan være energibesparende for barna. På lange bilturer kan man bruke nakkestøtte til større barn og pakke i myke bagger som man plasserer under føttene til barna i baksetet. På den måten henger ikke beina rett ned og baggen blir som en fotstøtte.

Pauser:

Pauser er en viktig del av energiøkonomisering. Mange opplever at det er lettere å forebygge utmattelse enn å hente seg inn igjen etterpå.

Det er viktig å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile (aktivitetsavpasning), og å ta pauser før man blir ordentlig sliten eller vond. Da tar det kortere tid å hente seg inn igjen.

Små barn trenger hjelp til å regulere aktivitetsnivået sitt. Voksne må derfor ofte legge til rette for pauser gjennom dagen.

En pause kan for eksempel være:

å sove eller bare hvile
å lese bok eller høre lydbok
å bygge Lego eller pusle
å ligge i sakkosekk eller hvilestol
å være i et stille rom med dempet belysning
å spille spill eller bruke nettbrett i en begrenset periode
å være alene en liten stund

Hos noen barn kan økt uro, impulsivitet eller høyt aktivitetsnivå være tegn på overstimulering, stress eller utmattelse. Det er derfor viktig å se barnets reaksjoner i sammenheng med den totale belastningen gjennom dagen og uka.

Energiøkonomisering i barnehage og skole

Energiøkonomisering kan også være en viktig del av tilretteleggingen i barnehage og skole.

For noen barn kan dette innebære:

ekstra pauser
adgang til hvilerom
redusert belastning enkelte dager
alternative arbeidsformer
bruk av hjelpemidler
tilpasning av lekser og skolearbeid
skjerming fra støy eller sanseinntrykk ved behov

God dialog mellom foresatte, barnehage/skole og aktuelle fagpersoner er ofte viktig for å finne gode løsninger.

Ergoterapeut

Ergoterapeuter har særlig kompetanse på energiøkonomisering, aktivitetsprioritering, tilrettelegging og hjelpemidler.

Ergoterapeut kan bidra med kartlegging av energibruk i hverdagen, råd om energiøkonomisering, vurdering av hjelpemidler og forslag til tilrettelegging hjemme, i barnehage, på skole og i fritidsaktiviteter.

Les mer om hva ergoterapeuten kan hjelpe med her.