Grunnstønad Søknad NAV Sykdom

GRUNNSTØNAD

Grunnstønad er en ytelse fra NAV som skal dekke opp for ekstra utgifter man har pga. sykdom, skade eller andre funksjonsnedsettelser som friske personer ikke har. Det må være løpende utgifter, altså utgifter man har hver måned, og behovet må være varig.

Det kan være på grunn av kosthold (f.eks. dersom man har cøliaki og må følge en streng medisinsk diett), slitasje på klær, sko, sengetøy etc., drift av tekniske hjelpemidler, servicehund, proteser, støttebandasjer og lignende, og noe for transport.

Krav til grunnstønad:

  • Sykdom, skade, funksjonsnedsettelse som medfører ekstra kostnad
  • Behovet må være varig, minst 2-3 år
  • Utgiftene må tilsvare minst sats 1 på kr. 686,-
  • Det må være løpende utgifter i hverdagen
  • Legeerklæring
  • Andre uttalelser, f.eks. fra PPT, barnehage/skole eller BUP (slike uttalelser kan være nyttige for å belyse årsakssammenheng og nødvendighet ved ekstrautgiftene man har)
  • Dokumentasjon på ekstrautgifter


NB! Utgifter man får dekket av Helfo og reiseutgifter som dekkes av Pasientreiser kan ikke medregnes i søknad om grunnstønad. Tid man f.eks. bruker på å handle og lage spesialmat kan heller ikke medregnes, da dette går under hjelpestønad.

Periodevise ekstrautgifter regnes også som varige dersom de er stadig tilbakevendende over lengre tid eller dersom personen antas å dø innen det er gått 2 år.

Forskjellen på grunnstønad og hjelpestønad:
Grunnstønad = ekstra penger man bruker sammenlignet med funksjonsfriske
Hjelpestønad = ekstra tid man bruker sammenlignet med funksjonsfriske

Det er for mange vanskeligere å få innvilget grunnstønad enn hjelpestønad, selv om satsene for grunnstønad er mye lavere. Dette skyldes det strenge dokumentasjonskravet. For å søke om grunnstønad må man dokumentere ekstrautgifter med kvitteringer for 3 måneder tilbake i tid. Det er også mulig å lage en tabell (f.eks. i Excel) hvor man sannsynliggjør ekstrautgiftene, dersom man ikke har kvitteringer. Det kreves egne skjema for transport (NAV 06-03.12) og slitasje på tøy (NAV 06-03.11).

Slitasje på tøy og klær:

Dersom slitasje på alt av tøy og klær er nødvendig for dere å få dekket, vil det bety at dere må samle kvitteringer på det dere må kjøpe nytt i løpet av 3 måneder. I tillegg vil vi tipse dere om at det er lurt å ta bilder av det tilgrisede/ødelagte tøyet, samt bruke litt tid på å sette opp en sammenligning på hvor mye som slites og vaskes utover normalen for barnets alder og forventet funksjonsnivå. Hyperkinetiske lidelser som f.eks. ADHD med hyperaktivitet gir automatisk rett til grunnstønad og krever ikke dokumentasjon av ekstrautgifter.

Transportutgifter:

De ekstra transportutgiftene må være nødvendige pga. sykdom/skade, altså utgifter man ikke hadde hatt dersom man var funksjonsfrisk. Ekstrautgiftene kan være i form av utgifter til drosje, privat kjøring som for eksempel familie og venner står for, drift av egen bil eller unntaksvis økt bruk av offentlig kommunikasjon. Grunnstønad kan gis både til reiser knyttet til skole/arbeid, opplæring, handling og til bedring av den alminnelige funksjonsevne.

Fordyret kosthold:

I alle saker som gjelder et fordyret kosthold på grunn av diett, er det et absolutt krav at diagnosen er fastsatt av relevant spesialist. I saker som gjelder matvareintoleranse/allergi er det et absolutt vilkår at diagnosen er fastsatt av spesialavdeling/poliklinikk eller av praktiserende spesialist med allergologisk kompetanse.

Personer med cøliaki gis automatisk rett til grunnstønad og trenger ikke å dokumentere kostnader av fordyret kosthold.

Andre diagnoser som gir automatisk rett til grunnstønad pga. ekstrautgifter til diett er cystisk fibrose, non-cøliaki glutenintoleranse, samt fenylketonuri (PKU/Føllings sykdom), tyrosinemi og andre medfødte stoffskiftesykdommer som behandles med proteinreduserte dietter.

Hvilken automatiske sats som gis varierer ut fra diagnose og alder.

Epilepsi og behov for ketogen diett kan utløse rett til grunnstønad, men krever dokumentasjon fra lege og ernæringsfysiolog. Dette står nærmere beskrevet i rundskrivet.

Laktoseintoleranse og melkeproteinallergi gir ikke alene rett på grunnstønad.

Psoriasis og eksem:

Før 2019 fikk man sjeldent grunnstønad på bakgrunn av hudsykdommer som psoriasis, eksem og iktyose, mens det nå er mulig i større grad. Dokumentasjon som kreves utover ekstrautgifter og legeerklæring er informasjon fra legen om hvordan hudlidelsen karakteriseres, hvor store områder av kroppen som er affisert og hvor på kroppen, hvordan hudlidelsen behandles og om det er sesongvariasjoner.
For dekning av utgifter til reseptfrie salver, kremer og oljer se bidragsordningen hos Helfo.

SIFO

NAV tar utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett. Dette budsjettet er basert på gjennomsnittlig forbruk for personer i ulike aldre, også barn og unge. F.eks. vil gjennomsnittsforbruket på mat til en 4-åring være lavere enn forbruket til en 16-åring, og det er også forskjeller mellom kjønnene. Samtidig vil det også være mer normalt at en 4-åring sliter mer på klær enn en 17-åring. Alt dette spiller en rolle i utmåling og vurdering av grunnstønad.
Vi anbefaler dere å benytte dere av SIFOs kalkulator før dere søker. På den måten får dere se om differansen er stor nok til å motta grunnstønad, nettopp fordi det er beløpet utover gjennomsnittlig kostnad som man kan få dekket.

Verdt å merke seg

  • Noen diagnoser gir automatisk rett til grunnstønad, som f.eks. cystisk fibrose, hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, og hold av servicehund (må være godkjent av servicehundutvalget). Hvilke diagnoser dette gjelder står nærmere beskrevet i rundskrivet.
  • Når det gjelder tekniske hjelpemidler vil dette ofte dreie seg om strøm til drift av elektriske hjelpemidler som rullator, seng, respirator, oksygenkonsentrator, sansestimulerende lys og lignende apparater, samt vaskemaskin og tørketrommel ved hyppig vask av klær og tøy. Som regel kommer man ikke opp i sats 1 på strøm alene, men sammen med andre ekstrautgifter vil man kunne nå opp.
  • Det er ingen nedre aldersgrense for grunnstønad. Det er heller ingen øvre aldersgrense, foruten når det gjelder ekstrautgifter til transport.
  • Ekstrautgifter til blekkpatroner, ark og lamineringsark kan også gi grunnlag for grunnstønad.
  • Det er alfa omega å legge ved kvitteringer for 3 mnd. med ekstrautgifter dersom diagnosen ikke gir automatisk rett til grunnstønad!
  • Retten til grunnstønad faller bort når man oppholder seg i en institusjon (barnebolig, avlastningsbolig, innlagt på sykehus etc.) i mer enn 3 måneder. Man kan likevel få grunnstønad under oppholdet dersom man har spesielle personlige ekstrautgifter som faller utenfor forpliktelsene til institusjonen/boligen.
  • Alltid klag på avslag! Om du ikke orker å skrive en lang klage, så anbefaler vi likevel å klage og henvise til informasjon i søknaden.

Relevant informasjon og lovverk:

Søknadsskjema for grunnstønad

Satser

Folketrygdloven

Rundskriv om grunnstønad

Mer om grunnstønad

Utdrag fra rundskrivet:

Om tekniske hjelpemidler
“Behandlingshjelpemidler innvilget etter folketrygdloven kapittel 10 kan omfattes av begrepet «tekniske hjelpemidler», og vil derfor falle innenfor grunnstønadsordningen. Det vises til TRR-2017-2616, hvor Trygderetten uttaler at det må foretas en konkret vurdering av om de aktuelle hjelpemidlene er å anse som «tekniske hjelpemidler», uavhengig av om disse også bidrar til behandling av sykdomstilstanden.”

Om ketogen diett
Det må foreligge dokumentasjon og beskrivelse fra spesialist om følgende:

  • medikamentell behandling har vært grundig utprøvd uten tilstrekkelig effekt eller at medikamentell behandling ikke kan benyttes pga bivirkninger
  • ketogen diett har gitt betydelig reduksjon av anfallsfrekvens
  • utredning og behandlingsutprøving er gjennomført i spesialsykehus/spesialavdeling
  • regelmessig kontroll/oppfølging skjer ved hjelp av personell med spesialkompetanse.

Det må også foreligge beskrivelse av dietten fra ernæringsfysiolog.

Ved søknad om grunnstønad må utgifter til mat dokumenteres. Utgifter til nødvendige kosttilskudd medregnes.”

Generelt ang. diett
“Ekstrautgifter ved fordyret kosthold på grunn av diett gir i likhet med andre utgifter kun rett til grunnstønad dersom de er nødvendige. Ved vurderingen av hvilke ekstrautgifter som er nødvendige legges det avgjørende vekt på om dietten er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Dersom det er vanskelig å fastslå hvorvidt dietten er alminnelig anerkjent i medisinsk praksis, må det foretas en vurdering der det tas hensyn til alvorlighetsgraden av den aktuelle sykdommen, risikoen for komplikasjoner som svekker ernæringen, sammen med sannsynligheten for at dietten lindrer plagene. Vurderingen må baseres på uttalelse fra spesialavdeling/poliklinikk eller praktiserende spesialist med allergologisk kompetanse.”

Drift av egen bil
“Grunnstønad til drift av egen bil ytes bare dersom det i dag faktisk er en ekstrautgift, sammenliknet med tidligere eller friske i samme situasjon og kun der lidelsen medfører at det ikke er rimelig å vente at han kan gå den aktuelle strekningen, bruke offentlige transportmidler (der slike finnes) eller bruke andre transportmidler. Selv om medlemmet bruker egen bil, kan utgiftene til drift av bilen bare legges til grunn dersom bil faktisk er det billigste aktuelle transportalternativet. Dersom det f.eks. viser seg at drosje er et billigere – og samtidig hensiktsmessig – transportalternativ, skal man se bort fra bilutgiftene og legge til grunn de utgiftene medlemmet ville ha hatt ved bruk av drosje.”

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen