Grunnstønad

Grunnstønad er en ytelse fra NAV som skal dekke opp for ekstra utgifter man har pga. sykdom, skade eller andre funksjonsvariasjon som friske personer ikke har. Det må være løpende utgifter, altså utgifter man har hver måned, og behovet må være varig.

Det kan være på grunn av fordyret kosthold ved bestemte diagnoser, slitasje på klær og sengetøy, drift av tekniske hjelpemidler, godkjent servicehund eller førerhund og nødvendige transportutgifter.

Krav til grunnstønad

Sykdom, skade, funksjonsvariasjon som medfører ekstra kostnad
Behovet må være varig, minst 2-3 år
Utgiftene må tilsvare minst sats 1
Det må være løpende utgifter i hverdagen
Det er ingen aldersgrense for å få grunnstønad
Grunnstønaden dekker ikke utgifter til medisiner
Dokumentasjon på ekstrautgifter
Du må være medlem i folketrygden

Utgifter man får dekket av Helfo og reiseutgifter som dekkes av Pasientreiser kan ikke medregnes i søknad om grunnstønad. Tid man f.eks. bruker på å handle og lage spesialmat kan heller ikke medregnes, da dette går under hjelpestønad.

Periodevise ekstrautgifter regnes også som varige dersom de er stadig tilbakevendende over lengre tid eller dersom personen antas å dø innen det er gått 2 år.

Forskjellen på grunnstønad og hjelpestønad:

Grunnstønad = nødvendige løpende ekstrautgifter som skyldes sykdom, skade eller funksjonsvariasjon

Hjelpestønad = behov for privat pleie, tilsyn og omsorg utover det som er vanlig for alder

Det er for mange vanskeligere å få innvilget grunnstønad enn hjelpestønad, selv om satsene for grunnstønad er mye lavere. Dette skyldes det strenge dokumentasjonskravet. Det er ofte nyttig å samle kvitteringer over flere måneder. Ekstrautgiftene kan også dokumenteres eller sannsynliggjøres gjennom oversikter, beregninger og annen relevant dokumentasjon. Det er også mulig å lage en tabell (f.eks. i Excel) hvor man sannsynliggjør ekstrautgiftene, dersom man ikke har kvitteringer.

Det kreves egne skjema for transport (NAV 06-03.12) og slitasje på tøy (NAV 06-03.11).

Det er 6 satser for grunnstønad:

Her finner dere en oversikt over hva de ulike satsene utgjør.

Slitasje på tøy og klær

Dersom slitasje på alt av tøy og klær er nødvendig for dere å få dekket, vil det bety at dere må samle kvitteringer på det dere må kjøpe nytt i løpet av 3 måneder. I tillegg vil vi tipse dere om at det er lurt å ta bilder av det tilgrisede/ødelagte tøyet, samt bruke litt tid på å sette opp en sammenligning på hvor mye som slites og vaskes utover normalen for barnets alder og forventet funksjonsnivå.

Barn under 18 år med hyperkinetiske forstyrrelser, som ADHD med uttalt hyperaktivitet, kan ha rett til grunnstønad sats 1 for ekstra klesslitasje. Den hyperaktive atferden må være dokumentert fra lege.

Tekniske hjelpemidler

Man kan få stønad til strømutgifter til elektriske hjelpemidler, som for eksempel seng og rullestol, batterier til høreapparat, utgifter til cochlea implantat og trygghetsalarm.

Transportutgifter

Grunnstønad kan gis både til reiser knyttet til skole/arbeid, opplæring, handling og til bedring av barnets funksjon.

De ekstra transportutgiftene må være nødvendige pga. sykdom/skade, altså utgifter man ikke hadde hatt dersom man var funksjonsfrisk. Ekstrautgiftene kan være i form av utgifter til drosje, privat kjøring som for eksempel familie og venner står for, drift av egen bil eller unntaksvis økt bruk av offentlig kommunikasjon.

Fordyret kosthold

I alle saker som gjelder et fordyret kosthold på grunn av diett, er det et absolutt krav at diagnosen er fastsatt av relevant spesialist. I saker som gjelder matvareintoleranse/allergi er det et absolutt vilkår at diagnosen er fastsatt av spesialavdeling/poliklinikk eller av praktiserende spesialist med allergologisk kompetanse.

Personer med cøliaki gis automatisk rett til grunnstønad og trenger ikke å dokumentere kostnader av fordyret kosthold.

Andre diagnoser som kan gi rett til grunnstønad ved fordyret kosthold er blant annet cystisk fibrose, fenylketonuri (PKU/Føllings sykdom), tyrosinemi og enkelte andre medfødte stoffskiftesykdommer. Non-cøliaki glutenintoleranse gir ikke rett til grunnstønad.

Hvilken automatiske sats som gis, varierer ut fra diagnose og alder.

Epilepsi og behov for ketogen diett kan utløse rett til grunnstønad, men krever dokumentasjon fra lege og ernæringsfysiolog. Dette står nærmere beskrevet i rundskrivet.

Laktoseintoleranse og melkeproteinallergi gir ikke alene rett på grunnstønad.

SIFO

NAV tar utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett. Dette budsjettet er basert på gjennomsnittlig forbruk for personer i ulike aldre, også barn og unge. F.eks. vil gjennomsnittsforbruket på mat til en 4-åring være lavere enn forbruket til en 16-åring, og det er også forskjeller mellom kjønnene. Samtidig vil det også være mer normalt at en 4-åring sliter mer på klær enn en 17-åring. Alt dette spiller en rolle i utmåling og vurdering av grunnstønad.

Vi anbefaler dere å benytte dere av SIFOs kalkulator før dere søker. På den måten får dere se om differansen er stor nok til å motta grunnstønad, nettopp fordi det er beløpet utover gjennomsnittlig kostnad som man kan få dekket.

Dokumentasjon

Søknaden er både digital og på papir.

Foresatte søker på vegne av barnet. De trenger ikke å sende med legeerklæring, men skriv behandlingsted/ navn på lege i søknad. NAV kan innhente medisinske opplysninger direkte fra behandlende lege, men det kan likevel være nyttig å legge ved relevant dokumentasjon dersom man har den tilgjengelig.

Det er viktig å legge ved dokumentasjon av ekstrautgifter dersom diagnosen ikke gir automatisk rett til grunnstønad.

Verdt å merke seg

Enkelte diagnoser har egne standardsatser eller forenklede dokumentasjonskrav, men vilkårene må fortsatt være oppfylt og diagnosen dokumentert av relevant spesialist. Hvilke diagnoser dette gjelder står nærmere beskrevet i rundskrivet om grunn- og hjelpestønad.
Stønaden er skattefri.
Når det gjelder tekniske hjelpemidler vil dette ofte dreie seg om strøm til drift av elektriske hjelpemidler som rullator, seng, respirator, oksygenkonsentrator, sansestimulerende lys og lignende apparater, samt vaskemaskin og tørketrommel ved hyppig vask av klær og tøy. Som regel kommer man ikke opp i sats 1 på strøm alene, men sammen med andre ekstrautgifter vil man kunne nå opp.
Før 2019 fikk man sjelden grunnstønad på bakgrunn av hudsykdommer som psoriasis, eksem og iktyose, mens det nå er mulig i større grad. Dokumentasjon som kreves utover ekstrautgifter og legeerklæring er informasjon fra legen om hvordan hudlidelsen karakteriseres, hvor store områder av kroppen som er affisert og hvor på kroppen, hvordan hudlidelsen behandles og om det er sesongvariasjoner. For dekning av utgifter til reseptfrie salver, kremer og oljer se bidragsordningen hos Helfo.
Ekstrautgifter til blekkpatroner, ark og lamineringsark kan også gi grunnlag for grunnstønad.
Retten til grunnstønad faller bort når man oppholder seg i en institusjon (barnebolig, avlastningsbolig, innlagt på sykehus etc.) i mer enn 3 måneder. Man kan likevel få grunnstønad under oppholdet dersom man har spesielle personlige ekstrautgifter som faller utenfor forpliktelsene til institusjonen/boligen.
Grunnstønad kan videreføres etter fylte 18 år så lenge vilkårene fortsatt er oppfylt og de nødvendige ekstrautgiftene består.

Alltid klag på avslag du mener er uriktig! Om du ikke orker å skrive en lang klage, så anbefaler vi likevel å klage og henvise til allerede oppgitt informasjon i søknaden.Er du medlem i Løvemammaene, kan du laste ned mal og eksempel på klageoppsett i vårt lukkede intranett for medlemmer: Gnist