INNSPILL TIL ENDRINGER I FOLKETRYGDLOVEN

Det er foreslått endringer i både Folketrygdloven kapittel 8 og 9 (som omhandler blant annet ekstra sykt barn-dager og pleiepenger), samt Arbeidsmiljøloven. Løvemammaene har sendt sine innspill til dette til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Les innspillet vårt i sin helhet nedenfor.

Prop. 7 L – Endringer i Folketrygdloven (kapittel 8 og 9) og Arbeidsmiljøloven 

Omsorgsdager

5.1 Omsorgspenger – hvem som anses som alene om omsorgen og fordeling av stønadsdager mellom foreldrene, folketrygdloven § 9-6 og arbeidsmiljøloven § 12-9 sjette ledd 

Forslaget om at omsorgspengedager kan fordeles mellom foreldrene etter avtale, uavhengig av avtalt samvær i samværsavtalen, samt at foreldre ikke lenger skal sende skriftlig erklæring til Arbeids- og velferdsetaten om samværsfordelingen, vil gi mer fleksibilitet og mindre byråkrati for familier i allerede krevende hverdager, og er derfor noe vi anser som positivt. Dette har vært et innmeldt behov fra våre medlemmer ved flere anledninger. 

Løvemammaene vil også bemerke behovet for at foreldre som er alene om den daglige omsorgen, der den andre forelderen ikke har foreldreansvar av praktiske, medisinske årsaker, også kan kunne fordele omsorgspengedager til den andre forelderen ved behov. Det er nemlig slik at noen barn har svært omfattende, alvorlige medisinske diagnoser som har krevd slike løsninger for foreldre som har gått fra hverandre, rett og slett for å ivareta barnets medisinske sikkerhet.

Løvemammaene støtter for øvrig departementets vurderinger.

5.2 Graderte omsorgspenger, folketrygdloven § 9-6

Mange foreldre har ikke behov for å ta ut hele omsorgsdager for å følge barna sine på rutinemessige kontroller, blodprøver m.m. på sykehus og lignende. Løvemammaene støtter derfor NITOs høringsinnspill om at “Arbeids- og inkluderingsdepartementet burde gått lenger i sitt forslag, og oppstilt en plikt for arbeidsgiver til å tilby fleksible løsninger så lenge det ikke vil medføre vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Det vil kunne ha stor velferdsmessig betydning for arbeidstakere med behov for fleksibilitet, og i tillegg sikre økt produktivitet i virksomhetene ved at omsorgspengene tas ut mer effektivt.”

Det er behov for mer fleksibel bruk av omsorgsdager.

Løvemammaene støtter for øvrig departementets vurderinger.

5.3 Omsorgspenger ved kronisk eller langvarig syke eller funksjonshemmede barn, folketrygdloven §§ 9-5, 9-6, 9-8 og 9-9

Løvemammaene har erfaringer med at foreldre får avslag på utvidet rett til omsorgspenger til tross for at de f.eks. har barn med hyppige innleggelser på sykehus og åpenbar sykdom, men uavklart sykdomsbilde. Både begrepet kronisk og forskrift med navngitte sykdommer som gir utvidet rett til omsorgspenger har vært til stor frustrasjon for både foreldre og leger som følger barna. 

Løvemammaene støtter derfor helhjertet departementets forslag og vurderinger om at også langvarig sykdom kan gi rett til ekstra dager med omsorgspenger, samt å oppheve forskrift 25. mars 1997 nr. 263 om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd, og erstatte denne med en tydeligere regulering i folketrygdloven § 9-6 andre og fjerde ledd. Dette er også i tråd med innspill Løvemammaene har gitt til Stortinget ved flere anledninger tidligere. 

Løvemammaene vil presisere at selv om vi støtter departementets vurderinger , så er fortsatt en liten, men svært viktig gruppe utelatt fra ordningen. Og da med store konsekvenser for de som dette gjelder. Omsorgspenger er i dag en velferdsordning frem til barna er 18 år. For svært mange av våre medlemsfamilier, så bor barnet hjemme utover 18 års dagen, på lik linje med de fleste andre ungdommer. Ungdommens behov for oppfølging, sykehusinnleggelser og sykdom er like fullt gjeldende den dagen han eller hun blir myndig. Dette er ofte ungdommer med store funksjonsvariasjoner og/ eller langvarig sykdom, hvor ungdommene ikke under noen omstendigheter kan ivareta seg selv ved sykdom, oppfølging eller sykehusinnleggelser. Konsekvensene for foreldre er derfor store og alvorlige når en mister rett til omsorgspenger, og trekkes i lønn for hver fraværsdag. Mulighetene for å ta ut permisjon, da uten lønn, nedgraderes også til 10 dager fra fylte 18 år. Foreldre blir i verste fall tvunget til å velge mellom egen inntekt og det å ha ungdom boende hjemme utover 18 års dagen. Dette er vilkår som både er uetisk og lite samfunnsøkonomisk. Løvemammaene oppfordrer helse- og omsorgkomiteen til å sette denne gruppen på agendaen ved å foreslå en utvidelse av ordningen med omsorgspenger også utover 18 års-dagen når barn bor hjemme. 

Pleiepenger 

5.5 Pleiepenger i livets sluttfase, folketrygdloven §§ 9-13 og 9-16

Løvemammaene støtter beskrivelsen av at “pleie i hjemmet i livets sluttfase av en voksen, vil kunne kreve kontinuerlig tilstedeværelse av både pårørende og helsepersonell. I mange tilfeller vil det kunne være behov for at flere pleieytere kan være til stede i hjemmet samtidig”. Særlig vil dette kunne gjelde voksne ASK-brukere, som er helt avhengig av at pleieren kjenner dem særdeles godt, og kan kommunisere gjensidig med den alternative kommunikasjonsformen som er bærende. For foreldre og for voksne søsken som skal ta farvel med et søsken som kanskje har vært syk hele deres levetid, er det avgjørende å få ro rundt den terminale fasen. I pleieforhold der de pårørende gjennomfører store delen av pleien, også deler av helseoppgaver, vil det kunne være helt nødvendig for to pårørende som deler pleiepengedagene, at de overlapper hverandre og kan gi hverandre oppdateringer om pleiebehovet og form, hvilket betyr at de må kunne være deler av tiden sammen. Dersom kvoten på 60 dager deles på to, og det i særlige tilfeller skulle vise seg at 30 dager blir utilstrekkelig, ønsker Løvemammaene at det bør kunne søkes i unntakstilfeller om en utvidelse, for at pårørende ikke skal måtte forlate den pleietrengende i det som da vil være de aller siste dagene av livet. En slik unntaksordning vil kunne forebygge at enkelte pårørende i stedet mottar sykepenger, eller må ty til ulønnet velferdspermisjon fra arbeidsgiver.

5.6 Opplæringspenger, folketrygdloven § 9-14

Løvemammaene støtter departementets vurderinger.

Øvrige innspill til pleiepengeordningen:

Løvemammaene vil også benytte anledningen til å vise til vårt brev til arbeids- og sosialkomiteens medlemmer datert 14.07.22, og vårt innspill til komiteen i forbindelse med statsbudsjettet 2023 – begge gjeldende endringsbehov i pleiepengeordningen. 

Brev/innspill sendes igjen som vedlegg til dette innspillet. 

Med vennlig hilsen
Løvemammaene