Søk
Lukk denne søkeboksen.

Spesialisthelsetjenesten

spesialisthelsetjenesten, barn på sykehus, pårørende, sykehusbarn, rettigheter på sykehus, sykehus

I Norge har vi fire regionale helseforetak som har ansvaret for å sikre befolkningen tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester.

De fire helseforetakene er

  • Helse Sør-Øst RHF: De som har ansvar for befolkningen i Agder, Vestfold og Telemark, Viken, Oslo og Innlandet.
  • Helse Vest RHF: De har ansvar for befolkningen i Rogaland og Vestland.
  • Helse Midt-Norge RHF: De har ansvar for befolkningen i Møre og Romsdal og Trøndelag.
  • Helse Nord RHF: De har ansvaret for befolkningen i Nordland, Svalbard og Troms og Finnmark

Spesialisthelsetjenesten omfatter

  • Somatiske og psykiatriske sykehus 
  • Poliklinikker
  • Behandlingssentre
  • Opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
  • Prehospitale tjenester
  • Institusjon for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk
  • Privatpraktiserende spesialister
  • Laboratorievirksomhet
  • Røntgenvirksomhet

Henvisning

For å få behandling for somatiske eller psykiske lidelser som krever spesialisert behandling, må pasienten henvises fra primærhelsetjenesten. I hovedsak blir dette din fastlege. Alle har en juridisk rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Når barn og unge henvises, skal denne vurderes innen 10 dager!

Dersom det vurderes at barnet har behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten skal det bestemmes hvilken type hjelp/behandling barnet skal få, og fastsettes en frist for når det senest er forsvarlig at barnet får dette. Det betyr at det skal fastsettes en dato for når helsehjelpen senest skal være i gang. Klarer ikke sykehuset å gi behandling innen denne datoen, skal sykehuset, om dere ønsker det, kontakte HELFO slik at HELFO kan gi barnet tilbud om helsehjelp et annet sted, enten i Norge eller i utlandet.

Ansvar

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å sette en diagnose, gi behandling  og deretter følge opp pasientene som kommer til tjenestene med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager.

Barn med langvarig behov for oppfølging og behandling i spesialisthelsetjenesten har følgende rettigheter:

  • Kontaktlege
    Ifølge loven har barn og unge rett på kontaktlege på sykehuset. Kontaktlege skal være involvert i behandling eller oppfølging av barnet og sørge for at pasientforløpet går som planlagt.
  • Koordinator
    Oppgaven til koordinator i spesialisthelsetjenesten innebærer å koordinere internt under oppholdet, og eksternt med de som skal følge opp etter utskrivning. Dersom behovet for kontinuitet og sammenheng i forløpet tilsier det, skal koordinator samhandle med personell og instanser utenfor institusjonen som har eller vil få et behandlings- eller oppfølgingsansvar for pasienten. Eksempler på dette er fastlege, koordinator i kommunen, koordinerende enhet, hjemmesykepleie eller spesialister i andre helseforetak.”
    Les mer om koordinator her.
  • Brukermedvirkning
    Barn og unge/deres foreldre har rett til å bli hørt av helsevesenet. Dette er nedfelt i Pasient- og brukerrettighetsloven.
    “Retten til brukermedvirkning er lovfestet, blant annet i Pasient-­ og brukerrettighets­loven § 3–­1. Det innebærer at barn og/eller deres foreldre har rett til å medvirke i valg, utforming og bruk av tilbud, både ved planlegging og gjennomføring. Bakgrunnen for medvirkningsretten er respekten for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett. Rettigheten må ses i sammenheng med at helsehjelp som hovedregel skal gjennomføres på grunnlag av samtykke fra pasienten selv. For at retten til brukermedvirkning skal bli reell, er det avgjørende at barnet/foreldrene får tilstrekkelig og tilpasset informasjon, slik at de så langt som mulig kan få innsikt i egen helsetilstand, innholdet i helsehjelpen og rettighetene som pasient eller tjenestemottaker.”
  • Barn har rett til å bli hørt, spesielt barn over 12 år
    “Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre som har foreldreansvaret informeres.
    Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal informasjonen ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.
    Uavhengig av pasientens alder, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, dersom tungtveiende hensyn til pasienten taler mot det.
    Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, når pasienten er under 18 år. Pasienten skal orienteres om at informasjonen gis.”

Ҥ 6-5. Barns partsrettigheter
“Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 12 år og forstår hva saken gjelder.”

Når et barn er innlagt på sykehus 

Når et barn blir lagt inn på sykehus, har det og pårørende en del rettigheter som er regulerte i Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon.

  • Avlastning til foreldrene
    Foreldre har krav på avlastning når barnet er innlagt på sykehus. Helsepersonellet ved avdelingen barnet er innlagt har ansvar for å avklare med foreldrene om hvilke oppgaver foreldrene skal gjøre og hva helsepersonellet skal gjøre under oppholdet.  En rettesnor kan være at foreldre gjør de samme oppgavene som de ville ha gjort hjemme. De bør ikke gjøre ting som er skremmende eller smertefulle for barnet, men heller være barnas trygge havn. Når foreldrene har behov, skal de også få avlastning under opphold på helseinstitusjon. Dette er nedfelt i forskrift om barns opphold i helseinstitusjon, kapittel 2 §6.
  • Egnede oppholdsrom
    Foreldre skal ifølge forskriftene ha tilgang til egnede oppholdsrom der de skal kunne trekke seg tilbake når de har behov for det. Ikke alle helseinstitusjoner har slike oppholdsrom, men spør personalet og meld fra om behovet.
  • Foreldre har rett til kontakt med sosionom, psykolog og/eller annet støttepersonell mens barnet er innlagt. Helseinstitusjonen skal tilby foreldre dette, men om hjelp og veiledning dersom du  har behov for det. Dersom barnet har et sykdomsbilde som er i endring, kan det være lurt å snakke mer enn en gang med sosionom.
  • Helseinstitusjonen skal orientere foresatte om aktuelle interesseorganisasjoner. Be om dette om ikke helseinstitusjonen selv tar initiativ til det. 
  • Barn med assistansebehov og/eller behov for nattevakt
    Dersom barnet har BPA (uansett timeantall og tid på døgnet) og/eller har behov for kontinuerlig tilsyn på natt (nattevakt), skal sykehuset sørge for at dette dekkes. Dersom sykehuset ikke selv kan stille med personell/nattevakter, eller det vurderes at det beste for barnet er å benytte barnets kjente personell, skal sykehuset kontakte barnets hjemkommune for å avklare dette. Sykehuset og kommunen skal da sørge for nattevakter fra barnets egen nattevaktsordning eller BPA-ordning i kommunen. Denne rettigheten finner man i samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner, og foreldre kan vise til samarbeidsavtalen dersom sykehuset eller kommunen hevder at barnet ikke får sine vanlige helse- og omsorgstjenester under innleggelse.
  • Informasjon til foreldre og søsken
    Lov om helsepersonell og pasient- og brukerrettighetsloven pålegger helsepersonell å sørge for at barn, søsken og foreldre får nok, riktig og nødvendig informasjon om egen helsetilstand, ulike muligheter, behandling, bivirkninger og rettigheter.
  • Tilbud til søsken som pårørende
    1. januar 2018 ble det vedtatt at søsken som pårørende og barn som etterlatte skal sidestilles med barn som pårørende i helsepersonelloven §10 a-b. Helsepersonell er nå pliktig til å finne ut hvilket informasjon og oppfølgingsbehov disse barna har, og følge opp dette.
  • Aktivisering av barnet som er innlagt
    Barn har en lovfestet rett til å bli aktivisert når det er innlagt på sykehus. Eksempler på det kan være tilgang på leker, å se film, musikkterapi, spilling, tegning og maling. Barn må få mulighet til aktiviteter tilpasset deres alder og utvikling. På de fleste store sykehus finnes det avdelinger med spesialpedagoger som har som jobb å aktivisere barna. Barn som av ulike grunner ikke kan benytte seg av disse tilbudene, har fremdeles rett til å bli aktivisert. Be om besøk av en spesialpedagog på rommet om helsepersonellet ikke tilbyr dette på eget initiativ. Forskriften stiller krav til egnet areal for aktivisering og undervisning av barnet. Hverken korridor eller rommet hvor det ligger andre syke personer som trenger ro er egnet areal. 
  • Undervisning av barnet som er innlagt
    Barn har en lovfestet rett til undervisning og spesialpedagogisk hjelp når det er innlagt på sykehus. Spesialpedagogisk hjelp gjelder også for førskolebarn som har rett på dette, og skal fortrinnsvis skje av en førskolelærer. Dette gjelder også de barna som ikke har mulighet til å oppholde seg på den fysiske sykehusskolen. Lærer fra sykehusskolen kan undervise barnet på rommet barnet ligger på. I forskriften står det ingenting om at det kan gå en tid før et skolebarn får tilbud om sykehusskole. Vær obs på at enkelte sykehus ikke har praksis for å tilby skole dersom barnet kun er innlagt noen dager. Dersom barnet ofte er innlagt, risikerer en derfor mange dager uten undervisning.
  • Førskolebarn som har behov for spesialpedagogisk hjelp skal få det når de er innlagt på helseinstitusjon
    På noen helseinstitusjoner er det meningen at  sykehusskolen skal gi førskolebarna denne hjelpen. Sykehusskolen er avhengig av at avdelingen barnet ligger på, melder fra om at de har et barn som trenger slik undervisning. 

Her finner dere informasjon om genetisk utredning i spesialisthelsetjenesten.

Fritt behandlingssted

Som pasient har man rett til å velge det sykehuset man ønsker. Store sykehus er kanskje mer spesialisert på sjeldne tilstander, mens de mindre sykehusene har en mer generell medisinsk tjeneste. Derfor kan det være at det er et annet sykehus enn ditt nærmeste som er spesialisert på den sykdommen eller syndromet du har. 

Premie

Barn skal alltid få premie uavhengig av alder og funksjonvariasjon!
Vi opplever og hører dessverre stadig om helsepersonell som ikke gir premier til de aller minste barna, barn som har betydelige kognitive og kommunikative utfordringer, som ikke kan se, eller som de av ulike grunner antar ikke har glede av premier. Dette bør foreldre gi beskjed om dersom de utsettes for det, slik at praksisen ikke blir normen. Barn skal alltid tilbys premie!

Stiftelsen Sykehusbarn forsyner landets sykehus og barneavdelinger med premier i alle varianter og størrelser, samt påskeegg og julegaver.

Tvang mot barn

Det skal aktivt jobbes for å unngå bruk av tvang mot barn for å gjennomføre undersøkelser og medisinske prosedyrer. Vi har laget en oversikt over gode løsninger (som f.eks. lystgass, forberedelser, bruk av ASK og sykehusklovner osv. Les mer om det her.

Klage

Dersom du mener at barnet ditt ikke får forsvarlig hjelp eller behandling, eller du ikke er fornøyd eller enig med oppfølgingen og behandlingen barnet får bør du klage.

Hvis du trenger rådgivning og/eller hjelp til å klage kan du kontakte Pasient- og brukerombudet. De kan veilede deg i rettighetene du har og bistand i møte med de ansvarlige.

Skulle barnet bli utsatt for feilbehandling, komplikasjoner eller en skade kan dette meldes/klages inn til Statsforvalteren, Helsetilsynet, Helseklage eller Norsk pasientskadeerstatningen.

Lovverk og retningslinjer

Helsedirektoratets veileder 

Veileder om kontaktlege

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

§ 22 Koordinator i spesialisthelsetjenesten

«For pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester etter spesialisthelsetjenesteloven, skal det tilbys koordinator, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a. Dette gjelder uavhengig av om pasienten ønsker individuell plan.

Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølgning av den enkelte pasient. Koordinator skal også sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsopphold og overfor andre tjenesteytere og sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Koordinatoren skal være helsepersonell

Pasient- og brukerrettighetsloven

§ 2-3.Rett til fornyet vurdering

“Etter henvisning fra allmennlege har pasienten rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare én gang for samme tilstand.”

§ 2-5 a. Rett til kontaktlege

“Pasient som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet, har rett til å få oppnevnt kontaktlege i samsvar med spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 c.”

§ 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon

“Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.

Dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten eller brukeren informeres om dette. Det skal samtidig informeres om adgangen til å søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning, til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og adgangen til å anmode tilsynsmyndigheten om vurdering av eventuelt pliktbrudd etter § 7-4.”

Barns særlige rettigheter

§ 6-3. Barns rett til aktivitet i helseinstitusjon

“Barn har rett til å bli aktivisert og stimulert under opphold i helseinstitusjon, så langt dette er forsvarlig ut fra barnets helsetilstand.”

§ 6-4. Barns rett til undervisning i helseinstitusjon

“Barn i skolepliktig alder har rett til undervisning under opphold i helseinstitusjon, i den grad dette følger av opplæringslova.

Ungdom har rett til undervisning under opphold i helseinstitusjon, i den grad dette følger av opplæringslova.

Førskolebarn har rett til spesialpedagogisk hjelp under opphold i helseinstitusjon, i den grad dette følger av opplæringslova.”

Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon 

§ 2-6 Samvær med foreldre

“ Personalet plikter å avklare med foreldrene hvilke oppgaver foreldrene ønsker og kan utføre mens de er hos barnet”

“Foreldre som er hos barnet under institusjonsoppholdet skal få avlastning etter behov”

§ 4- 12- 14 Aktivisering/undervisning

“Barn skal aktiviseres og stimuleres så langt deres helsetilstand tillater det. Det skal avsettes egnet areal og tilstrekkelig utstyr til undervisning, aktivisering og stimulering av barn på ulike alderstrinn”

“Pedagogisk virksomhet for førskolebarn skal fortrinnsvis skje under ledelse av en førskolelærer”

“Barn i skolepliktig alder har rett til undervisning under institusjonsoppholdet”

Lov om helsepersonell

§ 10 a Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er  pårørende til foreldre og søsken.

“Helsepersonelle skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom”

“Når det er nødvendig for å ivareta behovet til pasientens mindreårige søsken, skal helsepersonellet blant annet tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Så langt det er mulig, skal det gjøres i samråd med foreldre eller andre som har omsorgen for søskenet”

nb_NONorsk bokmål
Skroll til toppen
Søk