ASK hjelpemidler språk

ASK

Barn og unge som grunnet sykdom eller funksjonsnedsettelse har lite eller manglende tale har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). 

Det å kunne kommunisere er en menneskerettighet. Se CRPD – konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Kommunikasjon er både språklig og ikke-språklig, og inkluderer i tillegg til ord også bruk av mimikk, blikk og gester. Men, skal vi snakke om ting som er utenfor det rommet vi er i, og som vi kan se, ta eller peke på, så trenger vi ord (altså den språklige delen av kommunikasjonen). 

Barn lærer språket som brukes i det miljøet de vokser opp i. Dette skjer helt naturlig, ved at foreldre, familie og andre voksne og barn snakker med barnet i mange og varierte situasjoner. De aller fleste barn kan bruke tale for å uttrykke seg, og selv om det er vanlig at barn forstår noe mer enn det de selv klarer å sette ord på, så pleier ikke gapet mellom forståelse og uttrykksevne å være så stort. Men for noen barn er dette annerledes og de forstår mer enn de kan uttrykke. Da trenger barnet ASK. Barn kan også trenge ASK om de strever med å forstå språk. 

Det å ikke kunne uttrykke seg kan skape frustrasjon hos barnet. Noen ganger fører det til at barnet i stedet «uttrykker» seg med atferd – noen barn får atferd som oppfattes som trassig eller aggressiv, mens andre barn blir svært stille og passive. Både av den grunn, og fordi barn lærer språk lettere jo yngre de er, er det viktig å komme tidlig i gang med ASK-tiltak. Det ideelle er at ASK-tiltak igangsettes så raskt som mulig etter at behovet er avdekket – gjerne i det første leveåret. Dette kan sammenlignes med tale – vi venter ikke til barnet har begynt å prate med å snakke til det. Det gjør vi automatisk helt fra barnet er nyfødt. Samtidig som det er ønskelig å komme tidlig i gang, er det samtidig viktig å huske på at det aldri er for sent å sette i gang ASK-tiltak. Det finnes mange eksempler på både ungdommer og voksne som har fått tilgang til ASK og med det en helt ny hverdag. 

Foreldre kjenner selvfølgelig barnet sitt best og vil ofte kunne skjønne hvilke behov et barn har – eksempelvis om det er sultent, trenger skift, trenger trøst eller har lyst på noe – uten at det behøver å brukes så mange ord. Noen foreldre kan derfor oppleve at det ikke er så stort behov for ASK da de skjønner barnet sitt likevel. Da er det viktig å huske på at på lengre sikt så er håpet at barnet skal kunne uttrykke mye mer enn primære behov, og at barnet skal kunne fortelle, undre seg, spøke, lære, spørre, kommentere og protestere om mange og varierte temaer. For å få til det, trenger barnet ord for å uttrykke seg. Og kan ordene ikke uttrykkes med tale, må de uttrykkes på annen måte. Og ettersom det tar tid å lære seg et språk, og barn lærer språk best når det brukes mye i de miljøene de er i, er det viktig at også foreldrene får opplæring i ASK og er med på å bruke ASK hjemme. 

Hva er ASK?

ASK er det språket personer som ikke kan bruke tale bruker for å uttrykke seg når de kommuniserer ansikt-til-ansikt med noen. ASK omfatter både uttrykk som kan lages med kroppen, slik som håndtegn, og bruk av konkreter, symboler eller skrift for å uttrykke seg språklig. Uttrykker man seg ved å bruke kroppen til å lage tegn, kalles det for ikke-hjulpet kommunikasjon. Trenger man hjelpemidler i form av konkreter, symboler eller talemaskiner for å uttrykke seg, kalles det for hjulpet kommunikasjon.

Skal du si katt uten å bruke tale kan du enten:

  • bruke håndtegnet for KATT fra tegn-til-tale/norsk med tegnstøtte
  • en konkret som representerer ordet katt
  • symbol for KATT
  • skrive k-a-t-t

Se eksempler:

Illustrasjonen av håndtegnet for katt er hentet fra minetegn.no mens symbolene er hentet fra arasaac.org og blissonline.se 

Når barnet bruker symboler eller skrift for å uttrykke seg, trenger barnet kommunikasjonshjelpemidler. Vi skiller mellom papirbaserte kommunikasjonshjelpemidler, lavteknologiske talemaskiner og høyteknologiske talemaskiner.

Papirbaserte hjelpemidler:
Er symboler som brukes enten noen få av gangen – eksempelvis for å velge en aktivitet – eller bøker der symboler for mange ulike situasjoner og temaer er samlet. 

Talemaskiner, både lav- og høyteknologiske:
Det gir barnet en stemme. 

  • På lavteknologiske talemaskiner er det ofte en nærperson, slik som mamma eller pappa, som spiller inn de ordene som barnet så kan uttrykke ved å trykke på en knapp med symbolet for ordet. 
  • På høyteknologiske, som inkluderer både spesiallagde PC’er som er dedikert til kommunikasjon og det å bruke et nettbrett med en kommunikasjonsapp, brukes syntetisk tale.

Det er ofte viktig å ha både papirbaserte og teknologiske kommunikasjonshjelpemidler, da de kan ha ulike bruksområder. Noen ganger kan det være enklere å ta med seg en tavle med noen få symboler på – eksempelvis på badestranden eller i svømmehallen. Andre ganger er det viktig å ha med talemaskinen slik at barnet får en mer selvstendig stemme – eksempelvis i klasserommet. 

Hvem trenger ASK?

Både barn og voksne trenger ASK. Vanlige årsaker til at barn trenger ASK er at de har så store bevegelsesvansker at de ikke klarer å produsere tale (som ved noen former for CP), at de har en svært alvorlig språkvanske, at de har en utviklingshemning og i tillegg er språklig forsinket (som er vanlig ved Down syndrom) og/eller har autisme, eller at de mister talespråket grunnet sykdom eller skader på hjernen. 

Noen barn trenger ASK for en periode. Den største gruppen her er nok barn med Down syndrom. Da vi vet at barn med Down syndrom ofte er mer forsinket i sin utvikling av talespråket enn i sin øvrige utvikling, og at det kan skape mye frustrasjon, anbefales det å begynne med tegn-til-tale og/eller symboler i det første leveåret. Imidlertid vil de aller fleste med Down syndrom utvikle tale, og kan derfor slutte med ASK i løpet av barndommen. Fordi ASK fungerer som en støtte på veien mens talespråket utvikles, kalles denne brukergruppen for støttespråkgruppen. 

Noen barn har behov for ASK livet ut. Hvem det er kan vi ikke alltid vite når barnet er lite, men det vi vet er at det å sette inn ASK-tiltak fremmer språkutviklingen generelt, gir barnet en mulighet til å uttrykke seg om talespråket ikke skulle komme, samt bidrar til å fremme talespråkutviklingen om barnet har motoriske og/eller kognitive forutsetninger for det. Det kan derfor ikke skade å sette inn ASK-tiltak – snarere tvert imot. 

De barna og voksne som har et livslangt behov for ASK deler vi ofte inn i to grupper; uttrykksmiddelgruppen og språkalternativgruppen. Uttrykksmiddelgruppen forstår talespråket som brukes av personene rundt dem, men kan ikke uttrykke seg med tale – som regel på grunn av store motoriske vansker. Språkalternativgruppen strever med å forstå det talte språket. Det har vist seg at det kan være lettere å forstå når håndtegn eller symboler brukes sammen med tale, samt at dette også gir muligheter for å uttrykke seg for barn og voksne med store forståelsesvansker. 

Hva slags hjelpemiddel skal mitt barn ha?

Det finnes mange ulike ASK-hjelpemidler og mange ulike grunner til at et barn har behov for ASK. Det er derfor viktig å finne frem til det hjelpemidlet som passer til ditt barns behov. Det er ingen hjelpemidler som passer til alle; det som fungerer godt for en, vil ikke nødvendigvis fungere godt for en annen – selv om barna har samme diagnose. 

Dette innebærer at dersom du mener at ditt barn har behov for ASK, så bør du også be om at ditt barn får en utredning. Denne utredningen bør ofte være tverrfaglig, men det vil selvfølgelig avhenge av omfanget av barnets vansker. 

Når et barn ikke utvikler talespråk som forventet, bør barnets hørsel alltid kontrolleres. Dette for å sikre at det ikke er en midlertidig eller permanent hørselsnedsettelse som er årsaken til forsinkelsen. Det kan godt være at barnet har nytte av ASK selv om det har en hørselsnedsettelse, men det bør først og fremst settes inn tiltak for å bedre hørselen – om det er mulig. 

Er det fastslått at barnet har behov for ASK, er det også viktig å vite noe om barnets synsfunksjon og om hvordan barnet bruker synet og tolker synsinntrykk. Dette fordi mange former for ASK er svært visuelle, samt at noen barn også bruker blikket til å peke med (enten på papirbaserte kommunikasjonshjelpemidler eller på talemaskiner med øyestyringsutstyr). 

Om barnet har motoriske vansker og ikke kan peke presist på symboler eller bokstaver med en finger, bør en ergoterapeut utrede hvordan barnet skal betjene sine kommunikasjonshjelpemidler. Ergoterapeuten samarbeider ofte med en fysioterapeut, eksempelvis for å sikre at barnet sitter godt i rullestolen og har så gode forutsetninger for å styre armen eller hodet som mulig. 

Noen barn som ikke har talespråk forstår like mye som andre barn på samme alder, mens andre barn har nedsatt forståelsesnivå. Vi kan sjeldent være sikre på barnets forståelsesnivå uten å utrede språk og kognisjon. Slike utredninger gjøres som regel av pedagoger og psykologer, i regi av PPT, Statped og/eller HABU (barne- og ungdomshabiliteringen). 

Språkmiljø

ASK er ikke først og fremst hjelpemidler – hjelpemidlene er kun en måte å gi barnet tilgang til språk på. Det er derfor svært viktig å tenke på ASK som språk. Først når ansatte i barnehage og skole forstår at ASK er barnets språk, vil man for alvor ta inn over seg hvor viktig det er at alle i omgivelsene (både voksne og jevnaldrende) kan barnets språk og at hjelpemidlene barnet har er tilgjengelig over alt og i alle situasjoner. Det å anerkjenne ASK som barnets språk innebærer også at viktigheten av gode språkmodeller, det å ha tilgang til mange kommunikasjonspartnere, det å kunne kommunisere om mange og varierte temaer, det å få lov til å bruke språket sitt til å lære og til å vise hva man har lært, blir selvfølgelig. 

ASK brukes alltid sammen med talespråk, og vil derfor også støtte opp under språkutviklingen generelt. Men språk læres ikke bare gjennom å observeres – det må også brukes. Barnet trenger derfor tilgang til ASK gjennom hele dagen – i alle situasjoner. Ikke bare der vi voksne ønsker å vite hva som er barnets preferanser, men også for at barnet skal kunne delta og være aktiv i lek og samvær med jevnaldrende. Det er ikke nok å bare lytte og eventuelt kunne bekrefte/avkrefte forslag; barn med behov for ASK trenger også å kunne ta kommunikative initiativ; foreslå nye leker, si noe uventet i samlingsstunden, stille et overraskende spørsmål i timen, forstyrre undervisningen med å skravle med sidemann –  og selvfølgelig få tilsnakk for dette på vanlig måte. Noen er engstelige for å bruke håndtegn eller symboler feil, men den vanligste feilen som begås mot barn som trenger ASK er nok dessverre at vi ikke gir dem tilgang til språket sitt overhode men i stedet antar (i beste mening) at vi vet hva barnet ønsker å si. 

Rettigheter og instanser

PPT er ofte den første instansen som kontaktes om barnet viser tegn på forsinkelse, om ikke vanskene er kjent allerede fra barnet var nyfødt. Uansett om barnet følges opp av Statped eller spesialisthelsetjenesten (som HABU) i tillegg, er det viktig å ha kontakt med PPT. Det er bare PPT som er sakkyndig instans i forhold til Barnehageloven og Opplæringsloven. Det er viktig at PPT tar med behovet for ASK, inkludert hvilke hjelpemidler barnet har behov for, hvordan ASK skal implementeres, hvordan det skal lages et godt språkmiljø for barnet, hvordan jevnaldrende barn skal få opplæring i og bruke ASK, samt hvordan det skal lages et godt læringsmiljø. På hjemmesiden til Utdanningsdirektoratet (udir.no) er punkter PPT bør ta hensyn til i den sakkyndige vurderingen spesifisert. 

I barnehageloven, §19i, og i Opplæringsloven §2-16, står det spesifisert at barn som helt eller delvis mangler tale og som har behov for ASK, skal få benytte egnede kommunikasjonsformer. Det å bruke ASK er derfor en rettighet som barn har i barnehagen og elever har på skolen, uavhengig av om de trenger spesialundervisning, men skolen skal ikke fatte noe enkeltvedtak om behovet for ASK. Det står også spesifisert at opplæring i å bruke ASK kan inngå som en del av den spesialpedagogiske hjelpen som gis til barn i barnehagealder eller være en del av spesialundervisningen som gis en elev. 

Dersom PPT ikke har kompetanse til å hjelpe et barn, kan PPT søke om bistand fra Statped. Statped, fagavdeling syn, har spesialkompetanse på utredning av funksjonell bruk av synet. Fagavdelingen for sammensatte lærevansker bistår ofte når barn har behov for ASK. Statped har laget et e-læringskurs om ASK, som er gratis og har også ressurser som God ASK. Disse kan anbefales både for foreldre og for ansatte i barnehage/skole. 

Alle barn med CP skal tilbys jevnlig oppfølging ved lokal HABU, som finnes i hvert fylke. Dersom barnet ditt har CP og behov for ASK, vil det derfor være naturlig å henvende seg til HABU med spørsmål om utredning. Ved Oslo Universitetssykehus, Seksjon for nevrohabilitering barn – Rikshospitalet, finnes det et kommunikasjonsteam som har et landsdekkende ansvar for tverrfaglig utredning av barn i uttrykksmiddelgruppen som har store motoriske vansker. Både fastleger, HABU og PPT kan henvise barn (0-18 år) dit. 

Også barn med Down syndrom eller utviklingshemming av andre årsaker, henvises ofte til HABU. Det er imidlertid forskjeller mellom HABU i hvor langvarig oppfølging som tilbys, og hvorvidt det er fokus på ASK. Det kan derfor være lurt at foreldre spør om dette dersom de mistenker at barnet har behov for ASK. 

Barn utvikler språk. Dette gjelder også barn som bruker ASK. Om barnet har en kommunikasjonsbok, enten i papir og/eller på en talemaskin, må den stadig oppdateres og utvides – og gjøres personlig og relevant for akkurat ditt barn. Selv om det i de senere år har kommet flere maler for å lage kommunikasjonsbøker, så er det likevel en god del jobb som må gjøres. Dessverre er det ikke helt tydelig spesifisert i veilederen for ASK på Udir’s hjemmeside, hvem som har ansvar for dette. Det står at «valg, utviding og tilpasning av ordforråd i kommunikasjonsløsninger er en kontinuerlig prosess» og videre at «det er nødvendig å sette av ekstra tid og ressurser til dette. Det er også nødvendig at noen har ansvar for å få det gjort». Det er derfor fortsatt slik at mye av arbeidet som må gjøres for å utvikle og opprettholde et barns kommunikasjonshjelpemidler faller på foreldrene. Dette kan medføre at barn får ulik tilgang på ASK, avhengig av foreldres livssituasjon, overskudd og kjennskap til ASK. Ekstra alvorlig blir dette med tanke på at de færreste foreldre kjenner til ASK før de får barn som har behov for det, og at det også er tilfeldig om HABU, NAV Hjelpemiddelsentralen eller andre tilbyr kursing i ASK. 

Hvordan søke om hjelpemidler?

Det søkes om kommunikasjonshjelpemidler på samme måte som det søkes om øvrige hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Som regel er det ergoterapeut i kommunen som har ansvar for å søke, men også lærer i barnehage/skole kan være søker. 

Mange hjelpemiddelsentraler har ansatte med spesialkompetanse på ASK som både kan gi god hjelp i utredningsfasen, samt være en støtte under implementeringen. Ved noen Hjelpemiddelsentraler avholdes det også kurs både i ASK, programvare/app’er for å lage kommunikasjonshjelpemidler og i kommunikasjonshjelpemidler. Noen Hjelpemiddelsentraler ønsker at det ikke skal søkes direkte på hjelpemidlet, men på utprøving. 

Sjekk ut skrivet vårt om hjelpemidler fra NAV.

Nyttige nettsider

Tips:

  • Be om at det utarbeides en kommunikasjonsplan som et supplement til barnets IP
  • Spør HABU om kurs i ASK. Noen HABU kan tilby AKKtiv, andre har Basis-kurs i ASK 
  • Søk på kurskalenderen i NAV, under temaet «Kommunikasjon»
  • Se på Statped sine nettsider om ASK
  • Vi kan anbefale kommunikasjonbøker fra Symbollanguage (tidligere kalt Me too) hvis barnet bruker øyestyrt PC, trenger en papirbok eller symbolbrikker. Vi opplever at det er en enkel og oversiktlig måte å kommunisere på. Det er også enkelt for den som skal bygge språket videre (f.eks. foreldre, barnehage/skolepersonell eller spesialpedagog). Flere produkter på Symbollanguge kan søkes på gjennom NAV. Her er det viktig å begrunne godt og en fordel er om du har tyngde fra fagpersoner med i søknaden. Dessverre er dette noe som misforstås av NAVs saksbehandlere og det kan bli en lang runde med søknader og klager. Se link for hvilken produkter som finnes, og hvilken produkter som kan søkes gjennom NAV: Produkter
    Man kan også kjøpe ulike produkter selv hvis man ikke orker å vente på NAV, eller har fått avslag. Vi anbefaler også at dere kan be barnehage, skole eller kommunen om å kjøpe riktig produkt for barnet deres.
  • Klag alltid på avslag! Om du ikke orker å skrive en lang klage, så anbefaler vi likevel å klage og bare henvise til informasjon i søknaden.
  • Dersom du opplever lite hjelp fra instanser rundt og er utålmodig etter å hjelpe barnet ditt, anbefales nettsider som f.eks. Malimo. Der kan du bli medlem gratis og få tilgang til et stort ressursbibliotek med språkhjelpemidler, språkmoro og kommunikasjonsløsninger. Lisensene/filene koster som regel noen kroner å kjøpe, men kan være til stor hjelp mens man venter på støtte fra det offentlige.

Skriv utarbeidet i samarbeid med Kristine Stadskleiv, PhD, psykologspesialist v/barnehabiliteringen på OUS/Ullevål.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen