HJELP, VI SKAL PÅ FERIE!

Løvemammaene får stadig spørsmål om hvilke rettigheter man har, hva som er lov eller lurt å tenke på når man skal reise på ferie sammen barn med funksjonsnedsettelser og medisinske behov. I dette skrivet har vi samlet informasjon og gode råd til dere. 

Planlegg ferien i god tid!

Løvebarna har forskjellige utfordringer. Har barnet komplekse medisinske utfordringer kan det være lurt å legge ferien til et sted der man vil få tilgang til lik eller tilnærmet lik kompetanse og behandling som hjemme hvis barnet skulle trenge det.

Nødvendige dokumenter:

Legeerklæring: 

Det kan være lurt å ha med en oppdatert legeerklæring med fullt navn og fødselsnummer på engelsk som sier noe om barnets diagnose/utfordringer og hvilke medisiner og utstyr barnet må ha med seg på tur. Ev. viktig informasjon om medisinske hensyn, CAVE (medisinsk uttrykk som betyr «skal ikke ha» eller «kontraindisert») o.l. bør også stå her. Det kan være nyttig både gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen og dersom dere skulle være så uheldige å havne på sykehus i utlandet.

For medisinsk komplekse barn der det kanskje står en del medisinske uttrykk som kan være vanskelig for toll og flyplasspersonale å forstå, kan det være lurt å få en mer spesifisert erklæring, ev. et ekstra skriv som gir kortfattet informasjon om medikamenter, medisinteknisk utstyr (pumper), medisinsk forbruksmateriell, og om noe av dette f.eks. ikke kan oppbevares i lasterommet under flyturen.

Europeisk Helsetrygdkort:

Reiseforsikring og rettigheter til akutt hjelp og behandling innen og utenfor EU/EØS-land omtales under her.

Europeisk helsetrygdkort dokumenterer at du og barna dine har rett til dekning av nødvendig helsehjelp i et annet EØS-land på samme vilkår som oppholdslandets egne statsborgere. Helsetrygdkortet gir rett til dekning av nødvendig medisinsk behandling ved sykehus og/eller hos behandler som er tilknyttet det offentlige helsevesenet i det landet du oppholder deg. Du/barna har rett til dekning på samme vilkår som landets innbyggere, og du må betale de samme egenandelene som dem. Vær obs på at standarden på behandling kan variere fra land til land, så du kan ikke nødvendigvis forvente å få samme behandling som du ville fått i Norge. Ved vurdering av hva som er nødvendig behandling og hva helsetrygdkortet gir deg rett til, skal det tas hensyn til hva slags helsetjeneste det gjelder og hvor lenge oppholdet er tenkt å vare. Du har rett til de helsetjenester som er nødvendige for at du på medisinsk forsvarlig måte kan fortsette oppholdet i landet du besøker.

I land der man må betale egenandel som de andre innbyggerne, kan man i noen tilfeller søke Helfo om refusjon for. Dette gjøres i så fall gjennom HelseNorge.

Helsetrygdkortet vil kunne gi rett til visse nødvendige pleie- og omsorgstjenester etter reglene i det landet du reiser til. Her må du selv ta kontakt med oppholdslandet for å finne ut hvilke regler som gjelder.

Europeisk helsetrygdkort bestilles via HelseNorge. Logg deg inn med bankID, gå inn på en av foreldre/foresatte sin profil og så trykk ja for hele familien. I løpet av 1-2 uker vil man få helsetrygdkortet i posten. 

NB! Helserettighetene du har etter EØS-avtalen er begrenset. Det er derfor viktig å ha en privat reiseforsikring i tillegg til helsetrygdkortet.

Privat reiseforsikring

Privat reiseforsikring vil som regel kun dekke akutt hjelp og uventet sykdom. Forverring av eksisterende sykdom/lidelse, som er kjent og under behandling når reisen blir betalt, er som regel ikke omfattet av forsikringen.

​​Barn under 21 år er som hovedregel omfattet av mors/fars forsikring. Barna må ha samme folkeregistrerte adresse som en av sine foreldre.

Har man alvorlig syke barn, må man altså dobbeltsjekke om reiseforsikringen vil dekke et eventuelt sykehusopphold og/eller transport tilbake til Norge ved sykdomsendring/forverring. Her kan det være viktig å ha med dokumentasjon fra behandlende lege i spesialisthelsetjenesten på at pasienten er stabil med tanke på sitt sykdomsbilde slik at reiseforsikringen er gjeldende. Ellers kan man risikere å sitte igjen med hele regningen for både medisiner og sykehusutgifter, og i verste fall for å få barnet hjem til Norge før den opprinnelige returbilletten. Reiser man utenfor EØS/EU er det særlig viktig at dette er på plass!

Schengen-attest:

For alle medisiner som går under reseptgruppe A eller B må man ha et dokument med seg (Schengen-attest) sammen med medisinene. Dette gjelder reise til alle land, også i Norden. Det er viktig at alle medisinene er merket med apotekmerket, der det står navn på pasienten og dosering. For å finne ut om du trenger dette kan du enten spørre på apoteket eller slå opp i Felleskatalogen. I Felleskatalogen kan man søke opp medisinen og dersom det står A eller B under medisinnavnet med et bilde av en koffert, så må man ha en slik attest.

Vi anbefaler at dere har legeerklæring på A-preparater som bl.a. morfin som sikrer dokumentasjon på at man trenger å bruke dette i utlandet. Ikke minst når man skal hjem igjen til Norge, hvis man skulle bli stoppet i tollen.

Pleiepenger i utlandet

Ja, det er lov å reise på ferie i utlandet mens man mottar pleiepenger så fremt barnet man mottar pleiepenger for er med.

Innen EØS trenger du ikke å gi beskjed til NAV.

Du må gi beskjed til NAV dersom dere skal reise til et land utenfor EØS. Når du reiser utenfor EØS og retten din til pleiepenger er oppfylt i perioden, kan du motta pleiepenger i opptil 8 uker i løpet av en 12 måneders periode.

Du gir beskjed til NAV ved å ringe eller sende en melding via din side på NAV.no. Du må gi beskjed om hvilket land utenfor EØS dere skal reise til, at barnet skal være med, hvor lenge dere skal være der, og om du skal motta pleiepenger i perioden eller avvikle lovbestemt ferie.

Akuttplan:

Har man et alvorlig sykt barn kan det være lurt å lage en akuttplan med dem man reise med som går gjennom akutte situasjoner som kan oppstå, f.eks. epilepsianfall, blodsukker, pustebesvær m.m. Når man er på nye steder blir det mindre stress hvis man kan nødnummeret, hvor man skal ringe, aktuelle adresser, hvordan man kan oppgi en kartreferanse, hva diagnosene heter på internasjonalt legespråk o.l. i det landet man skal oppholde seg i. Legespråket er latin og likt i alle land, med små justeringer. Da er det lettere å få rett hjelp til rett tid.

Og husk, dersom det har skjedd noe akutt på flyturen ned til reisemålet og man skal reise hjem med samme reiseselskap, så kan det være lurt å kontakte reiseselskapet før man skal hjem. Dette for å få klarering av flyselskapets lege/medisinske team. Les mer om dette under “reise med fly”.

Kan man ta med medisiner, melk, sondemat, intravenøs ernæring osv. med i sikkerhetskontrollen?

Ja, alt av medisiner, mat, rullestol og annet utstyr som barnet er avhengig av kan dere ta med gjennom sikkerhetskontrollen – også flytende over 100 ml. Anbefaler å ha med en legeerklæring med som understøtter behovet.

Mange flyplasser har egne familie- og/eller HC-sluser i sikkerhetskontrollen, som kan være verdt å merke seg før man stiller seg i kø.

NB! Man må sjekke inn manuelt ved skranke på flyplassen når man reiser med spesialbagasje (rullestol, medisinsk utstyr osv. regnes som spesialbagasje).

Kan vi ta med oss hjelpemidler fra NAV, og medisinsk utstyr og oksygen fra Behandlingshjelpemiddelsentralen til utlandet? 

Alle personlige hjelpemidler (fra NAV hjelpemiddelsentral) kan man ta med til utlandet. Men det kan være utfordringer å få reparasjoner i et annet land. I så fall må man ringe lokal hjelpemiddelsentral fra utlandet og avtale med dem. Noen firma som leverer hjelpemidler i Norge, har også kontorer i andre land og kan hjelpe til med reparasjoner. Man kan risikere å måtte betale kostnadene selv, og kreve dem refundert når man kommer hjem. Men husk avtale med hjelpemiddelsentralen, før man legger ut, avtal kostnadsrammen, slik at man ikke sitter igjen med en regning på reperasjon man må bekoste selv.

Behandlingshjelpemidler, sykehusapotek og bandagist (tilknyttet helseforetakene) som låner ut medisinteknisk utstyr som pumper, utstyr til oksygen, CPAP m.m. og leverer ut annet forbruksutstyr som sprøyter, kateter, stomiutstyr osv. har i utgangspunktet ingen serviceavtaler i andre land. Man må derfor bringe med alt engangsutstyr og helst litt reserve når man reiser, da det kan være vanskelig å få tak i engangsutstyr i det landet du ferierer i. Oppstår det feil med teknisk utstyr, må lokal behandlingshjelpemiddelsentral kontaktes for videre rådgivning.

Oksygenutstyr (kolber og konsentrator) kan man i utgangspunktet ikke ta med seg til utlandet.

Hvis barnet har behov for oksygenbehandling i utlandet, kan dere ha rett til å få dekket eller refundert utgiftene til dette. Husk å starte planleggingen i god tid!

Også her må dere sørge for å få legeerklæring der det kommer tydelig fram at barnet har behov for oksygenbehandling under flyreise og/eller at det har vedvarende eller regelmessig behov for oksygen. Dere må selv inngå avtale med leverandør av oksygenutstyret dere trenger. Det kan være et flyselskap hvis behovet bare er gjeldende på selve flyturen, eller et behandlingssted (sykehus på feriested) eller en oksygenleverandør (f.eks. Linde Healthcare eller Meditek), dersom behovet for oksygenbehandling er vedvarende/regelmessig. Da kontakter dere den aktuelle leverandøren, fremviser legeerklæring og Europeisk helsetrygdkort (ev. forhåndsgodkjenning fra Helfo) og gjennomfører bestillingen av utstyr med nødvendig informasjon det måtte innebære. Leverandøren vil kunne levere oksygenutstyret dere trenger direkte til feriestedet/hotellrommet dere skal oppholde dere på, og til selve flyreisen hvis aktuelt.

Det er lurt å undersøke hva som er gjeldende i landet dere skal reise til. Hvis dere skal reise innenfor EU/EØS og Sveits, skal barnet i utgangspunktet få dekket utgiftene til oksygenbehandling ved et offentlig behandlingssted ved å vise Europeisk helsetrygdkort. Dere skal da bare betale samme egenandel som innbyggerne i det landet dere oppholder dere i. Hvis behandlingsstedet ikke godtar Europeisk helsetrygdkort, må dere betale for behandlingen for barnet selv og søke Helfo om refusjon i etterkant av reisen. ​​Søknad om dekning av utgifter må sendes til Helfo senest 6 måneder etter reisen. Et utenlandsopphold regnes som én sammenhengende oksygenbehandling, og fristen regnes fra den datoen reisen avsluttes (hjemreisedato). Sammen med søknaden må det legges ved original spesifisert faktura og en bekreftelse på at behandlingen er betalt. Dere må også legge ved legeerklæringen som nevnt over her. Alternativt kan legen bekrefte behovet ved å signere og stemple direkte i søknadsskjemaet.

Det er også mulig å få forhåndsgodkjenning fra Helfo slik at man slipper store utlegg ifm. oksygenbehandlingen på reisen. Kontakt Helfo om dere trenger dette. 

Hvordan ta med medisiner, sondemat og intravenøs ernæring til utlandet på en sikker måte, og hvor mye bør man ta med? 

Så langt som mulig bør man ta med alt man trenger til utlandet, og dette bør ikke sendes i kofferter til bagasjerommet på flyet. Ikke alle medisiner og produkter tåler temperaturen i lasterommet. Det bør hvertfall sjekkes med apoteket om det kan transporteres på denne måten. Vi anbefaler at dere har med medisiner og nødvendig utstyr for minst 3 dager i håndbagasjen. Hvis bagasjen mot formodning skulle forsvinne, har dere da nok til dere har fått tak i nytt på feriestedet.

Intravenøs ernæring krever planlegging minst 4-8 uker før avreise!

Sjekk med legen om du kan få ferdige poser som ikke trenger kjøling og lenger holdbarhet enn en uke. I mange tilfeller kan man i korte perioder bruke fabrikkproduserte poser, som f.eks. på ferie, slik at man slipper å få laget intravenøs ernæring i utlandet. Da trenger man kun å bestille fra dem man vanligvis får intravenøs ernæring fra, og slipper kontakt med HELFO og sykehus i utlandet.

Hvis dette ikke lar seg gjøre må man gjøre dette:

  1. Skaff legeerklæring til Helfo som sier at dette er livsnødvendig og at man trenger dette på ferie. Og at dette er en videreføring av behandling man har hjemme, som går under avansert hjemmesykehus.
  2. Man må selv finne et sted som kan produsere dette, dette krever at du får ut oppskriften fra ditt lokale sykehusapotek. Når du har fått kontakt med et sykehusapotek i utlandet som kan produsere til deg, må du sette dem i kontakt med ditt sykehusapotek. Da kan de avklare at de har de rette godkjenningene for å produsere akkurat ditt barns blanding.
  3. Avklar at de aksepterer bruk av Helsetrygdkortet, dvs. at de sender faktura gjennom helsesystemet. Må innbyggerne i det landet du skal på ferie i betale en egenandel, må du også betale denne.
  4. En lege som er tilknyttet sykehusapoteket i utlandet må, når blanding er godkjent og det økonomiske oppgjøret er avklart, legge inn en resept på blandingen i det landet dere skal feriere i, og dere må selv avtale henting/levering selv.
  5. Når du kommer hjem kan du eventuelt søke Helfo om refusjon av egenandel.

Pumper og alt engangsutstyr må du ta med deg fra Norge, obs går en pumpe i stykker i utlandet, har du ingen rettigheter at helseforetaket skal reparere denne når du oppholder deg i et annet land. Husk legeerklæring til toll, hvorfor du trenger så mye medisinsk utstyr med deg. Da dette går fort over grensen av hva man har lov å ha med seg av verdier. Husk også å sjekk tollregler til det landet du skal inn i, eventuelt mellomlande i.

Hva gjør vi når vi har et barn som trenger medisiner/ernæringsprodukter med kort holdbarhet?

Hvis man trenger å hente ut medisiner, ernæring m.m. i utlandet må man til en lokal lege som må lage en resept. Det er viktig å ha med en legeerklæring på engelsk som forklarer behovet, hvilke medisiner og dosering. Er det spesielle medisiner som kreves at utskrives av spesialisthelsetjenesten (sykehus) i utlandet, må dette sykehuset kontaktes før avreise, slik at lege der får mulighet til å snakke med behandlende lege i Norge. Reiser man utenfor EU/EØS må man ofte søke forhåndsgodkjenning for utgiftene man kommer til å få i utlandet. Uansett kan det være lurt å ringe Helfo før man reiser til utlandet hvis man vil trenge medisiner, ernæring eller intravenøst ernæring. Der kan dere få veiledningen dere trenger og få med en garanti til det sykehuset man må hente spesialmedisiner.

Helfo har ingen direkte refusjon med apotek i utlandet, så man må alltid legge ut for medisiner selv og få dette refundert når man er hjemme igjen, såfremt man har blå resept eller individuell godkjenning på medisinen. Det er kun spesielle ernæringer og medisiner som må lages på et sykehusapotek, som man kan slippe å betale utgiften for med vedtak fra Helfo og/eller Europeisk Helsetrygdkort.

NB! Det er ikke alle medisiner som har markedsføringstillatelse i alle land, eller som ligger innunder det som vi kaller for blåreseptordningen i Norge. Dette kan medføre at man må betale hele summen for medisinen lokalt, og deretter søke Helfo om refusjon for kostnadene. Husk at dette kan være store summer! I Danmark og Sverige har de egne avtaler, slik at det kan være lettere å få dette til i disse landene enn i andre land.

Reise med fly: 

Barn kan ha ulike utfordringer når det kommer til å reise med fly. Noen kan ha vanskelig for å sitte i eget sete uten støtte, noen kan ha behov for oksygen eller bruker respirator, noen har begrenset/ingen gangfunksjon og trenger rullestol inn til flyet, mens noen har behov for skjerming/støydemping. Det viktigste dere kan gjøre er å informere flyselskapet. Dere vil da få utvidet kolli uten ekstra kostnad for det dere trenger å ha med. Kontakt flyselskapet så snart som mulig, senest 48 timer før avreise og informer om dette, med mindre du har informert allerede i bestillingen. Det kan uansett være lurt å dobbeltsjekke at de har fått registrert det slik at dere ikke får problemer ved innsjekking. NB! Lurt å be om å få oversendt bekreftelse per mail.

Rullestol til gaten/inn til flyet: 

Det er ofte lange avstander på flyplassene og man ønsker å ha energi igjen til selve reisen. Dere kan bestille assistanse fra dere kommer inn på flyplassen helt inn på flyet. Det er forskjellige behov, og man bestiller ut fra behovet. Det er mulig å låne rullestol på flyplassen eller ta med sin egen. Om man reiser med sin egen rullestol vil man bli bedt om å oppgi mål (vekt, bredde og høyde). 

Det kan være greit å merke seg at flyselskaper opererer ulikt når det gjelder merking av rullestol/spesialbagasje (priority-merking), uten at det nødvendigvis har noen særlig betydning for reisen deres. Dette kan uansett etterspørres.

Man kan bruke sin egen rullestol helt fram til flyet. Da bærer de rullestolen ned til lasterommet når dere har kommet dere inn på flyet, og opp til dere når dere skal av. 

Ved assistanse til flyet, kommer man først inn og sist ut.

Dersom flyet ikke parkerer helt inntil gate og man ikke kommer til flyet via gangbro, eller det av andre årsaker er vanskelig å komme inn på flyet (størrelse, tyngde, bevegelsesbegrensninger), kan flyplassen bruke en spesiell “HC-truck” (se bilde).

OBS! Ikke alle elektriske rullestoler kan tas inn i lasterommet på de ulike flyene. Her er det viktig å sjekke med flyselskapet før man bestiller. Noen flyselskap forlanger at batteriet skal kunne frakobles under flyturer.

Se forøvrig tips om SSR-koder lenger ned i dette skrivet.

Tomato seat eller andre sittehjelpemidler på fly: 

Igjen er vi tilbake til dette med viktigheten av en god legeerklæring som sier noe om barnets behov. De ulike flyselskapene kan ha ulike regler for hva som er godkjent til å bruke inne på fly i setet. På hjemmesiden til flyselskapene pleier det å ligge informasjon, hvis ikke bør dere ta kontakt kundeservice og finne ut hva de godtar og kan tilby av støtte i flysetet. 

Oksygen og andre pustehjelpemidler på fly:

Skal man reise med oksygen eller andre pustehjelpemidler på fly må dette informeres om på forhånd. Man kan fint reise med oksygen på både kolber og konsentrator på fly, bare husk legeerklæring.

OBS! Dersom barnet er avhengig av mer avansert pustehjelp/respirator (eller har en annen alvorlig tilstand som innebærer høy risiko for akutte situasjoner som kan tvinge flyet til å nødlande), kan flyselskapet kreve en ekstra godkjenning fra flyselskapets lege for at barnet deres skal få fly. I verste fall kan dere bli nektet å fly, så det er viktig å informere om og avklare dette før/med en gang dere bestiller. 

Medisiner/utstyr og andre behov:

Hvis barnet har behov for medisiner, medisinsk utstyr, ernæringsprodukter, har allergier eller tilpasset diett, bør dere ta en telefon til flyselskapets kundeservice når dere bestiller reisen og informere om dette. Husk legeerklæring.

SSR-koder ved flyreiser:

Flyplasser og flyselskaper tilbyr assistanse og annen støtte til millioner av passasjerer med funksjonshemming hvert år. Når man ber om en type assistanse eller melder ifra om et behov, koder flyselskapet det inn i billettregisteret ved hjelp av en spesiell kode – SSR. Disse ulike kodene lar flyselskapene enkelt holde oversikt over de ulike typene assistanseforespørsler og behov slik at de kan hjelpe deretter. Det er viktig at den (de) riktige koden(e) legges inn i billetten din for å sikre at assistansen som gis er riktig og passende. Man bør ringe og få de relevante SSR-kodene lagt til billetten ved bestilling eller kort tid etterpå. Forhåndsvarsel gir flyselskaper og flyplassene best mulig utgangspunkt for å administrere og legge til rette for dere. 

Tabellene nedenfor identifiserer og definerer typene assistanse og SSR-koder for flyreisende med funksjonshemming. 

Tabell 1.

Følgende SSR-koder gjelder spesifikt assistanse som tilbys passasjerer med redusert mobilitet. Disse kodene brukes av de fleste flyselskaper, men noen utenlandske flyselskaper kan bruke et annet format.

Tabell 2.

Følgende SSR-koder tar for seg andre funksjonshemminger og hjelpebehov, og kan brukes sammen med kodene for rullestolhjelp. Denne listen er ikke uttømmende. Passasjerer som trenger noen av disse tjenestene bør insistere på at flyselskapet oppdaterer billetten med de relevante SSR-kodene.

Link til info om SSR-koder.

Barn med nevroatypiske diagnoser på flyreise og ellers på reise:

Ved å benytte DPNA-koden skal man få prioritering ved check-in og boarding. Det skal være mulighet for egen drikke og mat, prioritering for å benytte toalett eller reise seg i flyet. Hvis det er mye verbale, høye lyder skal kabinpersonalet hjelpe til med å informere passasjerer dersom det er reaksjoner i flyet.

Vi kan også anbefale å ha med forklaringskort med beskrivelse av f.eks. autisme, ADHD, Tourettes o.l. som man kan gi ut til de som sitter nærmest ved behov. Det kan være besparende med tanke på blikk og misforståelser, samt at du ikke behøver å forklare diagnose over barnets hode.

Det kan være lurt å ha med hjelpemidler som skjermer/roer barnet. Alle barn er forskjellige, men tiltak som kan hjelpe kan være fidgetleker, støydempende headset m.m. Hvis man laster ned episoder/sanger/lydfiler på f.eks. Netflix/Spotify før avreise kan disse spilles av på flyet selv om enheten er i flymodus.

Reise med båt:

Reiser man flere og har samme kategori på lugaren, kan man be reiseselskapet om at man får lugar ved siden av/i nærheten av hverandre. Eventuelt bord når man skal spise, bestiller mat før, man kan be om bord i et hjørne/avlukke dersom behov for skjerming, hvis de har mulighet til det så klart. Det er mange plasser å gjemme seg på en båt. Ha gjerne navnebånd på, skriv navn på foreldre, lugarnummer og telefonnummer i tilfelle barnet skulle komme bort fra dere. Under overfart er det ikke sikkert at det er dekning på telefonen, så da kan navn og lugarnummer hjelpe ansatte å finne foreldrene. Skriv gjerne diagnose, f.eks. autisme, epilepsi, diabetes på navnebåndet også. Dersom noe skulle skje med barnet og du ikke er der, vet de ansatte og skipslegen hvordan de skal behandle og komme i kontakt med foreldrene.

OBS! Oksygen skal varsles at man tar med ombord. Det er viktig med type oksygen (kolber eller konsentrator) antall og størrelse. Hvilken lugar det oppbevares på, eventuelt hva som ligger i bilen. Dette skal informeres om ved bestilling, og når man sjekker inn på selve båten. 

Feriesteder som er ekstra funkisvennlige:

Det finnes noen tilrettelagte feriesteder rundt om i verden.
Vi har på ingen måte kartlagt alle, men kan komme med noen eksempler. 

Norge: Gurvika feriesenter

Sverige: Valjeviken Mättinge

Danmark: Aabo Village Handicapvenlige luksushytter

Spania: Solgården ferie- og helsesenter

USA: Morgans wonderland

UK: Experience freedom glamping getaways 

I Norge kan man også bruke Norgeskart til å finne tilrettelagte/tilgjengelige steder for bl.a. tur og friluftsliv, HC-parkeringer, by, bygg og lignende. Her kan man huke av på hvilke hjelpemidler barnet bruker også. Det er strenge regler, så noen steder kan nok være røde selv om man likevel kommer seg frem. Det er bevilget penger fra staten til å registrere dette, så det er et pågående arbeid.

Turistforeningen i Norge har også flere tilrettelagte tilbud. De jobber for å gjøre friluftslivet mer tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelse, og arrangerer turer og aktiviteter som passer for mange. Verdt å sjekke ut.

Entur har de samlet informasjon om stasjoner og stoppesteder i Norge hvor det tilbys assistansetjenester, dersom man skulle velge å reise på togferie innenlands.

Andre løvemamma-tips: 

Bilferie:

En lur investering kan være setebeltecover med viktig informasjon om diagnose og medisinske behov, f.eks. diabetes, autisme, hjerterytmeforstyrrelse. Dersom man er uheldig og blir utsatt for en bilulykke der man ikke er i stand til å hjelpe barnet, vil dette være nyttig for helsepersonell som kommer til stedet og de kan redde liv.

Synshemmede/blinde:

Det kan være fint å være synlig for små barn med sterk synshemming. F.eks. ved bruk av refleksvest eller t-skjorte som viser den blinde og med synlig ledsager, vil det være lettere for andre folk å ta hensyn. 

Vogn som brukes som rullestol:

Lei av at vognen til barnet ditt som brukes som rullestol blir håndtert for røft? F.eks. på reise når den sendes som bagasje på fly. Eller at folk ikke forstår hvorfor du bruker HC-plassen på bussen? Et skilt som dette kan være nyttig å ha festet på vognen.

Medisiner og utstyr i og etter ferien: 

Det er viktig å bestille opp alt som trengs til ferien i god tid. Dette grunnet ferieavvikling i det offentlige og at det generelt er vanlig at prosessene er noe tregere om sommeren. Et annet tips er å bestille opp et lite lager før ferien, slik at man har alt man trenger når man kommer seg hjem fra ferien også.

Liten akuttbag:

Det kan være greit å ha en liten “akuttbag” som får plass på barnevognen, rullestolen, over skuldra eller i håndvesken. I den kan man oppbevare utstyr og medisiner eller ting man vet er veldig viktig for akkurat sitt barn, og alltid ha det lett tilgjengelig. Dette vil være greit om man skal på bilferie der man må av og på ferje, eller på flyturer. Innhold kan f.eks. være:

  • ekstra PEG/knapp
  • sugeslange o.l.
  • ekstra stomiskift
  • fidgets og sensorisk stimuli 
  • akuttmedisiner
  • opplivningsbag
  • ekstra sondeslange, teip m.m.

Ekstra apparater/utstyr:

Det kan være viktig å få låne med seg ekstra apparater som man er helt avhengig av at fungerer, når man reiser på ferie. Dersom noe skulle skje er det veldig fint å ha et ekstra sett i bakhånd. Det kan f.eks. være:

  • ernæringspumpe
  • CPAP/BiPAP/respirator
  • hostemaskin
  • sugemaskin
  • insulinpumpe/blodsukkermåler
  • metningsmåler

(NB! Ikke alle er like “gavmilde” når det kommer til å låne ut ekstra apparater utstyr, men om det er livsnødvendig utstyr, så bør legen kunne hjelpe dere med å søke om og argumentere for ekstra sett).

Reise på kurs/konferanse/”diagnosetreff” i utlandet: 

Les mer om dette her.

Rull til toppen
menu not selected