Ny opplæringslov fra august 2024 – fra spesialundervisning til «individuelt tilrettelagt opplæring»

Stortinget har vedtatt ny opplæringslov. Loven trer ikke i kraft før neste skoleår 2024/2025. Den nye loven har noen endringer i regelverket som alle foreldre til barn med sammensatte vansker bør være klar over.

Her er kommer det endringer som Løvemammaene og vårt skoleprosjekt «Da klokka klang!» er redd vil kunne skape uklarhet og usikkerhet ute i kommunene og fylkeskommunene. Vi oppfordrer derfor alle til å avklare hvordan løsninger er tenkt i egen kommune og hos skoleeier allerede gjennom dette skoleåret. For ingen bør starte ved neste skoleår uten avklaring på hvordan skoletilbudet skal se ut.

Aller først er det bare å lære seg den nye tredelingen som kommer med ny opplæringslov. Dagens «spesialundervisning» blir erstattet av tre nye begreper og tre nye rettigheter på vedtak:

«Individuelt tilrettelagt opplæring»
«personlig assistanse»
«fysisk tilrettelegging»

Individuelt tilrettelagt opplæring erstatter langt på vei dagens spesialundervisningsbegrep. Personlig assistanse og fysisk tilrettelegging er imidlertid skilt ut som egne bestemmelser i den nye loven. I praksis vil dette erstatte dagens assistansetimer, som i dag er en del av et spesialundervisningstilbud.

Med ny opplæringslov vil PP-tjenestens sakkyndige vurdering og tilrådning være for elever som har rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Skolen vil ha plikt til å sørge for at det foreligger en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før det fattes vedtak om tilrettelagt opplæring.

Det foreligger ikke like klare saksbehandlingsprosedyrer når det gjelder retten til personlig assistanse og fysisk tilrettelegging. Dette bekymrer oss. Med andre ord: Dersom har barnet ditt i dag har assistent eller behov for fysisk tilrettelegging i skolen, vil ny lov kunne innebære endringer for dere.

I dag er det slik at PPT, i elevens sakkyndige vurdering, skal anbefale om spesialundervisningstimene skal gis av spesialpedagog/pedagog og/eller av assistent. Det at personlig assistanse og fysisk tilrettelegging nå er skilt ut som egne rettigheter og at PPT sin rolle her er uklar, gjør at det kan være duket for uklarheter og tilfeldig praksis.

Løvemammaene har vært i dialog med Kunnskapsdepartementet. Vi har i møte statssekretær Kjetil Velve, og også i skriftlig henvendelse til departementet, stilt en rekke spørsmål angående reglene om individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging.

Kunnskapsdepartementet opplyser at det vil være skoleeier dvs. kommunen eller fylkeskommunen, som i tillegg til å fatte vedtak om Individuelt tilrettelagt opplæring, også har ansvaret for at det blir fattet vedtak om personlig assistanse og fysisk tilrettelegging. I praksis vil dette ansvaret være delegert til skolen. Det er altså skolen som skal ta stilling til hvilken personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging en elev har rett til å få etter den nye opplæringsloven.

Den nye loven stiller ikke krav om at skolen må̊ innhente en sakkyndig vurdering før det fattes vedtak personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging. Dette er en endring i forhold til dagens lov hvor dette er et krav. Departementet viser imidlertid til at skolen uansett vil ha en utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17. Denne plikten innebærer at saken skal være så godt opplyst som mulig, før skolen fatter vedtak. Utredningsplikten innebærer at skolen må̊ innhente nødvendige opplysninger, hvis de selv ikke har tilstrekkelig kunnskap til å fatte vedtak. Dette vil i noen tilfeller bety at det vil være behov for en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. I andre saker vil skolen ha behov for å innhente vurderinger fra andre instanser, for eksempel helsetjenesten. Dette må̊ skolen vurdere fra sak til sak.

Her er det duket for uklarheter. Skolen eller kommunen vil ikke alltid ha kompetanse til, eller økonomisk vilje til, å vurdere det faktiske og totale omfanget av barnets behov. Løvemammaene frykter at store forskjeller kan skapes, særlig når det gjelder retten til personlig assistanse. Vi er bekymret for at noen kommuner krymper dette tilbudet ned til minimumsregning av behov, i håp om å få tallene ned og spare penger.

Det er presisert i den nye loven, at PPT skal gi en helhetlig vurdering av elevens behov dersom eleven, i tillegg til individuelt tilrettelagt opplæring, også trenger personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging. Den sakkyndige vurderingen fra PPT skal, som i dag, foreligge før skolen fatter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Vi i Løvemammaene undrer oss imidlertid over hvordan en kommune skal sikre at samtlige tilrådninger er gjort i tide til ferdigstillelse av sakkyndig vurdering og i tide til at vedtak fattes og eventuelt påklages.

Løvemammaenes hjelpetjeneste og skoleprosjektet «Da klokka klang!» har mangfoldige saker som nettopp handler om at sakkyndig vurderinger og påfølgende vedtak er mangelfulle. Vi frykter at det nå er duket for enda større forsinkelser og ikke minst kommunal trenering av nødvendige tilrådninger. Særlig er vi bekymret for barn med store, sjeldne og sammensatte helsebehov, og for barn med «usynlige» funksjonsvariasjoner som krever kunnskap for å se omfanget av. Vi er også spesielt bekymret for håndtering av saker for elever som for har behov for ADL-trening.

Løvemammaenes hjelpetjeneste har gjennom sitt skoleprosjekt «Da klokka klang!» erfart, at kommuner ikke alltid samordner seg i tilråding og forståelse av hva som er rettigheter etter helse- og omsorgstjenesteloven og hva som er rettigheter etter opplæringsloven. Med personlig assistanse menes praktisk hjelp og bistand fra en person (assistent) som kan følge med og hjelpe eleven i skolehverdagen. En elev kan, både etter dagens regler og etter den nye loven, ha rett til personlig assistanse både etter helse- og omsorgstjenesteloven og etter opplæringsloven. Vi ser i dag eksempler på at vedtak om personlig assistanse i skoletiden legges til kommunens helse- og omsorgstjenester. Vi ser også at en slik praksis kan føre til pulverisering av ansvar. Vi savner derfor en klargjøring av hvem som har hovedansvaret for å ivareta det helhetlige tilbudet for barn har behov for helsehjelpen i skoletiden.

Det er presisert i forarbeidene til den nye loven at ADL-trening kan regnes som opplæring når det er gitt under skolens ansvar og ledelse, og når tiltaket er en del av en individuell opplæringsplan og hjemlet i et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Dette er en videreføring av dagens praksis.

Det er nettopp formuleringen «hjelp fra en assistent kan derfor regnes som en del av opplæringen i noen sammenhenger, og som helse- og omsorgstiltak i andre sammenhenger» som er stridens kjerne. For når tilrådning i omfang og timer skal komme fra ulike instanser, risikerer enkelte sårbare elever å bli en kasteball mellom instanser i helsesektor og opplæringssektor, der alle mener at elevens behov er noen andres bord. I verste fall fører dette til at elever ikke får oppfylt sin rett til personlig assistanse og/eller ADL-tening etter noen av disse to lovene. Løvemammaene har erfaring for at denne problemstillingen er reell ut fra dagens lovverk. Resultatet i slike saker blir lett et omfattende ufrivillig og alvorlig skolefravær, og med det et opplæringsfravær fordi eleven ikke får den opplæringen eleven har behov for og rett til. Vi er bekymret for at en tredeling av retten til det, som i dag heter spesialundervisning, vil forsterke denne problemstillingen.

Utdanningsdirektorartet arbeider nå med forskrifter til den nye opplæringsloven. I løpet av høsten skal forskriftene ut på høring. Løvemammaene vil selvsagt sende inn innspill her. Løvemammaene håer at uklarheter kan bli ryddet av veien gjennom klarer og tydelige forskrifter.

Kunnskapsdepartementet har ellers forsikret oss om at Utdanningsdirektoratet vil legge ned mye arbeid i å implementere og veilede om det nye regelverket, slik at alle er forberedt når de nye reglene etter planen trer i kraft i august 2024. Utdanningsdirektoratets dokument «Veilederen Spesialundervisning» vil også bli oppdatert i tråd med de nye reglene om individuell tilrettelegging.

Oppfordring til foreldre

Løvemammaene oppfordrer foreldre, og særlig foreldre til barn med helsebehov eller behov for ADL-trening, til allerede nå å begynne å tematisere disse problemstillingene i ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter, utredninger hos PPT, og i dialog med helseinstanser som følger opp ditt barn. Det bør klargjøres hvem som har ansvaret for å vurdere behovene og hvordan man skal sikre at det foreligger en helhetlig og samlet vurdering av den tilretteleggingen barnet ditt har behov for.

Dersom dere har sakkyndige vurderinger, som har gyldighet inn i skoleåret 2024/2025 eller lengre, be om avklaring på om tilrådninger skal gjøres på nytt i tråd med ny opplæringslov fra august 2024. Det er viktig at dere i god tid før neste skoleår vet om tilrådningen dere har i dag vil være gyldig for neste skoleårs vedtak.