ENDRINGER I NAV-REGELVERK OG SATSER

Fra 1. januar 2023 skjer det enkelte endringer i Folketrygdloven, blant annet bedre vilkår for ekstra sykt barn-dager og en liten økning i satser for grunn- og hjelpestønad. Hva dette innebærer for deg skal vi forsøke å forklare i dette innlegget.

Løvemammaene har forresten sendt inn innspill til disse endringene i lovverket. Dere kan lese innspillet vårt her.

Grunn- og hjelpestønad

Satsene for grunn- og hjelpestønad øker litt (2,8 %) på nyåret. Det er ikke store økningen, og dessverre langt ifra en økning som stiler prisstigningen og samfunnsutviklingen for øvrig.

Siden 2013 har den gjennomsnittlige lønnsøkningen vært på 26 % mens kompensasjon for privat omsorg for barn med sykdom og/eller funksjonsvariasjon kun har økt med drøye 6 %. Det betyr at den gjennomsnittlige lønnsøkningen per år ligger på 2,8 %, og økingen for privat omsorg blir 0,66 % per år. Tidligere regjeringer har knapt økt disse stønadene siden 2016! Det betyr at den årlige gjennomsnittlige økningen for grunn- og hjelpestønad siden 2013, havner på latterlige 0,46 %.

Grunnstønad

Grunnstønad har 6 satser. Hvilken sats som er aktuell, avhenger av hvor store ekstrautgifter du eller barnet har. Ekstrautgiftene må minst tilsvare sats 1, som er 705 kroner per måned.

Satsene for grunnstønad blir følgende per måned i 2023:

  • Sats 1: 705
  • Sats 2: 1076
  • Sats 3: 1410
  • Sats 4: 2078
  • Sats 5: 2816
  • Sats 6: 3517

Les mer om grunnstønad på rettighetssiden vår.

Hjelpestønad

For å ha rett til hjelpestønad, må utgiftene til pleie og tilsyn minst tilsvare sats 1, som er 1 263  kroner per måned. Beløpet er ment å dekke 2–2,5 timer privat hjelp per uke.

Satsene for hjelpestønad blir følgende per måned i 2023:

  • Sats 1: 1263
  • Sats 2: 2527
  • Sats 3: 5054
  • Sats 4: 7580

Hjelpestønad sats 1 er det høyeste beløpet som blir utbetalt til personer over 18 år.

Les mer om hjelpestønad på rettighetssiden vår.

Ekstra omsorgsdager (ekstra sykt barn-dager)

Det har blitt en forbedring av ordlyden i lovverket, der ordet “langvarig sykdom” er lagt til. Dette fordi ordet “kronisk” har strengere føringer for hvem som kvalifiserer, mens med ordlyden “langvarig” vil også de som har barn som åpenbart har helsemessige utfordringer, men som gjerne er uavklarte/under utredning, også kunne falle inn under retten til ekstra omsorgsdager.

Det har også skjedd en forenkling av fordelingen av disse ekstra dagene foreldre seg imellom. Det vil ikke lenger være behov for å melde ifra til NAV om fordelingen, og foreldre kan seg imellom bestemme hvordan de vil fordele dagene.

  • Du vil som arbeidstaker ha rett til ekstra omsorgsdager hvis du har et kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn, og dette fører til markert høyere risiko for fravær fra arbeidet for å ta deg av barnet.
  • Foreldre kan fordele omsorgsdager etter avtale. Det er ikke behov for skriftlig melding til NAV.

Det kanskje beste med endringene innenfor ekstra sykt barn-dager er at det gamle forskriften skrotes. Dette har vi jobbet for gjennom vår deltakelse i NAV brukerpanel “Sykdom i familien”. Med gammel forskrift menes den konkrete diagnoselisten som i mange år har vært alt for snever og dermed ført til at foreldre til barn og unge med åpenbare helsemessige utfordringer og høyt sykefravær, likevel har fått avslag på ekstra sykt barn-dager. Med den nye ordlyden “langvarig sykdom” og oppheving av forskrift, tror vi det vil bli langt bedre for foreldre som tidligere har måtte gjennom unødvendige og belastende klageprosesser.

I tillegg kan foreldre nå få ekstra omsorgsdager til og med (altså ut hele) det kalenderåret barnet er 18 år, uavhengig av om man er vanlig arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende.

  • Forskrift 25. mars 1997 nr. 263 om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd oppheves.
  • Arbeidsgiver får plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis omsorgspenger for kortere perioder enn hele dager.
  • Omsorgspenger til en arbeidstaker som har omsorg for et kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, refunderes fullt ut.
  • Når NAV utbetaler omsorgspenger, må du nå ha legeerklæring fra 4. fraværsdag.
  • Hvis du skifter arbeidsgiver, kan den nye arbeidsgiveren kreve at du legger frem erklæring fra tidligere arbeidsgiver om hvor mange dager du har fått omsorgspenger i det kalenderåret ansettelsen finner sted.
  • Frilansere eller selvstendig næringsdrivende som har omsorgen for et kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, får omsorgspenger fra og med 1. fraværsdag.

Gravferdsstønad (støtte til begravelse)

Fra 1. januar 2023 endres satsen for full behovsprøvd gravferdsstønad fra dagens 26 011 kroner til 26 999 kroner. Egenandelen for stønad til båretransport er 10 prosent av denne satsen, og vil derfor øke fra 2 601 kroner til 2 699 kroner. Økningen er som dere ser, også her, minimal.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Barnetillegget på arbeidsavklaringspenger økes til 35 kroner per barn per dag fra 1. februar 2023.

Foreldre på dagpenger

Det gis barnetillegg til begge foreldre som forsørger barn og som mottar dagpenger fra 1. januar 2023. Barnetillegget økes også her til 35 kroner per barn per dag.

Les mer om endringene på nettsiden til regjeringen.no eller på nav.no

Rull til toppen