Avlastning BPA avlastningsbolig

AVLASTNING

Avlastningstjenester skal gi foreldre som har særlig tyngende omsorgsoppgaver for barna sine, nødvendig og regelmessig fritid, hvile og mulighet for å delta i “vanlige aktiviteter” i samfunnet. Det er flere måter å organisere avlastningen på, alt etter hva som passer for det enkelte barn og familie.

Med særlig tyngende omsorgsoppgaver menes omsorgsarbeid som er mer fysisk og/eller psykisk krevende enn vanlig omsorgsarbeid man har som foreldre. Det kan f.eks. bety omsorg for barn som utagerer mye og som krever en forutsigbar og strukturert hverdag, eller barn som ikke kan forflytte seg selv og som trenger hjelp til alt funksjonsfriske klarer på egenhånd. Det kan også bety omsorgsarbeid som innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvn. Dette er bare noen eksempler, men det betyr i bunn og grunn at man har barn som trenger mer hjelp enn alderen normalt skulle tilsi.

Kommunale tjenester som f.eks. praktisk bistand, og velferdsteknologi (f.eks. varsling og lokaliseringsutstyr), kan gis som avlastning for deg som omsorgsgiver. Avlastningstiltak er gratis. Kommunen kan ikke kreve egenbetaling for avlastning. Dette gjelder også transport, praktisk bistand, tilbud på dagsenter eller korttidsopphold på institusjon, det vil si tjenester med avlastende effekt som det ellers kan kreves egenandel for.

Det er også et krav at omsorgsarbeidet strekker seg over tid.

Former for avlastning:

  • Hos en godkjent avlastningsfamilie gjennom kommunen
  • Privat ordning hos egen familie/venner
  • Avlastningsbolig/barnebolig
  • I hjemmet
  • Organisert som BPA
  • Det finnes også støttekontakt

Hvordan søke om avlastning?

Det er en kommunal ordning som man søker hos kommunen. Dersom man har koordinator, kan koordinator hjelpe med søknad om avlastning.

Man skal enten kunne søke elektronisk eller finne søknadsskjema man kan printe ut på kommunens nettside. Dersom det er vanskelig bør du ta kontakt med kommunen. Avdelingen som tar seg av slike søknader heter ofte tjeneste- og koordineringskontor, bestillerkontor, søknadskontor eller tildelingskontor (kjært barn har mange navn!), men det er også mulig å ringe sentralbordet for å bli videresendt til riktig plass.

Hva må du huske på?

  • Legeerklæring
  • Evt. uttalelse fra relevante instanser og fagfolk som følger barnet ditt
  • Døgnhjul (last ned eksempel i PDF nedenfor)
  • Søknadstekst med beskrivelse av medisinske behov og andre behov, samt deres ønsker om type avlastning
  • Dersom du har koordinator er det lurt å ta en prat med koordinator for å snakke om behov, typer avlastning kommunen tilbyr, mulighet for å gå på “visning” på avlastningsboligen og spørre om ting du måtte lure på.
  • Koordinator kan hjelpe med søknad, men om man ikke har det kan sosionom på sykehuset bistå med dette

Privat avlastning:

For mange er tanken på å plassere barnet hos “fremmede” helt uaktuelt og ønsket om en nær omsorgsperson vil gjerne melde seg. Det finnes ikke noe i lovverket som hindrer familie eller venner å være avlastere, men vi vet av erfaring at kommuner kan være vanskelige når det gjelder nær familie og argumentere imot å benytte seg av denne typen avlastning. Loven sier at derimot kommunen skal “treffe vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i”.

Det finnes likevel en viktig paragraf i Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 som kan være grei å huske på i møtet med kommunen:

“Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasientene eller brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten”.

Kommunene er altså pliktig gjennom Pasient- og brukerrettighetsloven til å sørge for at man i stor grad blir hørt ved utformingen av kommunale tjenester, herunder avlastning. Det betyr at de skal ha særdeles gode argumenter for hvorfor privat avlastning ikke er forsvarlig, for å kunne overkjøre barnets/foreldrenes meninger og ønsker.

Avlastning hos godkjent familie:

Dette er i prinsippet det samme som privat avlastning, men da hos en familie som ikke er i nær relasjon til barnet. Kommunene har oversikt over avlastningsfamilier. Alle avlastere må ha bestått Norsk B1 og ha levert politiattest.

Avlastningsbolig:

Avlastningsboligen skal blant dekke barnets sosiale behov og gi mulighet for samvær og sosial kontakt gjennom varierte og tilpassede aktiviteter. Det finnes også retningslinjer for den fysiske tilretteleggingen av avlastningsboligene, som at de bør ligne vanlige hjem (eneboliger eller rekkehus), og ligge gunstig til for fritidsaktiviteter og lekeområder. 

Utfordringer med avlastningsboliger kan være hyppig utskifting av personell, institusjonspregede boliger, og mangelfull kompetanse på medisinsk komplekse barn og barn med sammensatte pleie- og omsorgsbehov.

Kommunen har dog ansvar for å sikre kvalitet i tjenesten, kvalifisert personell på jobb, kompetansedekning og kompetanseheving, og nødvendig opplæring.

God kommunikasjon mellom foreldre, barnet og personalet i boligen er særdeles viktig for å dekke barnets behov.

Avlastning organisert som BPA:

Dersom man ønsker å søke om og organisere avlastning som BPA, er dette fint mulig så lenge timetallet for avlastning (og evt. andre tjenester) totalt oppfyller kravet for BPA (25-32 timer per uke). Om man allerede har et avlastningsvedtak, kan man bare søke om å få omgjort dette til BPA.

Det kan organiseres på ulike måter, men betyr i praksis at barnet drar på avlastning og at BPA-assistentene følger barnet, og jobber i vanlig turnus der barnet er. Det kan enten være hos private avlastere eller på en avlastningsbolig med personale, men at barnet har behov for sine BPA-assistenter i tillegg for tryggheten og forsvarlighetens skyld. En BPA-assistent kan også være avlaster og ha barnet hjemme hos seg, og f.eks. jobbe 8-16, mens de andre BPA-assistentene jobber turnus som vanlig. Likeså kan man velge å ha avlastning i hjemmet. Mulighetene er mange.

Avlastning i hjemmet:

Det er mulig å få organisert avlastningen i hjemmet dersom dette er best for barnet/familiesituasjonen. Hensikten med det kan være at barnet er tryggest i sitt eget hjem, eller at det er mye utstyr som barnet er avhengig av som gjør at det blir vanskelig å reise bort. Avlastning i hjemmet innebærer at en privat avlaster kommer hjem til familien og er sammen med barnet der, eller at assistentene ivaretar barnet dersom man har avlastning i BPA-ordningen. Foreldrene kan velge selv om de vil være hjemme eller dra ut.

Transport:

Avlastning er som nevnt gratis, og dette gjelder også transporten til og fra avlastning. Når kommunen fatter vedtak om avlastning, skal kommunen også fatte vedtak om transport (f.eks. taxi, skoleskyssordning eller lignende). Dersom dere foreldre selv kjører barnet til og fra avlastning skal dere få kjøregodtgjørelse av kommunen for dette.

Er avlastning noe for oss?

Mange synes det er en vanskelig tanke å sende barnet sitt på avlastning, enten den er privat eller i bolig. Noen kan føle de har mislyktes som foreldre fordi de ikke orker eller er redde for at barnet ikke skal ha det bra på avlastning. Enten avlastningen er organisert hos familie eller på bolig, er forberedelser, formidling av ønsker og interesser, og ikke minst tilvenning viktig. Mange strekker seg langt for å gjøre barnets tid på avlastning så opplevelsesrik, “hjemmekoselig” og morsom som mulig. På avlastning får også barn én-til-én oppmerksomhet, eller gjerne mer, og er midtpunktet den tiden de er der.


Det er viktig å huske på at vi foreldre må ha det bra. Da må vi få mulighet til å hvile og hente oss inn, være kjærester, prioritere søsken og gjøre ting man ellers ikke har tid eller mulighet til. På den måten kan vi være en best mulig versjon av oss selv alle de andre timer, dager og uker i året når barnet er hjemme. Man er langt ifra mislykket om man gjør tiltak for å bedre hele familiens livskvalitet. Avlastning er derfor ikke noe man gjør kun for seg selv, men også for barna og familien som helhet.

Relevant lovverk og retningslinjer:

Generelt om avlastning

Pårørendeveileder, Helsedirektoratet

Pasient- og brukerrettighetsloven

§ 2-8.Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver

De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i.

Pasient- og brukerrettighetsloven

§ 3-6.Kommunens ansvar overfor pårørende

Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte blant annet i form av:
1. opplæring og veiledning
2. avlastningstiltak
3. omsorgsstønad

Les mer i Pasient- og brukerrettighetsloven

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen