BPA personlig assistanse Avlastning hjelp bistandsbehov

BPA

BPA står for brukerstyrt personlig assistanse og er et likestillingsverktøy for personer med funksjonsnedsettelser. BPA er en fantastisk tjeneste for både barn, ungdom og voksne. Det er ingen nedre aldersgrense og heller ingen diagnosekrav – det er hjelpebehovet som er avgjørende.

BPA ble rettighetsfestet i 2015. Med rettighetsfesting menes det at alle som har behov for og kvalifiserer til BPA, har rett på det.

Hvem har rett på BPA?

En forutsetning for rett til BPA er at barnet har rett til nødvendige helse-og omsorgstjenester fra kommunen. Det er også behov for at en voksen, oftest foreldre eller annen i barnets nettverk, stiller som arbeidsleder for ordningen.

  • Hjelpebehovet må være minst 32 timer per uke
  • Hjelpebehov på mellom 25 og 32 timer per uke vil også ha rett til BPA, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil være vesentlig mer kostnadskrevende
  • Man må ha behov ut over 2 år, og være under 67 år ved søknadstidspunkt

Hva kan du få organisert som BPA?

  • Personlig assistanse
  • Praktisk bistand og opplæring
  • Støttekontakt
  • Avlastning
  • Kontinuerlig nattevakt
  • Enkel helsehjelp

I praksis betyr det at man kan søke BPA-timer for assistansebehov utover det behovet som jevnaldrende andre barn uten funksjonsnedsettelse har, avlastning, fritid for barnet, i noen tilfeller helsehjelp. Dersom det er behov for sammenhengende assistanse under natt, f.eks. der et barn må passes på under søvn og det er et kontinuerlig behov, det vil si at det ikke kan avhjelpes med punktvise tjenester, så kan man også søke om å få dette organisert som BPA.

Helsetjenester er ikke omfattet av rettigheten. Selv om helsetjenester ikke kan kreves organisert som BPA, vil det ofte kunne være hensiktsmessig, og i samsvar med intensjonen i ordningen, at kommunen legger enkle helsetjenester inn i BPA-ordningen dersom dette er forsvarlig og familien ønsker det. Dog kan det med litt godvilje fra kommunen faktisk være mulig med mer avansert helsehjelp inn i BPA. Sakene til våre styremedlemmer Elin og Nina er et godt eksempel på det, noe dere kan lese mer om her.

Retten til BPA omfatter også avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år. Også når det gjelder avlastningstiltak er eventuelle helsetjenester unntatt fra retten til å få det organisert som BPA. Kommunen kan, som nevnt over, likevel velge å legge «enkle helsetjenester» inn i ordningen der det er hensiktsmessig og forsvarlig. Les mer om avlastning her.

Dersom det samlede antallet timer for alle tjenestene barnet mottar og/eller har behov for i gjennomsnitt overstiger 25-32 timer i uka, så har barnet rett til å få de tjenestene organisert som BPA. Eksempler på slike tjenester kan være støttekontakt, tilrettelagt fritidstilbud, fritidskontakt, avlastning, hjemmetjeneste og annen bistand. Det er også mulig å ha BPA selv om man har f.eks. hjemmesykepleie ved siden av. Det som er vesentlig er at retten til BPA trer i kraft når tjenestenes samlede timetall overstiger 25-32 timer i uka. Det betyr at timene man fortsetter å ha organisert utenom BPA også skal medregnes.

Kommuner kan finne på å si at de «kun er pålagt å levere et minimum av forsvarlig hjelp», og det er her mye kjernen av problemet i kommunene ligger. Ved å kun tilby tjenester som hjelper familier med å overleve, og ikke leve, mister vi likestillingen. For barn og unge med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelser innebærer for få BPA-timer at de ikke får mulighet til å delta på fritidsaktiviteter og være sosiale osv. så ofte som de selv ønsker.

Hva om dere ikke oppfyller kravet om 25 timer i uka?

Her igjen kan det med litt godvilje fra kommunen gis BPA selv om antall timer er mindre enn kravet om 25-32 timer. Vår nestleder Karoline har en liten BPA-ordning som dere kan lese mer om her.

Dessverre er det relativt unormalt å få innvilget BPA hvor antallet timer er lavere enn det offisielle kravet på 25-32 timer. Det kan også være vanskelig å få kommunen til å innvilge nok timer slik at det overstiger kravet. Mange kommuner viser ofte til at praktisk bistand er et foreldreansvar og ikke et kommunalt ansvar, noe som i verste fall fører til et lavere timeantall og utbrente foreldre. Løvemammaene mener at det er viktig å sette inn nok støtte og bistand så tidlig som mulig slik at pårørende ikke sliter seg ut og møter veggen. Det blir faktisk dyrere og mer krevende for kommunen i det lengre løp.

Foreldre til barn med et langvarig og økt bistandsbehov bør søke BPA, til tross for et timeantall under 25, fordi:

  • BPA skaper mer forutsigbarhet og frihet for hele familien, selv når det er snakk om færre timer
  • Barnet får færre omsorgspersoner å forholde seg til, da kommunale tjenester har hyppigere rullering av personale
  • Foreldre velger selv hvem som skal ansettes og dermed hvem som passer best sammen med barnet

Hvordan søke om BPA:

BPA må søkes om hos kommunen. Dersom man har koordinator, kan koordinator hjelpe med søknad om avlastning.

Man kan enten søke elektronisk eller finne søknadsskjema man kan printe ut på kommunens nettside. Dersom det er vanskelig, bør du ta kontakt med kommunen. Avdelingen som tar seg av slike søknader heter ofte tjeneste- og koordineringskontor, barne- og familietjenesten, bestillerkontor, forvaltningskontor, søknadskontor eller tildelingskontor (kjært barn har mange navn!), men det er også mulig å ringe sentralbordet for å bli videresendt til riktig plass.

Dokumentasjon dere må få med i søknaden er legeattest fra barnets lege i spesialisthelsetjenesten eller annen ansvarlig lege, og evt. attester fra aktuelle instanser/fagfolk rundt barnet.
Det kan også være lurt å legge ved døgnklokke. Last ned eksempler på hvordan å skrive en døgnklokke nedenfor. Vi har også lagt ved en tom mal dere kan bruke til utfylling.

Det kan også være lurt å illustrere timene det behov for ved å “dele de opp” kategorisk.
Nedenfor kan dere laste ned en mal for utregning av timer, som dere kan legge ved i søknaden.
Denne malen gir kommunen et enkelt og reelt bilde av behovet. Malen gjøres i tillegg til døgnklokke og søknad. Behovene må altså beskrives mer detaljert i døgnklokke og søknad, mens malen brukes til korte og konkrete eksempler.

Dette er en mal dersom om har vedtak om BPA (eller andre tjenester) fra før:

Dette er en mal for deg som søker for første gang:

Nedenfor er et eksempel på utfylling av malen:

Verdt å huske på:

  • BPA er en rettighet, ikke noe kommunen kan velge bort
  • Prøv å få med gode eksempler og situasjonsbeskrivelser der det hadde vært nyttig med BPA i søknaden
  • En «gylden regel» for vurderingen av helsehjelp i BPA er at dersom foreldre kan utføre helsehjelpen etter opplæring fra helsepersonell, så kan også BPA-assistenter gjøre dette
  • Hva er egentlig helsehjelp? Man kan stille spørsmål ved om toalettbesøk eller måltid kan defineres som helsehjelp. Dersom kommunen hevder at sondemating skal anses som helsehjelp, så anser de faktisk at det å få i seg et måltid er helsehjelp. Dette burde skurre!
  • Egenandel på praktisk bistand. Kommunen har lov til å ta egenandel for den delen av BPA-vedtaket som er gitt som praktisk bistand. Kommunen har allikevel ikke lov til å kreve egenandel på avlastning. Det betyr at dersom BPA er gitt som avlastning til foreldre så kan de ikke kreve egenandel selv om oppgavene innebærer praktisk bistand. Dersom dere som familie har behov for hjelp til praktisk bistand (f.eks. rengjøring) som avlastende tiltak så skal ikke kommunen ta egenandel for dette.
  • Når personer over 18 år som fortsatt bor i samme hus som foreldrene sine mottar praktisk bistand, skal egenandelen kun beregnes ut i fra inntekten til personen som mottar bistanden. Foreldre eller søskens inntekt skal ikke medregnes. Her har kommuner gjort en del tolkningsfeil som har ført til enormt høye egenandeler for praktisk bistand som er krevd inn ulovlig. Derfor er dette viktig å være oppmerksom på!

I prosessen kan du møte på utsagn fra kommunen som:

«Det vil være alt for slitsomt for deg å være arbeidsleder» 

«BPA er ikke til barn» 

«Det dere trenger er noe annet»

«Vi finner det ikke hensiktsmessig å organisere avlastningen som BPA»

«Har dere glemt at dere har omsorgsplikt?»

«Barnet ditt kan få SFO»

Dette er dessverre velkjente utsagn fra kommunalt hold. Det kan skyldes manglende kunnskap om å leve funksjonsnedsettelser, holdninger overfor mennesker med funksjonsnedsettelser, manglende kompetanse på BPA og lovverk, kommunens egen tolkning av retningslinjer, misforståelser rundt foreldrenes omsorgsplikt, kommunens økonomi og lignende.

Innvilget BPA, delvis innvilget eller avslag:

Innvilget BPA betyr at du har fått vedtak på det du søkte om. Enten har du rett på tjenesten fra en dato tilbake i tid, eller fra dagen du mottar vedtaket. 

Delvis innvilget betyr at du har fått deler av søknaden din gjennom. F.eks. du har søkt på 40 timer BPA per uke, men kommunen mener at barnet ditt kun har behov for 25 timer BPA per uke.
Avslag betyr at du har fått nei til hele søknaden.

Vi anbefaler på det sterkeste å alltid klage! Helst med motargumenter og enda mer forklarende tekst om behovet til barnet. Hvis man ikke har noe overskudd å hente, så kan man bare klage på selve vedtaket og henvise til informasjonen i søknaden. Hvis kommunen holder fast ved sin avgjørelse, går klagen videre til Statsforvalteren.

Kommunen er pliktig til å gi dere en skriftlig avgjørelse (vedtak), enten du får innvilget, delvis innvilget eller avslag på BPA. Vedtaket skal være begrunnet og må inneholde informasjon om klageadgang: hvordan klage, hvem som behandler klagen, hvor klagen skal sendes og klagemuligheter dersom nytt avslag (jf. Forvaltningsloven). Se våre tips til å skrive klage her.

BPA-leverandører:

Det finnes mange BPA-leverandører å velge mellom.
Kommunene har oversikt over hvilke firma som leverer BPA i sin kommune.

I noen kommuner er det ikke mulig å velge andre enn kommunen selv som leverandør eller kun mellom noen få leverandører. Dette mener vi er veldig uheldig. Alle mennesker er forskjellige, har ulike behov og ønsker fra sin leverandør, derfor bør heller ikke valgfriheten begrenses til kun noen få. Det må også presiseres at selv om kommunene selv organiserer BPA, så gjelder de samme reglene og lovene for dem. Vi er dessverre godt kjent med at noen kommuner nekter familier med kommunal BPA-ordning å ha med seg assistenter utenfor kommunegrensen. Dette er helt feil og i strid med intensjonen om BPA.

Arbeidslederrollen:

Når man har vedtak på BPA så tildeler kommunen antall timer og foreldre er vanligvis arbeidsleder for ordningen. Det betyr at man selv, ofte i samarbeid med en BPA-leverandør, lyser ut stillinger, utfører intervjuer og velger ut hvem som kan passe til å jobbe med barnet. Det er en av mange fordeler med BPA, nemlig selv å få velge hvem som skal jobbe hos dere.

Det viktig at utlysningen blir innbydende og at søkerne får vite hvem barnet er, hva barnet liker å gjøre og noen av arbeidsoppgavene som kreves for at barnet skal få et mest mulig selvstendig liv. Det er vanlig at leverandøren lager utlysningen slik at den ser profesjonell ut, men med hjelp av foreldre.
Når man er klar til å kalle inn til intervju kan det være lurt å sortere kandidatene, og gjerne ta en telefon til de som virker aktuelle på forhånd. Det kan være at man innser allerede på telefon at det ikke vil være en “god match”. På intervju kan man enten møte opp sammen med leverandør, ha det alene eller ha det sammen med en assistent fra BPA-ordningen. Det er lurt å ha en “intervjumal” å gå etter. Dette skal leverandør ha tilgjengelig for dere, men det anbefales at malen utformes etter hver enkelt og inkluderer viktige spørsmål for ditt barn/familiesituasjon. Man kan velge å ha mange intervjuer på en dag eller spre det over flere dager. 

Arbeidsleder setter opp vaktplan ut fra når familien har behov for at barnet har BPA. Man får innvilget timene som årstimer, det vil si at timene kan disponeres slik det er behov for innenfor året. Altså man kan ha mye BPA i perioder og mindre i andre dersom man ønsker det. 

For å få et stabilt team rundt barnet er det viktig at man som arbeidsleder legger vekt på at assistentene skal ha det bra i jobben sin. Du kan få god oppfølging av BPA-leverandøren du velger.

Løvemammaene om BPA:

Løvemammaene har vært svært aktive i kampen for BPA, da spesielt for barn og unge. Vi ser stadig at barnefamilier får avslag på BPA med feilaktige begrunnelser om foreldreplikt, også kalt omsorgsplikt, eller at barn ikke har rett på BPA (fordi de er barn). For selv om BPA ble rettighetsfestet i 2015, har denne rettighetsfestingen dessverre ikke fungert etter intensjonen. Intensjonen var at ordningen skulle selvstendiggjøre, frigjøre og likestille funksjonshemmede personer i Norge, men kommunenes selvstyre og tilfeldige tolkning av lovverket, manglende brukermedvirkning og holdninger overfor funksjonshemmede, har gjort dette svært vanskelig for mange. Dette ser vi alt for ofte hos barn og unge, og spesielt der helsehjelp er en del av hjelpebehovet.

Løvemammaene har derfor tatt kraftig til ordet for at helsehjelp må innlemmes som en rettighet i BPA. Dersom BPA skal kunne kalles et likestillingsverktøy, må helsehjelp være en del av dette. Mange personer med behov for BPA har også medisinske behov som fint kan ivaretas gjennom BPA.
Les mer om våre forslag her.

Vi har dessuten klaget på mangelen på barneperspektivet i BPA-utvalget. Når regjeringen i 2019 satte ned et BPA-utvalg som skal jobbe med å se på hvor det svikter, hva som må forbedres og utvikles innen BPA, ble ingen organisasjoner som jobber for kronisk syke og funksjonshemmede barn inkludert. Dette opplever vi som veldig uheldig og det kunne ikke vi ikke la stå uimotsagt.

Vi henvendte oss til BPA-utvalget med forespørsel om et møte. Det fikk vi gjennomført, der vi fikk presentert våre bekymringer, problemstillinger og forslag til løsninger. Mer om dette kan dere lese her.

Flere kommuner begynner heldigvis å forstå hvor flott det er for barn å ha BPA og selv om vi fortsatt har en lang vei å gå, hører vi oftere enn før nå også positive historier om BPA. 

«Livet vårt har forandret seg helt etter at vi fikk BPA. Vi har fått friheten tilbake.» 

Dette er ikke et uvanlig utsagn fra familier som har fått BPA. Barnet får være barn og foreldre får være foreldre. Mange familier melder om bedre livskvalitet, selvstendighet og frihet til å leve som de selv ønsker, og at familien kan leve mer likestilt med andre familier.

Vår oppfordring er:

Søk om BPA og klag til Statsforvalteren/Sivilombudsmannen om dere får avslag! Ikke gi dere! Det er den eneste måten vi sammen kan endre “systemet” og sende et tydelig signal til kommunene om at BPA til barn bør bli like vanlig som andre kommunale tjenester – uansett antall timer.


Nedenfor finner du lovtekst og linker om BPA:

Pasient- og brukerrettighetsloven

§ 2-1 d. Rett til brukerstyrt personlig assistanse 

«Personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Retten omfatter avlastningstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 første ledd nr. 2 for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Helsetjenester i avlastningstiltak omfattes ikke. Retten omfatter også personer over 67 år som før fylte 67 år har fått innvilget brukerstyrt personlig assistanse etter første punktum.

Rettigheten omfatter ikke tjenester som krever flere enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester, med mindre brukeren kontinuerlig har behov for slike tjenester.

Med langvarig behov i første ledd menes behov ut over 2 år.

Med stort behov i første ledd menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke. Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer per uke har likevel rett til å få tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen.»

§ 3-8.Brukerstyrt personlig assistanse

«Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse.»

Rundskriv om BPA

Helsedirektoratets opplæringshåndbok om BPA

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen