Søk
Close this search box.

BPA

BPA personlig assistanse Avlastning hjelp bistandsbehov

BPA står for brukerstyrt personlig assistanse og er et likestillingsverktøy for personer med funksjonsvariasjoner. BPA er en fantastisk tjeneste for både barn, ungdom og voksne. Det er ingen nedre aldersgrense og heller ingen diagnosekrav – det er hjelpebehovet som er avgjørende.

BPA ble rettighetsfestet i 2015. Med rettighetsfesting menes det at alle som har behov for og kvalifiserer til BPA, har rett på det.

Hvem har rett på BPA?

En forutsetning for å ha rett til BPA er at barnet har krav om nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Det er også behov for at en voksen, oftest forelder eller annen i barnets nettverk stiller som arbeidsleder for ordningen.

  • Hjelpebehovet må være minst 32 timer per uke.
  • Hjelpebehov på mellom 25 og 32 timer per uke vil også ha rett til BPA, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil være vesentlig mer kostnadskrevende.
  • Man må ha behov ut over 2 år, og være under 67 år ved søknadstidspunkt.

Hva kan du få organisert som BPA?

  • Personlig assistanse
  • Praktisk bistand og opplæring
  • Støttekontakt
  • Avlastning
  • Kontinuerlig nattevakt
  • Enkel helsehjelp

I praksis betyr det at man kan søke BPA-timer for assistansebehov utover det behovet som andre jevnaldrende barn uten funksjonsvariasjoner har. Dersom det er behov for sammenhengende assistanse under natt, f.eks. der et barn må passes på under søvn og det er et kontinuerlig behov, det vil si at det ikke kan avhjelpes med punktvise tjenester, så kan man også søke om å få dette organisert som BPA.

Helsetjenester er ikke omfattet av rettigheten. Selv om helsetjenester ikke kan kreves organisert som BPA, vil det ofte kunne være hensiktsmessig, og i samsvar med intensjonen i ordningen, at kommunen legger helsetjenester inn i BPA-ordningen dersom dette er forsvarlig og familien ønsker det.

To eksempler på å få helsehjelp inkludert i BPA kan du lese her.

Retten til BPA omfatter også avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år. Les mer om avlastning her.

Dersom det samlede antallet timer for alle tjenestene barnet mottar og/eller har behov for i gjennomsnitt overstiger 25-32 timer i uka, så har barnet rett til å få de tjenestene organisert som BPA. Eksempler på slike tjenester kan være støttekontakt, tilrettelagt fritidstilbud, fritidskontakt, avlastning, hjemmetjeneste, omsorgsstønad og annen bistand. Det er også mulig å ha BPA selv om man har f.eks. hjemmesykepleie ved siden av. Det som er vesentlig, er at retten til BPA trer i kraft når tjenestenes samlede timetall overstiger 25-32 timer i uka. Det betyr at timene man fortsetter å ha organisert utenom BPA også skal medregnes.

Hva om dere ikke oppfyller kravet om 25 timer i uka?

Det er ingenting i veien for kommunen å innvilge BPA selv om antall timer er mindre enn kravet om 25-32 timer. 

På grunn av at det ikke er rettighetsfestet kan det være vanskelig å få innvilget BPA når antallet timer er lavere enn det offisielle kravet på 25-32 timer. Det kan også være vanskelig å få kommunen til å innvilge nok timer slik at det overstiger kravet. Mange kommuner viser ofte til at praktisk bistand er et foreldreansvar og ikke et kommunalt ansvar, så det blir viktig å begrunne omfanget og vise til forskjellen fra en familie uten barn med funksjonsvariasjon. 

Eksempel på en BPA-ordning med lavere timeantall kan du lese her.

Foreldre til barn med et langvarig og økt bistandsbehov bør søke BPA, til tross for et timeantall under 25, fordi:

  • BPA skaper mer forutsigbarhet og frihet for hele familien.
  • Barnet får færre omsorgspersoner å forholde seg til.
  • Foreldre velger selv hvem som skal ansettes og dermed hvem som passer best sammen med barnet.

Hvordan søke om BPA

BPA må søkes om hos din kommune.
Dersom man har koordinator, kan man spørre om koordinator kan hjelpe med søknad. Sosionom på sykehuset/habiliteringen kan også spørres.

Man kan enten søke elektronisk eller finne søknadsskjema man kan printe ut på kommunens nettside. Dersom det er vanskelig å finne eller å vite hvordan du skal gjøre det, bør du ta kontakt med kommunen. Avdelingen som tar seg av slike søknader heter ofte tjeneste- og koordineringskontor, barne- og familietjenesten, bestillerkontor, forvaltningskontor, søknadskontor eller tildelingskontor (kjært barn har mange navn!), men det er også mulig å ringe sentralbordet for å bli videresendt til riktig plass.

Dokumentasjon dere må få med i søknaden er legeattest fra barnets lege i spesialisthelsetjenesten eller annen ansvarlig lege, og evt. attester fra aktuelle instanser/fagfolk rundt barnet.

Det anbefales å legge ved en beskrivende døgnklokke (døgnhjul). Last ned eksempler på hvordan man skriver en døgnklokke nedenfor. Vi har også lagt ved en tom mal dere kan bruke til utfylling.

Det kan også være lurt å illustrere timene det er behov for ved å “dele de opp” kategorisk. Nedenfor kan dere laste ned en mal for beregning av timer, som dere kan legge ved i søknaden.

Denne malen gir kommunen et enkelt og reelt bilde av behovet. Malen gjøres i tillegg til døgnklokke og søknad. Behovene må altså beskrives mer detaljert i døgnklokke og søknad, mens malen brukes til korte og konkrete eksempler.

Dette er en mal dersom om har vedtak om BPA (eller andre tjenester) fra før:

Dette er en mal for deg som søker for første gang:

Nedenfor er et eksempel på utfylling av malen:

Verdt å huske på

  • BPA er en rettighet, ikke noe kommunen kan velge bort.
  • Prøv å få med gode eksempler og situasjonsbeskrivelser der det hadde vært nyttig med BPA.
  • En «gylden regel» for vurderingen av helsehjelp i BPA er at dersom foreldre kan utføre helsehjelpen etter opplæring fra helsepersonell, så kan også BPA-assistenter gjøre dette.
  • Kommunen har lov til å ta egenandel for den delen av BPA-vedtaket som er gitt som «praktisk bistand». Kommunen har likevel ikke lov til å kreve egenandel på avlastning. Det betyr at dersom BPA er gitt som avlastning til foreldre så kan de ikke kreve egenandel selv om oppgavene innebærer praktisk bistand. Dersom dere som familie har behov for hjelp til praktisk bistand (f.eks. rengjøring) som avlastende tiltak så skal ikke kommunen ta egenandel for dette.
  • Når personer over 18 år som fortsatt bor i samme hus som foreldrene sine mottar praktisk bistand, skal egenandelen kun beregnes ut fra inntekten til personen som mottar bistanden. Foreldre eller søskens inntekt skal ikke medregnes. 

I prosessen kan du møte på utsagn fra kommunen som:

«Det vil være alt for slitsomt for deg å være arbeidsleder» 

«BPA er ikke til barn» 

«Det dere trenger er noe annet»

«Vi finner det ikke hensiktsmessig å organisere avlastningen som BPA»

«Har dere glemt at dere har omsorgsplikt?»

«Barnet ditt kan få SFO»

Dette er dessverre velkjente utsagn fra kommunalt hold. Det kan skyldes manglende kunnskap eller dårlige holdninger, manglende kompetanse på BPA og lovverk, kommunens egen tolkning av retningslinjer, misforståelser rundt foreldrenes omsorgsplikt og kommunens økonomi osv.

Innvilget BPA, delvis innvilget eller avslag

Innvilget BPA betyr at du har fått vedtak på det du søkte om. Enten har du rett på tjenesten fra en dato tilbake i tid, eller fra dagen du mottar vedtaket. 

Delvis innvilget betyr at du har fått deler av søknaden din innvilget (f.eks. du har søkt på 40 timer BPA per uke, men kommunen mener at barnet ditt kun har behov for 25 timer BPA per uke).

Avslag betyr at du har fått nei til hele søknaden.

Vi anbefaler på det sterkeste å alltid klage! Helst med motargumenter og enda mer forklarende tekst om behovet til barnet. Hvis man ikke har overskudd, så kan man bare klage på selve vedtaket og henvise til informasjonen i søknaden. Hvis kommunen holder fast ved sin avgjørelse, går klagen videre til Statsforvalteren. 

Kommunen er pliktig til å gi dere en skriftlig avgjørelse (vedtak), enten du får innvilget, delvis innvilget eller avslag på BPA. Vedtaket skal være begrunnet og må inneholde informasjon om klageadgang: hvordan klage, hvem som behandler klagen, hvor klagen skal sendes og klagemuligheter dersom nytt avslag (jf. Forvaltningsloven). Se våre tips til å skrive klage her.

BPA-leverandører

Det finnes mange BPA-leverandører å velge mellom, og vi har laget en liten liste med råd til dere som dere kan ta utgangspunkt i når dere skal velge riktig leverandør for dere. Les rådene våre her.
Kommunene har oversikt over hvilke firma som leverer BPA i sin kommune.

I noen kommuner er det ikke mulig å velge andre enn kommunen selv som leverandør eller kun mellom noen få leverandører (det må også presiseres at selv om kommunene selv organiserer BPA, så gjelder de samme reglene og lovene for dem). 

Arbeidslederrollen

Når man har vedtak på BPA så tildeler kommunen antall timer og foreldre er vanligvis arbeidsleder for ordningen. Det betyr at man selv, ofte i samarbeid med en BPA-leverandør, lyser ut stillinger, utfører intervjuer og velger ut hvem som kan passe til å jobbe med barnet. Det er en av mange fordeler med BPA, nemlig selv å få velge hvem som skal jobbe hos dere.

Det viktig at utlysningen blir innbydende og at søkerne får vite hvem barnet er, hva barnet liker å gjøre og noen av arbeidsoppgavene som kreves for at barnet skal få et mest mulig selvstendig liv. Det er vanlig at leverandøren lager utlysningen slik at den ser profesjonell ut, men med hjelp av foreldre.
Når man er klar til å kalle inn til intervju kan det være lurt å sortere kandidatene, og gjerne ta en telefon til de som virker aktuelle på forhånd. Det kan være at man innser allerede på telefon at det ikke vil være en “god match”. På intervju kan man enten møte opp sammen med leverandør, ha det alene eller ha det sammen med en assistent fra BPA-ordningen. Det er lurt å ha en “intervjumal” å gå etter. Dette skal leverandør ha tilgjengelig for dere, men det anbefales at malen utformes etter hver enkelt og inkluderer viktige spørsmål for ditt barn/familiesituasjon. Man kan velge å ha mange intervjuer på en dag eller spre det over flere dager. 

Arbeidsleder setter opp vaktplan ut fra når familien har behov for at barnet har BPA. Man får innvilget timene som årstimer, det vil si at timene kan disponeres slik det er behov for innenfor året. Altså man kan ha mye BPA i perioder og mindre i andre dersom man ønsker det. 

For å få et stabilt team rundt barnet er det viktig at man som arbeidsleder legger vekt på at assistentene skal ha det bra i jobben sin. Du kan få god oppfølging av BPA-leverandøren du velger.

Lovverk og retningslinjer

Pasient- og brukerrettighetsloven

§ 2-1 d. Rett til brukerstyrt personlig assistanse 

«Personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Retten omfatter avlastningstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 første ledd nr. 2 for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Helsetjenester i avlastningstiltak omfattes ikke. Retten omfatter også personer over 67 år som før fylte 67 år har fått innvilget brukerstyrt personlig assistanse etter første punktum.

Rettigheten omfatter ikke tjenester som krever flere enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester, med mindre brukeren kontinuerlig har behov for slike tjenester.

Med langvarig behov i første ledd menes behov ut over 2 år.

Med stort behov i første ledd menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke. Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer per uke har likevel rett til å få tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen.»

Helse- og omsorgstjenesteloven

§ 3-8. Brukerstyrt personlig assistanse

«Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse.»

Rundskriv om BPA

Helsedirektoratets opplæringshåndbok om BPA

Skroll til toppen
Søk