BPA

BPA står for brukerstyrt personlig assistanse og er et likestillingsverktøy for personer med funksjonsvariasjoner. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere praktisk og personlig bistand på. BPA skal bidra til selvbestemmelse, deltakelse og likestilling for personer med sykdom, funksjonsvariasjon eller andre langvarige bistandsbehov. For barn kan BPA bidra til at de kan leve et så aktivt og selvstendig liv som mulig, og gi familien større frihet og forutsigbarhet.

Det er hjelpebehovet, ikke diagnosen, som avgjør om man kan ha rett til BPA. Det finnes ingen nedre aldersgrense.

Hvem har rett på BPA?

Personer under 67 år som har et langvarig og stort behov for personlig assistanse kan ha en lovfestet rett til å få tjenestene organisert som BPA. Med langvarig behov menes normalt behov utover to år. Dette betyr imidlertid ikke at du må ha mottatt hjelp i to år før du kan søke eller få innvilget BPA. Dersom det er sannsynlig at behovet vil vare i mer enn to år, kan vilkåret om langvarighet være oppfylt allerede når søknaden behandles.

Den lovfestede retten gjelder som hovedregel når:

hjelpebehovet er minst 32 timer per uke, eller
hjelpebehovet er mellom 25 og 32 timer per uke, med mindre kommunen kan dokumentere at BPA vil medføre vesentlig høyere kostnader enn andre organiseringsformer.

Selv om man ikke fyller vilkårene for den lovfestede retten, kan kommunen likevel innvilge BPA dersom dette vurderes som den beste løsningen.

Hva kan organiseres som BPA?

BPA kan omfatte blant annet:

personlig assistanse
praktisk bistand og opplæring
støttekontakttjenester
avlastning til foreldre med særlig tyngende omsorgsoppgaver
enkelte nattjenester
enkelte helseoppgaver når dette er forsvarlig og kommunen vurderer at oppgavene kan utføres av assistenter med nødvendig opplæring.

Mange familier har flere ulike tjenester fra kommunen. Ved vurderingen av retten til BPA skal kommunen se på det samlede bistandsbehovet.

I praksis betyr det at man kan søke BPA-timer for assistansebehov utover det behovet som andre jevnaldrende barn uten funksjonsvariasjoner har. Dersom det er behov for sammenhengende assistanse under natt, f.eks. der et barn må passes på under søvn og det er et kontinuerlig behov, det vil si at det ikke kan avhjelpes med punktvise tjenester, så kan man også søke om å få dette organisert som BPA.

Helsetjenester er ikke omfattet av rettigheten. Selv om helsetjenester ikke kan kreves organisert som BPA, vil det ofte kunne være hensiktsmessig, og i samsvar med intensjonen i ordningen, at kommunen legger helsetjenester inn i BPA-ordningen dersom dette er forsvarlig og familien ønsker det.

To eksempler på å få helsehjelp inkludert i BPA kan du lese her.

Retten til BPA omfatter også avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år. Les mer om avlastning her.

Dersom det samlede antallet timer for alle tjenestene barnet mottar og/eller har behov for i gjennomsnitt overstiger 25-32 timer i uka, så har barnet rett til å få de tjenestene organisert som BPA. Eksempler på slike tjenester kan være støttekontakt, tilrettelagt fritidstilbud, fritidskontakt, avlastning, hjemmetjeneste, omsorgsstønad og annen bistand. Det er også mulig å ha BPA selv om man har f.eks. hjemmesykepleie ved siden av. Det som er vesentlig, er at retten til BPA trer i kraft når tjenestenes samlede timetall overstiger 25-32 timer i uka. Det betyr at timene man fortsetter å ha organisert utenom BPA også skal medregnes.

Hva om dere ikke oppfyller kravet om 25 timer i uka?

Det er ingenting i veien for kommunen å innvilge BPA selv om antall timer er mindre enn kravet om 25-32 timer.

På grunn av at det ikke er rettighetsfestet kan det være vanskelig å få innvilget BPA når antallet timer er lavere enn det offisielle kravet på 25-32 timer. Det kan også være vanskelig å få kommunen til å innvilge nok timer slik at det overstiger kravet. Mange kommuner viser ofte til at praktisk bistand er et foreldreansvar og ikke et kommunalt ansvar, så det blir viktig å begrunne omfanget og vise til forskjellen fra en familie uten barn med funksjonsvariasjon.

Eksempel på en BPA-ordning med lavere timeantall kan du lese her.

Foreldre til barn med et langvarig og økt bistandsbehov bør søke BPA, til tross for et timeantall under 25, fordi:

BPA skaper mer forutsigbarhet og frihet for hele familien.
Barnet får færre omsorgspersoner å forholde seg til.
Foreldre velger selv hvem som skal ansettes og dermed hvem som passer best sammen med barnet.

Hvordan søke om BPA?

Det er kommunen som behandler søknader om BPA og du søker til kommunen dere bor i om BPA.

For å dokumentere behovet anbefaler vi at det legges med:

legeerklæringer eller annen medisinsk dokumentasjon
fagrapporter fra aktuelle instanser
døgnklokke eller oversikt over hvordan en vanlig dag ser ut
konkrete beskrivelser av hjelpebehov og situasjoner der det er behov for bistand

Det er viktig å beskrive hva som skiller barnets eller familiens behov fra det som er vanlig for andre på samme alder.
Dersom man har koordinator eller barnekoordinator, kan man spørre om denne kan hjelpe med søknad. Sosionom på sykehuset/habiliteringen kan også spørres.

Man kan enten søke elektronisk eller finne søknadsskjema man kan printe ut på kommunens nettside. Dersom det er vanskelig å finne eller å vite hvordan du skal gjøre det, bør du ta kontakt med kommunen. Avdelingen som tar seg av slike søknader heter ofte tjeneste- og koordineringskontor, barne- og familietjenesten, bestillerkontor, forvaltningskontor, søknadskontor eller tildelingskontor (kjært barn har mange navn!), men det er også mulig å ringe sentralbordet for å bli videresendt til riktig plass.

Det anbefales å legge ved en beskrivende døgnklokke (døgnhjul). Er du medlem i Løvemammaene, kan du laste ned mal og eksempler på døgnklokke i vårt lukkede intranett for medlemmer: Gnist

Det kan også være lurt å illustrere timene det er behov for ved å “dele de opp” kategorisk. Er du medlem i Løvemammaene, kan du laste ned mal og eksempler på hvordan dette kan gjøres i vårt lukkede intranett for medlemmer: Gnist.

Egenandel

Kommunen kan kreve egenandel for enkelte BPA-tjenester som er innvilget som praktisk bistand.

Det kan derimot ikke kreves egenandel for avlastning. Dersom BPA er innvilget som avlastning til foreldre med særlig tyngende omsorgsoppgaver, skal tjenesten være gratis.

Klage på vedtak

Kommunen er pliktig til å gi dere en skriftlig avgjørelse (vedtak), enten du får innvilget, delvis innvilget eller avslag på BPA. Vedtaket skal være begrunnet og må inneholde informasjon om klageadgang: hvordan klage, hvem som behandler klagen, hvor klagen skal sendes og klagemuligheter dersom nytt avslag (jf. Forvaltningsloven).

Kommunen skal alltid fatte et skriftlig vedtak. Dersom søknaden avslås, eller du mener timetallet er for lavt, kan du klage.

Klagefristen er normalt tre uker fra du mottar vedtaket. Kommunen skal først vurdere saken på nytt. Dersom kommunen opprettholder vedtaket, sendes klagen videre til Statsforvalteren for endelig behandling.

Vi anbefaler å be om en konkret begrunnelse for hvorfor BPA eventuelt ikke er innvilget, og å beskrive hjelpebehovene så grundig som mulig i en klage.

Les mer om klage på vedtak her.

Er du medlem i Løvemammaene, kan du laste ned mal og eksempel på klageoppsett i vårt lukkede intranett for medlemmer: Gnist

Verdt å huske på

BPA er en rettighet, ikke noe kommunen kan velge bort.
Prøv å få med gode eksempler og situasjonsbeskrivelser der det hadde vært nyttig med BPA.
En «gylden regel» for vurderingen av helsehjelp i BPA er at dersom foreldre kan utføre helsehjelpen etter opplæring fra helsepersonell, så kan også BPA-assistenter gjøre dette.
Kommunen har lov til å ta egenandel for den delen av BPA-vedtaket som er gitt som «praktisk bistand». Kommunen har likevel ikke lov til å kreve egenandel på avlastning. Det betyr at dersom BPA er gitt som avlastning til foreldre så kan de ikke kreve egenandel selv om oppgavene innebærer praktisk bistand. Dersom dere som familie har behov for hjelp til praktisk bistand (f.eks. rengjøring) som avlastende tiltak så skal ikke kommunen ta egenandel for dette.
Når personer over 18 år som fortsatt bor i samme hus som foreldrene sine mottar praktisk bistand, skal egenandelen kun beregnes ut fra inntekten til personen som mottar bistanden. Foreldre eller søskens inntekt skal ikke medregnes.
Barn og unge skal vurderes opp mot jevnaldrende. Hvis barnet på grunn av sykdom eller funksjonsvariasjon ikke kan delta i eller utføre aldersadekvate aktiviteter og oppgaver i hjemmet på lik linje med andre barn, kan behovet for bistand til dette inngå i BPA-ordningen.

I prosessen kan du møte på utsagn fra kommunen som:

«Det vil være alt for slitsomt for deg å være arbeidsleder»

«BPA er ikke til barn»

«Det dere trenger er noe annet»

«Vi finner det ikke hensiktsmessig å organisere avlastningen som BPA»

«Har dere glemt at dere har omsorgsplikt?»

«Barnet ditt kan få SFO»

Dette er dessverre velkjente utsagn fra kommunalt hold. Det kan skyldes manglende kunnskap eller dårlige holdninger, manglende kompetanse på BPA og lovverk, kommunens egen tolkning av retningslinjer, misforståelser rundt foreldrenes omsorgsplikt og kommunens økonomi osv.

BPA-leverandører

Det finnes mange BPA-leverandører å velge mellom, og vi har laget en liten liste med råd til dere som dere kan ta utgangspunkt i når dere skal velge riktig leverandør for dere. Les rådene våre her.
Kommunene har oversikt over hvilke firma som leverer BPA i sin kommune.

I noen kommuner er det ikke mulig å velge andre enn kommunen selv som leverandør eller kun mellom noen få leverandører (det må også presiseres at selv om kommunene selv organiserer BPA, så gjelder de samme reglene og lovene for dem).

Arbeidslederrollen

Når man har vedtak på BPA så tildeler kommunen antall timer og foreldre er vanligvis arbeidsleder for ordningen. Det betyr at man selv, ofte i samarbeid med en BPA-leverandør, lyser ut stillinger, utfører intervjuer og velger ut hvem som kan passe til å jobbe med barnet. Det er en av mange fordeler med BPA, nemlig selv å få velge hvem som skal jobbe hos dere.

Det er viktig at utlysningen blir innbydende og at søkerne får vite hvem barnet er, hva barnet liker å gjøre og noen av arbeidsoppgavene som kreves for at barnet skal få et mest mulig selvstendig liv. Det er vanlig at leverandøren lager utlysningen slik at den ser profesjonell ut, men med hjelp av foreldre.
Når man er klar til å kalle inn til intervju kan det være lurt å sortere kandidatene, og gjerne ta en telefon til de som virker aktuelle på forhånd. Det kan være at man innser allerede på telefon at det ikke vil være en “god match”. På intervju kan man enten møte opp sammen med leverandør, ha det alene eller ha det sammen med en assistent fra BPA-ordningen. Det er lurt å ha en “intervjumal” å gå etter. Dette skal leverandør ha tilgjengelig for dere, men det anbefales at malen utformes etter hver enkelt og inkluderer viktige spørsmål for ditt barn/familiesituasjon. Man kan velge å ha mange intervjuer på en dag eller spre det over flere dager.

Arbeidsleder setter opp vaktplan ut fra når familien har behov for at barnet har BPA. Man får innvilget timene som årstimer, det vil si at timene kan disponeres slik det er behov for innenfor året. Altså man kan ha mye BPA i perioder og mindre i andre dersom man ønsker det.

For å få et stabilt team rundt barnet er det viktig at man som arbeidsleder legger vekt på at assistentene skal ha det bra i jobben sin. Du kan få god oppfølging av BPA-leverandøren du velger.

Ulike arbeidstidsordninger for BPA assistenter

Av og til har man behov for lengre arbeidstid på assistentene enn normalt ift standard lovverk, og man har da flere muligheter som din BPA-leverandør eller kommune kan bistå deg med. Tidligere hadde lovverket om BPA et eget punkt om avlasting, men som plutselig var fjernet for noen år tilbake.

Det kan være aktuelt ved avlastning, feks en helg i mnd. Viktig presisering her at vi må vise til at assistenten faktisk får sove om natta ( oppvåkning 1-2 ganger av og til er ok) og at det er passive perioder I løpet av dagen, feks at assistenten kan sette seg ned litt når barnet ser på ipad, tv eller kanskje leker litt selv.

Avlasterforskriften: Man kan høre om kommunen kan godkjenne at ordningen kan benytte seg av lovverk for avlastere, slik at man kan benytte seg av utvidet arbeidstid i henhold til dette lovverket. Dette gir da arbeidstid inntil 88 timer arbeid på 1 uke, men ikke mer enn at det er 60 timer i snitt per uke. I tillegg kan man avtale sammenhengende inntil 1 uke. Link til forskrift: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-25-1052

Andre alternativer:

Godkjenner ikke kommunen dette kan man søke arbeidstilsynet om utvidet arbeidstid, de godkjenner som hovedregel maks 48 timer sammenhengende, eller hvis BPA-leverandøren din har tariffavtale kan man søke tillitsvalgt eller foreningen sentralt om utvidet arbeidstid. Begge disse kan også godkjenne kortere hviletid, slik at man kan benytte seinvakt en dag og dagvakt dagen etter slik vi kjenner det fra feks kommunale tjenester som hjemmesykepleie og institusjoner.