Overganger fra barn til voksen – en veileder
Å ha barn med sykdom og/ eller funksjonsvariasjon kan resultere i utallige timer med leting etter tjenester og rettigheter som du ikke engang visste fantes.
Løvemammaene erfarer at utfordrende situasjoner oppstår enda oftere når en kommer i overgangene fra barn til ungdom, og fra ungdom til voksen. Brått så har du ikke de samme tilgangene i systemene.
Rettigheter og tjenestetilbudene endres, og hvorvidt en får nødvendig informasjon i forkant svinger mellom begge ytterkanter.
Utfordringer er noe Løvemammaene vet at familiene har nok av, og vi har derfor forsøkt å samle overganger og informasjon, som en veileder for hele familien.
Aktivitetssenter
Aktivitetssenter/dagsenter/dagtilbud er et tilrettelagt tilbud til personer over 18 år med funksjonsvariasjoner, som innebærer et bistandsbehov som gjør at de faller utenfor andre typer arbeidstiltak. Aktivitetssenter tilbyr vanligvis et strukturert heldagstilbud for målgruppen, og har som mål å gi en meningsfull hverdag tilpasset den enkelte.
Tilbudet er ingen lovfestet rett, og selv om de fleste kommuner har et tilbud, så varierer innhold og tilbud og det er viktig å undersøke hva som finnes i din kommune.
Nyttig å vite
- Søker må vanligvis være over skolepliktig alder.
- Tjenesten er ikke lovpålagt.
- Noen kommuner har søknadsfrist for å kunne søke tilbud inneværende år.
- Vi anbefaler å sette deg inn i tilbudet som gis, både når det gjelder bemanning, antall personer per bruker og at aktivitetstilbudet er stabilt, fleksibelt og tilrettelagt. selv om tiltaket ikke er lovfestet eller en rettighet, så skal en forvente og kreve at tilbudet er forutsigbart og gir en meningsfull hverdag, i fellesskap med andre.
- Tema og etterspørre kan være hvordan de arbeider rundt aktiviteter, kommunikasjon, fysisk aktivitet, sansestimulering og sosial fungering.
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
AAP skal sikre personer inntekt i perioder hvor en har behov for hjelp fra NAV, enten på grunn av sykdom eller skade. Målet med AAP er at personen, sammen med NAV, skal avklare mulighetene for å beholde eller komme ut i arbeid. En prøver for eksempel ut ulike behandlinger, ulike jobbsituasjoner, eller tilegner seg ny kompetanse.
For å få AAP må det være en mulighet for at arbeidsevnen blir bedret gjennom medisinsk behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV.
Nyttig å vite
- Som hovedregel for å motta AAP må arbeidsevnen være nedsatt minst 50 %, innenfor alle typer arbeid.
- Du må ha fylt 18 år for å ha rett til AAP.
- Som hovedregel kan en motta AAP i inntil 3 år.
- Dersom personen har rett til sykepenger (med sykepengegrunnlag på 2G eller mer), så må retten til sykepenger brukes opp før en har rett til AAP.
- Dersom personen arbeider, vil NAV redusere utbetalingen på AAP ut fra hvor mye en arbeider. Arbeider en mer enn 60 % stilling, så får en vanligvis ikke utbetalt AAP.
Barnekoordinator/ koordinator og IP
Personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester kan ha rett på koordinator. Retten til barnekoordinator gjelder frem til barnet er 18 år, men kommunen kan velge å tilby barnekoordinator frem til ungdommen fyller 25 år. Kommunen har ingen plikt til dette. Det er ingen øvre eller nedre aldersgrense for alminnelig koordinator.
Når det gjelder individuell plan så er denne sentral i å strukturering av arbeidet og overgangen fra barn til ungdom. Planen skal følge barnet gjennom overgangene og sikre kontinuitet i tjenestetilbudet. Individuell plan har ingen aldersgrense, og kan både søkes om og opprettholdes etter fylte 18 år.
Nyttig å vite
- Flere kommuner skiller mellom tjenester til barn under 18 år og ungdom/ voksne over 18 år. Dette vil kunne resultere i at kommunene vil tildele ny koordinator ved fylte 18 år.
- Individuell plan og koordinator er gode verktøy for å sikre overganger. Overgangene kan noen ganger innebære bytte av koordinator. God overlapping mellom koordinatorene bør være etablert praksis i kommunen, og overføring av informasjon bør skje både gjennom dokumentasjon og planmøter i god tid før overgangen.
Linker
Bolig
Når ungdom over 18 år med sykdom og/eller funksjonsvariasjoner, skal flytte for seg selv så finnes det flere ordninger og tilbud, både kommunalt og hos Husbanken. Personen kan selv kjøpe eller leie bolig på det ordinære markedet, og søke om bistand som skal bidra til å utvikle og styrke mulighetene til å mestre hverdagen og boforholdet. Bistand kan være både praktisk rettet og helsehjelp. Dette kan være f.eks hjemmebaserte tjenester eller BPA. Bistanden skal være individuelt tilpasset, og fremgå av enkeltvedtak, med klagerett til statsforvalteren.
I strategien for sosial boligpolitikk (2021 – 2024): “Alle trenger et trygt hjem” er personer med funksjonsvariasjoner en prioritert målgruppe. Strategien slår fast at målgruppen skal kunne velge hvor og hvordan de bor, på lik linje med andre. Dette fremgår også i artikkel 19 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Den viser til en plikt å sikre at «mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform».
Personer med funksjonsvariasjoner har ikke nødvendigvis krav på egen bolig, men kommunen er pålagt å finne et passende botilbud til deg hvis du trenger det. For personer som har stort behov for helse- og omsorgstjenester skal kommunen ha ulike boformer som er særlig tilrettelagt for dette. Kommunen skal også bistå til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet blant annet grunnet funksjonsvariasjon.
Omsorgsboliger er tilrettelagte boliger, som regel leiligheter, for personer med omfattende pleie- og omsorgsbehov. Omsorgsboliger kan være eid av kommunen, organisert som borettslag, organisert som sameie med beboerne selv som eiere eller på andre måter. Tilretteleggingen kan for eksempel være at boligen er tilknyttet fellesarealer eller er tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Ulike botilbud og hjelp og bistand skal være tilpasset personens unike behov. I en omsorgsboliger vil personen kunne forvente både praktisk bistand og helsehjelp. Ved behov for hjemmetjenester i omsorgsbolig, må personen sende egen søknad til kommunen om dette.
Husbanken har ulike ordninger med bostøtte, startlån, tilskudd og lån fra Husbanken. Disse kan være gjeldende både ved kjøp av bolig, oppgradering og renovering av bolig og ved støtte og finansiering til å bli boende i eksisterende bolig. Om Husbanken og mulighetene som finnes, kan du lese mer om her.
Nyttig å vite
- Søknad om bistand og hjelp skal vurderes individuelt, det samme gjelder søknad om bolig, den skal være tilpasset den enkelte, og fremgå i eget vedtak.
- Det er flere muligheter for tilpasning og hjelpemidler i bolig, som kan være nødvendig og hensiktsmessig. Kommunal ergoterapeut er sentral i denne prosessen, og vil kunne bistå med søknad, råd og veiledning.
- Kommunen skal kunne veilede deg om du har spørsmål om søknadsprosessen om omsorgsbolig. Kontaktinformasjon og søknadsskjema finner du på din kommunes nettside.
- Får du ikke nødvendig bolighjelp fra kommunen, kan det være diskriminering. Vurderer du å klage til kommunen, kan du kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet, som kan gi veiledning i forkant av klageprosessen.
Linker
Egenandeler
De fleste må betale egenandel når de mottar helsetjenester. Barn under 16 år er fritatt fra å betale egenandeler hos lege, psykolog, poliklinikk (sykehus), røntgeninstitutt og fysioterapeut, samt for enkelte medisiner og medisinsk utstyr på blå resept. Ved fylte 16 år, så betaler ungdommen egenandel ved både lege og fysioterapi, samt for dekning av reiseutgifter til pasientreiser. Egenandel ved psykolog inntrer ved fylte 18 år.
Når det gjelder tannlege så er tannbehandling for barn gratis til og med det året de fyller 18 år. Unge voksne i alderen 19-24 år har rett til redusert egenandel, forutsatt at en henvender seg til den offentlige tannhelsetjenesten for behandling. Egenandelen er 25 % av kostnader, og regnes ut etter egne takster. Den offentlige tannhelsetjenesten der personen bor, skal kunne gi informasjon om ordningen.
Som hovedregel må voksne over 25 år betale utgiftene til tannbehandling selv. Imidlertid finnes det noen tilstander/tilfeller der folketrygden, via Helfo, dekker deler av utgiftene til behandling. For at en skal ha rett til stønad til tannbehandling, må tannlegen ha direkte oppgjør med Helfo. Dette må avklares før undersøkelse og behandling starter. Her er punktene som gir rett til støtte til tannbehandling for voksne: 15 stønadspunkter.
Nyttig å vite
- Psykoterapeutisk behandling har ingen egenandel for barn under 18 år.
- Tannregulering er ikke gratis, men man kan søke NAV ved dårlig råd.
- Det foreligger heller ingen egenandel for personer som har allmennfarlige smittsomme sykdommer eller personer man mistenker har en slik sykdom
- Regjeringen har fremmet forslag om å øke egenandelsfritaket fra 16 til 18 år.
- Egenandel er betalinger som inngår i opptjening før en får frikort for helsetjenester. I enkelte tilfeller må du betale forbruksmateriell eller lignende som ikke teller med i opptjeningen til frikort.
Linker
Funksjonsassistanse i arbeidslivet
Funksjonsassistanse skal bidra til at personen kan skaffe seg eller beholde ordinært arbeid hvis en har fysiske funksjonsnedsettelser, eller sterkt nedsatt syn. Tiltaket dekker utgifter til nødvendig, praktisk hjelp i arbeidssituasjonen, og fungerer ved at ordninger dekker lønnsutgifter til en assistent som skal bidra med praktisk hjelp slik at personen skal kunne utføre sine ordinære arbeidsoppgaver. Den praktiske hjelpen kan være både arbeidsrelatert og personrelatert.
Funksjonsassistenten kan være en arbeidskollega som frikjøpes et visst antall timer, en person som ansettes av arbeidsgiver eller en person innleid fra en ekstern leverandør. NAV refunderer lønnsutgifter til funksjonsassistentens arbeidsgiver.
NB! Dessverre er ofte potten for funksjonsassistanse tom før året er omme.
Nyttig å vite
- Lærlinger som har lærlingkontrakt og mottar lærlingelønn kan benytte tiltaket så lenge kontrakten varer.
- Funksjonsassistanse har en så lenge en har behov for det og fyller vilkårene, men ordningen vurderes årlig i samarbeid med arbeidstaker og arbeidsgiver.
- For blinde og svaksynte kan funksjonsassistanse kombineres med lese- og sekretærhjelp.
Linker
Grunnstønad og hjelpestønad
Både grunnstønad og hjelpestønad er stønader som følger barnet og kan opprettholdes så lenge behovet er der.
Merk at forhøyet hjelpestønad opphører den måneden barnet fyller 18 år, og etter dette er det kun sats 1 som er gjeldende.
Nyttig å vite
- Det er ingen aldersgrense for å få grunnstønad.
- Grunnstønad følger ekstrautgiftene til ungdommen, og er ikke avhengig av alder eller hvorvidt ungdommen bor hjemme eller flytter ut.
- Hjelpestønad utbetales i utgangspunktet kun når ungdom over 18 år bor i foreldrehjemmet og mottar privat omsorg. Dersom den private omsorgen er vesentlig og nødvendig, så kan hjelpestønaden opprettholdes også etter flytting.
Linker
Hjelpemidler fra NAV
Hjelpemidler som barn, ungdom og familier har mottatt før ungdommen fyller 18 år, beholder en også etterpå. En kan også søke på nye hjelpemidler, men vi får et skille i rettighetene og vilkårene når den unge voksne fyller 26 år. NAV skiller mellom bevegelse-, forflytning- og aktivitetshjelpemidler ved fylte 26 år (ofte kalt AKT- 26).
Barn og unge voksne under 26 år kan få hjelpemidler til trening og aktivisering for å opprettholde eller bedre motorisk og kognitiv funksjon. Aktivitetshjelpemidler kan gis til personer med funksjonsvariasjoner for at de skal kunne delta i fysisk aktivitet. Etter fylte 26 år påløper det en egenandel for aktivitetshjelpemidler, og tilgangen til aktivitetshjelpemidler styres av et rammetilskudd fra regjeringen. Rammetilskuddet er av en slik størrelse i dag at det har blitt tomt innen noen få måneder inn i nytt år. En risikerer derfor å oppleve at det er tomt for penger til både å få innvilget aktivitetshjelpemidler og til å få hjelpemidlene reparert når tilskuddet er oppbrukt.
Nyttig å vite
- Ved fylte 26 så betaler en egenandel på 10% av kjøpesummen for hjelpemiddelet. Egenandelen har en maks størrelse på kr. 5000,- pr hjelpemiddel.
- Slik rammetilskuddet for aktivitetshjelpemidler er ved fylte 26 år, så anbefaler vi at en starter prosessen med å fornye disse hjelpemidlene i god tid før fylte 26 år.
- Brukerpass kan brukes av alle over 18 år som har en relasjon til NAV hjelpemiddelsentral.
- Bil gruppe 1 kan kun søkes om ved reise til utdanning eller arbeid, men gjelder ikke ved videregående skole.
- Bil gruppe 2 kan opprettholdes etter fylte 18 år, og kan søkes om etter at ungdommen fyller 18 år, uavhengig om ungdommen bor hjemme eller ikke.
Linker
Konfirmasjon
Å ha en «vanlig» konfirmasjon er ikke for alle. Noen ungdommer har behov for tilrettelegging i varierende grad for å klare eller få til å gjennomføre en konfirmasjonssermoni. For ungdommer er det mulig å konfirmere seg både kristelig og borgerlig, og begge instanser er opptatt av at konfirmasjonen skal være for alle.
Den norske kirke har tilbud om tilrettelagt konfirmasjon. Ta kontakt med kirken der du bor for å informere om deres behov så tidlig som mulig. Finn kontaktinformasjon til kirken der du bor gjennom søket «finn din menighet» på nettsiden til den norske kirke.
Døvekirken har også et eget konfirmanttilbud.
For dem som ønsker borgerlig konfirmasjon kan man kontakte Human-Etisk forbund og forhøre seg om muligheter for tilrettelagt konfirmasjon.
Lese- og sekretærhjelp
Lese- og sekretærhjelp kan innvilges til den som er blind eller svaksynt når hjelpen er nødvendig for å kunne utføre arbeidet. En lese- og sekretærhjelp er en person som hjelper med å lese skriftlig materiale som er utilgjengelig og nødvendig skrivearbeid.
Nyttig å vite
- Tiltaket kan innvilges både til arbeid, utdanning eller arbeidstrening. Utdanningen eller arbeidstreningen må bli ansett som nødvendig for at du skal få jobb - du vil ikke ha rett til lese- og sekretærhjelp hvis du tar utdanning av andre grunner.
- NAV betaler lese- og sekretærhjelpen per time etter at søknaden er innvilget. Arbeidsgiver kan også få utbetalt tilsvarende tilskudd dersom hjelpen er ansatt på arbeidsplassen.
- Du kan få lese- og sekretærhjelp så lenge arbeidsforholdet varer. Hvis du igjen får behov for lese- og sekretærhjelp, må du søke på nytt.
Linker
Omsorgspenger/ omsorgsdager
Omsorgspenger omtales ofte som “sykt barn- dager”. Alle som har omsorg for barn under 12 år har rett til omsorgspenger. Du kan både få tildelt ekstra dager og bruke omsorgsdager til barnet fyller 18 år, dersom du har et barn som “kronisk sykt, funksjonshemmet eller langvarig sykt” (NAV sine kriterier).
Nyttig å vite
- Du kan bruke omsorgsdager ut det kalenderåret som barnet fyller 18 år.
- Foreldre med omsorg for ungdom over 18 år har rett til ulønnet permisjon inntil 10 dager per kalenderår.
- Noen arbeidsgivere velger å innvilge lønnet permisjon etter at barnet har fylt 18 år, men dette er de ikke pliktet til.
- Dersom ungdommen har behov for reisefølge til behandling, så kan ledsager/ pårørende få dekket utgifter, både reise og tapt arbeidsfortjeneste (merk: etter faste satser hos Helsenorge). Legen må dokumentere at pasienten trenger ledsager.
Linker
Omsorgsstønad
Omsorgsstønad kan gis dersom du har særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen. Ordningen har som mål å gjøre det mulig for private omsorgspersoner å opprettholde omsorgsarbeidet for sine nærmeste. Det er ingen aldersgrense for hvem som kan motta omsorgsstønad, eller for den du utfører oppgaven for.
Nyttig å vite
- Flere kommuner trekker fra forhøyet hjelpestønad når en beregner omsorgsstønad. Det kan derfor være aktuelt å søke om økt omsorgsstønad i god tid før ungdommen fyller 18 år, slik at det foretas en beregning ut fra at hjelpestønad reduseres til sats 1 i det ungdommen fyller 18 år.
- Omsorgsstønad er ingen lovfestet rett, men kommunen har plikt til å tilby ordningen.
- Omsorgsstønad utbetales ofte et år om gangen, og flere kommuner legger opp til en ordning hvor det er pårørende som er ansvarlig for å søke før vedtaket går ut.
Linker
Opplæringspenger
Det er ingen tidsbegrensning på hvor lenge du kan få opplæringspenger når du er i en situasjon hvor alle vilkårene er oppfylt, du kan altså kvalifisere til opplæringspenger uavhengig av alder på barnet. Opplæringspengene skal dekke inntekten du vanligvis har, opptil 6 ganger grunnbeløpet.
Nyttig å vite
- Barnet eller den voksne må ha en funksjonshemning eller langvarig sykdom (NAV)
- Dersom personen bor i egen bolig eller institusjon, har du som hovedregel ikke rett til opplæringspenger.
- Reisetid til og fra opplæringen skal regnes med når omfanget av fravær skal fastsettes.
Linker
Pleiepenger
Det er ingen tidsbegrensning for hvor lenge man kan få pleiepenger når alle vilkårene hos NAV er oppfylt, men vilkårene for å motta pleiepenger begrenses og vilkårene strammes kraftig inn når ungdommen fyller 18 år. For å kunne motta pleiepenger etter fylte 18 år stiller NAV blant annet krav om at “personen er utviklingshemmet og har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade”.
Nyttig å vite
Linker
Resepter og fullmakt
Foreldre kan hente ut medisiner for sine barn frem til de fyller 16 år. Fra barnet fyller 16 år, så gjelder krav om fullmakt dersom barnet er samtykkekompetent. Den som mottar fullmakten må være over 18 år.
Nyttig å vite
- En kan skrive fullmakt på skjema/ ark slik en ønsker, men du finner fullmaktsskjema både på nettsidene til apotekene og dersom du spør på et apotek.
- Fullmakt er gyldig i 3 år dersom annet ikke er spesifisert. Fullmakten kan oppheves før, men da må en gi beskjed til apoteket.
- Apotekansatte kan skjønnsmessig gjøre unntak fra kravet om fullmakt hvis utlevering av medisiner anses som nødvendig for pasientsikkerhet.
- Barn over 16 år regnes som voksne og samtykkekompetente i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven.
- Barn mellom 12- 16 år kan be legen gi redusert innsyn dersom det gjelder legemidler de ikke ønsker foreldrene skal vite om.
Linker
Spesialisthelsetjenesten
Ved fylte 18 år så overføres ungdommen fra barneavdelinger til voksenavdelinger på sykehusene. Det er færre ansatte per pasient på voksenavdeling i forhold til barneavdelingene, og det er derfor lett å miste kontinuiteten i behandlingen, relasjonene og rutinene. Voksenavdelingene er også i begrenset grad tilrettelagt for ungdom.
Det foreligger både nasjonale og internasjonale anbefalinger for å få til en god overgang mellom barne- og voksenhelsetjeneste, og overganger må være både målrettet og planlagt dersom de skal være gode. Denne prosessen handler om mer enn bare selve overgangen. Helsepersonell skal over tid støtte den enkelte ungdom slik at han/ hun blir klar for voksenlivet med sykdom/ funksjonsvariasjon. Denne prosessen bør starte ved 12 års alder og vare inntil den voksne er 24-25 år gammel.
Her er sentrale punkter for helsepersonell i møte med barn/ ungdom:
- Alders- og individtilpasset informasjon og kommunikasjon.
- Snakk med ungdommene alene.
- Informere om helserettigheter, og bruk av alderstilpassede kommunikasjonsverktøy.
Her er sentrale punkter for helsepersonell i møte med barn/ ungdom:
- Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU)
- * Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)
Målgruppen til HAVO er pasienter over 18 år med medfødte eller tidlige ervervede funksjonsnedsettelser av komplisert eller sammensatt karakter. Pasientene kan ha flere diagnoser og funksjonsnedsettelser. De fleste har vært fulgt opp av habiliteringstjenesten for barn og unge, og det er viktig å sikre god overlapping i overgangen mellom ansvarsområder. I Samhandlingen med kommunene er svært sentralt og barnehabilitering (HABU / barne- og ungdomspsykiatri (BUP) bør tidlig ta initiativ til samarbeid når man antar at pasienter har behov for habilitering i spesialisthelsetjenesten etter fylte 18 år.
Oppgaver for habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten omfatter utredning, systematisk observasjon og kartlegging, diagnostikk og medisinsk og psykologisk behandling, funksjonsutredning, funksjonell analyse, igangsetting av miljøbasert behandlingstiltak, oppfølging av disse, samt råd, veiledning og opplæring til pasient, pårørende og andre. Tjenesten kan ytes både poliklinisk og ambulant. Noen behandlingstiltak vil kunne være rettet mot andre enn pasienten selv, for eksempel opplæring av personalgrupper. Spesialisthelsetjenesten løser mange av oppgavene der pasienten bor. Veiledning skal være basert på en konkret henvisning av en pasient, og på den tverrfaglige utredning og kartlegging som spesialisthelsetjenesten gjør. Veiledningen er tidsbegrenset.
Nyttig å vite
- De fleste sykehus i Norge har nå utarbeidet egne retningslinjer for ivaretakelse av barn og ungdom, og anbefalinger for en god overgangsprosess til voksenavdelinger. Disse skal ligge på sykehusets nettside.
- Vi anbefaler at prosessen med å sikre overgang til voksenavdelingene starter tidlig.
- Avdelingene har ansvar for å sikre gode overganger, og det skal gis god informasjon ut når barnet er fylt 17 år hva overgangen innebærer.
Noen tips til overgangsprosessen
- Tverrfaglig epikrise som skal oversendes til ny avdeling, samt til aktuelle faggrupper lokalt (for eksempel fysioterapeut, ergoterapeut og helsesøster) og fastlegen etter siste kontroll på barneavdelingen.
- Skriv din egen sykehistorie som skal legges ved den tverrfaglige epikrisen.
- Overgangsplan – lages i samarbeid med avdeling og pasient
- Overføringsmøte mellom barneavdeling og voksenavdeling.
Linker
- Veileder i pediatri - kapittel om overganger
- Helsedirektoratets veileder - Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator, 9.6. Særlig om tjenester til barn, unge og voksne med habiliteringsbehov i spesialisthelsetjenesten
- Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Tilganger ved Helsenorge
Foreldre har på vegne av sine barn tilgang til Helsenorge (www.helsenorge.no) frem til barnet er 16 år, dersom du har foreldreansvar for barnet. Men foreldrenes tilgang til helseopplysninger begrenses automatisk når barnet fyller 12 år. Når barnet fyller 16 år oppheves foreldrenes innsynsrett, og barnet er selv helsemessig myndig.
Dagens ordning gir flere utfordringer for både barn og foreldre. For selv om foreldrenes tilgang begrenses når barnet er 12 år, så gir ikke Helsenorge barnet selv full mulighet til å bruke Helsenorge før han/hun er 16 år. Dette resulterer i at flere digitale tilganger ved Helsenorge i praksis stenges i alderen 12-16 år.
Nyttig å vite
- Foreldrene må ha foreldreansvar for å ha tilgang til barnets opplysninger på Helsenorge. I tillegg må barnets folkeregistrerte adresse være hos en forelder med foreldreansvar, for at foreldrene skal kunne ha tilgang. Selv om tilgang i Helsenorge begrenses i alderen 12-16 år, så gjelder dette kun digital tilgang. Lov om pasient- og brukerrettigheter viser til at dersom en pasient er under 16 år, så skal foreldre/andre med foreldreansvar holdes informert. Det betyr at du kan få kopi av journal på sykehuset o.l.
- Barn i alder 13-16 år kan logge inn med Feide-konto i appen til Helsenorge for å bestille time/komme i kontakt med helsesykepleier. Denne kontakten/avtalene ser ikke foreldrene, med mindre barnet selv gir foreldrene tilgang.
- Når barnet er 16 år er det helserettslig myndig. Dersom barnet ønsker at foreldrene skal være informert og ha tilgang til Helsenorge, så kan han/hun gi fullmakt til en eller begge foreldre.
- Det er mulig å gi tilgang til tjenester på Helsenorge på vegne av personer med varig manglende samtykkekompetanse. Det er kun nærmeste pårørende som kan få en slik fullmakt, og fullmakten kan gis fra barnet fyller 12 år. Fullmakten gjelder for maksimalt 5 år av gangen, og må fornyes dersom den skal forlenges utover dette. Det er viktig å huske på at det kun er skjema som ligger på Helsenorge som er godkjent søknadsskjema, dette gjelder også skjema for legeerklæring.
- Har en fullmakt på vegne av en person uten samtykkekompetanse, så har en tilgang til alle tjenester, unntatt bytte av fastlege. For å bytte fastlege som å kontakte Veiledning Helsenorge.
Linker
Utdanning
Overgang fra grunnskole til videregående skole
Ansvaret for grunnskolen ligger på kommunen, og videregående skole er fylkeskommunen sitt ansvar. Dette gir ulik struktur og ulike regler. Mens elevene har rett til sin nærskole i grunnskolen, er ingen garantert å komme inn på førstevalget sitt når de søker opptak i videregående skole. Svaret på hvilken skoleplassen har fått kommer gjerne på sommeren, og blir fort knapp tid til å få tilrettelagt skolen.
Elever med sykdom og/ eller funksjonsvariasjoner kan søke om fortrinnsrett ved videregående skole. Dette kalles særskilt inntak og retten gjelder i utgangspunktet for de som har rett til spesialundervisning, eller dersom en har behov for særskilt tilrettelegging som følge av fysisk funksjonsnedsettelse. God dokumentasjon og dialog med PPOT for videregående opplæring er viktig, (PPOT er som PPT for videregående).
Ved overgang til videregående så er det PPOT på fylkeskommunalt nivå som skal utarbeide en sakkyndig vurdering dersom det er behov for dette. Det er ikke automatikk i at elever som har vært i kontakt med PPT på grunnskolen overføres til fylkeskommunal PPOT, men det er vanlig med et innledende overgangsmøte både i god tid før søknadsfristen, og på nytt når plassen er tildelt dersom behovene er av et visst omfang.
For elever som har utbytte av opplæringen, og hvor forlengelse av opplæringstiden vil bidra til at eleven hever sin kompetanse, så kan det være aktuelt å søke om ett eller to år ekstra i videregående skole. Dette kan være å ta vg1 over to år, eller som å søke et 4. og 5. år. Dette gjelder elever som har rett til spesialundervisning, og forlengelsene skjer kun etter sakkyndig vurdering. Denne rettigheten er regulert i opplæringsloven § 3-1.
Obs! Det er varselet at ny opplæringslov som vil gjelde antakelig fra august 2024 vil innebære store endringer i utvidelse av rettigheter til videregående opplæring.
Nyttig å vite
- Grunnskolen må melde fra til fylkeskommunen før 1. oktober, dersom eleven skal søke særskilt inntak og har store behov for tilpasninger. PPT kan også drøfte med videregående om en elev bør tilmeldes innen 1. oktober eller om det skal søkes på andre paragrafer til søknadsfristen som er 1. februar. Dersom skolen ikke gjør dette, så bør foreldre og elevene varsle fylkeskommunen.
- En må også sikre at tilmeldingen sendes til fylkeskommunal PPT før 1 oktober dersom en søker særskilt inntak.
- Søknadsfrist på ordinært opptak er 1. mars, mens for de som søker individuell behandling i inntaket er søknadsfristen 1. februar. Det kan søke individuell behandling på ulike paragrafer, både det som gjelder et omfattende behov for spesialundervisning (fritak fra vurdering med karakter i 50 % eller mer av fagene på grunnskolen) eller av andre tungtveiende særskilte årsaker (omfattende fravær pga sykdom, krevende livssituasjon osv.).
- Reglene for tilrettelegging i skolesituasjonen er annerledes på videregående skole, så bruk god tid på innhente informasjon og evt. besøke aktuell skole i forkant av søknad.
- Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av undervisning, har rett til spesialundervisning uavhengig om en søker fortrinn/ særskilt inntak.
- For elever som ikke vil kunne fullføre videregående skole med studiekompetanse/fagbrev, så er det mulig å tegne en opplæringskontrakt, hvor man tar sikte på lavere nivå enn fagprøven. Dette gjelder kun for yrkesfaglig videregående opplæring. Etter endt utdanning mottar lærekandidaten kompetansebevis.
- Enkelte fylker tilbyr ulike former for alternativ opplæringsoppfølging, slik som Ung Invest. Å søke folkehøgskole er også en mulighet dersom det er vanskelig å velge et opplæringsløp innenfor videregående skole.
- Dersom ungdommen har stort bistandsbehov, så har kommunen plikt til å gi forsvarlig tilpasset bistand i form av helse- og omsorgstjenester. Les her om rett til omsorgstjenester i mangel av annet dagtilbud.
Linker
Voksenopplæring
Dersom en er over 25 år og ikke har fullført videregående skole, så kan en ha rett til gratis videregående opplæring. Tilbudet er gratis og du kan også få videregående opplæring uten rett, dersom det er ledig plass. Dette gjelder hvis du har mistet retten til videregående opplæring etter bortvisning, eller hvis du allerede har fullført videregående opplæring. Utvidelse av rettigheter til videregående opplæring er ventet med ny opplæringslov i 2024.
Voksne over 25 år (over opplæringspliktig alder) kan ha behov for grunnskoleopplæring i hele fag eller i bare grunnleggende ferdigheter, dette gjelder selv om de har fullført grunnskolen så lenge de trenger mer grunnskoleopplæring. Kommunen har ansvaret for grunnskoleopplæringen til voksne. Grunnskoleopplæringen for voksne skal være gratis og tilpasset den enkeltes behov. Det kan være mange grunner til at voksne trenger grunnskoleopplæring. Noen har ikke fått fullverdig grunnskole der de vokste opp, noen trenger ny opplæring på grunn av sykdom eller skade og noen trenger bedre grunnleggende ferdigheter for å kunne utdanne seg eller få jobb.
Nyttig å vite
- Du kan søke Lånekassen om lån og stipend til voksenopplæring. Arbeidsgiver og fagforening kan også gi støtte til videregående opplæring.
- De som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har rett til spesialundervisning. Voksenopplæringen er kommunalt ansvar, slik at man kommer da tilbake til grunnskole PPT, etter årene med fylkeskommunal PPOT i videregående skole forløpet. Kommunal PPT har ansvar for grunnskole og for avklaring av spesialpedagogiske behov i voksenopplæringen.
Linker
Høyere utdanning
Selv om ingen har krav på høyere utdanning i Norge, så har personer med funksjonsvariasjoner, som medfører funksjonsnedsettelse, rettigheter både før og under utdanningsløpet. Dersom personens faglige kunnskap er bedre enn karakterene viser, så kan en søke særskilt opptak til universitet eller høyskole. Det må da dokumenteres at sykdom og/ eller funksjonsvariasjoner har påvirket resultatet på videregående skole.
Studenter med funksjonsvariasjoner på høyskole og universitet, har rett til egnet tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen. Dette er lovfestet i Universitets- og høyskoleloven § 4-3c. Det anbefales å ta kontakt med skolens tilretteleggingskontor eller en studieveileder. Disse kan hjelpe med å søke på det en har krav på. Eksempler på tilrettelegging som mange universitet tilbyr:
- Pensum på lyd
- Skrivestøtteprogram
- Lesestøtteverktøy
- Studieveiledning gjennom studiet
- Tilrettelagt eksamen: utvidet tid, bruk av lese- og skrivestøtteprogram og opplesing av eksamenstekst.
- Utsettelser/ekstra tid på innleveringer
- Lydopptak av forelesninger
- Lese- og sekretærhjelp
- Tolk
- Pensum på punkt
Nyttig å vite
- Alle universitet/høyskoler er pålagt å ha egen kontaktperson eller tilretteleggingstjeneste som skal hjelpe å få oversikt, svare på spørsmål, samt tilby handlingsplan for nødvendig tilrettelegging. Ta kontakt så snart en har fått studieplass.
- Dersom en er student med sykdom og/eller funksjonsvariasjon som gjør at du ikke kan arbeide ved siden av studiet, så kan du ha krav på ekstra stipend hver måned (for året 2022/2023 tilsvarte dette 4280,- ekstra hver måned).
- Dersom en er syk i mer enn 14 dager og ikke kan følge undervisningen, så kan eleven ha rett på sykestipend. Dette innebærer at lånet blir gjort om til stipend i sykdomsperioden.
- Blir en forsinket i studiet, så kan Lånekassen gi støtte utover normert studietid. Denne gis vanligvis for 1 år, men kan i noen tilfeller gis utover 1 år.
- Blir en forsinket i studiet, så kan Lånekassen gi støtte utover normert studietid. Denne gis vanligvis for 1 år, men kan i noen tilfeller gis utover 1 år.
- Studentsamskipnadene må sørge for at minst 20 prosent av studentboligene er tilrettelagt for personer med funksjonsvariasjoner.
- Enkelte diagnoser slik som dyskalkuli/spesifikke matematikkvansker gir rettigheter innen søknad enkelte høyere utdanninger, selv om studenten ikke har bestått faget matematikk på grunnskole og/eller videregående opplæring.
Linker
Uføretrygd og ung ufør
Uføretrygd skal sikre personer som har inntektsevnen varig redusert på grunn av sykdom eller skade. En kan motta uføretrygd helt eller delvis. For å ha rett til uføretrygd, så må sykdom og/eller skade være hovedårsaken til nedsatt arbeids- og inntektsevne. Mulighetene for å være arbeid må være avklart før en får innvilget uføretrygd, og personen må ha minst 50% redusert arbeids- og inntektsevne for å kunne motta uføretrygd.
NAV skiller mellom uføretrygd og ung ufør. Det stilles større krav til alvorlighet, enn ved vanlig ufør, og det er det faktiske funksjonsnivå som blir vurdert konkret hos hver enkelt. NAV ser da på hvordan man har fungert i skole og evt arbeidslivet, og i hvilken grad sykdom og/ eller funksjonsvariasjoner har vært til hinder for utvikling.
For å kvalifisere til ung ufør, gjelder disse vilkårene:
- Personen var under 26 år da han/hun ble alvorlig og varig syk.
- Lege eller spesialist har klart dokumentert at sykdommen førte til uførhet før personen fylte 26 år.
- Personen må søke om uføretrygd før en fyller 36 år, hvis han/hun har vært mer enn 50 % yrkesaktiv etter fylte 26 år.
Minstesatsen ved ung ufør er høyere enn ved uføretrygd. Dette er en form for kompensasjon for personer som mottar uføretrygd tidlig i livet, og dermed ikke har hatt mulighet til å opparbeide seg ytelser basert på tidligere arbeid.
Nyttig å vite
- Personen må ha fylt 18 år for å ha rett til uføretrygd.
- Personen må ha fylt 20 år for å ha rett til ung ufør-tillegg.
- Normalt er uføretrygd på 66 % av gjennomsnittsinntekten dersom en har vært i arbeid. Har en ikke vært i arbeid, så er en enslig person sikret en minstesats på 2,48 G i uføretrygd. Mottar en minsteytelse som ung ufør er en sikret minstesats på 2,91 G (tall fra 2023).
- Selv om en får uføretrygd, så kan en jobbe så mye en har mulighet til. Det er en grense hvor mye inntekt en kan ha før uføretrygden blir justert ned.
- Får du uføretrygd og har studielån, så kan hele eller deler av studielånet slettes. Dette gjøres på lånekassen.no.
Linker
Varig tilrettelagt arbeid (VTA)
VTA er et tilbud til de som mottar uføretrygd, eller som forventer å få uføretrygd i nær fremtid, og som trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging. Personen kan enten arbeide i tilrettelagt bedrift eller i ordinær bedrift, med arbeidsoppgaver som er tilpasset arbeidstaker.
Når du deltar i et varig tilrettelagt tiltak, beholder du uføretrygden din. Arbeidsgiveren kan betale deg en bonuslønn som du får i tillegg til uføretrygden, men det er ikke et krav. Bonuslønnen kan være inntil 1G (grunnbeløpet i folketrygden).
Nyttig å vite
- Arbeidstaker kan få tiltaket så lenge en har behov for det.
- Arbeidstaker i VTA- tiltak skal ha arbeidskontrakt jf. arbeidsmiljøloven, på lik linje med andre arbeidstaker.
- Arbeidstaker kan få permisjon fra skjermet bedrift for å hospitere/ prøve ut arbeid i ordinær bedrift.
Linker
Verge
Vergemål er i utgangspunktet et frivillig hjelpetiltak for personer som av skade, sykdom eller funksjonsvariasjon ikke kan ivareta sine egne interesser. Personen vil kunne ta hånd om egne rettigheter så langt han/ hun klarer, og få hjelp fra verge til resten. Noen trenger mye hjelp av vergen, mens andre bare vil trenge hjelp til helt avgrensede oppgaver. Vergemålet skal tilpasses hver enkelt persons behov og ønsker. Dette betyr at vergemålet ikke skal være mer omfattende enn behovet personen har for hjelp og selvbestemmelse står sterkt.
Vergemål er i utgangspunktet frivillig, og personen bestemmer selv om en vil ha verge eller ikke, samt hvem som skal være verge. Et vergemål begrenser ikke personens rett til selv å bestemme over sine midler og sine rettigheter. Slike begrensninger kan bare skje dersom retten har besluttet å frata personens rettslige handleevne helt eller delvis. Dette er strengt og besluttes i tilfelle av tingretten. Retten kan ikke frata noen den rettslige handleevnen hvis skaden kan hindres på en mindre inngripende måte. Fratakelse av rettslig handleevne kan gjøres selv om personen det gjelder motsetter seg det. Vergemål kan da bli opprettet uten personens samtykke og en snakker da gjerne om tvungent vergemål.
Vurdering av rettslig handleevne og samtykkekompetanse er vanskelig, og manglende forståelse av hva et samtykke til vergemål innebærer kan blant annet gjøre at man ikke trenger skriftlig samtykke fra personen for å kunne opprette vergemål. Dette er konkretisert egen tolkningsuttalelse:
“..Det fremstår ellers naturlig at vergemålsloven ikke er til hinder for at det uten skriftlig samtykke kan opprettes vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne der personen det gjelder, ikke er i stand til å forstå hva samtykket innebærer. At noen ikke er i stand til å avgi et gyldig samtykke, bør ikke være til hinder for at vedkommende kan motta det støtte- og bistandstiltaket som et vergemål er ment å være. Et slikt utgangspunkt fremstår også som viktig for overholdelsen av Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), jf. artikkel 12 nr. 3..”
Nyttig å vite
- Dersom en har behov for vergemål, så kontakter en Statsforvalteren i fylket. Dette gjelder både om en søker selv, og dersom en andre søker på vegne av personen. Statsforvalteren vil kunne hente inn den informasjon som er nødvendig.
- For å være verge til personer over 18 år, så må du være egnet for det aktuelle vergeoppdraget, og dette er det Statsforvalteren som avgjør.
- Er du forelder til barn som vil ha behov for verge som voksen, så må Statsforvalteren oppnevne verge. Dette skjer ikke automatisk. Statsforvalteren kan oppnevne verge for mindreårige før fylte 18 år, med virkning etter fylte 18 år.
- En verge har fullmakt til å representere personen innenfor det mandatet som er gitt.
- Vergen kan gi hjelp og støtte til å oppfylle rettigheter og ivareta plikter, for eksempel ved å inngå avtaler, søke om velferdsytelser eller håndtere økonomi. Praktisk bistand, omsorg og pleie er ikke omfattet av vergemål.
- Det er mulig å få oppnevnt to verger dersom det er hensiktsmessig, jf. vergemålsloven § 26, 5 ledd. En bør her argumentere hvorfor det er hensiktsmessig, og eksempler som er innvilget er dersom den ene forelderen har en del reisevirksomhet eller at en har hatt felles foreldreansvar for barnet i 18 år og ønsker at dette skal fortsette videre.
Linker
Innholdsfortegnelse
Å ha barn med sykdom og/ eller funksjonsvariasjon kan resultere i utallige timer med leting etter tjenester og rettigheter som du ikke engang visste fantes.
Løvemammaene erfarer at utfordrende situasjoner oppstår enda oftere når en kommer i overgangene fra barn til ungdom, og fra ungdom til voksen. Brått så har du ikke de samme tilgangene i systemene.
Rettigheter og tjenestetilbudene endres, og hvorvidt en får nødvendig informasjon i forkant svinger mellom begge ytterkanter.
Utfordringer er noe Løvemammaene vet at familiene har nok av, og vi har derfor forsøkt å samle overganger og informasjon, som en veileder for hele familien.
Aktivitetssenter
Aktivitetssenter/dagsenter/dagtilbud er et tilrettelagt tilbud til personer over 18 år med funksjonsvariasjoner, som innebærer et bistandsbehov som gjør at de faller utenfor andre typer arbeidstiltak. Aktivitetssenter tilbyr vanligvis et strukturert heldagstilbud for målgruppen, og har som mål å gi en meningsfull hverdag tilpasset den enkelte.
Tilbudet er ingen lovfestet rett, og selv om de fleste kommuner har et tilbud, så varierer innhold og tilbud og det er viktig å undersøke hva som finnes i din kommune.
Nyttig å vite
- Søker må vanligvis være over skolepliktig alder.
- Tjenesten er ikke lovpålagt.
- Noen kommuner har søknadsfrist for å kunne søke tilbud inneværende år.
- Vi anbefaler å sette deg inn i tilbudet som gis, både når det gjelder bemanning, antall personer per bruker og at aktivitetstilbudet er stabilt, fleksibelt og tilrettelagt. selv om tiltaket ikke er lovfestet eller en rettighet, så skal en forvente og kreve at tilbudet er forutsigbart og gir en meningsfull hverdag, i fellesskap med andre.
- Tema og etterspørre kan være hvordan de arbeider rundt aktiviteter, kommunikasjon, fysisk aktivitet, sansestimulering og sosial fungering.
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
AAP skal sikre personer inntekt i perioder hvor en har behov for hjelp fra NAV, enten på grunn av sykdom eller skade. Målet med AAP er at personen, sammen med NAV, skal avklare mulighetene for å beholde eller komme ut i arbeid. En prøver for eksempel ut ulike behandlinger, ulike jobbsituasjoner, eller tilegner seg ny kompetanse.
For å få AAP må det være en mulighet for at arbeidsevnen blir bedret gjennom medisinsk behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV.
Nyttig å vite
- Som hovedregel for å motta AAP må arbeidsevnen være nedsatt minst 50 %, innenfor alle typer arbeid.
- Du må ha fylt 18 år for å ha rett til AAP.
- Som hovedregel kan en motta AAP i inntil 3 år.
- Dersom personen har rett til sykepenger (med sykepengegrunnlag på 2G eller mer), så må retten til sykepenger brukes opp før en har rett til AAP.
- Dersom personen arbeider, vil NAV redusere utbetalingen på AAP ut fra hvor mye en arbeider. Arbeider en mer enn 60 % stilling, så får en vanligvis ikke utbetalt AAP.
Barnekoordinator/ koordinator og IP
Personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester kan ha rett på koordinator. Retten til barnekoordinator gjelder frem til barnet er 18 år, men kommunen kan velge å tilby barnekoordinator frem til ungdommen fyller 25 år. Kommunen har ingen plikt til dette. Det er ingen øvre eller nedre aldersgrense for alminnelig koordinator.
Når det gjelder individuell plan så er denne sentral i å strukturering av arbeidet og overgangen fra barn til ungdom. Planen skal følge barnet gjennom overgangene og sikre kontinuitet i tjenestetilbudet. Individuell plan har ingen aldersgrense, og kan både søkes om og opprettholdes etter fylte 18 år.
Nyttig å vite
- Flere kommuner skiller mellom tjenester til barn under 18 år og ungdom/ voksne over 18 år. Dette vil kunne resultere i at kommunene vil tildele ny koordinator ved fylte 18 år.
- Individuell plan og koordinator er gode verktøy for å sikre overganger. Overgangene kan noen ganger innebære bytte av koordinator. God overlapping mellom koordinatorene bør være etablert praksis i kommunen, og overføring av informasjon bør skje både gjennom dokumentasjon og planmøter i god tid før overgangen.
Linker
Bolig
Når ungdom over 18 år med sykdom og/eller funksjonsvariasjoner, skal flytte for seg selv så finnes det flere ordninger og tilbud, både kommunalt og hos Husbanken. Personen kan selv kjøpe eller leie bolig på det ordinære markedet, og søke om bistand som skal bidra til å utvikle og styrke mulighetene til å mestre hverdagen og boforholdet. Bistand kan være både praktisk rettet og helsehjelp. Dette kan være f.eks hjemmebaserte tjenester eller BPA. Bistanden skal være individuelt tilpasset, og fremgå av enkeltvedtak, med klagerett til statsforvalteren.
I strategien for sosial boligpolitikk (2021 – 2024): “Alle trenger et trygt hjem” er personer med funksjonsvariasjoner en prioritert målgruppe. Strategien slår fast at målgruppen skal kunne velge hvor og hvordan de bor, på lik linje med andre. Dette fremgår også i artikkel 19 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Den viser til en plikt å sikre at «mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform».
Personer med funksjonsvariasjoner har ikke nødvendigvis krav på egen bolig, men kommunen er pålagt å finne et passende botilbud til deg hvis du trenger det. For personer som har stort behov for helse- og omsorgstjenester skal kommunen ha ulike boformer som er særlig tilrettelagt for dette. Kommunen skal også bistå til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet blant annet grunnet funksjonsvariasjon.
Omsorgsboliger er tilrettelagte boliger, som regel leiligheter, for personer med omfattende pleie- og omsorgsbehov. Omsorgsboliger kan være eid av kommunen, organisert som borettslag, organisert som sameie med beboerne selv som eiere eller på andre måter. Tilretteleggingen kan for eksempel være at boligen er tilknyttet fellesarealer eller er tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Ulike botilbud og hjelp og bistand skal være tilpasset personens unike behov. I en omsorgsboliger vil personen kunne forvente både praktisk bistand og helsehjelp. Ved behov for hjemmetjenester i omsorgsbolig, må personen sende egen søknad til kommunen om dette.
Husbanken har ulike ordninger med bostøtte, startlån, tilskudd og lån fra Husbanken. Disse kan være gjeldende både ved kjøp av bolig, oppgradering og renovering av bolig og ved støtte og finansiering til å bli boende i eksisterende bolig. Om Husbanken og mulighetene som finnes, kan du lese mer om her.
Nyttig å vite
- Søknad om bistand og hjelp skal vurderes individuelt, det samme gjelder søknad om bolig, den skal være tilpasset den enkelte, og fremgå i eget vedtak.
- Det er flere muligheter for tilpasning og hjelpemidler i bolig, som kan være nødvendig og hensiktsmessig. Kommunal ergoterapeut er sentral i denne prosessen, og vil kunne bistå med søknad, råd og veiledning.
- Kommunen skal kunne veilede deg om du har spørsmål om søknadsprosessen om omsorgsbolig. Kontaktinformasjon og søknadsskjema finner du på din kommunes nettside.
- Får du ikke nødvendig bolighjelp fra kommunen, kan det være diskriminering. Vurderer du å klage til kommunen, kan du kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet, som kan gi veiledning i forkant av klageprosessen.
Linker
Egenandeler
De fleste må betale egenandel når de mottar helsetjenester. Barn under 16 år er fritatt fra å betale egenandeler hos lege, psykolog, poliklinikk (sykehus), røntgeninstitutt og fysioterapeut, samt for enkelte medisiner og medisinsk utstyr på blå resept. Ved fylte 16 år, så betaler ungdommen egenandel ved både lege og fysioterapi, samt for dekning av reiseutgifter til pasientreiser. Egenandel ved psykolog inntrer ved fylte 18 år.
Når det gjelder tannlege så er tannbehandling for barn gratis til og med det året de fyller 18 år. Unge voksne i alderen 19-24 år har rett til redusert egenandel, forutsatt at en henvender seg til den offentlige tannhelsetjenesten for behandling. Egenandelen er 25 % av kostnader, og regnes ut etter egne takster. Den offentlige tannhelsetjenesten der personen bor, skal kunne gi informasjon om ordningen.
Som hovedregel må voksne over 25 år betale utgiftene til tannbehandling selv. Imidlertid finnes det noen tilstander/tilfeller der folketrygden, via Helfo, dekker deler av utgiftene til behandling. For at en skal ha rett til stønad til tannbehandling, må tannlegen ha direkte oppgjør med Helfo. Dette må avklares før undersøkelse og behandling starter. Her er punktene som gir rett til støtte til tannbehandling for voksne: 15 stønadspunkter.
Nyttig å vite
- Psykoterapeutisk behandling har ingen egenandel for barn under 18 år.
- Tannregulering er ikke gratis, men man kan søke NAV ved dårlig råd.
- Det foreligger heller ingen egenandel for personer som har allmennfarlige smittsomme sykdommer eller personer man mistenker har en slik sykdom
- Regjeringen har fremmet forslag om å øke egenandelsfritaket fra 16 til 18 år.
- Egenandel er betalinger som inngår i opptjening før en får frikort for helsetjenester. I enkelte tilfeller må du betale forbruksmateriell eller lignende som ikke teller med i opptjeningen til frikort.
Linker
Funksjonsassistanse i arbeidslivet
Funksjonsassistanse skal bidra til at personen kan skaffe seg eller beholde ordinært arbeid hvis en har fysiske funksjonsnedsettelser, eller sterkt nedsatt syn. Tiltaket dekker utgifter til nødvendig, praktisk hjelp i arbeidssituasjonen, og fungerer ved at ordninger dekker lønnsutgifter til en assistent som skal bidra med praktisk hjelp slik at personen skal kunne utføre sine ordinære arbeidsoppgaver. Den praktiske hjelpen kan være både arbeidsrelatert og personrelatert.
Funksjonsassistenten kan være en arbeidskollega som frikjøpes et visst antall timer, en person som ansettes av arbeidsgiver eller en person innleid fra en ekstern leverandør. NAV refunderer lønnsutgifter til funksjonsassistentens arbeidsgiver.
NB! Dessverre er ofte potten for funksjonsassistanse tom før året er omme.
Nyttig å vite
- Lærlinger som har lærlingkontrakt og mottar lærlingelønn kan benytte tiltaket så lenge kontrakten varer.
- Funksjonsassistanse har en så lenge en har behov for det og fyller vilkårene, men ordningen vurderes årlig i samarbeid med arbeidstaker og arbeidsgiver.
- For blinde og svaksynte kan funksjonsassistanse kombineres med lese- og sekretærhjelp.
Linker
Grunnstønad og hjelpestønad
Både grunnstønad og hjelpestønad er stønader som følger barnet og kan opprettholdes så lenge behovet er der.
Merk at forhøyet hjelpestønad opphører den måneden barnet fyller 18 år, og etter dette er det kun sats 1 som er gjeldende.
Nyttig å vite
- Det er ingen aldersgrense for å få grunnstønad.
- Grunnstønad følger ekstrautgiftene til ungdommen, og er ikke avhengig av alder eller hvorvidt ungdommen bor hjemme eller flytter ut.
- Hjelpestønad utbetales i utgangspunktet kun når ungdom over 18 år bor i foreldrehjemmet og mottar privat omsorg. Dersom den private omsorgen er vesentlig og nødvendig, så kan hjelpestønaden opprettholdes også etter flytting.
Linker
Hjelpemidler fra NAV
Hjelpemidler som barn, ungdom og familier har mottatt før ungdommen fyller 18 år, beholder en også etterpå. En kan også søke på nye hjelpemidler, men vi får et skille i rettighetene og vilkårene når den unge voksne fyller 26 år. NAV skiller mellom bevegelse-, forflytning- og aktivitetshjelpemidler ved fylte 26 år (ofte kalt AKT- 26).
Barn og unge voksne under 26 år kan få hjelpemidler til trening og aktivisering for å opprettholde eller bedre motorisk og kognitiv funksjon. Aktivitetshjelpemidler kan gis til personer med funksjonsvariasjoner for at de skal kunne delta i fysisk aktivitet. Etter fylte 26 år påløper det en egenandel for aktivitetshjelpemidler, og tilgangen til aktivitetshjelpemidler styres av et rammetilskudd fra regjeringen. Rammetilskuddet er av en slik størrelse i dag at det har blitt tomt innen noen få måneder inn i nytt år. En risikerer derfor å oppleve at det er tomt for penger til både å få innvilget aktivitetshjelpemidler og til å få hjelpemidlene reparert når tilskuddet er oppbrukt.
Nyttig å vite
- Ved fylte 26 så betaler en egenandel på 10% av kjøpesummen for hjelpemiddelet. Egenandelen har en maks størrelse på kr. 5000,- pr hjelpemiddel.
- Slik rammetilskuddet for aktivitetshjelpemidler er ved fylte 26 år, så anbefaler vi at en starter prosessen med å fornye disse hjelpemidlene i god tid før fylte 26 år.
- Brukerpass kan brukes av alle over 18 år som har en relasjon til NAV hjelpemiddelsentral.
- Bil gruppe 1 kan kun søkes om ved reise til utdanning eller arbeid, men gjelder ikke ved videregående skole.
- Bil gruppe 2 kan opprettholdes etter fylte 18 år, og kan søkes om etter at ungdommen fyller 18 år, uavhengig om ungdommen bor hjemme eller ikke.
Linker
Konfirmasjon
Å ha en «vanlig» konfirmasjon er ikke for alle. Noen ungdommer har behov for tilrettelegging i varierende grad for å klare eller få til å gjennomføre en konfirmasjonssermoni. For ungdommer er det mulig å konfirmere seg både kristelig og borgerlig, og begge instanser er opptatt av at konfirmasjonen skal være for alle.
Den norske kirke har tilbud om tilrettelagt konfirmasjon. Ta kontakt med kirken der du bor for å informere om deres behov så tidlig som mulig. Finn kontaktinformasjon til kirken der du bor gjennom søket «finn din menighet» på nettsiden til den norske kirke.
Døvekirken har også et eget konfirmanttilbud.
For dem som ønsker borgerlig konfirmasjon kan man kontakte Human-Etisk forbund og forhøre seg om muligheter for tilrettelagt konfirmasjon.
Lese- og sekretærhjelp
Lese- og sekretærhjelp kan innvilges til den som er blind eller svaksynt når hjelpen er nødvendig for å kunne utføre arbeidet. En lese- og sekretærhjelp er en person som hjelper med å lese skriftlig materiale som er utilgjengelig og nødvendig skrivearbeid.
Nyttig å vite
- Tiltaket kan innvilges både til arbeid, utdanning eller arbeidstrening. Utdanningen eller arbeidstreningen må bli ansett som nødvendig for at du skal få jobb - du vil ikke ha rett til lese- og sekretærhjelp hvis du tar utdanning av andre grunner.
- NAV betaler lese- og sekretærhjelpen per time etter at søknaden er innvilget. Arbeidsgiver kan også få utbetalt tilsvarende tilskudd dersom hjelpen er ansatt på arbeidsplassen.
- Du kan få lese- og sekretærhjelp så lenge arbeidsforholdet varer. Hvis du igjen får behov for lese- og sekretærhjelp, må du søke på nytt.
Linker
Omsorgspenger/ omsorgsdager
Omsorgspenger omtales ofte som “sykt barn- dager”. Alle som har omsorg for barn under 12 år har rett til omsorgspenger. Du kan både få tildelt ekstra dager og bruke omsorgsdager til barnet fyller 18 år, dersom du har et barn som “kronisk sykt, funksjonshemmet eller langvarig sykt” (NAV sine kriterier).
Nyttig å vite
- Du kan bruke omsorgsdager ut det kalenderåret som barnet fyller 18 år.
- Foreldre med omsorg for ungdom over 18 år har rett til ulønnet permisjon inntil 10 dager per kalenderår.
- Noen arbeidsgivere velger å innvilge lønnet permisjon etter at barnet har fylt 18 år, men dette er de ikke pliktet til.
- Dersom ungdommen har behov for reisefølge til behandling, så kan ledsager/ pårørende få dekket utgifter, både reise og tapt arbeidsfortjeneste (merk: etter faste satser hos Helsenorge). Legen må dokumentere at pasienten trenger ledsager.
Linker
Omsorgsstønad
Omsorgsstønad kan gis dersom du har særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen. Ordningen har som mål å gjøre det mulig for private omsorgspersoner å opprettholde omsorgsarbeidet for sine nærmeste. Det er ingen aldersgrense for hvem som kan motta omsorgsstønad, eller for den du utfører oppgaven for.
Nyttig å vite
- Flere kommuner trekker fra forhøyet hjelpestønad når en beregner omsorgsstønad. Det kan derfor være aktuelt å søke om økt omsorgsstønad i god tid før ungdommen fyller 18 år, slik at det foretas en beregning ut fra at hjelpestønad reduseres til sats 1 i det ungdommen fyller 18 år.
- Omsorgsstønad er ingen lovfestet rett, men kommunen har plikt til å tilby ordningen.
- Omsorgsstønad utbetales ofte et år om gangen, og flere kommuner legger opp til en ordning hvor det er pårørende som er ansvarlig for å søke før vedtaket går ut.
Linker
Opplæringspenger
Det er ingen tidsbegrensning på hvor lenge du kan få opplæringspenger når du er i en situasjon hvor alle vilkårene er oppfylt, du kan altså kvalifisere til opplæringspenger uavhengig av alder på barnet. Opplæringspengene skal dekke inntekten du vanligvis har, opptil 6 ganger grunnbeløpet.
Nyttig å vite
- Barnet eller den voksne må ha en funksjonshemning eller langvarig sykdom (NAV)
- Dersom personen bor i egen bolig eller institusjon, har du som hovedregel ikke rett til opplæringspenger.
- Reisetid til og fra opplæringen skal regnes med når omfanget av fravær skal fastsettes.
Linker
Pleiepenger
Det er ingen tidsbegrensning for hvor lenge man kan få pleiepenger når alle vilkårene hos NAV er oppfylt, men vilkårene for å motta pleiepenger begrenses og vilkårene strammes kraftig inn når ungdommen fyller 18 år. For å kunne motta pleiepenger etter fylte 18 år stiller NAV blant annet krav om at “personen er utviklingshemmet og har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade”.
Nyttig å vite
Linker
Resepter og fullmakt
Foreldre kan hente ut medisiner for sine barn frem til de fyller 16 år. Fra barnet fyller 16 år, så gjelder krav om fullmakt dersom barnet er samtykkekompetent. Den som mottar fullmakten må være over 18 år.
Nyttig å vite
- En kan skrive fullmakt på skjema/ ark slik en ønsker, men du finner fullmaktsskjema både på nettsidene til apotekene og dersom du spør på et apotek.
- Fullmakt er gyldig i 3 år dersom annet ikke er spesifisert. Fullmakten kan oppheves før, men da må en gi beskjed til apoteket.
- Apotekansatte kan skjønnsmessig gjøre unntak fra kravet om fullmakt hvis utlevering av medisiner anses som nødvendig for pasientsikkerhet.
- Barn over 16 år regnes som voksne og samtykkekompetente i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven.
- Barn mellom 12- 16 år kan be legen gi redusert innsyn dersom det gjelder legemidler de ikke ønsker foreldrene skal vite om.
Linker
Spesialisthelsetjenesten
Ved fylte 18 år så overføres ungdommen fra barneavdelinger til voksenavdelinger på sykehusene. Det er færre ansatte per pasient på voksenavdeling i forhold til barneavdelingene, og det er derfor lett å miste kontinuiteten i behandlingen, relasjonene og rutinene. Voksenavdelingene er også i begrenset grad tilrettelagt for ungdom.
Det foreligger både nasjonale og internasjonale anbefalinger for å få til en god overgang mellom barne- og voksenhelsetjeneste, og overganger må være både målrettet og planlagt dersom de skal være gode. Denne prosessen handler om mer enn bare selve overgangen. Helsepersonell skal over tid støtte den enkelte ungdom slik at han/ hun blir klar for voksenlivet med sykdom/ funksjonsvariasjon. Denne prosessen bør starte ved 12 års alder og vare inntil den voksne er 24-25 år gammel.
Her er sentrale punkter for helsepersonell i møte med barn/ ungdom:
- Alders- og individtilpasset informasjon og kommunikasjon.
- Snakk med ungdommene alene.
- Informere om helserettigheter, og bruk av alderstilpassede kommunikasjonsverktøy.
Her er sentrale punkter for helsepersonell i møte med barn/ ungdom:
- Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU)
- * Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)
Målgruppen til HAVO er pasienter over 18 år med medfødte eller tidlige ervervede funksjonsnedsettelser av komplisert eller sammensatt karakter. Pasientene kan ha flere diagnoser og funksjonsnedsettelser. De fleste har vært fulgt opp av habiliteringstjenesten for barn og unge, og det er viktig å sikre god overlapping i overgangen mellom ansvarsområder. I Samhandlingen med kommunene er svært sentralt og barnehabilitering (HABU / barne- og ungdomspsykiatri (BUP) bør tidlig ta initiativ til samarbeid når man antar at pasienter har behov for habilitering i spesialisthelsetjenesten etter fylte 18 år.
Oppgaver for habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten omfatter utredning, systematisk observasjon og kartlegging, diagnostikk og medisinsk og psykologisk behandling, funksjonsutredning, funksjonell analyse, igangsetting av miljøbasert behandlingstiltak, oppfølging av disse, samt råd, veiledning og opplæring til pasient, pårørende og andre. Tjenesten kan ytes både poliklinisk og ambulant. Noen behandlingstiltak vil kunne være rettet mot andre enn pasienten selv, for eksempel opplæring av personalgrupper. Spesialisthelsetjenesten løser mange av oppgavene der pasienten bor. Veiledning skal være basert på en konkret henvisning av en pasient, og på den tverrfaglige utredning og kartlegging som spesialisthelsetjenesten gjør. Veiledningen er tidsbegrenset.
Nyttig å vite
- De fleste sykehus i Norge har nå utarbeidet egne retningslinjer for ivaretakelse av barn og ungdom, og anbefalinger for en god overgangsprosess til voksenavdelinger. Disse skal ligge på sykehusets nettside.
- Vi anbefaler at prosessen med å sikre overgang til voksenavdelingene starter tidlig.
- Avdelingene har ansvar for å sikre gode overganger, og det skal gis god informasjon ut når barnet er fylt 17 år hva overgangen innebærer.
Noen tips til overgangsprosessen
- Tverrfaglig epikrise som skal oversendes til ny avdeling, samt til aktuelle faggrupper lokalt (for eksempel fysioterapeut, ergoterapeut og helsesøster) og fastlegen etter siste kontroll på barneavdelingen.
- Skriv din egen sykehistorie som skal legges ved den tverrfaglige epikrisen.
- Overgangsplan – lages i samarbeid med avdeling og pasient
- Overføringsmøte mellom barneavdeling og voksenavdeling.
Linker
- Veileder i pediatri - kapittel om overganger
- Helsedirektoratets veileder - Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator, 9.6. Særlig om tjenester til barn, unge og voksne med habiliteringsbehov i spesialisthelsetjenesten
- Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Tilganger ved Helsenorge
Foreldre har på vegne av sine barn tilgang til Helsenorge (www.helsenorge.no) frem til barnet er 16 år, dersom du har foreldreansvar for barnet. Men foreldrenes tilgang til helseopplysninger begrenses automatisk når barnet fyller 12 år. Når barnet fyller 16 år oppheves foreldrenes innsynsrett, og barnet er selv helsemessig myndig.
Dagens ordning gir flere utfordringer for både barn og foreldre. For selv om foreldrenes tilgang begrenses når barnet er 12 år, så gir ikke Helsenorge barnet selv full mulighet til å bruke Helsenorge før han/hun er 16 år. Dette resulterer i at flere digitale tilganger ved Helsenorge i praksis stenges i alderen 12-16 år.
Nyttig å vite
- Foreldrene må ha foreldreansvar for å ha tilgang til barnets opplysninger på Helsenorge. I tillegg må barnets folkeregistrerte adresse være hos en forelder med foreldreansvar, for at foreldrene skal kunne ha tilgang. Selv om tilgang i Helsenorge begrenses i alderen 12-16 år, så gjelder dette kun digital tilgang. Lov om pasient- og brukerrettigheter viser til at dersom en pasient er under 16 år, så skal foreldre/andre med foreldreansvar holdes informert. Det betyr at du kan få kopi av journal på sykehuset o.l.
- Barn i alder 13-16 år kan logge inn med Feide-konto i appen til Helsenorge for å bestille time/komme i kontakt med helsesykepleier. Denne kontakten/avtalene ser ikke foreldrene, med mindre barnet selv gir foreldrene tilgang.
- Når barnet er 16 år er det helserettslig myndig. Dersom barnet ønsker at foreldrene skal være informert og ha tilgang til Helsenorge, så kan han/hun gi fullmakt til en eller begge foreldre.
- Det er mulig å gi tilgang til tjenester på Helsenorge på vegne av personer med varig manglende samtykkekompetanse. Det er kun nærmeste pårørende som kan få en slik fullmakt, og fullmakten kan gis fra barnet fyller 12 år. Fullmakten gjelder for maksimalt 5 år av gangen, og må fornyes dersom den skal forlenges utover dette. Det er viktig å huske på at det kun er skjema som ligger på Helsenorge som er godkjent søknadsskjema, dette gjelder også skjema for legeerklæring.
- Har en fullmakt på vegne av en person uten samtykkekompetanse, så har en tilgang til alle tjenester, unntatt bytte av fastlege. For å bytte fastlege som å kontakte Veiledning Helsenorge.
Linker
Utdanning
Overgang fra grunnskole til videregående skole
Ansvaret for grunnskolen ligger på kommunen, og videregående skole er fylkeskommunen sitt ansvar. Dette gir ulik struktur og ulike regler. Mens elevene har rett til sin nærskole i grunnskolen, er ingen garantert å komme inn på førstevalget sitt når de søker opptak i videregående skole. Svaret på hvilken skoleplassen har fått kommer gjerne på sommeren, og blir fort knapp tid til å få tilrettelagt skolen.
Elever med sykdom og/ eller funksjonsvariasjoner kan søke om fortrinnsrett ved videregående skole. Dette kalles særskilt inntak og retten gjelder i utgangspunktet for de som har rett til spesialundervisning, eller dersom en har behov for særskilt tilrettelegging som følge av fysisk funksjonsnedsettelse. God dokumentasjon og dialog med PPOT for videregående opplæring er viktig, (PPOT er som PPT for videregående).
Ved overgang til videregående så er det PPOT på fylkeskommunalt nivå som skal utarbeide en sakkyndig vurdering dersom det er behov for dette. Det er ikke automatikk i at elever som har vært i kontakt med PPT på grunnskolen overføres til fylkeskommunal PPOT, men det er vanlig med et innledende overgangsmøte både i god tid før søknadsfristen, og på nytt når plassen er tildelt dersom behovene er av et visst omfang.
For elever som har utbytte av opplæringen, og hvor forlengelse av opplæringstiden vil bidra til at eleven hever sin kompetanse, så kan det være aktuelt å søke om ett eller to år ekstra i videregående skole. Dette kan være å ta vg1 over to år, eller som å søke et 4. og 5. år. Dette gjelder elever som har rett til spesialundervisning, og forlengelsene skjer kun etter sakkyndig vurdering. Denne rettigheten er regulert i opplæringsloven § 3-1.
Obs! Det er varselet at ny opplæringslov som vil gjelde antakelig fra august 2024 vil innebære store endringer i utvidelse av rettigheter til videregående opplæring.
Nyttig å vite
- Grunnskolen må melde fra til fylkeskommunen før 1. oktober, dersom eleven skal søke særskilt inntak og har store behov for tilpasninger. PPT kan også drøfte med videregående om en elev bør tilmeldes innen 1. oktober eller om det skal søkes på andre paragrafer til søknadsfristen som er 1. februar. Dersom skolen ikke gjør dette, så bør foreldre og elevene varsle fylkeskommunen.
- En må også sikre at tilmeldingen sendes til fylkeskommunal PPT før 1 oktober dersom en søker særskilt inntak.
- Søknadsfrist på ordinært opptak er 1. mars, mens for de som søker individuell behandling i inntaket er søknadsfristen 1. februar. Det kan søke individuell behandling på ulike paragrafer, både det som gjelder et omfattende behov for spesialundervisning (fritak fra vurdering med karakter i 50 % eller mer av fagene på grunnskolen) eller av andre tungtveiende særskilte årsaker (omfattende fravær pga sykdom, krevende livssituasjon osv.).
- Reglene for tilrettelegging i skolesituasjonen er annerledes på videregående skole, så bruk god tid på innhente informasjon og evt. besøke aktuell skole i forkant av søknad.
- Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av undervisning, har rett til spesialundervisning uavhengig om en søker fortrinn/ særskilt inntak.
- For elever som ikke vil kunne fullføre videregående skole med studiekompetanse/fagbrev, så er det mulig å tegne en opplæringskontrakt, hvor man tar sikte på lavere nivå enn fagprøven. Dette gjelder kun for yrkesfaglig videregående opplæring. Etter endt utdanning mottar lærekandidaten kompetansebevis.
- Enkelte fylker tilbyr ulike former for alternativ opplæringsoppfølging, slik som Ung Invest. Å søke folkehøgskole er også en mulighet dersom det er vanskelig å velge et opplæringsløp innenfor videregående skole.
- Dersom ungdommen har stort bistandsbehov, så har kommunen plikt til å gi forsvarlig tilpasset bistand i form av helse- og omsorgstjenester. Les her om rett til omsorgstjenester i mangel av annet dagtilbud.
Linker
Voksenopplæring
Dersom en er over 25 år og ikke har fullført videregående skole, så kan en ha rett til gratis videregående opplæring. Tilbudet er gratis og du kan også få videregående opplæring uten rett, dersom det er ledig plass. Dette gjelder hvis du har mistet retten til videregående opplæring etter bortvisning, eller hvis du allerede har fullført videregående opplæring. Utvidelse av rettigheter til videregående opplæring er ventet med ny opplæringslov i 2024.
Voksne over 25 år (over opplæringspliktig alder) kan ha behov for grunnskoleopplæring i hele fag eller i bare grunnleggende ferdigheter, dette gjelder selv om de har fullført grunnskolen så lenge de trenger mer grunnskoleopplæring. Kommunen har ansvaret for grunnskoleopplæringen til voksne. Grunnskoleopplæringen for voksne skal være gratis og tilpasset den enkeltes behov. Det kan være mange grunner til at voksne trenger grunnskoleopplæring. Noen har ikke fått fullverdig grunnskole der de vokste opp, noen trenger ny opplæring på grunn av sykdom eller skade og noen trenger bedre grunnleggende ferdigheter for å kunne utdanne seg eller få jobb.
Nyttig å vite
- Du kan søke Lånekassen om lån og stipend til voksenopplæring. Arbeidsgiver og fagforening kan også gi støtte til videregående opplæring.
- De som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har rett til spesialundervisning. Voksenopplæringen er kommunalt ansvar, slik at man kommer da tilbake til grunnskole PPT, etter årene med fylkeskommunal PPOT i videregående skole forløpet. Kommunal PPT har ansvar for grunnskole og for avklaring av spesialpedagogiske behov i voksenopplæringen.
Linker
Høyere utdanning
Selv om ingen har krav på høyere utdanning i Norge, så har personer med funksjonsvariasjoner, som medfører funksjonsnedsettelse, rettigheter både før og under utdanningsløpet. Dersom personens faglige kunnskap er bedre enn karakterene viser, så kan en søke særskilt opptak til universitet eller høyskole. Det må da dokumenteres at sykdom og/ eller funksjonsvariasjoner har påvirket resultatet på videregående skole.
Studenter med funksjonsvariasjoner på høyskole og universitet, har rett til egnet tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen. Dette er lovfestet i Universitets- og høyskoleloven § 4-3c. Det anbefales å ta kontakt med skolens tilretteleggingskontor eller en studieveileder. Disse kan hjelpe med å søke på det en har krav på. Eksempler på tilrettelegging som mange universitet tilbyr:
- Pensum på lyd
- Skrivestøtteprogram
- Lesestøtteverktøy
- Studieveiledning gjennom studiet
- Tilrettelagt eksamen: utvidet tid, bruk av lese- og skrivestøtteprogram og opplesing av eksamenstekst.
- Utsettelser/ekstra tid på innleveringer
- Lydopptak av forelesninger
- Lese- og sekretærhjelp
- Tolk
- Pensum på punkt
Nyttig å vite
- Alle universitet/høyskoler er pålagt å ha egen kontaktperson eller tilretteleggingstjeneste som skal hjelpe å få oversikt, svare på spørsmål, samt tilby handlingsplan for nødvendig tilrettelegging. Ta kontakt så snart en har fått studieplass.
- Dersom en er student med sykdom og/eller funksjonsvariasjon som gjør at du ikke kan arbeide ved siden av studiet, så kan du ha krav på ekstra stipend hver måned (for året 2022/2023 tilsvarte dette 4280,- ekstra hver måned).
- Dersom en er syk i mer enn 14 dager og ikke kan følge undervisningen, så kan eleven ha rett på sykestipend. Dette innebærer at lånet blir gjort om til stipend i sykdomsperioden.
- Blir en forsinket i studiet, så kan Lånekassen gi støtte utover normert studietid. Denne gis vanligvis for 1 år, men kan i noen tilfeller gis utover 1 år.
- Blir en forsinket i studiet, så kan Lånekassen gi støtte utover normert studietid. Denne gis vanligvis for 1 år, men kan i noen tilfeller gis utover 1 år.
- Studentsamskipnadene må sørge for at minst 20 prosent av studentboligene er tilrettelagt for personer med funksjonsvariasjoner.
- Enkelte diagnoser slik som dyskalkuli/spesifikke matematikkvansker gir rettigheter innen søknad enkelte høyere utdanninger, selv om studenten ikke har bestått faget matematikk på grunnskole og/eller videregående opplæring.
Linker
Uføretrygd og ung ufør
Uføretrygd skal sikre personer som har inntektsevnen varig redusert på grunn av sykdom eller skade. En kan motta uføretrygd helt eller delvis. For å ha rett til uføretrygd, så må sykdom og/eller skade være hovedårsaken til nedsatt arbeids- og inntektsevne. Mulighetene for å være arbeid må være avklart før en får innvilget uføretrygd, og personen må ha minst 50% redusert arbeids- og inntektsevne for å kunne motta uføretrygd.
NAV skiller mellom uføretrygd og ung ufør. Det stilles større krav til alvorlighet, enn ved vanlig ufør, og det er det faktiske funksjonsnivå som blir vurdert konkret hos hver enkelt. NAV ser da på hvordan man har fungert i skole og evt arbeidslivet, og i hvilken grad sykdom og/ eller funksjonsvariasjoner har vært til hinder for utvikling.
For å kvalifisere til ung ufør, gjelder disse vilkårene:
- Personen var under 26 år da han/hun ble alvorlig og varig syk.
- Lege eller spesialist har klart dokumentert at sykdommen førte til uførhet før personen fylte 26 år.
- Personen må søke om uføretrygd før en fyller 36 år, hvis han/hun har vært mer enn 50 % yrkesaktiv etter fylte 26 år.
Minstesatsen ved ung ufør er høyere enn ved uføretrygd. Dette er en form for kompensasjon for personer som mottar uføretrygd tidlig i livet, og dermed ikke har hatt mulighet til å opparbeide seg ytelser basert på tidligere arbeid.
Nyttig å vite
- Personen må ha fylt 18 år for å ha rett til uføretrygd.
- Personen må ha fylt 20 år for å ha rett til ung ufør-tillegg.
- Normalt er uføretrygd på 66 % av gjennomsnittsinntekten dersom en har vært i arbeid. Har en ikke vært i arbeid, så er en enslig person sikret en minstesats på 2,48 G i uføretrygd. Mottar en minsteytelse som ung ufør er en sikret minstesats på 2,91 G (tall fra 2023).
- Selv om en får uføretrygd, så kan en jobbe så mye en har mulighet til. Det er en grense hvor mye inntekt en kan ha før uføretrygden blir justert ned.
- Får du uføretrygd og har studielån, så kan hele eller deler av studielånet slettes. Dette gjøres på lånekassen.no.
Linker
Varig tilrettelagt arbeid (VTA)
VTA er et tilbud til de som mottar uføretrygd, eller som forventer å få uføretrygd i nær fremtid, og som trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging. Personen kan enten arbeide i tilrettelagt bedrift eller i ordinær bedrift, med arbeidsoppgaver som er tilpasset arbeidstaker.
Når du deltar i et varig tilrettelagt tiltak, beholder du uføretrygden din. Arbeidsgiveren kan betale deg en bonuslønn som du får i tillegg til uføretrygden, men det er ikke et krav. Bonuslønnen kan være inntil 1G (grunnbeløpet i folketrygden).
Nyttig å vite
- Arbeidstaker kan få tiltaket så lenge en har behov for det.
- Arbeidstaker i VTA- tiltak skal ha arbeidskontrakt jf. arbeidsmiljøloven, på lik linje med andre arbeidstaker.
- Arbeidstaker kan få permisjon fra skjermet bedrift for å hospitere/ prøve ut arbeid i ordinær bedrift.
Linker
Verge
Vergemål er i utgangspunktet et frivillig hjelpetiltak for personer som av skade, sykdom eller funksjonsvariasjon ikke kan ivareta sine egne interesser. Personen vil kunne ta hånd om egne rettigheter så langt han/ hun klarer, og få hjelp fra verge til resten. Noen trenger mye hjelp av vergen, mens andre bare vil trenge hjelp til helt avgrensede oppgaver. Vergemålet skal tilpasses hver enkelt persons behov og ønsker. Dette betyr at vergemålet ikke skal være mer omfattende enn behovet personen har for hjelp og selvbestemmelse står sterkt.
Vergemål er i utgangspunktet frivillig, og personen bestemmer selv om en vil ha verge eller ikke, samt hvem som skal være verge. Et vergemål begrenser ikke personens rett til selv å bestemme over sine midler og sine rettigheter. Slike begrensninger kan bare skje dersom retten har besluttet å frata personens rettslige handleevne helt eller delvis. Dette er strengt og besluttes i tilfelle av tingretten. Retten kan ikke frata noen den rettslige handleevnen hvis skaden kan hindres på en mindre inngripende måte. Fratakelse av rettslig handleevne kan gjøres selv om personen det gjelder motsetter seg det. Vergemål kan da bli opprettet uten personens samtykke og en snakker da gjerne om tvungent vergemål.
Vurdering av rettslig handleevne og samtykkekompetanse er vanskelig, og manglende forståelse av hva et samtykke til vergemål innebærer kan blant annet gjøre at man ikke trenger skriftlig samtykke fra personen for å kunne opprette vergemål. Dette er konkretisert egen tolkningsuttalelse:
“..Det fremstår ellers naturlig at vergemålsloven ikke er til hinder for at det uten skriftlig samtykke kan opprettes vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne der personen det gjelder, ikke er i stand til å forstå hva samtykket innebærer. At noen ikke er i stand til å avgi et gyldig samtykke, bør ikke være til hinder for at vedkommende kan motta det støtte- og bistandstiltaket som et vergemål er ment å være. Et slikt utgangspunkt fremstår også som viktig for overholdelsen av Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), jf. artikkel 12 nr. 3..”
Nyttig å vite
- Dersom en har behov for vergemål, så kontakter en Statsforvalteren i fylket. Dette gjelder både om en søker selv, og dersom en andre søker på vegne av personen. Statsforvalteren vil kunne hente inn den informasjon som er nødvendig.
- For å være verge til personer over 18 år, så må du være egnet for det aktuelle vergeoppdraget, og dette er det Statsforvalteren som avgjør.
- Er du forelder til barn som vil ha behov for verge som voksen, så må Statsforvalteren oppnevne verge. Dette skjer ikke automatisk. Statsforvalteren kan oppnevne verge for mindreårige før fylte 18 år, med virkning etter fylte 18 år.
- En verge har fullmakt til å representere personen innenfor det mandatet som er gitt.
- Vergen kan gi hjelp og støtte til å oppfylle rettigheter og ivareta plikter, for eksempel ved å inngå avtaler, søke om velferdsytelser eller håndtere økonomi. Praktisk bistand, omsorg og pleie er ikke omfattet av vergemål.
- Det er mulig å få oppnevnt to verger dersom det er hensiktsmessig, jf. vergemålsloven § 26, 5 ledd. En bør her argumentere hvorfor det er hensiktsmessig, og eksempler som er innvilget er dersom den ene forelderen har en del reisevirksomhet eller at en har hatt felles foreldreansvar for barnet i 18 år og ønsker at dette skal fortsette videre.
Linker
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
- Publisert:
- Løvemammaene
- Publisert:
- Løvemammaene
Norsk bokmål